Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjelving i beina


Raksha

Recommended Posts

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hannhunden min skjelver ofte i bakbena, det kommer stort sett av to ting, hard fysisk aktivitet og og vis han blir oppgira(lek med andre hunder, mye som skjer rundt han osv) Ikke noe farlig:) Antagelig små muskelspenninger. Det jeg derimot har erfart er at han tåler skikkelig hard trening dårligere enn tispa mi. En dag her, dagen etter en skikkelig treningsrunde, skalv han i hele kroppen. Dette satt i ei go stund, men så ikke ut som han gjorde seg noe av det, så mest plagsomt ut. Gikk bra så lenge han lå, men skalv som et aspeløv da han sto oppreist. Ga seg utover kvelden. Snakket med dyrlegen da som sa at det ikke var noe farlig, bare et tegn på at han hadde tatt seg litt for mye ut dagen før. Ganske snedig egentlig for jeg kjører ikke hundene mine SÅ hardt. Dette kan du jo være litt obs på om du bruker hunden mye og hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Min eldste aussie har denne skjelvingen - men bare i bakbena. Han virker heller ikke plaget av det på noen måte. Jeg har sett at mange av slektningene han også har det, så jeg har trukket den høyst uvitenskapelige slutningen at det er arvelig. Jeg mener å ha hørt noe kalle det "shaking leg syndrome",og jeg mener også å ha hørt at hunder har blitt bedre ved å få B-vitamintilskudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere ved herinde, Så har Einstein haft skjelven i sine ben hele sit liv, han viste første gang tegn på det da han var et halvt år gammel, og han var da til undersøkelser hos dyrlegen i danmark, hvor de da bad om at han skulle tilbake når han var 2-2,5 år gammel før røntgen og videre undersøkelser, da de ikke fandt noget galt med han på daværende tidspunkt.

Han var da til røntgen og flere undersøkelser da han var 2,5 år gammel, dyrlegerne kom til den konklusion at der generelt set ikke var noget galt med ham, han ikke havde smerter eller led på noken måde.

Han er nu og 10 snart 11 år gammel, og jeg kan se at nogle dager er verre end andre med hensyn til hans skjelven, hen skjelver mest på bagbenene, hans skjelven er der både med og uten hard motion, nogle dager kan det være så værst at han mister fodfestet på et ben, så her tager vi uke for uke nå, for at se livskvaliteten an, og prøver på at have han i god trening for at han skal kunne bære sin egen vekt uten at han skal blive for belastet af sin skjelven.

Men han er stadig en glad hund der gerne vil løpe, hoppe og leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

Jeg har vært borti en hund som skalv i bakbeina hele livet. Og han feilte det ingenting. Det var forresten en riesenhann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. :whistle: Antar denne skjelvingen plager meg mer enn det plager hunden, for hun virker ikke påvirket av det i det heletatt. Hun er frirøntget og det er ingenting som tyder på at det er noe galt med henne, annet enn at hun fremdeles kan få anfall av enostrose og dermed halte/avlaste litt ekstra. Hun avlaster ene beinet nesten konsekvent når hun går - men det virker som det er et tillært bevegelsesmønster pga. smerter tidligere. Hun "glemmer" å avlaste når hun er oppmerksom på andre ting, eller beveger seg fortere enn gå-tempo.

Har sett andre hunder skjelve i beina uten at det tilsynelatende er noe galt med dem, men bare bakbeina, men det har stort sett vært når hunden har tatt seg ut litt ekstra. Jeg ser ikke noe sånt mønster på det her. Dette er en hund med et høyt stressnivå - så tanken på at det er utslag av stress har jeg tenkt flere ganger.

Det er uansett ikke noe som plager hunden, etter som jeg kan se, så det er ikke noe jeg bekymrer meg over - bare nysgjerrig på om flere har vært borti det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under de hardeste treningsturene med trekking av sykkel, skalv Tulla fælt når vi hadde pause. Hun fikk bevege seg fritt, sånn til opplysning. Jeg tenkte at det var samme opplegget som skjedde med henne som kan skje med oss; at når vi har anstrengt musklene, kan vi bli "gelè i beina", og at det var dette som skjedde.

Ellers kan hun skjelve med frambeina når hun sitter, men det har jeg funnet ut at skjer hvis hun ikke "låser" foten helt; at leddet rett og slett beveger seg.

I tillegg har jeg hørt det er helt normalt at hunder skjelver i kroppen når de har kommet inn etter en lang tur. Jeg anser ikke noen av disse tingene for å være noe problem, men det høres kanskje ikke helt ut som det samme som du har med Kahlo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, er nok noe av det samme, syns bare det er mer også - for hun kan godt skjelve i beina midt i en lekeøkt - eller når vi pauser på sykkeltur eller kommer inn fra sykkeltur og sånt - men det ser jeg vel som normalt. Det jeg ikke syns er normalt er når hun skjelver i beina når vi bare har gått rolig tur i bånd, eller hun ligger og slapper av og begynner å skjelve i et eller flere bein. Regner med det bare er en "greie" hun har. Hadde hun vært konsekvent på hvilket bein det var så hadde jeg vel måttet sjekke det ut - men hun varierer - eneste jeg tror jeg ikke har sett det i, er venstre frembein liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med hund som skjelver i beina? Både før, under og etter aktivitet? Ett eller to bein om gangen, frembein og bakbein, varierer. Hunden virker ikke påvirket av det annet enn selve skjelvingen. Hvor ofte og lenge varierer veldig.

Kan det være stress i kroppen? Eller bare stive/korte muskler?

hei

foreldrene mine har en riesen, fikk han fra omplassering som treåring. Han har alltid hatt denne skjelvingen i bakbeina..kaller han elvis :ahappy:

Fikk beskjed at det ikke var noe farlig, men ville sjekke det opp selv også og fikk da samme beskjed fra vår vetrinær, de fant ikke noe.

Han er i dag snart 11 år gammel, med samme skjelven. Ikke konstant men litt nå og da. Har aldri virket som dette har plaget ham heller :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...