Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være avlshannhund


Siri

Recommended Posts

  • Svar 308
  • Created
  • Siste svar

Skal du ha en valp selv? :wub:

Nei, jeg skal nok ikke det :). Det er mer enn nok med to hunder i hus, og jeg liker egentlig helst å ha bare en, så det blir nok ikke valp i hus på mange år nå :D. Jeg får heller glede meg over at andre har valper, jeg ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Willyvalpene 6 uker gamle - og jeg har vært i Haugesund og sett dem "live" :P. Willys oppdretter Lisbeth og jeg tok fly til Haugesund i morges - var der hele dagen og koste og moste og tok bilder - og dro tilbake igjen på kvelden ;). En veldig trivelig og effektiv dag kan man si ;).

Willy så sånn ut da han var 6 uker gammel:

2008-07-01-Willy05.jpg

Og her er småttisene hans - 6 uker gamle:

14122_106367042723847_100000516542715_159520_5001530_n.jpg

Min favoritt blant hannhundene - fortsatt :). Meget velbygd og herlig - ikke så kraftig som den nest beste hannhundene, men likefullt den beste :).

14122_106367032723848_100000516542715_159517_872393_n.jpg

Den nest beste hannhunden - fikk ikke fantastiske bilder av ham, men han var en knepen nummer to - foran den fawne hannhunden.

14122_106367009390517_100000516542715_159512_3162187_n.jpg

Den tredje beste sorte hannhunden - ganske anonym og ordinær.

14122_106367002723851_100000516542715_159510_2807950_n.jpg

Denne får vel litt delt tredjeplass med sin sorte bror.. :).

14122_106367046057180_100000516542715_159521_5776467_n.jpg

Rimelig bra hund, men hans hode er ikke spesielt tiltalende. Veldig dårlig stopp som gjør hodet veldig flatt. Ellers bra i kroppen, men ikke outstanding :).

14122_106367086057176_100000516542715_159532_6508548_n.jpg

Den desiderte favoritten :D. En usedvanlig vakker tispe som var veldig harmonisk og velbygd. Spenningsmomentet her blir nok fargen.

14122_106367062723845_100000516542715_159526_7834575_n.jpg

Meget bra tispe dette også, men ikke fullt så bra som sin søster :o.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende å vurdere valper sånn! Har oppdretteren nok valpekjøpere som vil stille ut de flotte valpene, eller må du eller andre trå hjelpende til? Og kan ikke stoppen komme senere, eller er det løpet litt kjørt? Jeg trodde forresten at briard skulle ha temmelig tydelig stopp, men så har ikke jeg veldig god kjennskap til rasen, og de jeg har passet har kanskje ikke vært rasetypiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende å vurdere valper sånn! Har oppdretteren nok valpekjøpere som vil stille ut de flotte valpene, eller må du eller andre trå hjelpende til? Og kan ikke stoppen komme senere, eller er det løpet litt kjørt? Jeg trodde forresten at briard skulle ha temmelig tydelig stopp, men så har ikke jeg veldig god kjennskap til rasen, og de jeg har passet har kanskje ikke vært rasetypiske.

Dessverre er ikke briard noe folk løper og kjøper, for å si det sånn, så det er litt uvisst om valpene vil bli vist overhodet, dvs den beste tispa vil helt sikkert bli vist av oppdretter som skal beholde henne selv, også håper vi at fôrverten til mamma'n kanskje beholder den beste sorte hannhunden. De andre valpekjøperne som har vist interesse er vel ikke slike ihuga utstillingsmennesker, men det viktigste er dog at hundene får gode hjem hos fornuftige folk, så får man heller se hva det blir til :).

Stoppen blir neppe vesentlig bedre nei - ingen av valpene har utmerket stopp, egentlig, men det var vel ikke å forvente heller med Willy og Gidget som foreldre. Ingen av dem har spesielt markert stopp, uten at det har så fryktelig stor betydning.

Det er forresten veldig interessant å kikke på valpene og se hvem som lover best liksom. Det er alltid dem som står stødig av seg selv som viser seg å bli de beste, og man kjenner det neste med en gang man løfter dem opp og tar rundt kroppen på dem. Man kjenner harmonien i fingrene liksom *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er ikke briard noe folk løper og kjøper, for å si det sånn, så det er litt uvisst om valpene vil bli vist overhodet, dvs den beste tispa vil helt sikkert bli vist av oppdretter som skal beholde henne selv, også håper vi at fôrverten til mamma'n kanskje beholder den beste sorte hannhunden. De andre valpekjøperne som har vist interesse er vel ikke slike ihuga utstillingsmennesker, men det viktigste er dog at hundene får gode hjem hos fornuftige folk, så får man heller se hva det blir til ;).

Sant nok - og det er utrolig hva man kan overtale folk til å bli med på en gang eller to, når de først sitter der med valpen/hunden. :icon_confused: Jeg skulle jo liksom ikke stille, kanskje gadd jeg prøve fortalte jeg oppdretter. Fikk jo valp deretter antar jeg, men det endte da opp med at hun ble champion gitt! Så selv om de virker litt så som så med tanke på utstilling nå, så kan man jo være heldig sånn at det snur. :)

Stoppen blir neppe vesentlig bedre nei - ingen av valpene har utmerket stopp, egentlig, men det var vel ikke å forvente heller med Willy og Gidget som foreldre. Ingen av dem har spesielt markert stopp, uten at det har så fryktelig stor betydning.

Det er forresten veldig interessant å kikke på valpene og se hvem som lover best liksom. Det er alltid dem som står stødig av seg selv som viser seg å bli de beste, og man kjenner det neste med en gang man løfter dem opp og tar rundt kroppen på dem. Man kjenner harmonien i fingrene liksom *ler*.

Jeg kjenner bare sprelling jeg! :wub: Neida, dette blir spennende, og det å få følge med litt fremover og se om man fikk rett eller ikke er jo også spennende! Herlighet - alt med valpekull er spennende og innebærer masse venting; man venter på løpetiden, så på stådagene, på om tispa er drektig, på fødsel, på valpekjøpere, på å finne en stjerne eller to, så venter man til de er gamle nok til å brukes/stilles og se på resultater, også helseresultater, og så kanskje noen ender opp i avl, og da starter jo sirkelen på nytt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant nok - og det er utrolig hva man kan overtale folk til å bli med på en gang eller to, når de først sitter der med valpen/hunden. :icon_confused: Jeg skulle jo liksom ikke stille, kanskje gadd jeg prøve fortalte jeg oppdretter. Fikk jo valp deretter antar jeg, men det endte da opp med at hun ble champion gitt! Så selv om de virker litt så som så med tanke på utstilling nå, så kan man jo være heldig sånn at det snur. ;)

Jeg husker min gamle oppdretter sa gang på gang: De interessentene som virker mest ivrige på utstilling og lover gull og grønne skoger, de er det ofte ikke verdt å selge til. De hundene ser man sjelden igjen. Jeg var vel en slik valpekjøper som deg første gangen, jeg også - skulle bare ha en turkamerat, jeg *ler*. Og hvor endte jeg liksom opp ?

Jeg kjenner bare sprelling jeg! :wub: Neida, dette blir spennende, og det å få følge med litt fremover og se om man fikk rett eller ikke er jo også spennende! Herlighet - alt med valpekull er spennende og innebærer masse venting; man venter på løpetiden, så på stådagene, på om tispa er drektig, på fødsel, på valpekjøpere, på å finne en stjerne eller to, så venter man til de er gamle nok til å brukes/stilles og se på resultater, også helseresultater, og så kanskje noen ender opp i avl, og da starter jo sirkelen på nytt..

Ja, det ER spennende, men jeg kjenner at det er spennende nok å ha en avlshannhund, så jeg tror neppe jeg gidder å begynne med oppdrett igjen (jeg føler liksom at jeg fortsatt er litt oppdretter selv om det er 9,5 år siden det ene kullet jeg hadde).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker min gamle oppdretter sa gang på gang: De interessentene som virker mest ivrige på utstilling og lover gull og grønne skoger, de er det ofte ikke verdt å selge til. De hundene ser man sjelden igjen. Jeg var vel en slik valpekjøper som deg første gangen, jeg også - skulle bare ha en turkamerat, jeg *ler*. Og hvor endte jeg liksom opp ?

Også har du sånne som meg, lovet gull og grønne skoger og mer til, jeg skulle forsøke det meste av hundesporter og konkurrere i det vi hadde tid til/likte best. Jeg skjønner fortsatt ikke at jeg fikk kjøpe valp, det må jo ha hørtes helt bananas ut. :icon_confused:

Fiiine Willy-bebiser, han har vært flink! ;):wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har du sånne som meg, lovet gull og grønne skoger og mer til, jeg skulle forsøke det meste av hundesporter og konkurrere i det vi hadde tid til/likte best. Jeg skjønner fortsatt ikke at jeg fikk kjøpe valp, det må jo ha hørtes helt bananas ut. :icon_confused:

Hahahahhaa... hadde jo aldri i verden fått kjøpe valp av meg *ler*.

Fiiine Willy-bebiser, han har vært flink! :):wub:

Han jobba jo steike hardt med det også, da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahahahhaa... hadde jo aldri i verden fått kjøpe valp av meg *ler*.

Haha, jeg er ikke sikker på om jeg hadde solgt valp til meg selv en gang. ;) Men oppdretteren sa hun fulgte magefølelsen, og det gikk vel greit likevel, jeg har jo gjort som jeg sa. :icon_confused: Eller dvs, jeg løy vel litt - for jeg hadde ingen planer om å stille ut noe særlig. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg er ikke sikker på om jeg hadde solgt valp til meg selv en gang. ;) Men oppdretteren sa hun fulgte magefølelsen, og det gikk vel greit likevel, jeg har jo gjort som jeg sa. :icon_confused: Eller dvs, jeg løy vel litt - for jeg hadde ingen planer om å stille ut noe særlig. :wub:

Nei, se der ! Useriøs valpekjøper man ikke kan stole på altså *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

De to du synes er best, hannen og tispa, synes jeg det er "noe" med, harmoni i kropp/siluett/hode, nei jeg klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva det er :icon_confused:

Og den tispa, der skal det bli spennende med fargen. Jeg kjenner ikke Briard så godt, men jeg liker fargen hennes utrolig godt :)

Det ser ut som om alle står mer over frambeina sine enn hva Willebassen gjorde på tilsvarende bilde ;)

Zuma, som vi beholdt fra vårt første kull, hadde liten stopp, egentlig for liten. Men hun har blitt mye bedre nå, hodet er noe av det siste som utvikles på hoffene. Og det skjer gjerne ikke før de passerer 3 år. Håper at de valpene som ikke har så bra stopp nå får det med årene :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to du synes er best, hannen og tispa, synes jeg det er "noe" med, harmoni i kropp/siluett/hode, nei jeg klarer ikke å sette fingeren på akkurat hva det er :whistle:

Ja, det er liksom det... De har "noe" der - og det er nok mye med harmonien og det at de står så stødig som gjør det :whistle:. De har også vakre hoder og uttrykk sånn som det ser ut pr i dag :D

Og den tispa, der skal det bli spennende med fargen. Jeg kjenner ikke Briard så godt, men jeg liker fargen hennes utrolig godt :D

Jeg er litt spent på den fargen ja - kanskje mest fordi jeg er redd den ikke blir så bra. De burde nok ha hatt en dypere glød i fargen om de skal bli sånn som JEG vil ha det, men det er neppe noe krise heller. Min Babs var jo heller ikke så rød i fargen sin, men har jo blitt ok likevel.

Det ser ut som om alle står mer over frambeina sine enn hva Willebassen gjorde på tilsvarende bilde :aww:

Ja, de står definitivt bedre enn sin pappa :P. Det er ofte det jeg også ser etter med valpene - at de greier å stå over frambeina sine og ikke henger på fronten (det er det verste jeg ser på hunder). Willy har heldigvis blitt riktig bra i fronten sin, og står stødig på sine bein der :P.

Zuma, som vi beholdt fra vårt første kull, hadde liten stopp, egentlig for liten. Men hun har blitt mye bedre nå, hodet er noe av det siste som utvikles på hoffene. Og det skjer gjerne ikke før de passerer 3 år. Håper at de valpene som ikke har så bra stopp nå får det med årene :P

Briardens hode utvikler seg også veldig seint egentlig, og er som du sier det siste som kommer. Jeg husker at pappa'n til Willy hadde et grusomt stygt hode og uttrykk da han var valp og junior - det harmonerte liksom ikke i det heletatt med kroppen hans, men så plutselig var det på plass og han har vel nå et av de beste hodene jeg vet om :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de står definitivt bedre enn sin pappa :whistle:. Det er ofte det jeg også ser etter med valpene - at de greier å stå over frambeina sine og ikke henger på fronten (det er det verste jeg ser på hunder). Willy har heldigvis blitt riktig bra i fronten sin, og står stødig på sine bein der :whistle:.

Hvordan ser man det? Har du bilde som eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ser man det? Har du bilde som eksempel?

Å, denne fikk jeg ikke med meg :). Hmmmmm... vanskelig å forklare og jeg finner ikke i farten noen gode bilder som illustrerer det heller...

Forøvrig er vi i gang med nytt snoppestell! Willy skal få lov til å leke med ei ny dame om kort tid!! Også her har jeg vært litt i tenkeboksen da, før jeg fant ut at jo - det kan faktisk være ok om han får lov til å få ett kull til før jeg evaluerer resultatet av hva han bidrar med i avlen.

Jeg tenkte jo i utgangspunktet at det ville være greit å få evaluert det første kullet hans først før jeg slipper ham til videre, men så kom jeg til å tenke på at DERSOM det første kullet hans ikke blir helt som vi håper på mentalt eller helsemessig, så er det iallefall ingen som er interessert i ham videre selv om det ratt ikke er sikkert det er guttungens "feil" liksom :). Om han derimot har to kull, så har man litt mer å evaluere ut fra, så derfor tar jeg sjansen på å slippe ham til en gang til nå - så får vi vente med eventuelt flere kull et par års tid.

Tispa han skal parre nå er ei godt voksen tispe som snart blir 6 år og skal ha sitt siste kull. Hun har hatt et kull tidligere som er på Willys alder og som har bra HD-resultater å vise til. De er ikke vist stort på utstilling, kun tispa som oppdretter har selv og hun vant juniorklassen på briardspesialen vår i fjor, jeg har selv passet henne ei helg. En hannhund fra kullet ble reddet ut fra et "dårlig hjem" i fjor og greide kort tid etter å ta bronsemerket. Stort mer er det vel ikke å si om dem, men det er greit nok liksom.

Tispa selv er heller ikke vist stort på utstilling men har CK, har gjennomført MH i Sverige og er selvsagt HD FRI (A). Hennes kullsøsken har bra HD-statistikk også, og alle har gjennomført rimelig bra MH'er. Hun har interessante linjer og er halvsøster av den velkjente N UCH NV06 Pontrix Fawn Billy.

Jaja... det er vel bare å dra for å få kjøpt litt jod så man kan blandet litt snoppevask :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja... det er vel bare å dra for å få kjøpt litt jod så man kan blandet litt snoppevask ;).

Jod?! ;) Gjør ikke det sykt vondt da? :lol: Eller, hvis det er det samme som du brukte sist, så kan det jo umulig være det..! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Skal bli spennende å se hvordan de Willebassene blir :lol:

Forøvrig er vi i gang med nytt snoppestell! Willy skal få lov til å leke med ei ny dame om kort tid!

Weeeeee! Enda flere Willebasser! :lol: Spennende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jod?! ;) Gjør ikke det sykt vondt da? :lol: Eller, hvis det er det samme som du brukte sist, så kan det jo umulig være det..! :P

:P:D Nei, jeg tror ikke det er spesielt vondt gitt *ler*. Også er det jo utblandet ganske mye. Forøvrig er jeg litt usikker på om det er nødvendig også - jeg har ikke sett at Willy har hatt forhudskatarr, snoppen virker tørr og fin liksom...

Weeeeee! Enda flere Willebasser! :lol: Spennende ;)

Ja, vi får håpe de blir bra :D. I dag skal jeg avgårde og fotografere tispa sånn at vi har bilder av henne også :D. Oppdretter har fått streng beskjed om børsting *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende med enda et kull. Er ofte greit å faktisk ha noe å sammenligne med. I hvert fall så føler jeg det slik. Vi gjør det ofte på samme måte med våre unghunder :-)

Det er godt å høre at flere tenker sånn :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...