Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds C-kull


Caroline

Recommended Posts

  • Svar 231
  • Created
  • Siste svar

Tusen takk for alle fine kommentarer! Hann 1 er nok litt ekstra spesiell. Kan ikke noe for det, jeg får bare en sånn valp i hvert kull, en som gir en spesiell følelse. Så lenge han utvikler seg bra og virker å bli fin i størrelsen så skal jeg beholde halvparten selv :whistle: Den andre halvparten blir hos de som har faren. Så skal jeg jo beholde ei tispe, men der må jeg nok se dem an litt lenger før jeg velger. Tispe 2 virker litt smal i snutepartiet alt nå, men vi får se hvordan hun utvikler seg framover. Tispe 4 er den største av alle, så der avhenger jo mye av størrelsen, men det er alt for tidlig å avgjøre. Fortsatt er det så mange faktorer som spiller inn, så det blir garantert spennende å se hvordan utviklingen fortsetter og hva som blir det endelige valget :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle kommentarer :whistle: De små har det fint, og jammen er de over en uke gamle alt! :wub:

De er selvsagt veid, og slik ser vektene ut, ved fødsel og ved 1 ukes alder (i fødselsrekkefølge):

Tispe 1: 210 - 350

Tispe 2: 230 - 290

Hann 1: 240 - 420

Hann 2: 190 - 350

Tispe 3: 210 - 310

Tispe 4: 250 - 460

Oj... Ukesvekta er jo ikke forventet fødselsvekt på berner, en gang. Og jeg synes DE er små når de er født...

Men de er jo marsvinsøte, da!

Du sier du må se an størrelse - kan dere se allerede ved levering om de blir store eller små? For det synes jeg nemlig er vanskelig på berner. Vi beholdt en gang en ganske ruvende valp, men hun ble rimelig liten som voksen. Hennes bittelille sønn ble en kjempe som voksen. X'en har to søstre, og de virket rimelig jevne i vekt og størrelse i valpekassa, men så vidt jeg vet har den ene havnet mot minimumsmålet, mens de to andre er store nok... Og det hadde jeg ikke spådd i valpekassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe 3 :whistle: Blir blesset mindre med tiden?

Ja, blessene blir mindre og ansiktene vil nok få helt andre farger og tegninger etterhvert, slik som valpene i forrige kull :wub:

Oj... Ukesvekta er jo ikke forventet fødselsvekt på berner, en gang. Og jeg synes DE er små når de er født...

Men de er jo marsvinsøte, da!

Du sier du må se an størrelse - kan dere se allerede ved levering om de blir store eller små? For det synes jeg nemlig er vanskelig på berner. Vi beholdt en gang en ganske ruvende valp, men hun ble rimelig liten som voksen. Hennes bittelille sønn ble en kjempe som voksen. X'en har to søstre, og de virket rimelig jevne i vekt og størrelse i valpekassa, men så vidt jeg vet har den ene havnet mot minimumsmålet, mens de to andre er store nok... Og det hadde jeg ikke spådd i valpekassa.

Vanlig nyfødtvekt på sheltie er fra 150-200 gram, selvsagt med slingringsmonn begge veier, men disse er altså over gjennomsnittet i størrelse. Saeta fikk tykke, fine valper også sist gang, mens hennes mor som er betraktelig mindre fikk mindre valper (mellom 145 og 160 gram).

Det finnes flere metoder å forutse voksenstørrelse på, og et av de eldste og sikreste er å estimere det utifra vektøkning mellom 5 og 8 uker. Ideell vektøkning bør da være i gjennomsnitt 200-300 gram i uka, altså 600-900 gram vektøkning mellom 5 og 8 uker.

I tillegg til dette er det flere som har begynt å måle høyde, og en god høyde for en valp på 8 uker er mellom 19 og 21 cm. Hasemåling er også blitt mer vanlig, og hasene bør være ca. 9 cm. ved 8 ukers alder.

Det er selvsagt mye som skjer fra 8 uker og oppover, og de fleste måler høyden hver uke fram til de er 3 mnd. Da bør høyden være ca. 25-27 cm. for tisper og 27-29 for hannhunder (vi tar alltid med et slingringsmonn på +/- 1 cm. også her). Det vil altså si at man legger til 10 cm. på 3 mnds. høyde og får forventet voksen høyde. Ved 4 mnd. legger man til 6 cm. Stemmer disse målene hele veien kan man være rimelig trygg på å få en hund innenfor standard høyde.

Ikke alle linjer vokser i likt tempo, og mine soble er ofte store og tunge som valper, og også høye, så jeg får ikke helt hetta dersom de ligger noe i overkant, så lenge de ikke viser tegn til å bli grove i hodet.

Edit: la til en quote

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte de er :whistle: Rart det med fødselsvekt og raser altså! Bajaz veide jo hele 160 gr ved fødsel, altså ikke så langt unna ett disse. Men han veier jo 1.8 kg nå som 7 mnd! Regner med at vekta på disse trolla blir litt mer på samme alder :wub: Gleder meg til de får mer pels og det blir lettere å se litt kropper på de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte de er :wub: Rart det med fødselsvekt og raser altså! Bajaz veide jo hele 160 gr ved fødsel, altså ikke så langt unna ett disse. Men han veier jo 1.8 kg nå som 7 mnd! Regner med at vekta på disse trolla blir litt mer på samme alder :) Gleder meg til de får mer pels og det blir lettere å se litt kropper på de!

Snodig det med vekt ja. Saeta selv veide f.eks. 145 g. som nyfødt, og ca. 2200 g. ved 8 ukers alder. Som voksen er hun drøye 8 kg. Hun var som nevnt en type som var stor og tung som valp og egentlgi over høyden hun burde vært ved 8 uker. Allikevel er hun godt under maks høyde som voksen, men har godt med kropp og veldig bra beinstamme :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig nyfødtvekt på sheltie er fra 150-200 gram, selvsagt med slingringsmonn begge veier, men disse er altså over gjennomsnittet i størrelse. Saeta fikk tykke, fine valper også sist gang, mens hennes mor som er betraktelig mindre fikk mindre valper (mellom 145 og 160 gram).

Det finnes flere metoder å forutse voksenstørrelse på, og et av de eldste og sikreste er å estimere det utifra vektøkning mellom 5 og 8 uker. Ideell vektøkning bør da være i gjennomsnitt 200-300 gram i uka, altså 600-900 gram vektøkning mellom 5 og 8 uker.

I tillegg til dette er det flere som har begynt å måle høyde, og en god høyde for en valp på 8 uker er mellom 19 og 21 cm. Hasemåling er også blitt mer vanlig, og hasene bør være ca. 9 cm. ved 8 ukers alder.

Det er selvsagt mye som skjer fra 8 uker og oppover, og de fleste måler høyden hver uke fram til de er 3 mnd. Da bør høyden være ca. 25-27 cm. for tisper og 27-29 for hannhunder (vi tar alltid med et slingringsmonn på +/- 1 cm. også her). Det vil altså si at man legger til 10 cm. på 3 mnds. høyde og får forventet voksen høyde. Ved 4 mnd. legger man til 6 cm. Stemmer disse målene hele veien kan man være rimelig trygg på å få en hund innenfor standard høyde.

Ikke alle linjer vokser i likt tempo, og mine soble er ofte store og tunge som valper, og også høye, så jeg får ikke helt hetta dersom de ligger noe i overkant, så lenge de ikke viser tegn til å bli grove i hodet.

Oj, det er jo en vitenskapelig tilnærming, dette! Men når jeg tenker meg om, har en jo ting en går etter på bernervalper også - snutepartiet på en leveringsklar valp skal ligge tungt i hånda og fylle neven, og en vil ha de mest mulig lavstilt - de strekker seg nok senere... For eksempel.

Men en sheltie er jo fortere utvokst enn en berner, det spiller vel kanskje inn i muligheten til å si noe om størrelse og ferdig kropp...

Men det med IT-faktoren i valpekassa, som du har for hannhund 1, deler jeg med deg - det er noen valper en bare MÅ ha, ikke kan se bort fra, som etser seg til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det er jo en vitenskapelig tilnærming, dette! Men når jeg tenker meg om, har en jo ting en går etter på bernervalper også - snutepartiet på en leveringsklar valp skal ligge tungt i hånda og fylle neven, og en vil ha de mest mulig lavstilt - de strekker seg nok senere... For eksempel.

Men en sheltie er jo fortere utvokst enn en berner, det spiller vel kanskje inn i muligheten til å si noe om størrelse og ferdig kropp...

Men det med IT-faktoren i valpekassa, som du har for hannhund 1, deler jeg med deg - det er noen valper en bare MÅ ha, ikke kan se bort fra, som etser seg til deg.

Ja, det er en masse måling og veiing som står for tur ihvertfall! Men veldig spennende og lærerikt å se, og fint å kunne sammenligne de kullene man har hatt tidligere, eller kull etter samme hannhund f.eks.

Nå har alle sammen fått øyne, og da ble det brått en hel haug med små shelties i kasse istedenfor små rotter :thumbs: De er bare utrolig søte selvfølgelig, og nye bilder kommer etterhvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå har vi ventet i 10 minutter, fortsatt ingen bilder..? :banana: (Fleip)

Haha! Jeg kom akkurat fra Finland, så jeg har oppdatert meg på valpene og snusket med dem, og nå har jeg oppdatert meg på nett og svart på mail fra valpekjøpere osv. Også må man oppdatere seg på sonen da :blink: Jada, bilder kommer, men jeg tror det blir i morgen. Da har jeg avtalt fotoshoot også med Tíbrá som trenger 10 mnds.bilder av seg og Rebus, siden oppdretterene vil ha snøbilder av ham til en annonse. Så sånn er det :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Jeg kom akkurat fra Finland, så jeg har oppdatert meg på valpene og snusket med dem, og nå har jeg oppdatert meg på nett og svart på mail fra valpekjøpere osv. Også må man oppdatere seg på sonen da :wub: Jada, bilder kommer, men jeg tror det blir i morgen. Da har jeg avtalt fotoshoot også med Tíbrá som trenger 10 mnds.bilder av seg og Rebus, siden oppdretterene vil ha snøbilder av ham til en annonse. Så sånn er det :P

Blås i valpekjøpere! Sonen må prioriteres!

Nei, huff :D . Gleder meg til å se bilder av de små :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt noen nye bilder, men uten blitz siden øynene enda er så nye. De kommer bare jeg får redigert og sortert litt :icon_confused:

Ellers har jeg omsider avgjort hvilken valp som skal hete hva, og alle har også fått midlertidige kallenavn. Denne gangen har alle fått kallenavn på S, ettersom de som blir beholdt skal hete noe på S etter Saeta, og jeg har gitt dem kallenavn nå som de også kan bruke senere. Alle registreringsnavnene er på C og språket er Quenya denne gangen, for variasjonens skyld :wub:

Tispe 1: Eagermind Saeta Calavenëa "Spectra". Calavenëa = sol (delvis oppkalling etter Saeta, da "Solaris" betyr "solskinn"), Spectra er etter mitt første nick på nett og kommer fra latin "spectare".

Tispe 2: Eagermind Saeta Cultinta "Sóley". Cultinta = gullgnist (pga. fargen), Sóley er islandsk for smørblomst.

Tispe 3: Eagermind Saeta Calacirya "Sphinx". Calacirya = lysets kløft (pga. kragen), Sphinx vet vel de fleste hva er, og navnet ble valgt for å finne noe litt i samme gate som Rebus.

Tispe 4: Eagermind Saeta Culaira "Spés". Culaira = skygget gull (pga. fargen), Spés er latin og betyr "håp".

Hann 1: Eagermind Saeta Ceuranar "Sirius". Ceuranar = ny sol (oppkalling etter Saeta, fra Solaris altså), Sirius er oppkalling etter både Sirius Black og Saetas kullbror, Árvakur Sirius.

Hann 2: Eagermind Saeta Curuvar "Sólon". Curuvar = god/hvit trollmann, Sólon var en gresk poet og navnet betyr "vis".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...