Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og røntgen


Guest Stella

Recommended Posts

Hei!

Etter å ha lest HD-tråden kom jeg til å lure på noe. Røntgen er jo stråling, og all stråling har en innvirkning på cellene i kroppen. Alt fra nyttige endringer under kontrollerte former til dødelige endringer. Når det gjelder mennesker anbefales det ikke at en mann befrukter en kvinne i en viss tid etter han er utsatt for stråling, være seg røntgen eller f.eks stråling mot kreft. Dette fordi slik stråling fungerer som mutagen og gir mutasjoner på f.eks kjønnsceller, og en mutert sædcelle vil kunne gi defekte foster.

Tenker man på dette på hund? Ikke bare etter HD-røntging, men også om hannen røntges ved utredning av skade el.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg aldri hørt noen tenke på.

Men:

En hund som er nyrøntget bruker en ikke i avl, siden en vel da vil ta hensyn til røntgenresultatet og derfor må vente til det er klart. Røntgenresultatet tar en ukes tid å få, innen da bør eventuell effekt ha gitt seg.

En hund som er røntget for å utrede sykdom vil en vel heller ikke bruke i avl, da en for det første ikke lar en syk hund parre og for det andre ikke bruker en syk hannhund før en vet om sykdommen er arvelig.

Jeg tror skade/sykdom i større grad påvirker både parringsevne og sædkvalitet, enn det en røntgenfotografering kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ingen kritikk altså, bare en tanke som plutselig slo meg :icon_redface: . Jeg studerer toxikologi, og da er stråling et ganske stort tema. Ikke så mye fokus på reproduksjon, mer på kreft, men vi har streifet innom. Tydeligvis blir kreftpasienter frarådet å lage barn mens behandlingen pågår (som iblant skaper trøbbel, siden noen svært gjerne vil få barn med sin dødssyke mann). Etter hva jeg vet er det ikke så utbredt kunnskap at folk tenker på dette selv når de røntges, men det burde blitt opplyst om. Nå er ikke jeg mann, og røntges svært sjelden, så jeg aner ikke hvilke rutiner det er ved røntging av menn mht informasjon rundt dette.

Røntgig ved skade kan jo være at hunden har skadet et bein eller noe annet som ikke setter ned hundens funksjon veldig sterkt, og ikke er en arvelig lidelse. Det skjer jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ingen kritikk altså, bare en tanke som plutselig slo meg :blink: . Jeg studerer toxikologi, og da er stråling et ganske stort tema. Ikke så mye fokus på reproduksjon, mer på kreft, men vi har streifet innom. Tydeligvis blir kreftpasienter frarådet å lage barn mens behandlingen pågår (som iblant skaper trøbbel, siden noen svært gjerne vil få barn med sin dødssyke mann). Etter hva jeg vet er det ikke så utbredt kunnskap at folk tenker på dette selv når de røntges, men det burde blitt opplyst om. Nå er ikke jeg mann, og røntges svært sjelden, så jeg aner ikke hvilke rutiner det er ved røntging av menn mht informasjon rundt dette.

Røntgig ved skade kan jo være at hunden har skadet et bein eller noe annet som ikke setter ned hundens funksjon veldig sterkt, og ikke er en arvelig lidelse. Det skjer jo.

Jeg tok det ikke som kritikk, jeg bare forestilte meg situasjoner hvor en hund er røntget, ble nysgjerrig selv. :icon_redface:

Siden du studerer temaet, vet du noe om hvor lang tid etter røntgen en bør vente, hva som anbefales mennesker?

Hvis min hannhund blir røntgenfotografert for en skade i et bein, vil i hvert fall ikke jeg la ham parre før jeg vet at han er fin i farta igjen - en skadet hund skal hvile og restitueres, mens parring kan være tjo og hopp og lek og flørting, deretter opp og ri, og så stå rett opp og ned inntil en time. Ikke det jeg tror legen mener med ro og hvile :icon_redface:

Men det kan selvfølgelig være situasjoner hvor røntgenfotograferingen ikke påvirker vurderingen av dyret som avlspartner, eller det er på grunn av skade annet sted enn i beina. Jeg har som sagt aldri hørt noen veterinær si "også må han unngå parring de neste fjorten dagene" - jeg kjøper eksempelet ditt om cellegift og langvarige behandlinger, dog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Etter å ha lest HD-tråden kom jeg til å lure på noe. Røntgen er jo stråling, og all stråling har en innvirkning på cellene i kroppen. Alt fra nyttige endringer under kontrollerte former til dødelige endringer. Når det gjelder mennesker anbefales det ikke at en mann befrukter en kvinne i en viss tid etter han er utsatt for stråling, være seg røntgen eller f.eks stråling mot kreft. Dette fordi slik stråling fungerer som mutagen og gir mutasjoner på f.eks kjønnsceller, og en mutert sædcelle vil kunne gi defekte foster.

Tenker man på dette på hund? Ikke bare etter HD-røntging, men også om hannen røntges ved utredning av skade el.l.

Jobber med radioaktiv stråling til dagen i industrien. Så små mengder stråling over så kort tid vil ikkje gi skader, og vil heller ikkje bli værende i kroppen etter at apparatet er slått av (snakker her om HD-RT eller lignende). Stråling gir skade dersom en er eksponert over lang tid, og det er stor mengde stråling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber med radioaktiv stråling til dagen i industrien. Så små mengder stråling over så kort tid vil ikkje gi skader, og vil heller ikkje bli værende i kroppen etter at apparatet er slått av (snakker her om HD-RT eller lignende). Stråling gir skade dersom en er eksponert over lang tid, og det er stor mengde stråling.

Ok, rart at vi da fikk dette forelest, av en fagutdannet. Jeg får gå tilbake i papirene mine og sjekke hvem, og hva som ble sagt.

Men det er jo bra da, om det er rett, så er det en ting mindre å tenke på :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne likt å se kilder på at røntgenbilder er grunn til å la være med "parring", for etter hva jeg vet skal ikke røntgen i så små doser være noe problem? Vi blir jo bestrålt med samme type partikler hver dag gjennom atmosfæren, så det høres rart ut.

CT bør man nok være litt mer forsiktig med, der er stråledosen langt høyere. Forøvrig får mennesker beskyttelseslag om det skal røntges nær bekkenet og man ikke trenger å se det området, "for sikkerhets skyld".

En annen sak er jo at gener som er defekte allerede ved befruktning har en tendens til å lukes ut på naturlig vis, som tidlige spontanaborter (gjerne så tidlig at man opplever det som en vanlig eller litt forsinket menstruasjon). Hos hund ville nok det samme skje, at det dør tidlig og reabsorberes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare jeg skulle nevne her at det er jo mange grunner til å røngte. Og hvis man f.eks. har en forstoppet hund, eller lig. så tar ofte veterinæren røngten.. bare for å finne ut at hunden har det fint f.eks.

Da er det vel ikke mange som tenker på at de tok røngten, hvis de har planlagt parring dagen etter eller noe?

Men hvis dere sier at det ikke er så farlig, er det vel ingenting å bry seg om.

Det er vel mer skadelig på valper og sånn, min ble ihvertfall røngtet en del som valp grunnet at vi ikke fant noe grunn til at hun skulle nekte å gå på et bakbein og et frambein, og ha KJEMPEsmerter. Da var jeg på hytta og eneste veterinæren i mils omkrets var en storveterinær, og hun prøvde så godt hun kunne og brukte mye røngten. Da jeg kom tilbake til min faste veterinær, så ble de veldig overrasket over de 6 bildene jeg kom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
    • Så denne tråden nå og vil bare skyte inn noe; Det er altfor tidlig å forvente noen som helst grad av renslighet for en valp på den alderen. Den har ikke rukket å utvikle blærekontroll nok til å engang vite i forkant når den må på do. Den vet det ikke før den plutselig tisser seg ut. Nå er det en stund siden du skrev innlegget, og jeg antar at du har begynt å se forbedringer på denne fronten den siste tiden?    
    • Jeg har latt oppdretter bestemme valp til meg. Også da det sto mellom 2 av forskjellig farge, og jeg helst ville ha en av dem. Men jeg tenker at det er greit å si ifra til oppdretter at man ønsker seg en spesiell farge.  En venninne kjøper nå en valp. Hun bestilte den mørkeste valpen, for den syns hun var penest. Oppdretter sa at det ikke var valpen som passet best min venninne. Men hun fikk kjøpe den likevel. Regner med at det går greit uansett  👍
    • Stakkars lille Izuba ❤️ og deg  Jeg har av og til sett huggorm når vi har vært på tur. Og da har gjerne bikkja allerede passert den på stien 😱 Det har gjerne gått bra fordi hunden ikke har tråkket på den, eller prøvd å snuse/sjekke hva den er. Liker ikke hoggorm når jeg er på tur med hunden 😧
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...