Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være avlshannhund


Siri

Recommended Posts

  • Svar 308
  • Created
  • Siste svar

Skal du ha en valp selv? :wub:

Nei, jeg skal nok ikke det :). Det er mer enn nok med to hunder i hus, og jeg liker egentlig helst å ha bare en, så det blir nok ikke valp i hus på mange år nå :D. Jeg får heller glede meg over at andre har valper, jeg ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Willyvalpene 6 uker gamle - og jeg har vært i Haugesund og sett dem "live" :P. Willys oppdretter Lisbeth og jeg tok fly til Haugesund i morges - var der hele dagen og koste og moste og tok bilder - og dro tilbake igjen på kvelden ;). En veldig trivelig og effektiv dag kan man si ;).

Willy så sånn ut da han var 6 uker gammel:

2008-07-01-Willy05.jpg

Og her er småttisene hans - 6 uker gamle:

14122_106367042723847_100000516542715_159520_5001530_n.jpg

Min favoritt blant hannhundene - fortsatt :). Meget velbygd og herlig - ikke så kraftig som den nest beste hannhundene, men likefullt den beste :).

14122_106367032723848_100000516542715_159517_872393_n.jpg

Den nest beste hannhunden - fikk ikke fantastiske bilder av ham, men han var en knepen nummer to - foran den fawne hannhunden.

14122_106367009390517_100000516542715_159512_3162187_n.jpg

Den tredje beste sorte hannhunden - ganske anonym og ordinær.

14122_106367002723851_100000516542715_159510_2807950_n.jpg

Denne får vel litt delt tredjeplass med sin sorte bror.. :).

14122_106367046057180_100000516542715_159521_5776467_n.jpg

Rimelig bra hund, men hans hode er ikke spesielt tiltalende. Veldig dårlig stopp som gjør hodet veldig flatt. Ellers bra i kroppen, men ikke outstanding :).

14122_106367086057176_100000516542715_159532_6508548_n.jpg

Den desiderte favoritten :D. En usedvanlig vakker tispe som var veldig harmonisk og velbygd. Spenningsmomentet her blir nok fargen.

14122_106367062723845_100000516542715_159526_7834575_n.jpg

Meget bra tispe dette også, men ikke fullt så bra som sin søster :o.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende å vurdere valper sånn! Har oppdretteren nok valpekjøpere som vil stille ut de flotte valpene, eller må du eller andre trå hjelpende til? Og kan ikke stoppen komme senere, eller er det løpet litt kjørt? Jeg trodde forresten at briard skulle ha temmelig tydelig stopp, men så har ikke jeg veldig god kjennskap til rasen, og de jeg har passet har kanskje ikke vært rasetypiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende å vurdere valper sånn! Har oppdretteren nok valpekjøpere som vil stille ut de flotte valpene, eller må du eller andre trå hjelpende til? Og kan ikke stoppen komme senere, eller er det løpet litt kjørt? Jeg trodde forresten at briard skulle ha temmelig tydelig stopp, men så har ikke jeg veldig god kjennskap til rasen, og de jeg har passet har kanskje ikke vært rasetypiske.

Dessverre er ikke briard noe folk løper og kjøper, for å si det sånn, så det er litt uvisst om valpene vil bli vist overhodet, dvs den beste tispa vil helt sikkert bli vist av oppdretter som skal beholde henne selv, også håper vi at fôrverten til mamma'n kanskje beholder den beste sorte hannhunden. De andre valpekjøperne som har vist interesse er vel ikke slike ihuga utstillingsmennesker, men det viktigste er dog at hundene får gode hjem hos fornuftige folk, så får man heller se hva det blir til :).

Stoppen blir neppe vesentlig bedre nei - ingen av valpene har utmerket stopp, egentlig, men det var vel ikke å forvente heller med Willy og Gidget som foreldre. Ingen av dem har spesielt markert stopp, uten at det har så fryktelig stor betydning.

Det er forresten veldig interessant å kikke på valpene og se hvem som lover best liksom. Det er alltid dem som står stødig av seg selv som viser seg å bli de beste, og man kjenner det neste med en gang man løfter dem opp og tar rundt kroppen på dem. Man kjenner harmonien i fingrene liksom *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er ikke briard noe folk løper og kjøper, for å si det sånn, så det er litt uvisst om valpene vil bli vist overhodet, dvs den beste tispa vil helt sikkert bli vist av oppdretter som skal beholde henne selv, også håper vi at fôrverten til mamma'n kanskje beholder den beste sorte hannhunden. De andre valpekjøperne som har vist interesse er vel ikke slike ihuga utstillingsmennesker, men det viktigste er dog at hundene får gode hjem hos fornuftige folk, så får man heller se hva det blir til ;).

Sant nok - og det er utrolig hva man kan overtale folk til å bli med på en gang eller to, når de først sitter der med valpen/hunden. :icon_confused: Jeg skulle jo liksom ikke stille, kanskje gadd jeg prøve fortalte jeg oppdretter. Fikk jo valp deretter antar jeg, men det endte da opp med at hun ble champion gitt! Så selv om de virker litt så som så med tanke på utstilling nå, så kan man jo være heldig sånn at det snur. :)

Stoppen blir neppe vesentlig bedre nei - ingen av valpene har utmerket stopp, egentlig, men det var vel ikke å forvente heller med Willy og Gidget som foreldre. Ingen av dem har spesielt markert stopp, uten at det har så fryktelig stor betydning.

Det er forresten veldig interessant å kikke på valpene og se hvem som lover best liksom. Det er alltid dem som står stødig av seg selv som viser seg å bli de beste, og man kjenner det neste med en gang man løfter dem opp og tar rundt kroppen på dem. Man kjenner harmonien i fingrene liksom *ler*.

Jeg kjenner bare sprelling jeg! :wub: Neida, dette blir spennende, og det å få følge med litt fremover og se om man fikk rett eller ikke er jo også spennende! Herlighet - alt med valpekull er spennende og innebærer masse venting; man venter på løpetiden, så på stådagene, på om tispa er drektig, på fødsel, på valpekjøpere, på å finne en stjerne eller to, så venter man til de er gamle nok til å brukes/stilles og se på resultater, også helseresultater, og så kanskje noen ender opp i avl, og da starter jo sirkelen på nytt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant nok - og det er utrolig hva man kan overtale folk til å bli med på en gang eller to, når de først sitter der med valpen/hunden. :icon_confused: Jeg skulle jo liksom ikke stille, kanskje gadd jeg prøve fortalte jeg oppdretter. Fikk jo valp deretter antar jeg, men det endte da opp med at hun ble champion gitt! Så selv om de virker litt så som så med tanke på utstilling nå, så kan man jo være heldig sånn at det snur. ;)

Jeg husker min gamle oppdretter sa gang på gang: De interessentene som virker mest ivrige på utstilling og lover gull og grønne skoger, de er det ofte ikke verdt å selge til. De hundene ser man sjelden igjen. Jeg var vel en slik valpekjøper som deg første gangen, jeg også - skulle bare ha en turkamerat, jeg *ler*. Og hvor endte jeg liksom opp ?

Jeg kjenner bare sprelling jeg! :wub: Neida, dette blir spennende, og det å få følge med litt fremover og se om man fikk rett eller ikke er jo også spennende! Herlighet - alt med valpekull er spennende og innebærer masse venting; man venter på løpetiden, så på stådagene, på om tispa er drektig, på fødsel, på valpekjøpere, på å finne en stjerne eller to, så venter man til de er gamle nok til å brukes/stilles og se på resultater, også helseresultater, og så kanskje noen ender opp i avl, og da starter jo sirkelen på nytt..

Ja, det ER spennende, men jeg kjenner at det er spennende nok å ha en avlshannhund, så jeg tror neppe jeg gidder å begynne med oppdrett igjen (jeg føler liksom at jeg fortsatt er litt oppdretter selv om det er 9,5 år siden det ene kullet jeg hadde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker min gamle oppdretter sa gang på gang: De interessentene som virker mest ivrige på utstilling og lover gull og grønne skoger, de er det ofte ikke verdt å selge til. De hundene ser man sjelden igjen. Jeg var vel en slik valpekjøper som deg første gangen, jeg også - skulle bare ha en turkamerat, jeg *ler*. Og hvor endte jeg liksom opp ?

Også har du sånne som meg, lovet gull og grønne skoger og mer til, jeg skulle forsøke det meste av hundesporter og konkurrere i det vi hadde tid til/likte best. Jeg skjønner fortsatt ikke at jeg fikk kjøpe valp, det må jo ha hørtes helt bananas ut. :icon_confused:

Fiiine Willy-bebiser, han har vært flink! ;):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har du sånne som meg, lovet gull og grønne skoger og mer til, jeg skulle forsøke det meste av hundesporter og konkurrere i det vi hadde tid til/likte best. Jeg skjønner fortsatt ikke at jeg fikk kjøpe valp, det må jo ha hørtes helt bananas ut. :icon_confused:

Hahahahhaa... hadde jo aldri i verden fått kjøpe valp av meg *ler*.

Fiiine Willy-bebiser, han har vært flink! :):wub:

Han jobba jo steike hardt med det også, da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahahhaa... hadde jo aldri i verden fått kjøpe valp av meg *ler*.

Haha, jeg er ikke sikker på om jeg hadde solgt valp til meg selv en gang. ;) Men oppdretteren sa hun fulgte magefølelsen, og det gikk vel greit likevel, jeg har jo gjort som jeg sa. :icon_confused: Eller dvs, jeg løy vel litt - for jeg hadde ingen planer om å stille ut noe særlig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg er ikke sikker på om jeg hadde solgt valp til meg selv en gang. ;) Men oppdretteren sa hun fulgte magefølelsen, og det gikk vel greit likevel, jeg har jo gjort som jeg sa. :icon_confused: Eller dvs, jeg løy vel litt - for jeg hadde ingen planer om å stille ut noe særlig. :wub:

Nei, se der ! Useriøs valpekjøper man ikke kan stole på altså *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

De to du synes er best, hannen og tispa, synes jeg det er "noe" med, harmoni i kropp/siluett/hode, nei jeg klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva det er :icon_confused:

Og den tispa, der skal det bli spennende med fargen. Jeg kjenner ikke Briard så godt, men jeg liker fargen hennes utrolig godt :)

Det ser ut som om alle står mer over frambeina sine enn hva Willebassen gjorde på tilsvarende bilde ;)

Zuma, som vi beholdt fra vårt første kull, hadde liten stopp, egentlig for liten. Men hun har blitt mye bedre nå, hodet er noe av det siste som utvikles på hoffene. Og det skjer gjerne ikke før de passerer 3 år. Håper at de valpene som ikke har så bra stopp nå får det med årene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to du synes er best, hannen og tispa, synes jeg det er "noe" med, harmoni i kropp/siluett/hode, nei jeg klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva det er :whistle:

Ja, det er liksom det... De har "noe" der - og det er nok mye med harmonien og det at de står så stødig som gjør det :whistle:. De har også vakre hoder og uttrykk sånn som det ser ut pr i dag :D

Og den tispa, der skal det bli spennende med fargen. Jeg kjenner ikke Briard så godt, men jeg liker fargen hennes utrolig godt :D

Jeg er litt spent på den fargen ja - kanskje mest fordi jeg er redd den ikke blir så bra. De burde nok ha hatt en dypere glød i fargen om de skal bli sånn som JEG vil ha det, men det er neppe noe krise heller. Min Babs var jo heller ikke så rød i fargen sin, men har jo blitt ok likevel.

Det ser ut som om alle står mer over frambeina sine enn hva Willebassen gjorde på tilsvarende bilde :aww:

Ja, de står definitivt bedre enn sin pappa :P. Det er ofte det jeg også ser etter med valpene - at de greier å stå over frambeina sine og ikke henger på fronten (det er det verste jeg ser på hunder). Willy har heldigvis blitt riktig bra i fronten sin, og står stødig på sine bein der :P.

Zuma, som vi beholdt fra vårt første kull, hadde liten stopp, egentlig for liten. Men hun har blitt mye bedre nå, hodet er noe av det siste som utvikles på hoffene. Og det skjer gjerne ikke før de passerer 3 år. Håper at de valpene som ikke har så bra stopp nå får det med årene :P

Briardens hode utvikler seg også veldig seint egentlig, og er som du sier det siste som kommer. Jeg husker at pappa'n til Willy hadde et grusomt stygt hode og uttrykk da han var valp og junior - det harmonerte liksom ikke i det heletatt med kroppen hans, men så plutselig var det på plass og han har vel nå et av de beste hodene jeg vet om :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de står definitivt bedre enn sin pappa :whistle:. Det er ofte det jeg også ser etter med valpene - at de greier å stå over frambeina sine og ikke henger på fronten (det er det verste jeg ser på hunder). Willy har heldigvis blitt riktig bra i fronten sin, og står stødig på sine bein der :whistle:.

Hvordan ser man det? Har du bilde som eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser man det? Har du bilde som eksempel?

Å, denne fikk jeg ikke med meg :). Hmmmmm... vanskelig å forklare og jeg finner ikke i farten noen gode bilder som illustrerer det heller...

Forøvrig er vi i gang med nytt snoppestell! Willy skal få lov til å leke med ei ny dame om kort tid!! Også her har jeg vært litt i tenkeboksen da, før jeg fant ut at jo - det kan faktisk være ok om han får lov til å få ett kull til før jeg evaluerer resultatet av hva han bidrar med i avlen.

Jeg tenkte jo i utgangspunktet at det ville være greit å få evaluert det første kullet hans først før jeg slipper ham til videre, men så kom jeg til å tenke på at DERSOM det første kullet hans ikke blir helt som vi håper på mentalt eller helsemessig, så er det iallefall ingen som er interessert i ham videre selv om det ratt ikke er sikkert det er guttungens "feil" liksom :). Om han derimot har to kull, så har man litt mer å evaluere ut fra, så derfor tar jeg sjansen på å slippe ham til en gang til nå - så får vi vente med eventuelt flere kull et par års tid.

Tispa han skal parre nå er ei godt voksen tispe som snart blir 6 år og skal ha sitt siste kull. Hun har hatt et kull tidligere som er på Willys alder og som har bra HD-resultater å vise til. De er ikke vist stort på utstilling, kun tispa som oppdretter har selv og hun vant juniorklassen på briardspesialen vår i fjor, jeg har selv passet henne ei helg. En hannhund fra kullet ble reddet ut fra et "dårlig hjem" i fjor og greide kort tid etter å ta bronsemerket. Stort mer er det vel ikke å si om dem, men det er greit nok liksom.

Tispa selv er heller ikke vist stort på utstilling men har CK, har gjennomført MH i Sverige og er selvsagt HD FRI (A). Hennes kullsøsken har bra HD-statistikk også, og alle har gjennomført rimelig bra MH'er. Hun har interessante linjer og er halvsøster av den velkjente N UCH NV06 Pontrix Fawn Billy.

Jaja... det er vel bare å dra for å få kjøpt litt jod så man kan blandet litt snoppevask :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja... det er vel bare å dra for å få kjøpt litt jod så man kan blandet litt snoppevask ;).

Jod?! ;) Gjør ikke det sykt vondt da? :lol: Eller, hvis det er det samme som du brukte sist, så kan det jo umulig være det..! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Skal bli spennende å se hvordan de Willebassene blir :lol:

Forøvrig er vi i gang med nytt snoppestell! Willy skal få lov til å leke med ei ny dame om kort tid!

Weeeeee! Enda flere Willebasser! :lol: Spennende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jod?! ;) Gjør ikke det sykt vondt da? :lol: Eller, hvis det er det samme som du brukte sist, så kan det jo umulig være det..! :P

:P:D Nei, jeg tror ikke det er spesielt vondt gitt *ler*. Også er det jo utblandet ganske mye. Forøvrig er jeg litt usikker på om det er nødvendig også - jeg har ikke sett at Willy har hatt forhudskatarr, snoppen virker tørr og fin liksom...

Weeeeee! Enda flere Willebasser! :lol: Spennende ;)

Ja, vi får håpe de blir bra :D. I dag skal jeg avgårde og fotografere tispa sånn at vi har bilder av henne også :D. Oppdretter har fått streng beskjed om børsting *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende med enda et kull. Er ofte greit å faktisk ha noe å sammenligne med. I hvert fall så føler jeg det slik. Vi gjør det ofte på samme måte med våre unghunder :-)

Det er godt å høre at flere tenker sånn :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...