Gå til innhold
Hundesonen.no

Allroundhund nr 1?


SuperMarvin

Recommended Posts

Mange fine svar her :P med allround hund mener jeg ikke noe bestemt. for meg er jo bc den perfekte raser, og for andre er det aussie, for noen toller osv.

En hund du kan bruke til det meste, som fungerer både i en familie, spor,agility,lydighet og hva enn man måtte bruke den til.

er vell en stor del hunder som er allrounder (tenker da ikke på individer som skiller seg ut mot at en bc som kun fungerer til gjeting,så de fleste allrounder som fungerer til det meste med rett trening etc)

mest int å høre hva dere brukere ser på som en allrounder, hvem og hvorfor, og har derfor fått en masse fine svar her :rolleyes2::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador er og blir for meg den ultimate allroundhund for "den gjennomsnittlige norske familie". Er med på alt fra kløv og trekk til LP, agility, bruks og jakt, fjellturer og hytteliv - mens den samtidig enkelt tilpasser seg familielivet og de dagene det er flest av : hverdagene med jobb.

Det som jeg synes den skiller seg ut i fra i forhold til f.eks en Golden i "allround-het" er intensiteten og farten i det den gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig skiller imellom allrounder og en potet. Forsjellen er nivået/potensiale til å faktisk prestere på høyeste nivå.

En Berner ville jeg nok sett på som potet, og buhund også. Du har individene som KAN gjøre det bra (det har vel finnes Bernere i Elite og mange jeg har sett gjør det veldig bra i dem laveste klassene i lp).

Men det er ikke en rase man gjerne satser på om man har som mål å nå langt, men pussle litt med alt. En potet, passer til det meste.

Enig med Jeanette, sånn ser jeg også på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm jeg tenkte også på allround mer for familien, og tenkte også på berner som den perfekte allrounder.

Når jeg tenker på "allround" så tenker jeg på en hund som er enkel å trene til "alt mulig rart", som man enkelt kan både trene og gjerne konkurrere litt med i både LP, AG, spor, felt, og som man kan bruke til trekk og kløv og gudene vet hva. Synes selv å ha funnet en god rase til sånt (springer), men det finnes da mange andre også. :P Den er forresten heller ikke så dum som førstegangshund, men jeg vet noen anbefaler welshen fremfor springer, fordi welshen visstnok skal være hakket enklere; ikke ha så mange egne meninger om saker og ting.

litt OT men det er jo en rasetråd så:

Jeg er enig med deg men idag fikk jeg høre at det var omvendt?

Da jeg uttrykte min tvil til dette, fikk jeg høre at det kanskje hadde med fargen å gjøre - de røde setterne var visst også 'striere' enn resten.

Vel jeg er fortsatt enig med deg tror jeg, men jeg kjenner ikke den engelske varianten godt nok :rolleyes2:

Får også endel kommentarer fra endel at de trodde welshen var mye mer pysete enn de er, men det skal de ikke være.

Pga komentarene mistenker jeg at de var mer forsiktige før i tiden, men de fleste individene jeg har truffet er bare glade og 'bekymringsløse'!

(Ellie er nok faktisk den mest forsiktige jeg har truffet av rasen..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en grunn for at schæfer er verdens mest populære hunderase. Det er en flott allround hund. Hvis man finner gode , friske individer tror jeg schæfer er en flott potet! De er også hardfør og tåler litt vær og vind også, itillegg til at de er vakre. Problemet er avlen her, desverre.

Ellers er det nok mange raser som er gode allroundhunder. Vanskelig å si kun en konkret, da mange har like gode egenskaper, men samtidig er ulike på visse områder. Kommer helt av på hva man foretrekker personlig innen pels, gemytt, størrelse, utseende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tenkte også slik som Emma her - at man må definere hva en allarounder er i forhold til de forventningene som ligger bak utrykket. Jeg personlig ville definert min rase som en god allarounder, men jeg tror ikke den kan nå til topps i hvilken som helst gren. Men jevnt over kan den brukes til alt. Så per flere her sin definisjon er denne rasen da en potet, ikke en allarounder? Jeg tror ikke helt jeg forstod hva dere la i de to uttrykkene forskjellsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt OT men det er jo en rasetråd så:

Jeg er enig med deg men idag fikk jeg høre at det var omvendt?

Da jeg uttrykte min tvil til dette, fikk jeg høre at det kanskje hadde med fargen å gjøre - de røde setterne var visst også 'striere' enn resten.

Vel jeg er fortsatt enig med deg tror jeg, men jeg kjenner ikke den engelske varianten godt nok :D

Får også endel kommentarer fra endel at de trodde welshen var mye mer pysete enn de er, men det skal de ikke være.

Pga komentarene mistenker jeg at de var mer forsiktige før i tiden, men de fleste individene jeg har truffet er bare glade og 'bekymringsløse'!

(Ellie er nok faktisk den mest forsiktige jeg har truffet av rasen..)

Hmm, jeg vet ikke helt, men i forhold til de mange springerne og de få welshene jeg har møtt, har welshene virket enklere. Ikke at springere er så himla vanskelige, men welshene har virket mer ukomplisert; litt mer "dum og deilig" om du skjønner? :D Når det gjelder Tulla, er nok hun av de mer vanskelig springerne; dvs at hun har så absolutt egne tanker om ting, og meninger om når ting skal gjøres. Med det mener jeg at hun lett lærer seg "unoter" eller vaner (hun kan jo åpenbart klokka, og når den nærmer seg 22, er det tid for mat, og da sier man ifra helt til man får maten servert:getlost:); slike ting altså, ikke nødvendigvis at hun er så vanskelig å trene (tvert imot), eller at hun motsetter seg diverse (overhodet ikke, for hun er enkelt å håndtere og finner seg i alt). Vanskelig å forklare, men jeg har verken sett eller hørt om noe slikt hos welsh; dog har jeg som sagt ganske lite erfaring med rasen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en Allrounder for DEG? (aldså, det du ser på som en allrounder, og hvorfor det er det. ikke hva en allrounder er, da ville tråden vært det..)

Da vil "sannheten" om hva en allrounder er, nødvendigvis henge på hva hundeholderen er; - behovet, og være uendelig variabel.

Mitt svar blir da: siden jeg er et generelt aktivt friluftsmenneske, men ikke bryr meg om konkurranser, bor ved sjøen i en aktiv kystkultur båt/fiske etc, og liker å holde hund som "familiemedlem", dvs gå greitt mellom mennesker innendørs og i dagliglivet, så velger jeg portugisisk vannhund, som er kjent for nettopp "great versability" bruksmessig/genetisk, men som i moderne avl er noe "dempet" ifht bruksperspektivet når det gjelder heftighet/motstand, og dessuten kan stilles ut hvis man også det liker, har såkalt "personlighet", samt at det sterke flokkinstinktet borger for "familievennlighet".

Er jeg mer sedat og/eller skrøpelig - f.eks. senere i livet - og trenger en "rusleturhund" for å holde meg regelmessig "på beina", men ha gleden av samvær med en hund og andre hundemennesker,kanskje stille ut, dvs, - det sosiale perspektivet, er møkk lei av "å trene hund" daglig osv, så tror jeg at jeg ville valgt en Cavalier King Charles, rett og slett. Det mest "instinktflate", men vakre ifht rasestandard, individet jeg kunne komme over;- dvs minste motstands vei - "dum og deilig".

Da vi hadde sauer på gard, valgte vi selvfølgelig BC for gjeting, og hadde buhund som nr 2. Av de to "sklei" buhund "rett inn" som som familiehund, og ble ikke "gneldrete gardabikkjer" når man ikke lot dem stå i band/hundegård utendørs, men voktet passelig. BC krevde av og til "tilpasninger"/ kondisjonering i så måte. Det varierte med individet, men BC har noe "krontrollatferd" på det instinktive gjeter - reportoiret, som hos enkelte hunder - gjerne med alderen - kom opp f.eks. i fht barn. (snappe foran nesen for å stoppe dyr/lam.) Av den grunn nøler jeg med å ville si at Bc som rase er umiddelbart familievennlig samtidig med bruks, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så denne tråden, tenkte jeg at endelig skal jeg foreslå min egen rase. Den kan brukes på de fleste bruksarenaer, selvom den er en vannapporterende fuglehund med en luringfinesse som tilleggsegenskap. (Luring uttales på engelsk og betyr enkelt at den lokker endene nærmere land ved å vake i strandkanten). For de som er utstillingsinteresserte, er det også et rimelig stort tollermiljø i utstillingsringene også, selvom det til tider virker som om dømmingen bærer preg av at dette er en ganske ny rase og dermed er dommerene ikke alltid helt eninge om hva som er en "riktig" hund. Så vidt jeg har sett her inne, er det forresten slik for flere raser. Men, tilbake til allrounden. I mine øyne ville jeg ikke valgt en slik typisk brukshund, hvis det er en familiehund jeg ønsker. Det betyr ikke at ikke en toller kan være en super familehund, men det er først og fremst en brukshund og i mine øyne vil det være misbruk av hunden å bare lære den innkalling, gå pent og noen partytriks. (Forresten er "gå og legg deg" også populært å lære bikkja si i visse kretser.) Den kan være reservert mot fremmede, står det i rasebeskrivelden. Det vil for oss si at min tispe setter seg bak meg når hun ikke ønsker å hilse på folk jeg stopper og skravler med. Så må jeg igjen svært ofte stoppe folk som gjerne følger etter henne rundt meg fordi de på død og liv skal kose på en hund som ikke ønsker å bli klådd på av fremmede. Nå har vi jo fått allrounderhunden Scilos, som elsker den oppmerksomheten han kan få. Han sender jeg da fram, så klapperne får tilfredstilt sine behov. :whistle: Han er mer allrounder i den forstand at han er rundt omkring og all around, så nå skal jeg ikke tulle mer med det.

Unnskyld hvis jeg tråkker noen på tærne, men en brukshund skal brukes. Noen brukshunder (her er jo flere raser aktuelle) kan brukes innen flere grener og utmerke seg bra. En familiehund som en showgolden, kan jo også gjøre det bra både her og der, men er ikke først og fremst avlet på bruksegenskapene sine. Stemmer ikke det? Vår andre hund er fornøyd med å bli elsket, han. Han kan gå pent, innkalling, sitte, de fleste agilitymomenter, danse og det er vel det. Men hadde vi satt litt krefter inn, så hadde han sikkert kunnet både det ene og det andre. Ja, han er rå på godbitsøk, forresten. Så, jeg får vel stå for det jeg sa, da. Kjøtere er de beste allroundere. slik jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en god allrounder jaktlabrador og border collie. De er topp konkurransehunder, familiehunder, gårdshunder, lette men sterke hunder for friluftsliv. Man kan jakte due en dag, pelle stein en annen dag og sløve i skyggen en tredje dag. Tilpasningsdyktige og trivelige :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Hvit gjeter er en god all round hund. De kan brukes i Lydighet, agility, spor, IPO, servicehund, førerhund, politihund, familiehund, gjeterhund, utstillingshund osv Jeg kjenner jo ikke så godt til rasen enda, men ser at det er litt forskjell på linjer her også akkurat som på Schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...