Gå til innhold
Hundesonen.no

Boerboel


antonia

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil si at det er fullt mulig å ha en Boerboel i leilighet. Dog - det er jo logisk at den vil trives enda bedre i et hus, men en Boerboel krever ikke så forferdelig med plass inne :P

Men en Boerboel blir veldig fort knyttet til "flokken"/familien sin, og noen ganger kan det gå i feil retning..

Når det er sagt er også Boerboel'ene også veldig individuelle. Noen eier ikke "voktesans" i det hele tatt, og gidder ikke en gang å flytte på seg når det kommer fremmede inn i huset. Mens andre over-vokter alt som er, og vil kanskje nekte noen å slippe inn.

Jeg har møtt, og kjenner en god del individer og kan med hånden på hjertet si at det er en fantastisk flott rase, og jeg håper og tror at jeg kommer til å ha en selv en dag. :D

Boerboel-miljøet er veldig koselig, og det blir arrangert flere treff. Det er absolutt ingen problemer med å "bli med" i det miljøet, da det er utrolig koselige og pratsomme folk.

(Blei visst litt merkelig skrevet dette, hehe :D )

Skrevet

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :D Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :)

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Skrevet

En diskusjon rundt Boerboel på 2 sider, uten noen form for bråk ? Nesten så en ikke tror det er sant... :icon_cry:

For å svare på trådstarters spørsmål:

Det er mulig å ha en Boerboel i en liten leilighet, men det er kanskje andre raser som vil passe bedre inn der enn en Boerboel :ahappy:

Min første Boerboel og jeg bodde i en 65 m2 leilighet midt i Stavanger, uten at det plaget verken oss eller noen av naboene. Han fikk sine 2 – 3 timer med tur og sosialisering hver eneste dag uansett, så da var det aldri et problem å ha det litt trangt ellers. Jeg har også hatt 14 Boerboeler (11 valper) i et lite rekkehus på drøyt 100 m2, med kun en hageflekk på 90 m2 tilgjengelig, det fungerte såpass bra at det blir nok ikke lenge til neste gang vi gjentar den bragden.

Når det kommer til vokterinstinktene er min erfaring at de fleste Boerboeler gir bra med lyd fra seg, mens det varierer stort fra individ til individ når en tar med den utøvende delen av voktingen ( beskytteren ). Langt i fra alle Boerboeler vil våge å beskytte sin eier dersom det skulle oppstå en situasjon, men det er nok av individer som vil gjøre det – og det er enkelte av dem som ikke har programmert inn hva som er en trussel, og ikke en trussel. :) Dette er ting en MÅ være observant på, og er en STOR del av ansvaret med å ha en Boerboel :D

En eldre dame fra Jehovas vitne, passerte min voksne hanne her for litt siden, mens han låg ute å nøyt solen på fremsiden av huset. Dette brydde han seg svært lite om, og orket knapt å løfte på hodet når den lille damen passerte ham. Men når min nabo tuslet nokså bedugget inn en sen kveld, kom han ikke lengre enn til porten – selv om han har hatt hunden på fanget tidligere. M.a.o. en god vokterhund foretar også gode vurderinger av hva som er potensielt farlig og ikke. Det vil nok oppleves nokså dumt om en overvoktende type biter barnas venner, som tusler inn porten på besøk.

En annen ting, som ingen har vert innom så langt, så vidt jeg kan se, er muligheten for at ens Boerboel vokser opp å blir en hundeaggressiv/ kjønns aggressiv type. Før en anskaffer seg en Boerboel bør en vite en del om hvordan en mestrer sinnet til 60 – 70 kg + hund med 4motion, både praktisk og psykologisk. Jeg har altfor mange ganger opplevd å måtte skille hunder av ulike raser, som ikke er mine egne engang, fordi eierne står med nevene i lommen og ikke har verken vilje eller evne til å ta seg av villskapen.

Føler en at det er mulig å kontrollere en Boerboels vokteregnskaper, og potensielt andre uheldige situasjoner, har en tid nok, engasjement og noe å tilby hunden, så har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale en Boerboel som families hund.

- Kim&Co -

Er ikke vits og krangle hele tiden vettu;) Har fått vite en del nyttig i denne tråden, og derav fått et større perspektiv på boerboelen! den er fortsatt en rase jeg vurderer, og som passer meg:) men først vil jeg se an hvor jeg kommer til å bo til neste høst, da endt studie fører til at hybellivet blit helt uaktuelt;) Str på leiligheten kommer for min del til å være en avgjørende faktor for hvilken rase jeg ender opp med, av de rasene jeg vurderer:) Uansett hvilken rase jeg ende opp med, vil nok dette ble et individ som blir utsatt for MYE sosialisering;) hunden skal være med på ALT! (alt det er fysisk mulig å ha den med på da;)). Samtidig vil det nok også bli en del kurs på meg og min hund, da jeg (uansett rase) kommer til å sette lydighet og god sosialisering som første pri! Det gjør meg heller ingenting om dette er noe jeg må arbeide mye for å oppnå:P

Tid og engasjement er noe jeg mener en bør ha, uansett hvilken hund en skal skaffe. Hunden er i mine øyne ikke bare en hobby, men en del av livet ditt, og et individ man har ansvar for på alle områder! og det er ens eget ansvar og forme hunden:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...