Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase som nr to?


lucy

Recommended Posts

Selv om vi ikke skal ha en hund til på i hvert fall 2-3 år enda, så synes jeg det er gøy å titte litt på forskjellige raser og se på hva jeg tror kan passe for oss. Så hadde det jo vært kjekt å få litt forslag om hvilke raser dere mener kan passe og som vi bør kikke litt nærmere på:hyper:

Vil som sagt ha en middels stor/stor hund, dvs ikke mindre enn ca 40-50 cm, og ikke større enn Berner. Ikke en rase som trenger mye pelsstell, da må den i så fall kunne klippes kort (som f.eks pudlene). Vi har en hanne fra før, og vil helst ha en hanne til, så vil ikke ha en rase som er disponert for mye hann-mot-hann aggresjon e.l.

Vi vurderer selvsagt å få en Eurasier til, men det hadde jo også vært kjekt å prøve noe nytt. Er jo så mange fine raser! Egentlig kunne jeg tenke meg en hund med littegranne mer motor ift trening, enn det Eurasieren har. En som er litt mer førerorientert og "arbeidsglad" :aww:

Men jeg er "livredd" for å få en hund som krever for mye, så de mest aktive rasene og helt typiske brukshundene utgår.

Ser for meg at hunden i snitt vil få 1-2 timer aktivisering hver dag (selvfølgelig i tillegg til ut for å gå på do og evt 1-2 korte treningsøkter (klikker) inne). Aktiviseringen vil veksle mellom trening (lydighet/triks), spor/søk og turer. Turene vil da være på 1-2 timer hver dag. Ser for meg at hvis vi har god tid vil vi gå en lang tur der hundene kan løpe løs sammen, om vi har mindre tid vil vi gå kortere turer med innlagt trening/søk/spor eller ta en ren treningsøkt. I tillegg kan samboer evt ta med hunden på joggetur (han jogger i 45-60 min 1-2 g i uken).

Selvfølgelig vil det bli dager med mindre aktivitet, og dager med mer. Vi drar bl.a på hytte på fjellet 5-6 gr i året, da blir det lange fjellturer, evt med kløv. Og innimellom kommer vi til å legge inn roligdager.

Vi skal på agilitykurs med Eurasieren, men ser ikke for meg at dette blir noe vi kommer til å drive med, siden det er så vanskelig å få trent på det på egen hånd. Kan potensielt tenke meg å starte i lydighet om ting går rette veien ;P (Red: med hund nr to altså, ikke Eurasieren) Har i hvert fall som mål å ta bronsemerket med Eurasieren, og vil også prøve meg på det med en evt hund nr to.

Driver med utstilling med Eurasieren, men det er ikke noe som er viktig for meg. Om vi får en rase som må holdes i en spesiell klipp for å stilles (f.eks puddel), kommer vi nok ikke til å stille den. Kanskje vi kan dra på utstillinger med LP, så kan sambo stille Eurasieren mens jeg går lydighet med den andre hehe..

Noe som ligger og lurer i bakhodet mitt, er at jeg har veldig lyst til å ta instruktørutdannelsen til Canis.. I så fall er det noe jeg kunne tenke meg å gjøre med en litt mer treningsvillig hund enn Eurasier..

Raser jeg har sett på er f.eks vannhundene, men de er jeg redd blir litt vel aktive? Vet ikke helt hva de krever av aktivisering. Leser også at i hvert fall Portisen kan ha en del lyd, og siden det er noe vi sliter litt med med Eurasieren, så vet jeg ikke om jeg vil ha en rase med mye lyd. Men der vil vel kanskje Eurasieren påvirke den andre hunden uansett?

Ellers har jeg sett på Storpuddel, som jeg tror kan passe oss. Dessverre er sambo litt skeptisk til pudler, men om jeg skrur på overtalelsesevnene mine, så kanskje jeg kan få han med meg likevel.. :)

Sambo vil gjerne ha Berner, men er disse så veldig mye mer 'med' på trening enn Eurasier da? Må si at det er ikke noe krav at hunden er et stort LP-emne (alle kan vel ta Bronsemerket med nok trening liksom), men med Berner ser jeg for meg at vi på en måte like gjerne kan få oss en Eurasier til.. De er jo også generelt friskere og har lengre levealder.

Legger vekt på at hunden skal være sunn og frisk og helst ha relativt lang levealder (også en av grunnene til at jeg er skeptisk til Berner), og vil heller ha en hund i øvre delen av den størrelseskalaen jeg skisserte, enn i den nederste.

Så ja, noen forslag? Noen som har noe å si om de rasene jeg har listet opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Storpuddel passer fint til det du har listet opp jeg :hyper: Min er enkel å trene med, arbeidsvillig og veldig "på"! Men inne er hun et slakt på sofaen :aww:

Da jeg kikket på raser ble jeg fortalt at puddelen er som en potet, den kan brukes til alt! Og det er jammen sant altså! Og de klarer fint noen dager i ro også hvis det trengs.

Hvis du velger en storpuddel vil du etter min erfaring få en arbeidsvillig og glad hund! Eneste minuset med rasen er pelsstellet... Syns jeg da.. Men nå har min puddel dårlig pelskvalitet, så hun får ekstremt lett floker. Ikke alle det gjelder :) Og du er jo tydligvis klar over det, så holder man pelsen kort bør det gå veldig fint ;)

Ang at samboer'n din er skeptisk så kan jeg jo egentlig skjønne det. Mange menn ser på puddel som en teit og jålete rase. Men la han få hilse på flere individer så skal du nok se at han forandrer mening! Krølltoppen min har ihvertfall klart å sjarmere seg inn i hjerterota til skeptiske menn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aktiviteten du lister opp at du vil gi hunden hver dag; er den realistisk? Jeg synes det høres ut som veldig mye egentlig, da spesielt med tanke på at du ikke vil ha en så veldig aktiv hund. En aktiv hund hadde trivdes godt med det du vil tilby, det er jeg sikker på! (Kanskje ikke de aller mest ekstreme, men de er jo for ekstreme folk også.)

De rasene som jeg kommer på sånn til å begynne med i alle fall, er retrievere. Pelsstell (bortsett fra støvsuging) er ikke så mye å snakke om, de er store, de er nok generelt mer gira enn den gjennomsnittlige eurasier når det gjelder trening, og de egner seg nok bedre til LP enn AG. Hvis du vil ha lite lyd, ville jeg gått for labrador; de andre to har jeg inntrykk av at lett kan få lyd. Hvis du ikke er så interessert i utstilling, kan du også se på jaktvariantene av labbis og golden. Og når det gjelder canis-utdanningen så kan vel ikke noen annen rase være mer "politisk korrekt" enn flatcoat?? :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Storpuddel passer fint til det du har listet opp jeg :aww: Min er enkel å trene med, arbeidsvillig og veldig "på"! Men inne er hun et slakt på sofaen :P

Da jeg kikket på raser ble jeg fortalt at puddelen er som en potet, den kan brukes til alt! Og det er jammen sant altså! Og de klarer fint noen dager i ro også hvis det trengs.

Hvis du velger en storpuddel vil du etter min erfaring få en arbeidsvillig og glad hund! Eneste minuset med rasen er pelsstellet... Syns jeg da.. Men nå har min puddel dårlig pelskvalitet, så hun får ekstremt lett floker. Ikke alle det gjelder :) Og du er jo tydligvis klar over det, så holder man pelsen kort bør det gå veldig fint :)

Ang at samboer'n din er skeptisk så kan jeg jo egentlig skjønne det. Mange menn ser på puddel som en teit og jålete rase. Men la han få hilse på flere individer så skal du nok se at han forandrer mening! Krølltoppen min har ihvertfall klart å sjarmere seg inn i hjerterota til skeptiske menn :P

Ja, jeg har inntrykk av at puddelen ville passet oss fint ;) I så fall blir det til å kjøpe seg en maskin og klippe den kort med jevne mellomrom selv. Har en venninne som gjorde det sånn med sin storpuddel, ble kanskje ikke alltid like pent ( i hvert fall ikke i begynnelsen :P ), men det er jo ikke som om hunden bryr seg da :hyper:

Hvis jeg bestemmer meg for at vi skal ha storpuddel, så får vi sikkert det haha :P Men da må jeg også være overbevist om at det er eneste hunden som gjelder, og det er jeg jo ikke enda. Vil gjerne titte litt mer på andre raser.

Den aktiviteten du lister opp at du vil gi hunden hver dag; er den realistisk? Jeg synes det høres ut som veldig mye egentlig, da spesielt med tanke på at du ikke vil ha en så veldig aktiv hund. En aktiv hund hadde trivdes godt med det du vil tilby, det er jeg sikker på! (Kanskje ikke de aller mest ekstreme, men de er jo for ekstreme folk også.)

De rasene som jeg kommer på sånn til å begynne med i alle fall, er retrievere. Pelsstell (bortsett fra støvsuging) er ikke så mye å snakke om, de er store, de er nok generelt mer gira enn den gjennomsnittlige eurasier når det gjelder trening, og de egner seg nok bedre til LP enn AG. Hvis du vil ha lite lyd, ville jeg gått for labrador; de andre to har jeg inntrykk av at lett kan få lyd. Hvis du ikke er så interessert i utstilling, kan du også se på jaktvariantene av labbis og golden. Og når det gjelder canis-utdanningen så kan vel ikke noen annen rase være mer "politisk korrekt" enn flatcoat?? ;)

Ja, jeg håper jo det. Har tenkt gjennom dette, og tror det er realistisk. Vi er to om hundene da, og er enig i at vi av og til tar ansvar for hver vår hund. Er nok ikke aktuelt for meg å bruke en time på hver av hundene alene på en daglig basis, men om sambo går tur eller jogger med den ene, kan jeg trene den andre. Ser for meg at jeg kommer til å ta meg litt mer av treningen av valpen, mens sambo da vil ta seg av å aktivisere eldstemann. Ellers vil vi jo gå en del tur sammen når den yngste blir gammel nok.

Sambo er ikke så interessert i lydighet, men liker å gå tur, jogger som sagt, og er selvfølgelig med på å trene hverdagslydighet, evt litt triks, spor/søk og er med på kurs og utstilling.

Ellers kommer det jo selvfølgelig litt ann på rasen hvor mye og hva vi vil gi den. Jeg kommer nok ikke til å legge så mye energi inn i å trene med en Eurasier (utenom hverdagslydighet altså), da blir det heller tur og spor/søk e.l. Men om jeg får en hund som virkelig synes det er gøy å trene, vil jo det påvirke meg til å ville trene mer også :P

Vi kommer til å være forsiktig med å aktivisere den for mye når den er valp/unghund, så vi ikke legger listen for høyt mtp aktivisering når den blir voksen. Vi kommer til å legge inn en del roligdager når den er ung, og ser for meg en roligdag i uken når de begge er voksne. Da blir det jo enten en roligdag for hele familien, eller at hundene får hver sin roligdag. Det er jo praktisk om man har en litt travel uke, da har man plutselig to dager der man bare trenger å aktivisere én hund.

Grunnen til at jeg ikke vil ha en aktiv hund, er at jeg vil ikke føle at jeg bare gir hunden akkurat det den trenger.. Vil heller ha en hund som fint kunne klart seg med mindre, enn en som må ha maks av det jeg/vi orker. Er vokst opp med BC, da brukte jeg to-tre timer av dagen på hunden (i tillegg til korte lufteturer). Hunden var fornøyd, men kunne helt fint fått mer aktivitet. En roligdag var uaktuelt, og om han fikk lite aktivitet en dag eller to, merket vi det veldig godt på han. Nå er vel BC litt på den ekstreme siden, men likevel. Jeg vil ha litt slingringsmonn liksom :P

Og selvfølgelig vil ikke hver uke bli 'perfekt' ift det jeg skisserer. Noen uker vil være travlere enn andre, det vil selvsagt være dager innimellom med mindre aktivisering osv. Da er det greit å ha litt å gå på.

Ang retriever: Har selvfølgelig vært inne på tanken, og har fått anbefalt Golden eller Lab av andre. Men jeg vet ikke helt, klarer av en eller annen grunn ikke å se for meg å ha Lab eller Golden.. Vet ikke helt hvorfor, det er jo fine hunder som sikkert hadde passet oss godt.

Med Golden er jeg redd for røytingen, eurasieren slipper jo omtrent ikke pels utenom røyteperioden og det er utrolig deilig. Er ikke særlig glad i å støvsuge (hvem er vel det?), og vil helst ikke ha en hund som må børstes hver dag for at leiligheten ikke skal bli nedpelset. Foretrekker på lang vei utseendet til jaktgolden fremfor utstillingsgolden, men da er vi over på dette med at jeg er redd den skal kreve for mye. Jaktlabb er heller ikke aktuelt pga aktivitetsnivå. Men jeg skal så absolutt gjøre meg litt mer kjent med Golden og Lab, se om jeg kan finne noen Labeiere jeg kan hilse på, og ta et besøk til en bekjent av meg som har to Golden.

Ang Flat, har inntrykk av at de er litt 'high-maintenance' og alltid er 'på', og at de kanskje blir litt mer hund enn jeg egentlig vil ha. Men de virker som veldig fine hunder, så jeg skal ta en nærmere titt på de:) Har dessverre litt dårlig erfaring med to Falthanner i nabolaget da jeg var liten. Disse hadde to forskjellige eiere, men det var åpenbart at ingen av de fikk det de trengte av aktivisering. Det skjønte jeg jo ikke da, så det eneste jeg så når jeg traff disse hundene var en 'gæren', stor svart greie, som alltid hang pesende i enden av båndet og aldri hadde ro i kroppen. Stakkars voffser :P

Tollere er jo nyyydelige, men igjen redd de blir litt krevende. I tillegg vil jeg jo helt ideelt sett ha noe litt større :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av retrieverene ville jeg kikket litt på curly coated retriveren :whistle:

Jeg har ikke mye erfaring med dem, men kjenner ei som er oppdretter og har hilst på endel individer. Ikke røyter de noe særlig og jeg synes de er pene :innocent: Trivelige og gode hunder som kan brukes til mye, selv om de kanskje ikke har potensiale i høyere klasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville absolutt gått for storpuddel! Herlige, herlige hunder, men kan være en del sexfiksering på hannhundene, virker det som. Dog ikke aggressivitet! :innocent: Om du synes den rasen er interessant, så ville jeg lett gått for det, for, de ER som poteten, de kan brukes til alt, og de har ingen problemer med 3 dager rett ut i sofaen dersom man blir sjuk, for så å trene aktivt 3 timer om dagen rett etterpå.

De aller fleste pudler(alle de jeg har møtt) har en veldig god avknapp, og en veldig god på-knapp. Så lenge man ikke skal stille dem ut, er pelsstellet enkelt, er jo bare å klippe dem ned, og evt prøve seg fram med litt enkle, pene klipper, slik som litt mer pels i nakken, noe mer på bena, osv. :whistle:

Jeg vurderte puddel veldig, men, jeg har lyst til å stille ut hundene mine, og da ble det ikke det. Kanskje om noen år når jeg ikke er såå int i å stille, eller har råd til å ta med hunden til hundefrisør ofte nok. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthårscollie selvfølgelig :whistle: . Rasen passer som hånd i hanske til dine kriterier. Det eneste minuset er at de kan være litt vokale ihvertfall hvis de blir oppmuntret av en pratsom eurasier i familien :innocent: . Men hvor bråkete en kortis kan bli avhenger veldig av hva de får lov til fra de er små. Men, denne rasen er en ypperlig allrounder, aktiv men ikke "bruksrase-ekstrem".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curly coated og kortis var gode forslag, skal se nærmere på de :wub: Så en stor Curly coated hanne på utstilling for et par uker siden, de ser utrolig kule ut! Og god str på de gitt :whistle: Må innrømme at jeg liker hunder med litt spesielt utseende da, sånne som får folk til å spørre hvilken rase de er :)

Og så tror jeg nok at jeg må få samboeren med på et Storpuddelbesøk, kanskje hvis han får treffe en stor, svart, kortklippet hanne (som er det jeg ser for meg at vi får hvis vi skal ha puddel.. Vil helst ikke ha hvit hund) :innocent:

Må innrømme da, at puddel ikke er de hundene som tiltaler meg aller mest utseendemessig. Misforstå med rett, jeg synes de er veldig fine, men liker egentlig hunder som er kraftigere bygd (som f.eks Curly coated). Men jeg vet jo at en Storpuddel ville passet oss helt perfekt egentlig, har passet en tispe i perioder før vi fikk egen hund. Grei str, lite pelsstell om man holder de kort, ingen røyting og kan som sagt over brukes til alt uten å ha et ekstremt aktiviseringsbehov. Er jo egentlig stot sett alt vi leter etter i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. storpuddel og størrelse/kraftighet. Min erfaring er at det er mye store storpudler å få tak i, visse linjer gir svært store hunder (65cm+ mankehøyde). En storpuddelhann som blir brukt mye blir ganske massiv, de bygger kropp godt om de får muligheten. De er ikke som mange av utstillingshundene som ikke får utfolde seg så mye fysisk. Min hann var 67cm mankehøyde og etter at han kom over unghundstadiet og fikk bygget en del muskler veide han gode 32-34kg, uten å ha noe til overs noe sted.

Mitt beste tips når det gjelder storpuddelhanner er å ikke ha manke på dem, ikke om de skal omgås andre hanner av andre raser. Blant pudler er det ikke noe problem, de forstår hverandre godt tross pels, mens andre raser kan tolke en manke som en utfordrende holdning, og gi storpuddelen problemer. Jeg vet om flere storpuddelhanner som har blitt hannhundaggressive pga slik misforstått pels. Og det er jo kjipt :whistle:

Pudlen er virkelig som poteten, og bortsett fra visse typer hundesport kan de brukes til alt. En kortklippet puddel er lettstelt og ser ut som en vanlig hund, den har bare krøller (kortklippet og uføhnet blir pelsen som på små lam, helt tett krøllet, kjempetøft :innocent: ). Klippingen går raskt etter noen gangers øving, selv poteklipp går som en lek med rett utstyr.

Om ikke du liker hvite er det mange farger å velge i. Svart, brun, sølv og aprikos er de godkjente. Så kommer det i blant, spesielt i sølvkull (når man krysser sølv med f.eks hvit) det som kalles blå, som er svarte som blekes til en stålgrå tone i løpet av de første årene, den blekes ut som en sølv, bare halvparten så sterkt (pga kun ett gen for sølv), brune med sølvgen (kalles vel sølvbeige) og også tofargede svarte og hvite har det kommet til Norge nå siste årene. Disse sitnevnte er altså ingen utstillingshunder, men kommer fra gode foreldre, registreres, og er raserene pudler.

Lykke til i valget av hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella: Takk for svar! Må innrømme at jeg ikke har truffet mange Storpuddelhanner, visste ikke at de kunne bli såpass store. Har sett en sølvfarget Storpuddel på et LP-stevne, kjempefin! Tofarget hadde også vært kult :whistle: Ikke at fargen er så viktig, men hvit vil jeg som sagt helst ikke ha.

Hvis det blir puddel, blir det til å klippe den selv, og holde den helt jevnt kort over det hele.

Tror kanskje jeg må begynne å bearbeide typen litt jeg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde jeg bukser på min, altså noe lenger pels på beina, og han dro da inn litt "bush". Men ikke stort mer enn en annen hund med pels på beina. Når de klippes helt ned, dvs at man bruker maskin og klipper dem ca 1cm over hele kroppen, samt helt kort på labbene og under magen, er det ikke stort mer enn en annen normalhåret hund drar inn. Det drysser av når det tørker. Eneste i naturen pudlene har litt mer trøbbel med er borrer og andre typer frø som er laget for å feste seg i dyrepels, disse sitter godt fast. Men man får grei teknikk på det, og jeg anser ikke det som noe problem.

Snøkladder får de, jo lenger pels jo mer kladder. De slipper kladder mellom tærne når de holdes kortklipte på labbene, og når de er nokså korte på beina er ikke kladder et stort problem.

Pudler, spesielt de store, sliter ikke så mye med kulde, men væte er værre. Pelsen er ikke på noe vis vannavstøtende, den drenerer vannet rett inn på huden, så hunden fort blir kald om den blir våt. En tørr pels står opp og lager et godt varmeisolerende lag. Jeg hadde et regntett dekken med teddypels inni til min storpuddel, og det brukte han når det regnet og var ned mot null grader, når det snødde el.l så han ville bli våt når det var frost, samt når det var blåsent og skikkelig kaldt på vinteren. Han sa selv ifra at han ville ha det på, han var veldig grei sånn.

Jeg pleide å ha min klippet som dette:

Samterrassen2.jpg

Og dette var veldig praktisk. Han var kort nok til at det ikke tovet noe sted, men lang nok til at han tålte det meste.

Nå har jeg hatt pudler siden jeg var 9 år, og kan absolutt ikke si at jeg på noe vis synes pelsen er et negativt trekk med rasen, tvert i mot. Jeg har aldri hatt pudler for utstilling, så de har alltid vært kortklipte. På sommeren kan de strippes helt, mens man kan la dem ha litt "genser" og "bukser" om vinteren. Smag og behag altså :innocent:

Gutten min på bildet over trakk meg gjerne på skiturer, han stupte i selen og elsket å jobbe. Han gikk ag og lydighet. Han var fantastisk barnevennlig. Han holdt følge på sykkel og på rideturer uten problemer, selv i full galopp. Han kunne trene mye, eller ha mange dager uten aktivitet.

Nå må jeg løpe til eksamen :whistle: men om det er noe mer noen lurer på så skrik ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Drar opp igjen denne jeg :D

Ser dårlig ut mtp å få samboer med på å skaffe seg puddel (tror rett og slett han kommer til å legge ned veto om jeg insisterer :) ), så jeg har sett litt videre på andre raser. Siden sist har kriteriene forandret seg litt; jeg vil helst ha en litt mindre hund enn det jeg i utgangspunktet tenkte, dvs helst ikke så mye over 30 kg, og jeg er ikke like redd for å skaffe meg en aktiv rase da jeg ser at vi er mye mer aktiv med han vi har enn jeg i utgangspunktet trodde vi kom til å være :)

Har tittet nærmere på Labrador siden flere har anbefalt den, men nå synes jeg egentlig Lab(hannene) er litt store.. I tillegg vil jeg altså helst ha en hund som heller mer mot reservert (a la Eurasier) enn happyhappy (a la Labrador)..

En rase jeg nettopp har oppdaget er Lapsk Vallhund, har skrevet et innlegg på Lapphundforumet, men det ser ikke ut som om det er kjempemye aktivitet der.

Her er det jeg skrev på Lapphundforumet:

"Jeg planlegger å skaffe meg hund nr to om et par år, og undersøkelser rundt forskjellige raser er allerede godt i gang :o

For tiden har jeg en Eurasiergutt på snart året, og ønsket er i utgangspunktet at neste hund også skal være hanne.

Grunnen til at jeg ikke ønsker meg en Eurasier til, er at jeg denne gangen vil ha en hund med litt mer motor og trenbarhet, som jeg kan jobbe litt mer med.

Planen er å drive med spor/søk, starte litt i bruks(spor) og lydighet, men jeg har ikke noen enorme ambisjoner om å bli best mulig fortest mulig, ei heller om å konkurrere mest mulig.

Favorittegenskapene mine hos Eurasieren min er at han stort sett har en veldig deilig 'av-knapp', og han er ikke en hund som MÅ hilse på alt og alle (=veldig behagelig på tur). Dette er egenskaper jeg gjerne vil ha i min neste hund også :)

Ellers vil jeg gjerne ha en hund som kan gå løs, helst en hund med ikke alt for stor radius og som ikke stikker milevis avgårde ved første fert av vilt eller kommer hjem med naboens katt i kjeften.. Ikke overdrevet jaktinstinkt, altså. Hvordan er de Lapske Vallhundene der?

Hvordan er de ift samkjønnsaggresjon (mtp å ha to hanner)?

Er klar over at det er en del lyd i de, men det er jeg vant med fra Eurasieren min.. En ting som bekymrer meg er jo at om vi får bjeffer nr to i hus vil de gire hverandre opp og det vil bli veldig mye bjeffing. Jobber med bjeffingen til Eurasieren da, så forhåpentligvis blir han bedre når han blir eldre.. :D

Hunden vil generelt sett få 1-2t aktivisering i ukedagene fordelt på tur (helst løs), litt jogging, lydighetstrening og spor/søk. Den vil få både alenetid med meg og turer sammen med andre hunden min, og av og til også våre andre hundevenner. I helgene går vi en lengre tur i fjellet i hvert fall en av dagene, om ikke begge. Drar på hytte på fjellet i ferier, langhelger og ellers noen helger spredd utover året. Hunden vil bli vendt til kløv straks den er gammel nok.

Ellers vil vi ha roligdager innimellom, og jeg kommer til å være nøye med å lære hunden ro inne og å kunne kjede seg helt fra den er liten. Viktig for meg at hunden ikke går på veggene om jeg har det litt travelt en dag eller to, eller blir syk og ikke får noen til å gå lange turer med den e.l...

Jeg er vokst opp med Border Collie, og kan i utgangspunktet gjerne tenke meg en gjetertype-hund igjen :)

Så, høres det ut som om Lapsk Vallhund kan være noe for meg?"

Noen som har noen innspill ang Lapsk Vallhund, eller forslag om andre raser å se nærmere på? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt og sett litt på den Lapske, men når det kommer til det du sier om;

Ellers vil jeg gjerne ha en hund som kan gå løs, helst en hund med ikke alt for stor radius og som ikke stikker milevis avgårde ved første fert av vilt eller kommer hjem med naboens katt i kjeften.. Ikke overdrevet jaktinstinkt, altså. Hvordan er de Lapske Vallhundene der?

Så er det noe jeg tror vil gå 50-50 når det kommer til LV'en. Jeg har hørt om de som er greie å ha løs, til de som vandrer like mye som en typisk spisshund og gjerne har jakt. Du får iallefall ikke noe større sannsynlighet for en hund som holder seg nært om du velger Lapsk Vallhund framfor en ny Eurasier.

Alt det andre du nevner om trenbarhet, gemytt og så videre er nok mye av det samme som du får hos eurasieren - endog har jeg laget meg et indre bilde av den lapske vallhunden som noe mer "direkte" enn eurasieren.

Av trening så lister du opp en svært aktiv hverdag så her har du åpnet for mange raser - og forøvrig (dette er ikke ment frekt altså, bare godhjertet!) var det litt søtt at du nevner den ene fjellturen i året. Det skader ikke å prøve flere fjellturer utover hele året, iallefall ikke om du synes det er gøy/setter stor pris på den! Fjellet er det fineste vi har :) (Iallefall det jeg fikk inntrykk av. Har lite å si for rasevalg om du tar nøyaktig en fjelltur i året for å si det sånn :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt og sett litt på den Lapske, men når det kommer til det du sier om;

Så er det noe jeg tror vil gå 50-50 når det kommer til LV'en. Jeg har hørt om de som er greie å ha løs, til de som vandrer like mye som en typisk spisshund og gjerne har jakt. Du får iallefall ikke noe større sannsynlighet for en hund som holder seg nært om du velger Lapsk Vallhund framfor en ny Eurasier.

Alt det andre du nevner om trenbarhet, gemytt og så videre er nok mye av det samme som du får hos eurasieren - endog har jeg laget meg et indre bilde av den lapske vallhunden som noe mer "direkte" enn eurasieren.

Av trening så lister du opp en svært aktiv hverdag så her har du åpnet for mange raser - og forøvrig (dette er ikke ment frekt altså, bare godhjertet!) var det litt søtt at du nevner den ene fjellturen i året. Det skader ikke å prøve flere fjellturer utover hele året, iallefall ikke om du synes det er gøy/setter stor pris på den! Fjellet er det fineste vi har :) (Iallefall det jeg fikk inntrykk av. Har lite å si for rasevalg om du tar nøyaktig en fjelltur i året for å si det sånn :) )

En fjelltur i året? Så vidt jeg kan se skriver jeg minst en fjelltur hver helg :) Dvs at vi går fjelltur i hvert fall enten lørdag eller søndag, men muligens også begge dagene. I tillegg er vi som nevnt også en del på hytte på fjellet :)

Jeg har inntrykk av at de Lapske er hakket "greiere" å trene enn Eurasier mtp at de faktisk er brukshunder, mens Eurasiere er selskapshunder med relativt lavt(middels) aktivitetsnivå. Ser i hvert fall at Lapsk Vallhund blir brukt til mye (redningshund, ettersøkshund, jakt, gjeting, bruks, Lp, agility..), mens Eurasierne jo sjelden blir brukt aktivt/når langt.

Ellers har jeg også merket meg det at det er litt forskjelligm ed vaktinstinktet til de Lapske, ser ut til at noen er veldig greie å ha løse, mens noen stikker etter vilt i hytt og gevær.. Kjipt å få siste varianten om man helst vil ha den første :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer? Welsh? :) Isj.. liker ikke å "anbefale" min egen rase, men jeg synes den kan være et fint alternativ. Pelsstell er det jo, men hvis puddel var aktuelt, tror jeg springer vil komme innenfor grensen til hva som er akseptabelt. :) Og hverdags og utstillingsklipp er ikke veldig forskjellig, så det går fint an å stille ut. LP og AG er flotte aktivteter, det samme gjelder turer og ikke minst spor! De er ikke så superoverduperhappy som en labbis når det kommer til andre folk, men de er nok heller ikke reserverte akkurat. Jeg har ingen problemer med å passere eller trene med andre folk, de er for førerorienterte og lett-trente til at det skulle være noe problem. Størrelsesmessig passer jo både hannhund og tispe; de ligger på ca 50 cm, og veier rundt 20 (tisper) og rundt 25 (hanner). Får de selvsagt både større og mindre, beinbygningen har mye å si for vekten. De er kraftigere bygd enn mange andre raser; kraftige poter og bein, og overhodet ikke pinglete i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett denne tråden før nå, men jeg kan skyte inn at jeg ikke opplever Portugiseren som løsmunnet, slik som jeg ofte opplever spisshunder av ymse slag. Derimot er det en hund med moderate vokterinnstinkter, noe som tilsier at flere av dem gir lyd i form av vokt. MEN det gjelder stort sett "boffing", ikke høylydt bjeffing. Tuppa mi her hjemme bjeffer kun om vi girer henne opp, ellers går det i nesten ikke-hørbare boff, heller ikke dette særlig ofte. Jeg opplever med andre ord rasen som en normal hund, overhode ikke som noen bjefferase (og jeg har møtt mange portiser på de sju årene jeg har holdt på med rasen). Har hatt Chessea med meg i kollektiv uten å ha fått kommentarer på noe bjeffing på dagtid mens jeg har vært borte f.eks.

Synes ikke du skal avskrive en så flottrase som portugiseren fordi du har hørt rykter om bjeffing :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker labradoren, så se på jaktlab. Det er stor størrelsesforskjell på de og "utstillingslab", og de er helt nydelige! Ellers går det jo noe i tollere på sonen her da... Eller springer spaniel. :) De to siste synes jeg passer bedre enn lab, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen gode tips eller sterke meninger, men jeg vurderer selv både curly coated retriever og storpuddel som 2. hund, ettersom jeg vil ha en litt mer lettrent og kontaktsøkende hund til å trene mer seriøst med, når N engang forhåpentligvis blir en voksen og fornuftig mann. Derfor er jeg veldig interessert i all informasjon du sporer opp om de to (og lignende raser) mtp trening, gemytt osv :)

Veldig fascinert og betatt av curly coated, særlig de mørke, schvære hannene, men vet kanskje litt lite om dem; skuer rett og slett hunden på hårene :) Når det er sagt, har de få curly coatedene jeg har møtt vært lite interessert i å hilse på meg før eier stoppet og jeg tok kontakt; de var ellers mest interesserte i å gå tur med matmor/-far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du liker labradoren, så se på jaktlab. Det er stor størrelsesforskjell på de og "utstillingslab", og de er helt nydelige! Ellers går det jo noe i tollere på sonen her da... Eller springer spaniel. :) De to siste synes jeg passer bedre enn lab, egentlig.

*sukk*

1) Det er like stor størrelsesforskjell innen jaktlabbene siden den (som f.eks border collie og andre rene bruksraser) ikke inngår i noe slavisk utseende-fokus (varierer veldig mellom oppdrettere, noen legger vekt på kontinuitet i utseende, andre ikke).

2) Det er ikke bare størrelsesforskjell mellom utstillings og lab - men det er en vanvittig stor forskjell i oppførsel, aktivitetsbehov, lynne og så videre. Har du tid til en jaktlabrador har du tid til en border collie, en bruksschäfer, ja tilogmed en mailnois.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Huldra: Springer er på listen over aktuelle hunder ja :P Hvor mye pelsstell krever de? Drar de med seg 'halve skogen' inn etter tur, og kladder de i snøen? Vet du hvordan de er mtp skudd (ift å starte i bruks)?

Maria: Det med lyd er ikke et så viktig kriterie lengre egentlig.. Dvs, det er en del av helheten jeg ser på, men iom at han vi har har en del lyd, så skal det vel godt gjøres at nestemann blir helt stille liksom.. Portisene er kjempefine, men de detter litt nedover på listen pga pelstell. Jeg overlever pelstell om rasen ellers er helt perfekt og den eneste riktige, men foretrekker å unngå det i størst mulig grad egentlig. Også mtp å evt starte bruks, er jeg litt usikker på portisen..

Simira: Jeg liker jo egentlig ikke Lab, har bare fått den anbefalt av så mange. Om jeg ender opp med Lab, blir det ikke en jaktlab i så fall (pga aktivitetsnivået).

En liten disclaimer: har ingenting i mot Labradorer altså, de er kjempesøte og trivelige hunder, men ikke egentlig helt den type hund jeg vil ha.. Så er det sagt :P

Nansen: Curlyene ser helt fantastiske ut, og rasen så lenge veldig bra ut på papiret. Men hannene blir for store for meg, de har visstnok et stoort aktivitetsnivå, og jeg har hørt et par ting om gemyttet (spesielt hanner) som gjør at de nok er utelukket. Storpudler er helt supre synes jeg, eneste minuset for min del er pelsstell og en vrien samboer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Huldra: Springer er på listen over aktuelle hunder ja :) Hvor mye pelsstell krever de? Drar de med seg 'halve skogen' inn etter tur, og kladder de i snøen? Vet du hvordan de er mtp skudd (ift å starte i bruks)?

Jeg ville nok sjekket ut linjene mtp skudd; de fleste springere vil klare skudd bra, men jeg ser det er litt varierende. Det skyldes på at de er jakthunder, men det har jo ikke noe å si hvis de ikke er trent til jakt, liksom.. :wub: Derfor ville jeg altså sjekket litt linjer mtp dèt. MH er jo fint sånn sett. :P

Pels: de drar ikke med seg halve skogen inn i det hele tatt. Litt avhengig av mengde pels og hvilken type skog du går i selvsagt, men de få kvistene som setter seg i Tullas skjørt tar jeg ut mens vi er i skogen (det har vel skjedd ca to ganger i året i løpet av de årene jeg har hatt henne). Hannhunder drar med seg litt mer. Pelskvalitet vil ha litt å si, men ikke så mye, type skog er viktigere. Kladding av snø i pelsen må du nok regne med, men kondomdress er fin mote på vinteren. :P Her er det mer avhengig av pelskvalitet, men også hvilken type snø det er. Det klabber eksempelvis mye mer i cairn terrier'n min sin pels, enn i springeren sin.

Pelsstell/klipp er absolutt overkommelig, i alle fall hvis hunden har grei pels. Det varierer voldsomt hvor mye man må legge ned i hverdagsstell, så her er det nok viktig å sjekke ut foreldredyr! Jeg trenger ikke å kamme Tulla oftere enn en gang annenhver/tredjehver uke, men jeg kjenner andre med tisper som sier de bør kamme minst en gang i uken. Hannhunder krever selvsagt litt mer, pga lengden på pelsen. På vinteren må hunden kammes oftere pga at snøklabber fører til floker, eller kondomdress fører til floker, da pleier jeg å kamme ca en gang i uken.

Dette er jo en rase som røyter, men tispene røyter i perioder, hannhunder litt mer jevnt. Mellom røytetidene er det lite hår å spore på gulvet, men selvsagt litt. Klipp bør de få regelmessig, jeg personlig anbefaler mine valpekjøpere å klippe minst en gang i mnd, ser andre kan si helt nede i to ganger i året - det kommer an på hvordan du liker at hunden din ser ut. Jeg foretrekker velstelte hunder, ikke nødvendigvis klar for en utstilling, men presentabel nok til at jeg ikke skjemmes hvis de plutselig må til dyrlegen, eller hvis vi møter på andre spanielfolk.. :) Klippingen vil variere hvor lang tid tar, alt ettersom hvor flink du er, hvor godt utstyr du har, og hvor mye som skal klippes, og ikke minst om du skal klippe til utstilling eller ikke. Jeg kan klippe en pote på fem minutt til hverdags, men skal hun på utstilling kan jeg bruke to timer på en pote. Gange med fire poter, og du er oppe i mange timer allerede! Så liker du pelsstell, kan du bruke så mye tid du bare gidder, liker du det ikke, kan det med litt erfaring og godt utstyr ta en halvtime hver mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, høres det ut som om Lapsk Vallhund kan være noe for meg?"

Noen som har noen innspill ang Lapsk Vallhund, eller forslag om andre raser å se nærmere på? :wub:

Jo, lapsk kan være noe for deg, hvis du nå allikevel spisshundfrelst og ikke får helt hetta av litt lyd. Lapsk er uten tvil en trenbar hund, og har god evne til å slappe av når det trengs. Spesielt fjellturene med kløv taler for en lapsk. Men de er ganske aktive hunder, og kanskje spesielt enkelte yngre hanner kan vel være en håndfull. Men de blir jo voksne de og etterhvert, når de er sånn ca 3-4 år :) Jaktinnstinkt har de og ja, noen mer enn andre. Hannhunder sammen har ikke jeg så mye erfaring med men det finnes vel noen eksemplarer som er mer på tuppa enn andre i den rasen og. I det hele tatt er ikke lapsk noen homogen rase, så hvis du spør lapskeiere så vil du få ganske forskjellige svar. Noen er myke og lydhøre, mens andre er mer egenrådige og selvstendige. Det beste er jo selvsagt å møte så mange som mulig å gjøre deg opp en egen menig, men kan jo være litt vrient med en såpass sjelden rase.

Ellers har noen før her nevnt korthårscollie, da vil du antageligvis få en hund som er enda lettere å ha løs i skogen og muligens også litt mindre krevende i hverdagen. Men når det gjelder kløvturer på fjellet i ruskete vær, så går nok den lapske vallhunden korthårscollien en høy gang pga pelsen.

Mener nå jeg, men jeg er ikke objektiv, for jeg har begge rasene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk*

1) Det er like stor størrelsesforskjell innen jaktlabbene siden den (som f.eks border collie og andre rene bruksraser) ikke inngår i noe slavisk utseende-fokus (varierer veldig mellom oppdrettere, noen legger vekt på kontinuitet i utseende, andre ikke).

2) Det er ikke bare størrelsesforskjell mellom utstillings og lab - men det er en vanvittig stor forskjell i oppførsel, aktivitetsbehov, lynne og så videre. Har du tid til en jaktlabrador har du tid til en border collie, en bruksschäfer, ja tilogmed en mailnois.

Takk for info! Jeg har aldri sett en jaktlab som har vært på str. med "vanlig" lab. De fleste har også sagt at de har grei avknapp inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en som nevnte her at den korthårete Collien lett kunne ty til stemmebruk (husker ikke eksakt hva hun skrev), dette er jeg uenig i.

Den korthårete Collien er ikke kjent for å gi mye lyd fra seg, og de jeg har vært rundt har jeg så godt som aldri hørt bjeffe, annet enn i potensielt truende situasjoner :wub:

Anbefaler deg også korthåren, en veldig flott allrounder som er supert turselskap da de er så ukompliserte på alle måter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...