Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremmede vi møter på tur spør hva hun kostet


Mistra

Recommended Posts

Etter å ha hatt samojedvalpen vår i bare litt under to uker har vi allerede fått spørsmål om hvor mye hun kostet av tre personer. Og det er ikke nærmeste familie eller andre vi kjenner, men folk vi har truffet på tur og bare snakket såvidt med. Jeg syns det er et ganske merkelig spørsmål å få fra fremmede, og syns egentlig det er litt ubehagelig. Prisen var som for en gjennomsnitts rasehund, så det er ikke det at hun kostet unormalt mye, men jeg syns det er rart folk har så mye fokus på pengene. Det blir litt som å spørre fremmede hvor mye barna deres koster. Vi har sagt rett ut det vi betalte, men jeg får litt inntrykk av at mange (som kanskje ikke vet hvor mye hunder pleier å koste) syns det er mye å bruke på "bare en hund".

Er det andre som også har opplevd å få dette spørsmålet fra fremmede, og hva syns dere om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det som et kompliment! De synes sikkert valpen din er kjempefin, og tenker at den må ha kostet skjorta. Man betaler for valper (i motsetning til de fleste barn), så jeg synes ikke helt det kan sammenlignes.

Jeg har sjelden eller aldri fått det spørsmålet, men så er det vel de færreste som synes hundene jeg har ser ut som noe noen ville betalt penger for...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også blitt spurt om dette mange ganger, for noen virker det å være et helt alminnelig spørsmål, mens andre legger i en "kan jeg spørre hvor mye den kosta" frase. Synes det er rart at folk spør så rett ut om noe som forsåvidt er privat, men jeg svarer likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har blitt spurt om det på både Kee og Lundii, og synes det er et helt okei spørsmål, jeg. :ahappy: Om noen blir litt interessert i rasen, så lurer de på hva den rasen ligger på i pris, for meg er det helt relevant. Det er jo litt forskjell, og noen har faktisk blitt overrasket over at Lundii ikke kostet mer, siden etnahund er såpass sjelden i Norge. Jeg sier jo også at det er vanlig valpepris på renrasede hunder med stamtavle og registrering i NKK, så vet de det også, om de ikke visste det fra før. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt spurt noen ganger og da sier jeg hva en prisen ligger på og slenger samtidig med at det er vanlig valpepris på de aller fleste renrasede hunder :ahappy:

Men det finnes de som syns det er fryktelig mye å betale for "bare en hund"! Da aner de ikke hva de snakker om. Java er verdt så mye mer enn pengene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare blitt spurt om det en gang, og det var fra en fyllik (en grei mann altså)... men da løy jeg litt altså, og sa at han var billigere enn det han var, synes liksom det var litt ekkelt. Nå har ingen flere spurt meg som jeg ikke kjenner, men jeg ville sett ann personen egentlig, og var det en dodgy fyr som spurte så ville jeg sagt at jeg fikk ham gratis fordi han er steril eller noe, iallefall om jeg hadde hatt tispe. Tenker på folk som stjeler hunder jeg da...

Sånn ellers synes jeg det er veldig hyggelig med spørsmål jeg da, svarer gjerne på hvor mye han spiser, aktivitetsbehov, om flekkene er der fra de blir født eller hvor de andre hundre befinner seg... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare blitt spurt om det en gang, og det var fra en fyllik (en grei mann altså)... men da løy jeg litt altså, og sa at han var billigere enn det han var, synes liksom det var litt ekkelt. Nå har ingen flere spurt meg som jeg ikke kjenner, men jeg ville sett ann personen egentlig, og var det en dodgy fyr som spurte så ville jeg sagt at jeg fikk ham gratis fordi han er steril eller noe, iallefall om jeg hadde hatt tispe. Tenker på folk som stjeler hunder jeg da...

Sånn ellers synes jeg det er veldig hyggelig med spørsmål jeg da, svarer gjerne på hvor mye han spiser, aktivitetsbehov, om flekkene er der fra de blir født eller hvor de andre hundre befinner seg... :ahappy:

Det der er jeg veldig enig i. Forteller ikke prisen til litt "snuskete" folk altså! Har bare erfaring fra det samme med bilen min. En som syntes bilen min var så fin og maste om at den må jo ha vært dyr, hvor mye kostet den osv... Han så ut som en tvilsom narkoman så jeg sa bare at bilen var nok ikke verdt så mye som det kunne se ut som altså! Var et billig vrak bare :D

Nå skal det jo sies at bilen min er ikke spesielt pen eller dyr heller da, men uansett! Dyr nok til at det hadde vært fristende å stjele den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv spurt folk, som oftes venner, pris på deres hund.

Det har vært fransk bulldog, engelsk bulldog, chihuahua, andre hunder som har steget veldig i pris de siste årene og sjeldne raser.

Prisforskjellene har vært STORE !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg har spurt det samme spørsmålet selv flere ganger. Men da litt forsiktig "Kan jeg være så frekk og spøre om prisklassen på den rasen?". Mest av alt fordi da hunden er aldeles nydelig, og fordi mennesker er nysgjerrig av natur :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er noe rart å spørre om pris, selv om det ikke er så ofte jeg får spørsmålet av fremmede. Det er enda merkeligere, synes jeg, når vi treffer noen for første gang og sannsynligvis aldri treffer dem igjen spør hva han heter. Hvorfor vil folk vite dét da? Men det er OT...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke huske å ha blitt spurt om pris, men mange er veldig opptatt av hvor mye hundene spiser, og hva all denne maten koster. Hva i all verden har fremmede folk med det? :ahappy:

Synest ikke det virker spesielt rart heller. Spørs jo hvordan en spør, men spør en fordi en er int, så er det jo helt greit.

Eg hadde svært lite peiling på nettopp slikt når eg var ny...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, har fått spørsmålet noen ganger.. Men stort sett har det vært av folk som har vært interessert i å kjøpe en norfolk selv, og som har spurt mange andre spørsmål også, i tillegg til det med pris. Synes det er helt i orden at folk spørr om det egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det som et kompliment! De synes sikkert valpen din er kjempefin, og tenker at den må ha kostet skjorta. Man betaler for valper (i motsetning til de fleste barn), så jeg synes ikke helt det kan sammenlignes.

Ja, kanskje det er derfor, vi syns jo hun er verdens søteste selv :D Jeg har aldri fått det spørsmålet fra fremmede om verken labradoren eller den amerikanskje cockeren familien har hatt, selv om jeg har vært på mange turer med dem i mange år. Jeg har fått kommentarer om at labradoren har fin pels, og cockeren var veldig sjarmerende, men ingen har spurt om pris som jeg kan huske.

Har aldri blitt spurt det men,derimot er det utrolig mange som vil kjøpe hunden min!Har vært det siden var valp og er sånn enda.Folk kommer bare opp spør om de får kjøpe henne.Jada,veldig gjenomtenkt beslutning gitt :(

Vi har vel møtt på to-tre andre som vil kidnappe henne også (ment som en spøk, selvsagt) :ahappy:

Jeg synes ikke det er noe rart å spørre om pris, selv om det ikke er så ofte jeg får spørsmålet av fremmede. Det er enda merkeligere, synes jeg, når vi treffer noen for første gang og sannsynligvis aldri treffer dem igjen spør hva han heter. Hvorfor vil folk vite dét da? Men det er OT...

Det har jeg også stusset litt på. Greit nok at en del spør om rasen, men navn? Men det virker som det er en del av standardspørsmålene man spør når man treffer på noen med hund, så man har noe å snakke om: rase, alder, navn, kjønn osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter folk har hilst (på både hunden og katten) spør de ganske ofte hvor mye de kostet.

Jeg får litt blandede følelser for dette. Lurer de fordi de synes jeg er gal? Lurer de fordi de vil se om de også har råd til det? Som om verdien av et dyr er det du betalte for dem da du hentet dem. Er de ute etter hunden/ katten min? etc...

Litt fordomsfult, kanskje, men slike spørsmål synes jeg er litt... ja, merkelige.

Det er, for meg, stor forskjell på hvordan personen legger ut spørsmålet.

Er det: "Hvor mye ligger de på for tiden?"

eller: "Hvor mye kosta bikkja?"

eller: "Hvor mye betalte du for det dyret der?" (oftest referert til katten)

så er det klare foskjeller på hvordan jeg svarer. Nummer to og tre er altfor personlige og egentlig ganske frekke spørsmål. Hunden ligger rundt 13.000; og katten ligger helst rundt 7.000; men for meg er de verdt mye mer følelsesmessig enn det jeg betalte for dem i cash...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...