Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds C-kull


Caroline

Recommended Posts

  • Svar 231
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Naw så nydelige de er! :whistle: Det blir så spennende å følge deres utvikling og håper på jevnlig oppdatering med bilder :wub:

Skrevet

Tusen takk for alle fine kommentarer! Hann 1 er nok litt ekstra spesiell. Kan ikke noe for det, jeg får bare en sånn valp i hvert kull, en som gir en spesiell følelse. Så lenge han utvikler seg bra og virker å bli fin i størrelsen så skal jeg beholde halvparten selv :whistle: Den andre halvparten blir hos de som har faren. Så skal jeg jo beholde ei tispe, men der må jeg nok se dem an litt lenger før jeg velger. Tispe 2 virker litt smal i snutepartiet alt nå, men vi får se hvordan hun utvikler seg framover. Tispe 4 er den største av alle, så der avhenger jo mye av størrelsen, men det er alt for tidlig å avgjøre. Fortsatt er det så mange faktorer som spiller inn, så det blir garantert spennende å se hvordan utviklingen fortsetter og hva som blir det endelige valget :wub:

Skrevet

Takk for alle kommentarer :whistle: De små har det fint, og jammen er de over en uke gamle alt! :wub:

De er selvsagt veid, og slik ser vektene ut, ved fødsel og ved 1 ukes alder (i fødselsrekkefølge):

Tispe 1: 210 - 350

Tispe 2: 230 - 290

Hann 1: 240 - 420

Hann 2: 190 - 350

Tispe 3: 210 - 310

Tispe 4: 250 - 460

Oj... Ukesvekta er jo ikke forventet fødselsvekt på berner, en gang. Og jeg synes DE er små når de er født...

Men de er jo marsvinsøte, da!

Du sier du må se an størrelse - kan dere se allerede ved levering om de blir store eller små? For det synes jeg nemlig er vanskelig på berner. Vi beholdt en gang en ganske ruvende valp, men hun ble rimelig liten som voksen. Hennes bittelille sønn ble en kjempe som voksen. X'en har to søstre, og de virket rimelig jevne i vekt og størrelse i valpekassa, men så vidt jeg vet har den ene havnet mot minimumsmålet, mens de to andre er store nok... Og det hadde jeg ikke spådd i valpekassa.

Skrevet

Tispe 3 :whistle: Blir blesset mindre med tiden?

Ja, blessene blir mindre og ansiktene vil nok få helt andre farger og tegninger etterhvert, slik som valpene i forrige kull :wub:

Oj... Ukesvekta er jo ikke forventet fødselsvekt på berner, en gang. Og jeg synes DE er små når de er født...

Men de er jo marsvinsøte, da!

Du sier du må se an størrelse - kan dere se allerede ved levering om de blir store eller små? For det synes jeg nemlig er vanskelig på berner. Vi beholdt en gang en ganske ruvende valp, men hun ble rimelig liten som voksen. Hennes bittelille sønn ble en kjempe som voksen. X'en har to søstre, og de virket rimelig jevne i vekt og størrelse i valpekassa, men så vidt jeg vet har den ene havnet mot minimumsmålet, mens de to andre er store nok... Og det hadde jeg ikke spådd i valpekassa.

Vanlig nyfødtvekt på sheltie er fra 150-200 gram, selvsagt med slingringsmonn begge veier, men disse er altså over gjennomsnittet i størrelse. Saeta fikk tykke, fine valper også sist gang, mens hennes mor som er betraktelig mindre fikk mindre valper (mellom 145 og 160 gram).

Det finnes flere metoder å forutse voksenstørrelse på, og et av de eldste og sikreste er å estimere det utifra vektøkning mellom 5 og 8 uker. Ideell vektøkning bør da være i gjennomsnitt 200-300 gram i uka, altså 600-900 gram vektøkning mellom 5 og 8 uker.

I tillegg til dette er det flere som har begynt å måle høyde, og en god høyde for en valp på 8 uker er mellom 19 og 21 cm. Hasemåling er også blitt mer vanlig, og hasene bør være ca. 9 cm. ved 8 ukers alder.

Det er selvsagt mye som skjer fra 8 uker og oppover, og de fleste måler høyden hver uke fram til de er 3 mnd. Da bør høyden være ca. 25-27 cm. for tisper og 27-29 for hannhunder (vi tar alltid med et slingringsmonn på +/- 1 cm. også her). Det vil altså si at man legger til 10 cm. på 3 mnds. høyde og får forventet voksen høyde. Ved 4 mnd. legger man til 6 cm. Stemmer disse målene hele veien kan man være rimelig trygg på å få en hund innenfor standard høyde.

Ikke alle linjer vokser i likt tempo, og mine soble er ofte store og tunge som valper, og også høye, så jeg får ikke helt hetta dersom de ligger noe i overkant, så lenge de ikke viser tegn til å bli grove i hodet.

Edit: la til en quote

Skrevet

Søte de er :whistle: Rart det med fødselsvekt og raser altså! Bajaz veide jo hele 160 gr ved fødsel, altså ikke så langt unna ett disse. Men han veier jo 1.8 kg nå som 7 mnd! Regner med at vekta på disse trolla blir litt mer på samme alder :wub: Gleder meg til de får mer pels og det blir lettere å se litt kropper på de!

Skrevet

Søte de er :wub: Rart det med fødselsvekt og raser altså! Bajaz veide jo hele 160 gr ved fødsel, altså ikke så langt unna ett disse. Men han veier jo 1.8 kg nå som 7 mnd! Regner med at vekta på disse trolla blir litt mer på samme alder :) Gleder meg til de får mer pels og det blir lettere å se litt kropper på de!

Snodig det med vekt ja. Saeta selv veide f.eks. 145 g. som nyfødt, og ca. 2200 g. ved 8 ukers alder. Som voksen er hun drøye 8 kg. Hun var som nevnt en type som var stor og tung som valp og egentlgi over høyden hun burde vært ved 8 uker. Allikevel er hun godt under maks høyde som voksen, men har godt med kropp og veldig bra beinstamme :whistle:

Skrevet

Vanlig nyfødtvekt på sheltie er fra 150-200 gram, selvsagt med slingringsmonn begge veier, men disse er altså over gjennomsnittet i størrelse. Saeta fikk tykke, fine valper også sist gang, mens hennes mor som er betraktelig mindre fikk mindre valper (mellom 145 og 160 gram).

Det finnes flere metoder å forutse voksenstørrelse på, og et av de eldste og sikreste er å estimere det utifra vektøkning mellom 5 og 8 uker. Ideell vektøkning bør da være i gjennomsnitt 200-300 gram i uka, altså 600-900 gram vektøkning mellom 5 og 8 uker.

I tillegg til dette er det flere som har begynt å måle høyde, og en god høyde for en valp på 8 uker er mellom 19 og 21 cm. Hasemåling er også blitt mer vanlig, og hasene bør være ca. 9 cm. ved 8 ukers alder.

Det er selvsagt mye som skjer fra 8 uker og oppover, og de fleste måler høyden hver uke fram til de er 3 mnd. Da bør høyden være ca. 25-27 cm. for tisper og 27-29 for hannhunder (vi tar alltid med et slingringsmonn på +/- 1 cm. også her). Det vil altså si at man legger til 10 cm. på 3 mnds. høyde og får forventet voksen høyde. Ved 4 mnd. legger man til 6 cm. Stemmer disse målene hele veien kan man være rimelig trygg på å få en hund innenfor standard høyde.

Ikke alle linjer vokser i likt tempo, og mine soble er ofte store og tunge som valper, og også høye, så jeg får ikke helt hetta dersom de ligger noe i overkant, så lenge de ikke viser tegn til å bli grove i hodet.

Oj, det er jo en vitenskapelig tilnærming, dette! Men når jeg tenker meg om, har en jo ting en går etter på bernervalper også - snutepartiet på en leveringsklar valp skal ligge tungt i hånda og fylle neven, og en vil ha de mest mulig lavstilt - de strekker seg nok senere... For eksempel.

Men en sheltie er jo fortere utvokst enn en berner, det spiller vel kanskje inn i muligheten til å si noe om størrelse og ferdig kropp...

Men det med IT-faktoren i valpekassa, som du har for hannhund 1, deler jeg med deg - det er noen valper en bare MÅ ha, ikke kan se bort fra, som etser seg til deg.

Skrevet

Oj, det er jo en vitenskapelig tilnærming, dette! Men når jeg tenker meg om, har en jo ting en går etter på bernervalper også - snutepartiet på en leveringsklar valp skal ligge tungt i hånda og fylle neven, og en vil ha de mest mulig lavstilt - de strekker seg nok senere... For eksempel.

Men en sheltie er jo fortere utvokst enn en berner, det spiller vel kanskje inn i muligheten til å si noe om størrelse og ferdig kropp...

Men det med IT-faktoren i valpekassa, som du har for hannhund 1, deler jeg med deg - det er noen valper en bare MÅ ha, ikke kan se bort fra, som etser seg til deg.

Ja, det er en masse måling og veiing som står for tur ihvertfall! Men veldig spennende og lærerikt å se, og fint å kunne sammenligne de kullene man har hatt tidligere, eller kull etter samme hannhund f.eks.

Nå har alle sammen fått øyne, og da ble det brått en hel haug med små shelties i kasse istedenfor små rotter :thumbs: De er bare utrolig søte selvfølgelig, og nye bilder kommer etterhvert!

Skrevet

Ja, nå har vi ventet i 10 minutter, fortsatt ingen bilder..? :banana: (Fleip)

Haha! Jeg kom akkurat fra Finland, så jeg har oppdatert meg på valpene og snusket med dem, og nå har jeg oppdatert meg på nett og svart på mail fra valpekjøpere osv. Også må man oppdatere seg på sonen da :blink: Jada, bilder kommer, men jeg tror det blir i morgen. Da har jeg avtalt fotoshoot også med Tíbrá som trenger 10 mnds.bilder av seg og Rebus, siden oppdretterene vil ha snøbilder av ham til en annonse. Så sånn er det :thumbs:

Skrevet

Haha! Jeg kom akkurat fra Finland, så jeg har oppdatert meg på valpene og snusket med dem, og nå har jeg oppdatert meg på nett og svart på mail fra valpekjøpere osv. Også må man oppdatere seg på sonen da :wub: Jada, bilder kommer, men jeg tror det blir i morgen. Da har jeg avtalt fotoshoot også med Tíbrá som trenger 10 mnds.bilder av seg og Rebus, siden oppdretterene vil ha snøbilder av ham til en annonse. Så sånn er det :P

Blås i valpekjøpere! Sonen må prioriteres!

Nei, huff :D . Gleder meg til å se bilder av de små :icon_confused:

Skrevet

Jeg har tatt noen nye bilder, men uten blitz siden øynene enda er så nye. De kommer bare jeg får redigert og sortert litt :icon_confused:

Ellers har jeg omsider avgjort hvilken valp som skal hete hva, og alle har også fått midlertidige kallenavn. Denne gangen har alle fått kallenavn på S, ettersom de som blir beholdt skal hete noe på S etter Saeta, og jeg har gitt dem kallenavn nå som de også kan bruke senere. Alle registreringsnavnene er på C og språket er Quenya denne gangen, for variasjonens skyld :wub:

Tispe 1: Eagermind Saeta Calavenëa "Spectra". Calavenëa = sol (delvis oppkalling etter Saeta, da "Solaris" betyr "solskinn"), Spectra er etter mitt første nick på nett og kommer fra latin "spectare".

Tispe 2: Eagermind Saeta Cultinta "Sóley". Cultinta = gullgnist (pga. fargen), Sóley er islandsk for smørblomst.

Tispe 3: Eagermind Saeta Calacirya "Sphinx". Calacirya = lysets kløft (pga. kragen), Sphinx vet vel de fleste hva er, og navnet ble valgt for å finne noe litt i samme gate som Rebus.

Tispe 4: Eagermind Saeta Culaira "Spés". Culaira = skygget gull (pga. fargen), Spés er latin og betyr "håp".

Hann 1: Eagermind Saeta Ceuranar "Sirius". Ceuranar = ny sol (oppkalling etter Saeta, fra Solaris altså), Sirius er oppkalling etter både Sirius Black og Saetas kullbror, Árvakur Sirius.

Hann 2: Eagermind Saeta Curuvar "Sólon". Curuvar = god/hvit trollmann, Sólon var en gresk poet og navnet betyr "vis".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...