Gå til innhold
Hundesonen.no

Allroundhund nr 1?


SuperMarvin

Recommended Posts

Mange fine svar her :P med allround hund mener jeg ikke noe bestemt. for meg er jo bc den perfekte raser, og for andre er det aussie, for noen toller osv.

En hund du kan bruke til det meste, som fungerer både i en familie, spor,agility,lydighet og hva enn man måtte bruke den til.

er vell en stor del hunder som er allrounder (tenker da ikke på individer som skiller seg ut mot at en bc som kun fungerer til gjeting,så de fleste allrounder som fungerer til det meste med rett trening etc)

mest int å høre hva dere brukere ser på som en allrounder, hvem og hvorfor, og har derfor fått en masse fine svar her :rolleyes2::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador er og blir for meg den ultimate allroundhund for "den gjennomsnittlige norske familie". Er med på alt fra kløv og trekk til LP, agility, bruks og jakt, fjellturer og hytteliv - mens den samtidig enkelt tilpasser seg familielivet og de dagene det er flest av : hverdagene med jobb.

Det som jeg synes den skiller seg ut i fra i forhold til f.eks en Golden i "allround-het" er intensiteten og farten i det den gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig skiller imellom allrounder og en potet. Forsjellen er nivået/potensiale til å faktisk prestere på høyeste nivå.

En Berner ville jeg nok sett på som potet, og buhund også. Du har individene som KAN gjøre det bra (det har vel finnes Bernere i Elite og mange jeg har sett gjør det veldig bra i dem laveste klassene i lp).

Men det er ikke en rase man gjerne satser på om man har som mål å nå langt, men pussle litt med alt. En potet, passer til det meste.

Enig med Jeanette, sånn ser jeg også på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm jeg tenkte også på allround mer for familien, og tenkte også på berner som den perfekte allrounder.

Når jeg tenker på "allround" så tenker jeg på en hund som er enkel å trene til "alt mulig rart", som man enkelt kan både trene og gjerne konkurrere litt med i både LP, AG, spor, felt, og som man kan bruke til trekk og kløv og gudene vet hva. Synes selv å ha funnet en god rase til sånt (springer), men det finnes da mange andre også. :P Den er forresten heller ikke så dum som førstegangshund, men jeg vet noen anbefaler welshen fremfor springer, fordi welshen visstnok skal være hakket enklere; ikke ha så mange egne meninger om saker og ting.

litt OT men det er jo en rasetråd så:

Jeg er enig med deg men idag fikk jeg høre at det var omvendt?

Da jeg uttrykte min tvil til dette, fikk jeg høre at det kanskje hadde med fargen å gjøre - de røde setterne var visst også 'striere' enn resten.

Vel jeg er fortsatt enig med deg tror jeg, men jeg kjenner ikke den engelske varianten godt nok :rolleyes2:

Får også endel kommentarer fra endel at de trodde welshen var mye mer pysete enn de er, men det skal de ikke være.

Pga komentarene mistenker jeg at de var mer forsiktige før i tiden, men de fleste individene jeg har truffet er bare glade og 'bekymringsløse'!

(Ellie er nok faktisk den mest forsiktige jeg har truffet av rasen..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en grunn for at schæfer er verdens mest populære hunderase. Det er en flott allround hund. Hvis man finner gode , friske individer tror jeg schæfer er en flott potet! De er også hardfør og tåler litt vær og vind også, itillegg til at de er vakre. Problemet er avlen her, desverre.

Ellers er det nok mange raser som er gode allroundhunder. Vanskelig å si kun en konkret, da mange har like gode egenskaper, men samtidig er ulike på visse områder. Kommer helt av på hva man foretrekker personlig innen pels, gemytt, størrelse, utseende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tenkte også slik som Emma her - at man må definere hva en allarounder er i forhold til de forventningene som ligger bak utrykket. Jeg personlig ville definert min rase som en god allarounder, men jeg tror ikke den kan nå til topps i hvilken som helst gren. Men jevnt over kan den brukes til alt. Så per flere her sin definisjon er denne rasen da en potet, ikke en allarounder? Jeg tror ikke helt jeg forstod hva dere la i de to uttrykkene forskjellsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt OT men det er jo en rasetråd så:

Jeg er enig med deg men idag fikk jeg høre at det var omvendt?

Da jeg uttrykte min tvil til dette, fikk jeg høre at det kanskje hadde med fargen å gjøre - de røde setterne var visst også 'striere' enn resten.

Vel jeg er fortsatt enig med deg tror jeg, men jeg kjenner ikke den engelske varianten godt nok :D

Får også endel kommentarer fra endel at de trodde welshen var mye mer pysete enn de er, men det skal de ikke være.

Pga komentarene mistenker jeg at de var mer forsiktige før i tiden, men de fleste individene jeg har truffet er bare glade og 'bekymringsløse'!

(Ellie er nok faktisk den mest forsiktige jeg har truffet av rasen..)

Hmm, jeg vet ikke helt, men i forhold til de mange springerne og de få welshene jeg har møtt, har welshene virket enklere. Ikke at springere er så himla vanskelige, men welshene har virket mer ukomplisert; litt mer "dum og deilig" om du skjønner? :D Når det gjelder Tulla, er nok hun av de mer vanskelig springerne; dvs at hun har så absolutt egne tanker om ting, og meninger om når ting skal gjøres. Med det mener jeg at hun lett lærer seg "unoter" eller vaner (hun kan jo åpenbart klokka, og når den nærmer seg 22, er det tid for mat, og da sier man ifra helt til man får maten servert:getlost:); slike ting altså, ikke nødvendigvis at hun er så vanskelig å trene (tvert imot), eller at hun motsetter seg diverse (overhodet ikke, for hun er enkelt å håndtere og finner seg i alt). Vanskelig å forklare, men jeg har verken sett eller hørt om noe slikt hos welsh; dog har jeg som sagt ganske lite erfaring med rasen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er en Allrounder for DEG? (aldså, det du ser på som en allrounder, og hvorfor det er det. ikke hva en allrounder er, da ville tråden vært det..)

Da vil "sannheten" om hva en allrounder er, nødvendigvis henge på hva hundeholderen er; - behovet, og være uendelig variabel.

Mitt svar blir da: siden jeg er et generelt aktivt friluftsmenneske, men ikke bryr meg om konkurranser, bor ved sjøen i en aktiv kystkultur båt/fiske etc, og liker å holde hund som "familiemedlem", dvs gå greitt mellom mennesker innendørs og i dagliglivet, så velger jeg portugisisk vannhund, som er kjent for nettopp "great versability" bruksmessig/genetisk, men som i moderne avl er noe "dempet" ifht bruksperspektivet når det gjelder heftighet/motstand, og dessuten kan stilles ut hvis man også det liker, har såkalt "personlighet", samt at det sterke flokkinstinktet borger for "familievennlighet".

Er jeg mer sedat og/eller skrøpelig - f.eks. senere i livet - og trenger en "rusleturhund" for å holde meg regelmessig "på beina", men ha gleden av samvær med en hund og andre hundemennesker,kanskje stille ut, dvs, - det sosiale perspektivet, er møkk lei av "å trene hund" daglig osv, så tror jeg at jeg ville valgt en Cavalier King Charles, rett og slett. Det mest "instinktflate", men vakre ifht rasestandard, individet jeg kunne komme over;- dvs minste motstands vei - "dum og deilig".

Da vi hadde sauer på gard, valgte vi selvfølgelig BC for gjeting, og hadde buhund som nr 2. Av de to "sklei" buhund "rett inn" som som familiehund, og ble ikke "gneldrete gardabikkjer" når man ikke lot dem stå i band/hundegård utendørs, men voktet passelig. BC krevde av og til "tilpasninger"/ kondisjonering i så måte. Det varierte med individet, men BC har noe "krontrollatferd" på det instinktive gjeter - reportoiret, som hos enkelte hunder - gjerne med alderen - kom opp f.eks. i fht barn. (snappe foran nesen for å stoppe dyr/lam.) Av den grunn nøler jeg med å ville si at Bc som rase er umiddelbart familievennlig samtidig med bruks, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så denne tråden, tenkte jeg at endelig skal jeg foreslå min egen rase. Den kan brukes på de fleste bruksarenaer, selvom den er en vannapporterende fuglehund med en luringfinesse som tilleggsegenskap. (Luring uttales på engelsk og betyr enkelt at den lokker endene nærmere land ved å vake i strandkanten). For de som er utstillingsinteresserte, er det også et rimelig stort tollermiljø i utstillingsringene også, selvom det til tider virker som om dømmingen bærer preg av at dette er en ganske ny rase og dermed er dommerene ikke alltid helt eninge om hva som er en "riktig" hund. Så vidt jeg har sett her inne, er det forresten slik for flere raser. Men, tilbake til allrounden. I mine øyne ville jeg ikke valgt en slik typisk brukshund, hvis det er en familiehund jeg ønsker. Det betyr ikke at ikke en toller kan være en super familehund, men det er først og fremst en brukshund og i mine øyne vil det være misbruk av hunden å bare lære den innkalling, gå pent og noen partytriks. (Forresten er "gå og legg deg" også populært å lære bikkja si i visse kretser.) Den kan være reservert mot fremmede, står det i rasebeskrivelden. Det vil for oss si at min tispe setter seg bak meg når hun ikke ønsker å hilse på folk jeg stopper og skravler med. Så må jeg igjen svært ofte stoppe folk som gjerne følger etter henne rundt meg fordi de på død og liv skal kose på en hund som ikke ønsker å bli klådd på av fremmede. Nå har vi jo fått allrounderhunden Scilos, som elsker den oppmerksomheten han kan få. Han sender jeg da fram, så klapperne får tilfredstilt sine behov. :whistle: Han er mer allrounder i den forstand at han er rundt omkring og all around, så nå skal jeg ikke tulle mer med det.

Unnskyld hvis jeg tråkker noen på tærne, men en brukshund skal brukes. Noen brukshunder (her er jo flere raser aktuelle) kan brukes innen flere grener og utmerke seg bra. En familiehund som en showgolden, kan jo også gjøre det bra både her og der, men er ikke først og fremst avlet på bruksegenskapene sine. Stemmer ikke det? Vår andre hund er fornøyd med å bli elsket, han. Han kan gå pent, innkalling, sitte, de fleste agilitymomenter, danse og det er vel det. Men hadde vi satt litt krefter inn, så hadde han sikkert kunnet både det ene og det andre. Ja, han er rå på godbitsøk, forresten. Så, jeg får vel stå for det jeg sa, da. Kjøtere er de beste allroundere. slik jeg ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en god allrounder jaktlabrador og border collie. De er topp konkurransehunder, familiehunder, gårdshunder, lette men sterke hunder for friluftsliv. Man kan jakte due en dag, pelle stein en annen dag og sløve i skyggen en tredje dag. Tilpasningsdyktige og trivelige :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Hvit gjeter er en god all round hund. De kan brukes i Lydighet, agility, spor, IPO, servicehund, førerhund, politihund, familiehund, gjeterhund, utstillingshund osv Jeg kjenner jo ikke så godt til rasen enda, men ser at det er litt forskjell på linjer her også akkurat som på Schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...