Boerboel

[antonia]

Er boerboel en hund det er mulig å ha i leilighet?

Er det så mye vaktinstinkt at det ikke er en hund man kan ha i blokk?

Lager der mye lyd?

Har lest en del om denne rasen, og blir bare mer og mer interessert! men skulle gjerne hørt hvilke erfaringer folk har med boerboel:) og gjerne litt info om spm ovenfor;)

[Riz]

Kan bare svare for meg selv, og Hiro er en stille vokter. Han boffer når det ringer på, og når han er i hagen og det går folk forbi huset. Han slutter med en gang jeg sier slutt.

Han hadde perioder i oppveksten hvor han bjeffet og boffet på det meste, men det forsvant av seg selv (jeg hadde slått meg til ro med at dette kom til å bli en hund med mye vaktinnstinkt og mye lyd, så jeg brukte bare avledning når han bjeffet). Han har også vokst opp med en Dverg Pincher som bjeffet på absolutt alt, uten at det har påvirket han:)

[Lola Pagola]

Jeg har lest at de aldri stikker av, fordi individer som gjorde dette ble skutt. Stemmer det, er de virkelig så førerorienterte at det ikke er noe problem, uansett om det er elg i skogen osv?

[Riz]

Jeg har lest at de aldri stikker av, fordi individer som gjorde dette ble skutt. Stemmer det, er de virkelig så førerorienterte at det ikke er noe problem, uansett om det er elg i skogen osv?

Hiro stikker aldri av, men det betyr ikke at han går klint inntil oss hele tiden, men veldig bevisst på hvor vi er til enhver tid, og skal ha oversikt. Er han løs på tur og ser folk eller dyr, så løper han mot de et lite stykke, også stopper han brått opp og venter på oss.

Om natten, vist han må på do (det skjer ikke så ofte), så slipper jeg han bare ut og går å legger meg igjen. Går å åpner når jeg hører han kommer trampende tilbake (det hørest godt). Det tar aldri lang tid, han gjør bare sitt fornødne og kommer rett tilbake.

Jeg vet ikke om dette er så uvanlig da, men kjekt er det

[antonia]

Hiro stikker aldri av, men det betyr ikke at han går klint inntil oss hele tiden, men veldig bevisst på hvor vi er til enhver tid, og skal ha oversikt. Er han løs på tur og ser folk eller dyr, så løper han mot de et lite stykke, også stopper han brått opp og venter på oss.

Om natten, vist han må på do (det skjer ikke så ofte), så slipper jeg han bare ut og går å legger meg igjen. Går å åpner når jeg hører han kommer trampende tilbake (det hørest godt). Det tar aldri lang tid, han gjør bare sitt fornødne og kommer rett tilbake.

Jeg vet ikke om dette er så uvanlig da, men kjekt er det

Det er nettopp dette som får boerboel til å høres ut som den perfekte rasen for meg! men spørsmålet blir om det er mulig å ha en så stor hund som kan ha mye lyd, i en leilighet... eller om jeg må ta igjen denne rasen når det blir hus..

[Mari]

Da jeg undersøkte rasen for noen år siden så var det flere eiere og raseentusiater som mente at en Boerboel ikke nødvendigvis er en god leilighetshund. De bør ha et (ute)område de får passe på, hvor de kan tusle og pusle og kose seg.

Min egen erfaring med Boerboel er temmelig mager. Kun et individ, men til gjengjeld kjente jeg han veldig godt. Herlige herlige hunden! Han bodde i by, men han var tidvis et stort ansvar å ha. Han hadde et velutviklet vaktinstinkt, og sånt handler ikke bare om varsling med lyd liksom. Han mente ting han, så man måtte alltid være litt i forkant når man var ute med ham. I leiligheten sin laget han sjelden lyd såvidt jeg kan huske, kun om det var noe utenom det vanlige egentlig. Men jeg kan love deg at ingen hadde kommet inn der uten eiers godkjenning. Hun bodde veldig sentralt i Oslo, og trengte ikke å låse døra når hun gikk ut for å si det sånn.

Personlig mener jeg kanskje at Boerboels er skapt for å bo på landet framfor by, og at det er der de trives best. Hvor de får en egen eiendom de kan vokte på og gjøre jobben sin. Da har de ikke like mye behov for å ta fram vakten i andre situasjoner. Man får kalle en spade for en spade, det er jo endel territoriell aggresjon i Boerboels. Det er det de hovedsaklig ble skapt for.

Vil du ha en førerorientert rase uten for mye nysgjerrighet og/eller jaktlyst er det nok andre raser jeg ville sett på før jeg bestemte meg for Boerboel. De er supre hunder, misforstå meg rett. Makan til lojalitet! Er man kommet inn i varmen så er de så hengivne at det er helt drøyt. Og så utrolig vakre som de er. Jeg ønsker meg en selv en gang jeg. (Helst en som ikke sikler så mye som de ofte gjør. ) Bare ikke i by, og ikke i leilighet.

Men igjen, jeg har ikke allverdens erfaring, dette er bare mitt eget personlige inntrykk.

[antonia]

Var vel egentlig det jeg og hadde tenkt;) mener at jo større hund, jo større bosted! boerboel er og blir en hund jeg vil ha, men får vel se hvor jeg ender opp med å bo videre først.. har tenkt en del på staff, som da blir en del mindre, så er vel mer sannsynlig at det blir det;) samboeren min har ETT krav til hunden, og det er at den ser så mandig ut at han kan gå tur med den uten å være flau! hehehe:p

Hvilke raser tenkte du på fremfor boerboel da? som man kan ha i by og leilighet?

[mene]

Da jeg undersøkte rasen for noen år siden så var det flere eiere og raseentusiater som mente at en Boerboel ikke nødvendigvis er en god leilighetshund. De bør ha et (ute)område de får passe på, hvor de kan tusle og pusle og kose seg.

Min egen erfaring med Boerboel er temmelig mager. Kun et individ, men til gjengjeld kjente jeg han veldig godt. Herlige herlige hunden! Han bodde i by, men han var tidvis et stort ansvar å ha. Han hadde et velutviklet vaktinstinkt, og sånt handler ikke bare om varsling med lyd liksom. Han mente ting han, så man måtte alltid være litt i forkant når man var ute med ham. I leiligheten sin laget han sjelden lyd såvidt jeg kan huske, kun om det var noe utenom det vanlige egentlig. Men jeg kan love deg at ingen hadde kommet inn der uten eiers godkjenning. Hun bodde veldig sentralt i Oslo, og trengte ikke å låse døra når hun gikk ut for å si det sånn.

Personlig mener jeg kanskje at Boerboels er skapt for å bo på landet framfor by, og at det er der de trives best. Hvor de får en egen eiendom de kan vokte på og gjøre jobben sin. Da har de ikke like mye behov for å ta fram vakten i andre situasjoner. Man får kalle en spade for en spade, det er jo endel territoriell aggresjon i Boerboels. Det er det de hovedsaklig ble skapt for.

Vil du ha en førerorientert rase uten for mye nysgjerrighet og/eller jaktlyst er det nok andre raser jeg ville sett på før jeg bestemte meg for Boerboel. De er supre hunder, misforstå meg rett. Makan til lojalitet! Er man kommet inn i varmen så er de så hengivne at det er helt drøyt. Og så utrolig vakre som de er. Jeg ønsker meg en selv en gang jeg. (Helst en som ikke sikler så mye som de ofte gjør. ) Bare ikke i by, og ikke i leilighet.

Men igjen, jeg har ikke allverdens erfaring, dette er bare mitt eget personlige inntrykk.

Vel Mari, vi bor i "byen", dvs. midt i et boligfelt. Og min er overhodet ikke avhengig av å ha et territorie han ser på som sitt. For hans del kunne vi like gjerne bodd i en leilighet, uten noe uteområde. Vi lufter i hagen (med meg tilstede), og går inn etterpå - ferdig! Nå er vi aktive ellers, trener lydighet og går mye tur. Hadde jeg bare skullet hatt han som "gårdshund" hadde nok saken stilt seg annerledes, dvs. hvis jeg bare skulle aktivisere han ved å slippe han ut i hagen that is. Da vil jeg tro jeg kunne opplevd at han hadde "skapt" seg en jobb, ved å vokte området. Ellers er det ikke mye, eller langvarig lyd når det kommer folk, men joa, det er lyd.

[Siri]

Da jeg undersøkte rasen for noen år siden så var det flere eiere og raseentusiater som mente at en Boerboel ikke nødvendigvis er en god leilighetshund. De bør ha et (ute)område de får passe på, hvor de kan tusle og pusle og kose seg.

Er det ikke litt dumt å "trigge" dette vokterinstinktet ved å la dem utvikle det ? I dagens norske samfunn har man vel strengt tatt ikke behov for slike egenskaper ?

samboeren min har ETT krav til hunden, og det er at den ser så mandig ut at han kan gå tur med den uten å være flau! hehehe:p

De mest mandige mannfolka jeg vet om er de som faktisk tør å vise seg med noe som ikke ser så mandig ut !

[mene]

Er det ikke litt dumt å "trigge" dette vokterinstinktet ved å la dem utvikle det ? I dagens norske samfunn har man vel strengt tatt ikke behov for slike egenskaper ?

Vel, her kan det jo diskuteres om det er så ille at en hund varsler. Min gjør det, men han gjør ikke noe mer ut av det. Opplever han seg presset så kommer han til meg for "hjelp". Dvs. at han synes jeg kan ordne opp i resten, så lenge han har sagt fra at det skjer noe.

De mest mandige mannfolka jeg vet om er de som faktisk tør å vise seg med noe som ikke ser så mandig ut !

100 % enig!

Edit: Lagt til bedre(?) forklaring

[Siri]

Vel, her kan det jo diskuteres om det er så ille at en hund varsler. Min gjør det, men han gjør ikke noe mer ut av det. Opplever han seg presset så kommer han til meg for "hjelp". Dvs. at han synes jeg kan ordne opp i resten, så lenge han har sagt fra at det skjer noe.

Nå er det vel litt forskjell på varsling og vokting egentlig også. Varselbjeffing er jo en ting, jeg legger noe annet i dette med vokting. Jeg ser det jo klart på hunder fra min rase. Dersom de får alt for mye tid alene i hagen og får utvikle evnen til å vokte den på egen hånd, så blir de ikke noe spesielt trivelige hunder etterhvert. De kan fort bli sånne som buser på deg når du da kommer inn i hagen, gjerne kan de i "kampens hete" klype også, og det er liksom ikke fullt så trivelig for folk når de kommer.

Jeg tillater aldri mine hunder å vokte hus og heim - de er aldri alene ute (vel - jeg bor ikke sånn til at det er et alternativ heller heldigvis) sånn at de blir førsteskansen når det kommer folk på besøk, og når det kommer folk inn til oss, er det alltid jeg som tar i mot besøket i gangen mens hundene er på stua, hvilket har resultert i at de ikke reagerer på ringeklokka eller når det kommer folk (dvs, de bjeffer ikke - blir bare litt over middels glad *ler*).

[mene]

Vokting er en annen ting, det er jeg enig i. Min er ikke spesielt høy i dette, men han kan som sagt varsle. Jeg vet ikke hvordan dette eventuelt ville utartet seg med mitt eksemplar, dersom han hadde hatt tilgang til utegang alene - mulig han ville bygget "mot" nok til å starte noe av denne vokteratferden. Nå har jeg ikke tenkt å forsøke det. Han har aldri hatt tilgang til besøkende med en gang de kommer, det er det vi på to ben som har. Varsle gjør han, men akkurat for oss er ikke det noe problem, han gir seg når vi sier det er bra.

[Mari]

Er det ikke litt dumt å "trigge" dette vokterinstinktet ved å la dem utvikle det ? I dagens norske samfunn har man vel strengt tatt ikke behov for slike egenskaper ?

Det vet jeg ikke, jeg bare videreformidler det jeg fikk høre av raseentusiaster jeg. Tanken bak var vel at om hunden får utløp for sitt vokterbehov på en kontrollert og ok måte, så blir det også mer balansert og de vil ikke ha behov for å ta det fram med mindre det trengs.

Det er jo selvsagt ikke snakk om å la bikkja tråkke rundt og patruljere og evt høgge tak i noe den oppfatter som inntrengere. Det er ikke fritt fram, og hunden må jo styres slik som i alle andre settinger. Men la de ha sitt område som er "deres", noe som løses ved å ha en hage f.eks.

Det er iallefall slik jeg oppfattet logikken.

mene, han høres ut som en søt fyr. Det er tydeligvis forskjeller mellom individene, mulig han jeg kjente var ekstrem. Som sagt så har jeg tynn førstehåndserfaring.

[mene]

Det er nok forskjellige oppfatninger om boerboel fra de forskjellige som selv har eller har kjennskap til boerboel også, ut fra hvordan individet de eier eller kjenner er, og hvordan deres eiere har innrettet seg - boerboelene er forskjellige, akkurat som individer innenfor de andre rasene, det er ingen som er like.

Mari - han er en hypersøt fyr!

bilde her f.eks...

[Mari]

De jeg snakket mest med hadde hatt mange individer (fire og oppover), og virket erfarne og oppegående. Men ja, det er klart at de har sin egen erfaringshistorie og ikke minst at det er individuelle forskjeller innenfor rasen. Men de er utvilsomt flotte hunder! Jeg kommer aldri til å glemme han jeg var så heldig å få bli en del av livet til. Han var noe helt eget altså.

bilde her f.eks...

Vakker. Rett og slett bare vakker... Heldiggris du.

[mene]

De jeg snakket mest med hadde hatt mange individer (fire og oppover), og virket erfarne og oppegående. Men ja, det er klart at de har sin egen erfaringshistorie og ikke minst at det er individuelle forskjeller innenfor rasen. Men de er utvilsomt flotte hunder! Jeg kommer aldri til å glemme han jeg var så heldig å få bli en del av livet til. Han var noe helt eget altså.

Vakker. Rett og slett bare vakker... Heldiggris du.

Jepp!

[Inustaff]

Jeg har bodd mye i leilighet med hund,men liker personlig hus

Har ikke vært noe problem med Corso & Napolitaner og bo i leilighet ihvertfall...

Bare et par av dem var utilpasset,men de var jo ikke helt normale uansett

Synes en hund i leilighet har det like greit som en i hus,og mener det blir hva en liker personlig som må avgjøre.Er man fornuftig og går tur og aktiviserer ser jeg ikke problemet.

Hunder tilpasser seg veldig bra,og jeg tror nok en hund som er vant til leilighet vil trives med det...

Men såklart...Jeg må innrømme at hvis jeg nå flyttet til leilighet så ville jeg frarøve mine CC og Nappe gleden sin..De elsker og gå og tumle i hagen her,time på time,jevnt fordelt.

Det er bra for dem og kunne være ute når jeg ikke vil,og i tillegg gå tur når jeg vil..

Så derfor synes jeg hus er best.

Det blir som med kyrne og hestene...De liker jo og tumle på marka si,og ville nok hatt litt kjedeligere liv om de bare var i stallen,og ble ridd/konkurrert/trent utenom...?Vel?

Men alt ettersom,det er eieren som former livet til hunden

[antonia]

i mitt tilfelle vil nok hunden få mer enn nok tur;) jeg elsker å være ute, og lever etter "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Det vil enten bli flere kortere turer på en dag, eller en lang (da i tillegg til tissetur) Godt å høre at det er mulig å ha en slik hund i leilighet, så lenge de "trenes" til det! et lite varselbjeff gjør ingenting, og er noe jeg tror eventuelle naboer også kunne godtatt:) Hunden skal nok fort få lære at i mitt hus, er det jeg som er sjefen. Jeg sover i sengen, ikke hunden. jeg åpner dører og tar imot gjester, ikke hunden. osv:p har mange i nær familie som er livredd for hunder, så den eventuelle hunden skal trenes til å oppføre seg pent og rolig, så lenge jeg ikke tillater fri lek!

Jeg er ganske streng på hva som er tillatt og ikke tillat, og pertentlig på at hunden skal gå pent i bånd. Derfor virket det så fint med en rase som ikke er kjent for å løpe bort dersom den er løs, slik at jeg kan la den slippe bånd hele tiden:)

Når det gjelder hus vs leilighet, vil jeg nok tro at hus er best i alle tilfeller.. men så lenge huset/leiligheten bare er et sove og spisested, og hunden får utløpt energien andre steder, velger jeg å tro at dette er hippsomhapp:)?

[busy]

Jeg har ikke god kjennskap til Boerbol, men en like så god vokterrase.

Jeg har forøvrig først bodd i leilighet med hage, så på landet i 4 år, og nå i tettbyggelse i leilihet uten egen hage. På landet var det ypperlig å bo med en slik rase. Her er det noe ganske annet. Mye mer krevende, både med å respektere andre mennesker vi møter når vi er ute å går, og det at vi fort kan møte 7 hylende unger, buss og bil, 3 andre som er ute å lufter sine voffser og katte oppe i treet på en og samme gang.

Så jeg sier bruke masse tid for å få forståelse for hva det innebærer å ha en hund med ekstremt vokterinstinkt.

[simira]

Nå kan jeg ingenting om bb og store vokterraser (hunderaser skrives forøvrig med liten forbokstav på norsk ), men jeg har også en vaktrase. Det var ikke noe problem i leilighet, og jeg var faktisk overrasket over hvor lite han varslet. Da vi flyttet i hus derimot, ble instinktet utløst i større grad, og vi har en jobb foran oss med å kontrollere varslingen...

Utover det har vofsen min lite til felles med bb.

[Lola Pagola]

Må bare spørre, fordi jeg er litt usikker, hvordan sier man boerboel egentlig? Jeg sa boerboel før (altså alle stavelsene, rett frem liksom), men så hørte jeg at det uttales borbol? Hva er riktig?

[mene]

Må bare spørre, fordi jeg er litt usikker, hvordan sier man boerboel egentlig? Jeg sa boerboel før (altså alle stavelsene, rett frem liksom), men så hørte jeg at det uttales borbol? Hva er riktig?

Borbol

Busy, min har som sagt ikke mye vokting, men vi har "oversosialisert" siden han var 10 - 12 uker, og vært bl.a. på Karl Johan, (store, farlige byen) Aker brygge, (veldig, veldig mye oppmerksomhet, og en stor og farlig oksestatute - eller kanskje bare en liten en...). Vi har trent på jernbanestasjoner (se: toget kommer, toget går), busstasjoner, passert skoler og barnehager, hilst på barn, veltet barn(!) frekventert rideskoler, sett på kua/sauen, og trent med andre bikkjer siden han var tre måneder. Nå sist sosialiserte vi på Dogs4all

Dette gjorde jeg fordi jeg ikke ønsket meg en hund som ble "vilboerboel" hver gang noe skjedde rundt han. Jeg vet ikke om hans lille grad av vokting er på grunn av denne sosialiseringen/treningen, eller fordi han rett og slett er lav i vokting.

Men dog, han er mors livvakt da, vi kom opp i en situasjon hvor jeg følte meg litt ekkel en gang - og da var det ut med brystkassa, gå på tærne, og "passe på" i betydningen full oppmerksomhet mot det "skumle". Etter at "skumle" forsvant ble han helt valp, og mor var sååå stolt av han; gjorde jobben sin han

Jeg tror det er store individforskjeller innenfor rasen på dette. Min har ikke ressursforsvar heller, passer ikke på eiendeler, og kan godt dele godbiter med nabobikkja.

[Inustaff]

Jeg hadde problemer med en Corso,men han var fryktaggressiv pyse...

Han var umulig og ha i byen,eller i tettbygd strøk,selv om han vokste opp i det så gled ingenting av den positive sosialiseringen inn.Han var fast bestemt på at alle var farlige ...spesielt de som gikk alene..Barn var alltid kule,men alle voksne var farlige!

Det kan bli en utfordring,men det kan og gå bra.Jeg vil si at jeg kjenner mange med Corso,Dogo,og et par med Boerboel som bor i leilighet og det går helt fint...

Må nok ta endel forbehold,men er man ansvarsfull og og får en stabil hund fra børjan sånn så ser jeg ikke problemet...Da sosialiserer man og tilpasser hunden det livet den har.

Får man en hund som har litt nykker i bagasjen uansett om den er valp så kan man få en utfordring.

Det er jo ikke anbefalt og ha slike hunder i leilighet,og det er nok noe i det..men det kommer jo an på hund og eier syns jeg da.

[busy]

Får man en Boerbol som ikke vokter så er det ingen god representant for rasen! Rasen skal vokte, og ønsker man seg en BB så bør hovedgrunnen for valget være at man ønsker seg en vokter, og så kommer alle de andre flotte egenskapene rasen har.

Som Mene skriver så viser hunden ingen negativ oppførsel i de situasjoner den er vandt med, og det er ofte slik men vokterene. En stor gruppe mennesker går helt fin, men en enslig fyllefant en mørk november kveld kan by på problemer. Og det er der man må vite hva det innebærer å eie en slik rase.

Videre så må man tenke på hvor store forandringer man forventer i livet de neste 12 årene.Barn? Flytting sammen med andre? osv.

Jeg mener at har man ønske om en vokter så go for it. Ønsker man en hund som ikke stikker av så kjøp en annen rase.

[Riz]

Jeg fikk også høre at en Boerboel måtte ha en hage å passe på, og passet dårlig i leilighet i byen. Den delen er grei, vi har en kjempestor hage, og bor landlig til. I sommer så gjerdet vi inn hage også, så Hiro kunne være der innimellom alene. Siden vi skulle få en baby (menneskebaby) i september, så kunne det gjøre ting litt enklere.

Men å få Hiro til å være i hagen er verre, etter at han har tisset og bæsjet så står han å hyler høyt for han vil inn igjen. I går skulle jeg vaske gulvet før jeg slapp han inn, tok kanskje en halvtime. Og det var uendelig lenge for gutten, når jeg endelig slapp han inn sprang han i firsprang å la set klint inntil peisen.

Siden vi bor landlig til, med lite action rundt oss, så har han ikke fått så mye miljøtrening. Er 20 min å kjøre til byen, så der er det sjelden vi er. Likevell så har han tatt 17.mai i byen på strak arm.

Hiro har alltid vært snill mot både katter og andre hunder, men utagerer en annen hund mot han så svarer han raskt. Han ble plutselig uprovosert sint på andre hunder som gikk forbi oss mens jeg var gravid. (når jeg holdt båndet, ikke når samboeren holdt). Om det har noen samenheng, det aner jeg ikke, men det har gått over nå hvertfall. Kan jo hende han merket jeg var svak...

Så nå er vi i full gang med å få han til å like nykommlingen veldig godt (som ikke er noe problem), men samtidig at han ikke skal passe på han.

Jeg vet at Hiro ikke har kommet til å hadd noe imot å flyttet i leilighet hvertfall, bare han får kjærlighet han så er han fornøyd.