Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vet man om en sele er for liten eller ikke?


Recommended Posts

Hvor kraftig er BC'n din? Høyde, vekt, lengde osv?

Er nemlig veldig i tvil om jeg tør å kjøpe en sele som nonstop-selen.. Jeg skulle til å gjøre det tidligere idag, men så fikk jeg en vond følelse i magen og bestemte meg for å sende mail til seleverkstedet.no istedet for å bestille spesialsydd sele. Vi fikk med full polstring, og den kostet såvidt over 500,- så jeg er kjempe fornøyd. :whistle: Fikk til og med komme med fargeønsker!

Tror My blir for liten selv for den minste nonstop-sela. Hun er veldig lita til aussie å være, veier knapt 17kg (15-16kg når hun er i perfekt hold) og er knapt 48cm i mankehøyde. Hun er litt lang i "lenden" da, det er vel det eneste som kanskje er litt "stort" på henne *ler*

Jeg ser derfor for meg at selen antageligvis hadde blitt litt for stor, eller så ville vi neppe fått tilpasset den henne ordentlig. Hun er langt ifra noe vorsther i kroppen, liksom, så jeg tror hun har litt feil kroppstype i tillegg til å være lita til en slik sele.

han er 18kg, 47-48/49cm høy. brystmål (bredeste på brystet) er 58cm rundt, og bogen/brystet er 34cm (fra albue til albue (målt bak albuen)og rundt forran)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle til å si det samme :) Arn sin sele (og forsåvidt de andre to hannene vi har hatt) har selene i "løs" tilstand vært et lite stykke opp på ryggen. Noe ala slik som på My sin i starten. Etter hvert som de har blitt brukt, kommer de lengre bak. Både når selen var ny og når de ble mer brukt, kom de bak på haleroten ved bruk.

Men selv når jeg har henne koblet i selen, så må hun virkelig legge alt hun har fremover i sela for at det bakerste båndet - som man fester kobbelet i - skal nærme seg stumpen hennes. Er det sånn på Arn og? Jeg syns også det virker som om hun ikke vil gå like dypt med nesa i kennel-sela, som om det kanskje strammer for mye rundt halsen eller noe til at hun vil det. Håper vi slipper det med den fra seleverkstedet.no :whistle: Jeg vil at hun skal ha en sele som hun gjerne legger alle kreftene sine i, ikke en som begrenser henne, på en måte.

Sniker meg inn med et spørsmål jeg og da - selen jeg har til kahlo - en nomesele - ligner på den My har på seg - den er pittelitt kort - tror jeg når det er trekk i den, så den slutter et par cm over halerota - har det noe å si? Og hva er best å bruke når jeg skal på ski frem til jeg eventuelt får fatt i en ny en, den som er bittelitt kort eller en sykkelsele? Hun trives definitivt best i nomesela og resten av den sitter som et skudd. Sykkelselene vi har syns jeg er vrien å få til å ligge bra i front og de kommer ofte litt i veien for frembein og skuldre. Har vel også en webmastersele - men den er jo en god del kortere enn nomesela.

Ok - jeg er forvirra... Hjelp?

Jeg syns det høres ut som selen til Kahlo passer jeg :wub: Så lenge den er over halerota under aktivtet i sela og du har henne koblet, så skal den være lang nok tror jeg.

På små hunder (50cm og lavere) ser man det ekstra godt, trekket kommer "under" hunden på en måte, og ikke på halsringen hvor det skal være. En helsjusterbar nomesele kan hjelpe på dette, for da får du justert trekket så det blir korrekt :hmm: Jeg kjøpte en heljusterbar nomesele til å bruke til pulken vår, da pulkfestet på vårt drag ikke er som alle de nye. Denne kan jeg også regulere så den passer like fint til snørekjøring som til spannkjøring. Evt så må man ha langt tau når man snørekjører, slik at vinkelen blir lavere fra hunden :lol:

Er det de sorte hel regulerbare selene fra seleverkstedet du har kjøpt i tillegg? Så på de og, og tror My må få en sånn etterhvert og, siden man kunne flytte festeringen hit og dit. Genialt til sporgåing :lol: Sys de selene også på mål eller kommer de i ferdiglagde størrelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det høres ut som selen til Kahlo passer jeg :wub: Så lenge den er over halerota under aktivtet i sela og du har henne koblet, så skal den være lang nok tror jeg.

Oki. :whistle: Skal få bror til å være fotograf og stuntkameramann i jula så skal jeg få sett hvordan det ser ut når hun trekker skikkelig - hun stuper inni den med en helt annen glede enn sykkelsela og legger i vei med en iver de fleste kan misunne henne. Bare redd for belastningsskader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, så mulig jeg gjentar noe som er sakt allerede. En nomesele skal være rimelig trang i halsen. Vis ikke blir det fort unødvendig belastning og slitasje på skuldre. Hvis du får 2-3 fingre i mellom er den nok ikke for liten, men det er lett å finne ut om du får hunden til å trekke, hvis den er for liten (eller for stor) kan det bli trykk på halsen og hunden vil bli tungpusta/begynne og harke. Gjør den ikke det ville jeg ikke bekymret meg for at den er for trang.

Sela trenger ikke og gå helt bak til halefestet, men skal du dra ting fra bakken(dekk/akebrett o.l.), slik at det blir helling nedover på lina, da bør sela gå helt bak. Litt vanskelig å se på bildet da sela var krølla opp, men 'riktig' målt lengde er når den er utstrakt. Ellers er det viktig at sela ikke presser på sida til hunden bak ribbeina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv når jeg har henne koblet i selen, så må hun virkelig legge alt hun har fremover i sela for at det bakerste båndet - som man fester kobbelet i - skal nærme seg stumpen hennes. Er det sånn på Arn og? Jeg syns også det virker som om hun ikke vil gå like dypt med nesa i kennel-sela, som om det kanskje strammer for mye rundt halsen eller noe til at hun vil det. Håper vi slipper det med den fra seleverkstedet.no :ahappy: Jeg vil at hun skal ha en sele som hun gjerne legger alle kreftene sine i, ikke en som begrenser henne, på en måte.

Nei, det er ikke store trekkingen som skal til før den kommer bak til halefestet på ham. Da vi prøvde seler hos Cari på Topdog som driver med hundekjøring (og syr seler), tok hun selen på hundene og trakk lett bak i selen for å se om den satt riktig på. Da kom selen bak til halefestet. Så det er med andre ord ikke store trykket som skal på selen før den skal ligge riktig. Du kan jo ha My stående foran deg og trekke i selve festet bak på selen og se hvor det havner da. Håper du får ei sele som sitter som støpt! :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selv når jeg har henne koblet i selen, så må hun virkelig legge alt hun har fremover i sela for at det bakerste båndet - som man fester kobbelet i - skal nærme seg stumpen hennes. Er det sånn på Arn og? Jeg syns også det virker som om hun ikke vil gå like dypt med nesa i kennel-sela, som om det kanskje strammer for mye rundt halsen eller noe til at hun vil det. Håper vi slipper det med den fra seleverkstedet.no :ahappy: Jeg vil at hun skal ha en sele som hun gjerne legger alle kreftene sine i, ikke en som begrenser henne, på en måte.

Dyret mitt fik ny nomesele fra seleverkstedet til jul i fjor og vår sele var også slik i starten. Stiv og oppkrøllet og kom ikke langt nok bak før han jobbet. Nå derimot er selen inngått og den ligger mye lengre bak og flatt nå. Men dyret mitt har litt bred brystkasse i forhold til normalen, så selen ligger ikke helt flatt før han drar på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...