Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase som nr to?


lucy

Recommended Posts

Selv om vi ikke skal ha en hund til på i hvert fall 2-3 år enda, så synes jeg det er gøy å titte litt på forskjellige raser og se på hva jeg tror kan passe for oss. Så hadde det jo vært kjekt å få litt forslag om hvilke raser dere mener kan passe og som vi bør kikke litt nærmere på:hyper:

Vil som sagt ha en middels stor/stor hund, dvs ikke mindre enn ca 40-50 cm, og ikke større enn Berner. Ikke en rase som trenger mye pelsstell, da må den i så fall kunne klippes kort (som f.eks pudlene). Vi har en hanne fra før, og vil helst ha en hanne til, så vil ikke ha en rase som er disponert for mye hann-mot-hann aggresjon e.l.

Vi vurderer selvsagt å få en Eurasier til, men det hadde jo også vært kjekt å prøve noe nytt. Er jo så mange fine raser! Egentlig kunne jeg tenke meg en hund med littegranne mer motor ift trening, enn det Eurasieren har. En som er litt mer førerorientert og "arbeidsglad" :aww:

Men jeg er "livredd" for å få en hund som krever for mye, så de mest aktive rasene og helt typiske brukshundene utgår.

Ser for meg at hunden i snitt vil få 1-2 timer aktivisering hver dag (selvfølgelig i tillegg til ut for å gå på do og evt 1-2 korte treningsøkter (klikker) inne). Aktiviseringen vil veksle mellom trening (lydighet/triks), spor/søk og turer. Turene vil da være på 1-2 timer hver dag. Ser for meg at hvis vi har god tid vil vi gå en lang tur der hundene kan løpe løs sammen, om vi har mindre tid vil vi gå kortere turer med innlagt trening/søk/spor eller ta en ren treningsøkt. I tillegg kan samboer evt ta med hunden på joggetur (han jogger i 45-60 min 1-2 g i uken).

Selvfølgelig vil det bli dager med mindre aktivitet, og dager med mer. Vi drar bl.a på hytte på fjellet 5-6 gr i året, da blir det lange fjellturer, evt med kløv. Og innimellom kommer vi til å legge inn roligdager.

Vi skal på agilitykurs med Eurasieren, men ser ikke for meg at dette blir noe vi kommer til å drive med, siden det er så vanskelig å få trent på det på egen hånd. Kan potensielt tenke meg å starte i lydighet om ting går rette veien ;P (Red: med hund nr to altså, ikke Eurasieren) Har i hvert fall som mål å ta bronsemerket med Eurasieren, og vil også prøve meg på det med en evt hund nr to.

Driver med utstilling med Eurasieren, men det er ikke noe som er viktig for meg. Om vi får en rase som må holdes i en spesiell klipp for å stilles (f.eks puddel), kommer vi nok ikke til å stille den. Kanskje vi kan dra på utstillinger med LP, så kan sambo stille Eurasieren mens jeg går lydighet med den andre hehe..

Noe som ligger og lurer i bakhodet mitt, er at jeg har veldig lyst til å ta instruktørutdannelsen til Canis.. I så fall er det noe jeg kunne tenke meg å gjøre med en litt mer treningsvillig hund enn Eurasier..

Raser jeg har sett på er f.eks vannhundene, men de er jeg redd blir litt vel aktive? Vet ikke helt hva de krever av aktivisering. Leser også at i hvert fall Portisen kan ha en del lyd, og siden det er noe vi sliter litt med med Eurasieren, så vet jeg ikke om jeg vil ha en rase med mye lyd. Men der vil vel kanskje Eurasieren påvirke den andre hunden uansett?

Ellers har jeg sett på Storpuddel, som jeg tror kan passe oss. Dessverre er sambo litt skeptisk til pudler, men om jeg skrur på overtalelsesevnene mine, så kanskje jeg kan få han med meg likevel.. :)

Sambo vil gjerne ha Berner, men er disse så veldig mye mer 'med' på trening enn Eurasier da? Må si at det er ikke noe krav at hunden er et stort LP-emne (alle kan vel ta Bronsemerket med nok trening liksom), men med Berner ser jeg for meg at vi på en måte like gjerne kan få oss en Eurasier til.. De er jo også generelt friskere og har lengre levealder.

Legger vekt på at hunden skal være sunn og frisk og helst ha relativt lang levealder (også en av grunnene til at jeg er skeptisk til Berner), og vil heller ha en hund i øvre delen av den størrelseskalaen jeg skisserte, enn i den nederste.

Så ja, noen forslag? Noen som har noe å si om de rasene jeg har listet opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Storpuddel passer fint til det du har listet opp jeg :hyper: Min er enkel å trene med, arbeidsvillig og veldig "på"! Men inne er hun et slakt på sofaen :aww:

Da jeg kikket på raser ble jeg fortalt at puddelen er som en potet, den kan brukes til alt! Og det er jammen sant altså! Og de klarer fint noen dager i ro også hvis det trengs.

Hvis du velger en storpuddel vil du etter min erfaring få en arbeidsvillig og glad hund! Eneste minuset med rasen er pelsstellet... Syns jeg da.. Men nå har min puddel dårlig pelskvalitet, så hun får ekstremt lett floker. Ikke alle det gjelder :) Og du er jo tydligvis klar over det, så holder man pelsen kort bør det gå veldig fint ;)

Ang at samboer'n din er skeptisk så kan jeg jo egentlig skjønne det. Mange menn ser på puddel som en teit og jålete rase. Men la han få hilse på flere individer så skal du nok se at han forandrer mening! Krølltoppen min har ihvertfall klart å sjarmere seg inn i hjerterota til skeptiske menn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aktiviteten du lister opp at du vil gi hunden hver dag; er den realistisk? Jeg synes det høres ut som veldig mye egentlig, da spesielt med tanke på at du ikke vil ha en så veldig aktiv hund. En aktiv hund hadde trivdes godt med det du vil tilby, det er jeg sikker på! (Kanskje ikke de aller mest ekstreme, men de er jo for ekstreme folk også.)

De rasene som jeg kommer på sånn til å begynne med i alle fall, er retrievere. Pelsstell (bortsett fra støvsuging) er ikke så mye å snakke om, de er store, de er nok generelt mer gira enn den gjennomsnittlige eurasier når det gjelder trening, og de egner seg nok bedre til LP enn AG. Hvis du vil ha lite lyd, ville jeg gått for labrador; de andre to har jeg inntrykk av at lett kan få lyd. Hvis du ikke er så interessert i utstilling, kan du også se på jaktvariantene av labbis og golden. Og når det gjelder canis-utdanningen så kan vel ikke noen annen rase være mer "politisk korrekt" enn flatcoat?? :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Storpuddel passer fint til det du har listet opp jeg :aww: Min er enkel å trene med, arbeidsvillig og veldig "på"! Men inne er hun et slakt på sofaen :P

Da jeg kikket på raser ble jeg fortalt at puddelen er som en potet, den kan brukes til alt! Og det er jammen sant altså! Og de klarer fint noen dager i ro også hvis det trengs.

Hvis du velger en storpuddel vil du etter min erfaring få en arbeidsvillig og glad hund! Eneste minuset med rasen er pelsstellet... Syns jeg da.. Men nå har min puddel dårlig pelskvalitet, så hun får ekstremt lett floker. Ikke alle det gjelder :) Og du er jo tydligvis klar over det, så holder man pelsen kort bør det gå veldig fint :)

Ang at samboer'n din er skeptisk så kan jeg jo egentlig skjønne det. Mange menn ser på puddel som en teit og jålete rase. Men la han få hilse på flere individer så skal du nok se at han forandrer mening! Krølltoppen min har ihvertfall klart å sjarmere seg inn i hjerterota til skeptiske menn :P

Ja, jeg har inntrykk av at puddelen ville passet oss fint ;) I så fall blir det til å kjøpe seg en maskin og klippe den kort med jevne mellomrom selv. Har en venninne som gjorde det sånn med sin storpuddel, ble kanskje ikke alltid like pent ( i hvert fall ikke i begynnelsen :P ), men det er jo ikke som om hunden bryr seg da :hyper:

Hvis jeg bestemmer meg for at vi skal ha storpuddel, så får vi sikkert det haha :P Men da må jeg også være overbevist om at det er eneste hunden som gjelder, og det er jeg jo ikke enda. Vil gjerne titte litt mer på andre raser.

Den aktiviteten du lister opp at du vil gi hunden hver dag; er den realistisk? Jeg synes det høres ut som veldig mye egentlig, da spesielt med tanke på at du ikke vil ha en så veldig aktiv hund. En aktiv hund hadde trivdes godt med det du vil tilby, det er jeg sikker på! (Kanskje ikke de aller mest ekstreme, men de er jo for ekstreme folk også.)

De rasene som jeg kommer på sånn til å begynne med i alle fall, er retrievere. Pelsstell (bortsett fra støvsuging) er ikke så mye å snakke om, de er store, de er nok generelt mer gira enn den gjennomsnittlige eurasier når det gjelder trening, og de egner seg nok bedre til LP enn AG. Hvis du vil ha lite lyd, ville jeg gått for labrador; de andre to har jeg inntrykk av at lett kan få lyd. Hvis du ikke er så interessert i utstilling, kan du også se på jaktvariantene av labbis og golden. Og når det gjelder canis-utdanningen så kan vel ikke noen annen rase være mer "politisk korrekt" enn flatcoat?? ;)

Ja, jeg håper jo det. Har tenkt gjennom dette, og tror det er realistisk. Vi er to om hundene da, og er enig i at vi av og til tar ansvar for hver vår hund. Er nok ikke aktuelt for meg å bruke en time på hver av hundene alene på en daglig basis, men om sambo går tur eller jogger med den ene, kan jeg trene den andre. Ser for meg at jeg kommer til å ta meg litt mer av treningen av valpen, mens sambo da vil ta seg av å aktivisere eldstemann. Ellers vil vi jo gå en del tur sammen når den yngste blir gammel nok.

Sambo er ikke så interessert i lydighet, men liker å gå tur, jogger som sagt, og er selvfølgelig med på å trene hverdagslydighet, evt litt triks, spor/søk og er med på kurs og utstilling.

Ellers kommer det jo selvfølgelig litt ann på rasen hvor mye og hva vi vil gi den. Jeg kommer nok ikke til å legge så mye energi inn i å trene med en Eurasier (utenom hverdagslydighet altså), da blir det heller tur og spor/søk e.l. Men om jeg får en hund som virkelig synes det er gøy å trene, vil jo det påvirke meg til å ville trene mer også :P

Vi kommer til å være forsiktig med å aktivisere den for mye når den er valp/unghund, så vi ikke legger listen for høyt mtp aktivisering når den blir voksen. Vi kommer til å legge inn en del roligdager når den er ung, og ser for meg en roligdag i uken når de begge er voksne. Da blir det jo enten en roligdag for hele familien, eller at hundene får hver sin roligdag. Det er jo praktisk om man har en litt travel uke, da har man plutselig to dager der man bare trenger å aktivisere én hund.

Grunnen til at jeg ikke vil ha en aktiv hund, er at jeg vil ikke føle at jeg bare gir hunden akkurat det den trenger.. Vil heller ha en hund som fint kunne klart seg med mindre, enn en som må ha maks av det jeg/vi orker. Er vokst opp med BC, da brukte jeg to-tre timer av dagen på hunden (i tillegg til korte lufteturer). Hunden var fornøyd, men kunne helt fint fått mer aktivitet. En roligdag var uaktuelt, og om han fikk lite aktivitet en dag eller to, merket vi det veldig godt på han. Nå er vel BC litt på den ekstreme siden, men likevel. Jeg vil ha litt slingringsmonn liksom :P

Og selvfølgelig vil ikke hver uke bli 'perfekt' ift det jeg skisserer. Noen uker vil være travlere enn andre, det vil selvsagt være dager innimellom med mindre aktivisering osv. Da er det greit å ha litt å gå på.

Ang retriever: Har selvfølgelig vært inne på tanken, og har fått anbefalt Golden eller Lab av andre. Men jeg vet ikke helt, klarer av en eller annen grunn ikke å se for meg å ha Lab eller Golden.. Vet ikke helt hvorfor, det er jo fine hunder som sikkert hadde passet oss godt.

Med Golden er jeg redd for røytingen, eurasieren slipper jo omtrent ikke pels utenom røyteperioden og det er utrolig deilig. Er ikke særlig glad i å støvsuge (hvem er vel det?), og vil helst ikke ha en hund som må børstes hver dag for at leiligheten ikke skal bli nedpelset. Foretrekker på lang vei utseendet til jaktgolden fremfor utstillingsgolden, men da er vi over på dette med at jeg er redd den skal kreve for mye. Jaktlabb er heller ikke aktuelt pga aktivitetsnivå. Men jeg skal så absolutt gjøre meg litt mer kjent med Golden og Lab, se om jeg kan finne noen Labeiere jeg kan hilse på, og ta et besøk til en bekjent av meg som har to Golden.

Ang Flat, har inntrykk av at de er litt 'high-maintenance' og alltid er 'på', og at de kanskje blir litt mer hund enn jeg egentlig vil ha. Men de virker som veldig fine hunder, så jeg skal ta en nærmere titt på de:) Har dessverre litt dårlig erfaring med to Falthanner i nabolaget da jeg var liten. Disse hadde to forskjellige eiere, men det var åpenbart at ingen av de fikk det de trengte av aktivisering. Det skjønte jeg jo ikke da, så det eneste jeg så når jeg traff disse hundene var en 'gæren', stor svart greie, som alltid hang pesende i enden av båndet og aldri hadde ro i kroppen. Stakkars voffser :P

Tollere er jo nyyydelige, men igjen redd de blir litt krevende. I tillegg vil jeg jo helt ideelt sett ha noe litt større :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av retrieverene ville jeg kikket litt på curly coated retriveren :whistle:

Jeg har ikke mye erfaring med dem, men kjenner ei som er oppdretter og har hilst på endel individer. Ikke røyter de noe særlig og jeg synes de er pene :innocent: Trivelige og gode hunder som kan brukes til mye, selv om de kanskje ikke har potensiale i høyere klasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville absolutt gått for storpuddel! Herlige, herlige hunder, men kan være en del sexfiksering på hannhundene, virker det som. Dog ikke aggressivitet! :innocent: Om du synes den rasen er interessant, så ville jeg lett gått for det, for, de ER som poteten, de kan brukes til alt, og de har ingen problemer med 3 dager rett ut i sofaen dersom man blir sjuk, for så å trene aktivt 3 timer om dagen rett etterpå.

De aller fleste pudler(alle de jeg har møtt) har en veldig god avknapp, og en veldig god på-knapp. Så lenge man ikke skal stille dem ut, er pelsstellet enkelt, er jo bare å klippe dem ned, og evt prøve seg fram med litt enkle, pene klipper, slik som litt mer pels i nakken, noe mer på bena, osv. :whistle:

Jeg vurderte puddel veldig, men, jeg har lyst til å stille ut hundene mine, og da ble det ikke det. Kanskje om noen år når jeg ikke er såå int i å stille, eller har råd til å ta med hunden til hundefrisør ofte nok. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthårscollie selvfølgelig :whistle: . Rasen passer som hånd i hanske til dine kriterier. Det eneste minuset er at de kan være litt vokale ihvertfall hvis de blir oppmuntret av en pratsom eurasier i familien :innocent: . Men hvor bråkete en kortis kan bli avhenger veldig av hva de får lov til fra de er små. Men, denne rasen er en ypperlig allrounder, aktiv men ikke "bruksrase-ekstrem".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curly coated og kortis var gode forslag, skal se nærmere på de :wub: Så en stor Curly coated hanne på utstilling for et par uker siden, de ser utrolig kule ut! Og god str på de gitt :whistle: Må innrømme at jeg liker hunder med litt spesielt utseende da, sånne som får folk til å spørre hvilken rase de er :)

Og så tror jeg nok at jeg må få samboeren med på et Storpuddelbesøk, kanskje hvis han får treffe en stor, svart, kortklippet hanne (som er det jeg ser for meg at vi får hvis vi skal ha puddel.. Vil helst ikke ha hvit hund) :innocent:

Må innrømme da, at puddel ikke er de hundene som tiltaler meg aller mest utseendemessig. Misforstå med rett, jeg synes de er veldig fine, men liker egentlig hunder som er kraftigere bygd (som f.eks Curly coated). Men jeg vet jo at en Storpuddel ville passet oss helt perfekt egentlig, har passet en tispe i perioder før vi fikk egen hund. Grei str, lite pelsstell om man holder de kort, ingen røyting og kan som sagt over brukes til alt uten å ha et ekstremt aktiviseringsbehov. Er jo egentlig stot sett alt vi leter etter i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. storpuddel og størrelse/kraftighet. Min erfaring er at det er mye store storpudler å få tak i, visse linjer gir svært store hunder (65cm+ mankehøyde). En storpuddelhann som blir brukt mye blir ganske massiv, de bygger kropp godt om de får muligheten. De er ikke som mange av utstillingshundene som ikke får utfolde seg så mye fysisk. Min hann var 67cm mankehøyde og etter at han kom over unghundstadiet og fikk bygget en del muskler veide han gode 32-34kg, uten å ha noe til overs noe sted.

Mitt beste tips når det gjelder storpuddelhanner er å ikke ha manke på dem, ikke om de skal omgås andre hanner av andre raser. Blant pudler er det ikke noe problem, de forstår hverandre godt tross pels, mens andre raser kan tolke en manke som en utfordrende holdning, og gi storpuddelen problemer. Jeg vet om flere storpuddelhanner som har blitt hannhundaggressive pga slik misforstått pels. Og det er jo kjipt :whistle:

Pudlen er virkelig som poteten, og bortsett fra visse typer hundesport kan de brukes til alt. En kortklippet puddel er lettstelt og ser ut som en vanlig hund, den har bare krøller (kortklippet og uføhnet blir pelsen som på små lam, helt tett krøllet, kjempetøft :innocent: ). Klippingen går raskt etter noen gangers øving, selv poteklipp går som en lek med rett utstyr.

Om ikke du liker hvite er det mange farger å velge i. Svart, brun, sølv og aprikos er de godkjente. Så kommer det i blant, spesielt i sølvkull (når man krysser sølv med f.eks hvit) det som kalles blå, som er svarte som blekes til en stålgrå tone i løpet av de første årene, den blekes ut som en sølv, bare halvparten så sterkt (pga kun ett gen for sølv), brune med sølvgen (kalles vel sølvbeige) og også tofargede svarte og hvite har det kommet til Norge nå siste årene. Disse sitnevnte er altså ingen utstillingshunder, men kommer fra gode foreldre, registreres, og er raserene pudler.

Lykke til i valget av hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella: Takk for svar! Må innrømme at jeg ikke har truffet mange Storpuddelhanner, visste ikke at de kunne bli såpass store. Har sett en sølvfarget Storpuddel på et LP-stevne, kjempefin! Tofarget hadde også vært kult :whistle: Ikke at fargen er så viktig, men hvit vil jeg som sagt helst ikke ha.

Hvis det blir puddel, blir det til å klippe den selv, og holde den helt jevnt kort over det hele.

Tror kanskje jeg må begynne å bearbeide typen litt jeg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde jeg bukser på min, altså noe lenger pels på beina, og han dro da inn litt "bush". Men ikke stort mer enn en annen hund med pels på beina. Når de klippes helt ned, dvs at man bruker maskin og klipper dem ca 1cm over hele kroppen, samt helt kort på labbene og under magen, er det ikke stort mer enn en annen normalhåret hund drar inn. Det drysser av når det tørker. Eneste i naturen pudlene har litt mer trøbbel med er borrer og andre typer frø som er laget for å feste seg i dyrepels, disse sitter godt fast. Men man får grei teknikk på det, og jeg anser ikke det som noe problem.

Snøkladder får de, jo lenger pels jo mer kladder. De slipper kladder mellom tærne når de holdes kortklipte på labbene, og når de er nokså korte på beina er ikke kladder et stort problem.

Pudler, spesielt de store, sliter ikke så mye med kulde, men væte er værre. Pelsen er ikke på noe vis vannavstøtende, den drenerer vannet rett inn på huden, så hunden fort blir kald om den blir våt. En tørr pels står opp og lager et godt varmeisolerende lag. Jeg hadde et regntett dekken med teddypels inni til min storpuddel, og det brukte han når det regnet og var ned mot null grader, når det snødde el.l så han ville bli våt når det var frost, samt når det var blåsent og skikkelig kaldt på vinteren. Han sa selv ifra at han ville ha det på, han var veldig grei sånn.

Jeg pleide å ha min klippet som dette:

Samterrassen2.jpg

Og dette var veldig praktisk. Han var kort nok til at det ikke tovet noe sted, men lang nok til at han tålte det meste.

Nå har jeg hatt pudler siden jeg var 9 år, og kan absolutt ikke si at jeg på noe vis synes pelsen er et negativt trekk med rasen, tvert i mot. Jeg har aldri hatt pudler for utstilling, så de har alltid vært kortklipte. På sommeren kan de strippes helt, mens man kan la dem ha litt "genser" og "bukser" om vinteren. Smag og behag altså :innocent:

Gutten min på bildet over trakk meg gjerne på skiturer, han stupte i selen og elsket å jobbe. Han gikk ag og lydighet. Han var fantastisk barnevennlig. Han holdt følge på sykkel og på rideturer uten problemer, selv i full galopp. Han kunne trene mye, eller ha mange dager uten aktivitet.

Nå må jeg løpe til eksamen :whistle: men om det er noe mer noen lurer på så skrik ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Drar opp igjen denne jeg :D

Ser dårlig ut mtp å få samboer med på å skaffe seg puddel (tror rett og slett han kommer til å legge ned veto om jeg insisterer :) ), så jeg har sett litt videre på andre raser. Siden sist har kriteriene forandret seg litt; jeg vil helst ha en litt mindre hund enn det jeg i utgangspunktet tenkte, dvs helst ikke så mye over 30 kg, og jeg er ikke like redd for å skaffe meg en aktiv rase da jeg ser at vi er mye mer aktiv med han vi har enn jeg i utgangspunktet trodde vi kom til å være :)

Har tittet nærmere på Labrador siden flere har anbefalt den, men nå synes jeg egentlig Lab(hannene) er litt store.. I tillegg vil jeg altså helst ha en hund som heller mer mot reservert (a la Eurasier) enn happyhappy (a la Labrador)..

En rase jeg nettopp har oppdaget er Lapsk Vallhund, har skrevet et innlegg på Lapphundforumet, men det ser ikke ut som om det er kjempemye aktivitet der.

Her er det jeg skrev på Lapphundforumet:

"Jeg planlegger å skaffe meg hund nr to om et par år, og undersøkelser rundt forskjellige raser er allerede godt i gang :o

For tiden har jeg en Eurasiergutt på snart året, og ønsket er i utgangspunktet at neste hund også skal være hanne.

Grunnen til at jeg ikke ønsker meg en Eurasier til, er at jeg denne gangen vil ha en hund med litt mer motor og trenbarhet, som jeg kan jobbe litt mer med.

Planen er å drive med spor/søk, starte litt i bruks(spor) og lydighet, men jeg har ikke noen enorme ambisjoner om å bli best mulig fortest mulig, ei heller om å konkurrere mest mulig.

Favorittegenskapene mine hos Eurasieren min er at han stort sett har en veldig deilig 'av-knapp', og han er ikke en hund som MÅ hilse på alt og alle (=veldig behagelig på tur). Dette er egenskaper jeg gjerne vil ha i min neste hund også :)

Ellers vil jeg gjerne ha en hund som kan gå løs, helst en hund med ikke alt for stor radius og som ikke stikker milevis avgårde ved første fert av vilt eller kommer hjem med naboens katt i kjeften.. Ikke overdrevet jaktinstinkt, altså. Hvordan er de Lapske Vallhundene der?

Hvordan er de ift samkjønnsaggresjon (mtp å ha to hanner)?

Er klar over at det er en del lyd i de, men det er jeg vant med fra Eurasieren min.. En ting som bekymrer meg er jo at om vi får bjeffer nr to i hus vil de gire hverandre opp og det vil bli veldig mye bjeffing. Jobber med bjeffingen til Eurasieren da, så forhåpentligvis blir han bedre når han blir eldre.. :D

Hunden vil generelt sett få 1-2t aktivisering i ukedagene fordelt på tur (helst løs), litt jogging, lydighetstrening og spor/søk. Den vil få både alenetid med meg og turer sammen med andre hunden min, og av og til også våre andre hundevenner. I helgene går vi en lengre tur i fjellet i hvert fall en av dagene, om ikke begge. Drar på hytte på fjellet i ferier, langhelger og ellers noen helger spredd utover året. Hunden vil bli vendt til kløv straks den er gammel nok.

Ellers vil vi ha roligdager innimellom, og jeg kommer til å være nøye med å lære hunden ro inne og å kunne kjede seg helt fra den er liten. Viktig for meg at hunden ikke går på veggene om jeg har det litt travelt en dag eller to, eller blir syk og ikke får noen til å gå lange turer med den e.l...

Jeg er vokst opp med Border Collie, og kan i utgangspunktet gjerne tenke meg en gjetertype-hund igjen :)

Så, høres det ut som om Lapsk Vallhund kan være noe for meg?"

Noen som har noen innspill ang Lapsk Vallhund, eller forslag om andre raser å se nærmere på? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt og sett litt på den Lapske, men når det kommer til det du sier om;

Ellers vil jeg gjerne ha en hund som kan gå løs, helst en hund med ikke alt for stor radius og som ikke stikker milevis avgårde ved første fert av vilt eller kommer hjem med naboens katt i kjeften.. Ikke overdrevet jaktinstinkt, altså. Hvordan er de Lapske Vallhundene der?

Så er det noe jeg tror vil gå 50-50 når det kommer til LV'en. Jeg har hørt om de som er greie å ha løs, til de som vandrer like mye som en typisk spisshund og gjerne har jakt. Du får iallefall ikke noe større sannsynlighet for en hund som holder seg nært om du velger Lapsk Vallhund framfor en ny Eurasier.

Alt det andre du nevner om trenbarhet, gemytt og så videre er nok mye av det samme som du får hos eurasieren - endog har jeg laget meg et indre bilde av den lapske vallhunden som noe mer "direkte" enn eurasieren.

Av trening så lister du opp en svært aktiv hverdag så her har du åpnet for mange raser - og forøvrig (dette er ikke ment frekt altså, bare godhjertet!) var det litt søtt at du nevner den ene fjellturen i året. Det skader ikke å prøve flere fjellturer utover hele året, iallefall ikke om du synes det er gøy/setter stor pris på den! Fjellet er det fineste vi har :) (Iallefall det jeg fikk inntrykk av. Har lite å si for rasevalg om du tar nøyaktig en fjelltur i året for å si det sånn :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt og sett litt på den Lapske, men når det kommer til det du sier om;

Så er det noe jeg tror vil gå 50-50 når det kommer til LV'en. Jeg har hørt om de som er greie å ha løs, til de som vandrer like mye som en typisk spisshund og gjerne har jakt. Du får iallefall ikke noe større sannsynlighet for en hund som holder seg nært om du velger Lapsk Vallhund framfor en ny Eurasier.

Alt det andre du nevner om trenbarhet, gemytt og så videre er nok mye av det samme som du får hos eurasieren - endog har jeg laget meg et indre bilde av den lapske vallhunden som noe mer "direkte" enn eurasieren.

Av trening så lister du opp en svært aktiv hverdag så her har du åpnet for mange raser - og forøvrig (dette er ikke ment frekt altså, bare godhjertet!) var det litt søtt at du nevner den ene fjellturen i året. Det skader ikke å prøve flere fjellturer utover hele året, iallefall ikke om du synes det er gøy/setter stor pris på den! Fjellet er det fineste vi har :) (Iallefall det jeg fikk inntrykk av. Har lite å si for rasevalg om du tar nøyaktig en fjelltur i året for å si det sånn :) )

En fjelltur i året? Så vidt jeg kan se skriver jeg minst en fjelltur hver helg :) Dvs at vi går fjelltur i hvert fall enten lørdag eller søndag, men muligens også begge dagene. I tillegg er vi som nevnt også en del på hytte på fjellet :)

Jeg har inntrykk av at de Lapske er hakket "greiere" å trene enn Eurasier mtp at de faktisk er brukshunder, mens Eurasiere er selskapshunder med relativt lavt(middels) aktivitetsnivå. Ser i hvert fall at Lapsk Vallhund blir brukt til mye (redningshund, ettersøkshund, jakt, gjeting, bruks, Lp, agility..), mens Eurasierne jo sjelden blir brukt aktivt/når langt.

Ellers har jeg også merket meg det at det er litt forskjelligm ed vaktinstinktet til de Lapske, ser ut til at noen er veldig greie å ha løse, mens noen stikker etter vilt i hytt og gevær.. Kjipt å få siste varianten om man helst vil ha den første :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer? Welsh? :) Isj.. liker ikke å "anbefale" min egen rase, men jeg synes den kan være et fint alternativ. Pelsstell er det jo, men hvis puddel var aktuelt, tror jeg springer vil komme innenfor grensen til hva som er akseptabelt. :) Og hverdags og utstillingsklipp er ikke veldig forskjellig, så det går fint an å stille ut. LP og AG er flotte aktivteter, det samme gjelder turer og ikke minst spor! De er ikke så superoverduperhappy som en labbis når det kommer til andre folk, men de er nok heller ikke reserverte akkurat. Jeg har ingen problemer med å passere eller trene med andre folk, de er for førerorienterte og lett-trente til at det skulle være noe problem. Størrelsesmessig passer jo både hannhund og tispe; de ligger på ca 50 cm, og veier rundt 20 (tisper) og rundt 25 (hanner). Får de selvsagt både større og mindre, beinbygningen har mye å si for vekten. De er kraftigere bygd enn mange andre raser; kraftige poter og bein, og overhodet ikke pinglete i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett denne tråden før nå, men jeg kan skyte inn at jeg ikke opplever Portugiseren som løsmunnet, slik som jeg ofte opplever spisshunder av ymse slag. Derimot er det en hund med moderate vokterinnstinkter, noe som tilsier at flere av dem gir lyd i form av vokt. MEN det gjelder stort sett "boffing", ikke høylydt bjeffing. Tuppa mi her hjemme bjeffer kun om vi girer henne opp, ellers går det i nesten ikke-hørbare boff, heller ikke dette særlig ofte. Jeg opplever med andre ord rasen som en normal hund, overhode ikke som noen bjefferase (og jeg har møtt mange portiser på de sju årene jeg har holdt på med rasen). Har hatt Chessea med meg i kollektiv uten å ha fått kommentarer på noe bjeffing på dagtid mens jeg har vært borte f.eks.

Synes ikke du skal avskrive en så flottrase som portugiseren fordi du har hørt rykter om bjeffing :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker labradoren, så se på jaktlab. Det er stor størrelsesforskjell på de og "utstillingslab", og de er helt nydelige! Ellers går det jo noe i tollere på sonen her da... Eller springer spaniel. :) De to siste synes jeg passer bedre enn lab, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen gode tips eller sterke meninger, men jeg vurderer selv både curly coated retriever og storpuddel som 2. hund, ettersom jeg vil ha en litt mer lettrent og kontaktsøkende hund til å trene mer seriøst med, når N engang forhåpentligvis blir en voksen og fornuftig mann. Derfor er jeg veldig interessert i all informasjon du sporer opp om de to (og lignende raser) mtp trening, gemytt osv :)

Veldig fascinert og betatt av curly coated, særlig de mørke, schvære hannene, men vet kanskje litt lite om dem; skuer rett og slett hunden på hårene :) Når det er sagt, har de få curly coatedene jeg har møtt vært lite interessert i å hilse på meg før eier stoppet og jeg tok kontakt; de var ellers mest interesserte i å gå tur med matmor/-far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker labradoren, så se på jaktlab. Det er stor størrelsesforskjell på de og "utstillingslab", og de er helt nydelige! Ellers går det jo noe i tollere på sonen her da... Eller springer spaniel. :) De to siste synes jeg passer bedre enn lab, egentlig.

*sukk*

1) Det er like stor størrelsesforskjell innen jaktlabbene siden den (som f.eks border collie og andre rene bruksraser) ikke inngår i noe slavisk utseende-fokus (varierer veldig mellom oppdrettere, noen legger vekt på kontinuitet i utseende, andre ikke).

2) Det er ikke bare størrelsesforskjell mellom utstillings og lab - men det er en vanvittig stor forskjell i oppførsel, aktivitetsbehov, lynne og så videre. Har du tid til en jaktlabrador har du tid til en border collie, en bruksschäfer, ja tilogmed en mailnois.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Huldra: Springer er på listen over aktuelle hunder ja :P Hvor mye pelsstell krever de? Drar de med seg 'halve skogen' inn etter tur, og kladder de i snøen? Vet du hvordan de er mtp skudd (ift å starte i bruks)?

Maria: Det med lyd er ikke et så viktig kriterie lengre egentlig.. Dvs, det er en del av helheten jeg ser på, men iom at han vi har har en del lyd, så skal det vel godt gjøres at nestemann blir helt stille liksom.. Portisene er kjempefine, men de detter litt nedover på listen pga pelstell. Jeg overlever pelstell om rasen ellers er helt perfekt og den eneste riktige, men foretrekker å unngå det i størst mulig grad egentlig. Også mtp å evt starte bruks, er jeg litt usikker på portisen..

Simira: Jeg liker jo egentlig ikke Lab, har bare fått den anbefalt av så mange. Om jeg ender opp med Lab, blir det ikke en jaktlab i så fall (pga aktivitetsnivået).

En liten disclaimer: har ingenting i mot Labradorer altså, de er kjempesøte og trivelige hunder, men ikke egentlig helt den type hund jeg vil ha.. Så er det sagt :P

Nansen: Curlyene ser helt fantastiske ut, og rasen så lenge veldig bra ut på papiret. Men hannene blir for store for meg, de har visstnok et stoort aktivitetsnivå, og jeg har hørt et par ting om gemyttet (spesielt hanner) som gjør at de nok er utelukket. Storpudler er helt supre synes jeg, eneste minuset for min del er pelsstell og en vrien samboer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Huldra: Springer er på listen over aktuelle hunder ja :) Hvor mye pelsstell krever de? Drar de med seg 'halve skogen' inn etter tur, og kladder de i snøen? Vet du hvordan de er mtp skudd (ift å starte i bruks)?

Jeg ville nok sjekket ut linjene mtp skudd; de fleste springere vil klare skudd bra, men jeg ser det er litt varierende. Det skyldes på at de er jakthunder, men det har jo ikke noe å si hvis de ikke er trent til jakt, liksom.. :wub: Derfor ville jeg altså sjekket litt linjer mtp dèt. MH er jo fint sånn sett. :P

Pels: de drar ikke med seg halve skogen inn i det hele tatt. Litt avhengig av mengde pels og hvilken type skog du går i selvsagt, men de få kvistene som setter seg i Tullas skjørt tar jeg ut mens vi er i skogen (det har vel skjedd ca to ganger i året i løpet av de årene jeg har hatt henne). Hannhunder drar med seg litt mer. Pelskvalitet vil ha litt å si, men ikke så mye, type skog er viktigere. Kladding av snø i pelsen må du nok regne med, men kondomdress er fin mote på vinteren. :P Her er det mer avhengig av pelskvalitet, men også hvilken type snø det er. Det klabber eksempelvis mye mer i cairn terrier'n min sin pels, enn i springeren sin.

Pelsstell/klipp er absolutt overkommelig, i alle fall hvis hunden har grei pels. Det varierer voldsomt hvor mye man må legge ned i hverdagsstell, så her er det nok viktig å sjekke ut foreldredyr! Jeg trenger ikke å kamme Tulla oftere enn en gang annenhver/tredjehver uke, men jeg kjenner andre med tisper som sier de bør kamme minst en gang i uken. Hannhunder krever selvsagt litt mer, pga lengden på pelsen. På vinteren må hunden kammes oftere pga at snøklabber fører til floker, eller kondomdress fører til floker, da pleier jeg å kamme ca en gang i uken.

Dette er jo en rase som røyter, men tispene røyter i perioder, hannhunder litt mer jevnt. Mellom røytetidene er det lite hår å spore på gulvet, men selvsagt litt. Klipp bør de få regelmessig, jeg personlig anbefaler mine valpekjøpere å klippe minst en gang i mnd, ser andre kan si helt nede i to ganger i året - det kommer an på hvordan du liker at hunden din ser ut. Jeg foretrekker velstelte hunder, ikke nødvendigvis klar for en utstilling, men presentabel nok til at jeg ikke skjemmes hvis de plutselig må til dyrlegen, eller hvis vi møter på andre spanielfolk.. :) Klippingen vil variere hvor lang tid tar, alt ettersom hvor flink du er, hvor godt utstyr du har, og hvor mye som skal klippes, og ikke minst om du skal klippe til utstilling eller ikke. Jeg kan klippe en pote på fem minutt til hverdags, men skal hun på utstilling kan jeg bruke to timer på en pote. Gange med fire poter, og du er oppe i mange timer allerede! Så liker du pelsstell, kan du bruke så mye tid du bare gidder, liker du det ikke, kan det med litt erfaring og godt utstyr ta en halvtime hver mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, høres det ut som om Lapsk Vallhund kan være noe for meg?"

Noen som har noen innspill ang Lapsk Vallhund, eller forslag om andre raser å se nærmere på? :wub:

Jo, lapsk kan være noe for deg, hvis du nå allikevel spisshundfrelst og ikke får helt hetta av litt lyd. Lapsk er uten tvil en trenbar hund, og har god evne til å slappe av når det trengs. Spesielt fjellturene med kløv taler for en lapsk. Men de er ganske aktive hunder, og kanskje spesielt enkelte yngre hanner kan vel være en håndfull. Men de blir jo voksne de og etterhvert, når de er sånn ca 3-4 år :) Jaktinnstinkt har de og ja, noen mer enn andre. Hannhunder sammen har ikke jeg så mye erfaring med men det finnes vel noen eksemplarer som er mer på tuppa enn andre i den rasen og. I det hele tatt er ikke lapsk noen homogen rase, så hvis du spør lapskeiere så vil du få ganske forskjellige svar. Noen er myke og lydhøre, mens andre er mer egenrådige og selvstendige. Det beste er jo selvsagt å møte så mange som mulig å gjøre deg opp en egen menig, men kan jo være litt vrient med en såpass sjelden rase.

Ellers har noen før her nevnt korthårscollie, da vil du antageligvis få en hund som er enda lettere å ha løs i skogen og muligens også litt mindre krevende i hverdagen. Men når det gjelder kløvturer på fjellet i ruskete vær, så går nok den lapske vallhunden korthårscollien en høy gang pga pelsen.

Mener nå jeg, men jeg er ikke objektiv, for jeg har begge rasene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk*

1) Det er like stor størrelsesforskjell innen jaktlabbene siden den (som f.eks border collie og andre rene bruksraser) ikke inngår i noe slavisk utseende-fokus (varierer veldig mellom oppdrettere, noen legger vekt på kontinuitet i utseende, andre ikke).

2) Det er ikke bare størrelsesforskjell mellom utstillings og lab - men det er en vanvittig stor forskjell i oppførsel, aktivitetsbehov, lynne og så videre. Har du tid til en jaktlabrador har du tid til en border collie, en bruksschäfer, ja tilogmed en mailnois.

Takk for info! Jeg har aldri sett en jaktlab som har vært på str. med "vanlig" lab. De fleste har også sagt at de har grei avknapp inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en som nevnte her at den korthårete Collien lett kunne ty til stemmebruk (husker ikke eksakt hva hun skrev), dette er jeg uenig i.

Den korthårete Collien er ikke kjent for å gi mye lyd fra seg, og de jeg har vært rundt har jeg så godt som aldri hørt bjeffe, annet enn i potensielt truende situasjoner :wub:

Anbefaler deg også korthåren, en veldig flott allrounder som er supert turselskap da de er så ukompliserte på alle måter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...