Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og røntgen


Guest Stella

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Etter å ha lest HD-tråden kom jeg til å lure på noe. Røntgen er jo stråling, og all stråling har en innvirkning på cellene i kroppen. Alt fra nyttige endringer under kontrollerte former til dødelige endringer. Når det gjelder mennesker anbefales det ikke at en mann befrukter en kvinne i en viss tid etter han er utsatt for stråling, være seg røntgen eller f.eks stråling mot kreft. Dette fordi slik stråling fungerer som mutagen og gir mutasjoner på f.eks kjønnsceller, og en mutert sædcelle vil kunne gi defekte foster.

Tenker man på dette på hund? Ikke bare etter HD-røntging, men også om hannen røntges ved utredning av skade el.l.

Skrevet

Dette har jeg aldri hørt noen tenke på.

Men:

En hund som er nyrøntget bruker en ikke i avl, siden en vel da vil ta hensyn til røntgenresultatet og derfor må vente til det er klart. Røntgenresultatet tar en ukes tid å få, innen da bør eventuell effekt ha gitt seg.

En hund som er røntget for å utrede sykdom vil en vel heller ikke bruke i avl, da en for det første ikke lar en syk hund parre og for det andre ikke bruker en syk hannhund før en vet om sykdommen er arvelig.

Jeg tror skade/sykdom i større grad påvirker både parringsevne og sædkvalitet, enn det en røntgenfotografering kan gjøre.

Skrevet

Det var ingen kritikk altså, bare en tanke som plutselig slo meg :icon_redface: . Jeg studerer toxikologi, og da er stråling et ganske stort tema. Ikke så mye fokus på reproduksjon, mer på kreft, men vi har streifet innom. Tydeligvis blir kreftpasienter frarådet å lage barn mens behandlingen pågår (som iblant skaper trøbbel, siden noen svært gjerne vil få barn med sin dødssyke mann). Etter hva jeg vet er det ikke så utbredt kunnskap at folk tenker på dette selv når de røntges, men det burde blitt opplyst om. Nå er ikke jeg mann, og røntges svært sjelden, så jeg aner ikke hvilke rutiner det er ved røntging av menn mht informasjon rundt dette.

Røntgig ved skade kan jo være at hunden har skadet et bein eller noe annet som ikke setter ned hundens funksjon veldig sterkt, og ikke er en arvelig lidelse. Det skjer jo.

Skrevet
Det var ingen kritikk altså, bare en tanke som plutselig slo meg :blink: . Jeg studerer toxikologi, og da er stråling et ganske stort tema. Ikke så mye fokus på reproduksjon, mer på kreft, men vi har streifet innom. Tydeligvis blir kreftpasienter frarådet å lage barn mens behandlingen pågår (som iblant skaper trøbbel, siden noen svært gjerne vil få barn med sin dødssyke mann). Etter hva jeg vet er det ikke så utbredt kunnskap at folk tenker på dette selv når de røntges, men det burde blitt opplyst om. Nå er ikke jeg mann, og røntges svært sjelden, så jeg aner ikke hvilke rutiner det er ved røntging av menn mht informasjon rundt dette.

Røntgig ved skade kan jo være at hunden har skadet et bein eller noe annet som ikke setter ned hundens funksjon veldig sterkt, og ikke er en arvelig lidelse. Det skjer jo.

Jeg tok det ikke som kritikk, jeg bare forestilte meg situasjoner hvor en hund er røntget, ble nysgjerrig selv. :icon_redface:

Siden du studerer temaet, vet du noe om hvor lang tid etter røntgen en bør vente, hva som anbefales mennesker?

Hvis min hannhund blir røntgenfotografert for en skade i et bein, vil i hvert fall ikke jeg la ham parre før jeg vet at han er fin i farta igjen - en skadet hund skal hvile og restitueres, mens parring kan være tjo og hopp og lek og flørting, deretter opp og ri, og så stå rett opp og ned inntil en time. Ikke det jeg tror legen mener med ro og hvile :icon_redface:

Men det kan selvfølgelig være situasjoner hvor røntgenfotograferingen ikke påvirker vurderingen av dyret som avlspartner, eller det er på grunn av skade annet sted enn i beina. Jeg har som sagt aldri hørt noen veterinær si "også må han unngå parring de neste fjorten dagene" - jeg kjøper eksempelet ditt om cellegift og langvarige behandlinger, dog.

Skrevet
Hei!

Etter å ha lest HD-tråden kom jeg til å lure på noe. Røntgen er jo stråling, og all stråling har en innvirkning på cellene i kroppen. Alt fra nyttige endringer under kontrollerte former til dødelige endringer. Når det gjelder mennesker anbefales det ikke at en mann befrukter en kvinne i en viss tid etter han er utsatt for stråling, være seg røntgen eller f.eks stråling mot kreft. Dette fordi slik stråling fungerer som mutagen og gir mutasjoner på f.eks kjønnsceller, og en mutert sædcelle vil kunne gi defekte foster.

Tenker man på dette på hund? Ikke bare etter HD-røntging, men også om hannen røntges ved utredning av skade el.l.

Jobber med radioaktiv stråling til dagen i industrien. Så små mengder stråling over så kort tid vil ikkje gi skader, og vil heller ikkje bli værende i kroppen etter at apparatet er slått av (snakker her om HD-RT eller lignende). Stråling gir skade dersom en er eksponert over lang tid, og det er stor mengde stråling.

Skrevet
Jobber med radioaktiv stråling til dagen i industrien. Så små mengder stråling over så kort tid vil ikkje gi skader, og vil heller ikkje bli værende i kroppen etter at apparatet er slått av (snakker her om HD-RT eller lignende). Stråling gir skade dersom en er eksponert over lang tid, og det er stor mengde stråling.

Ok, rart at vi da fikk dette forelest, av en fagutdannet. Jeg får gå tilbake i papirene mine og sjekke hvem, og hva som ble sagt.

Men det er jo bra da, om det er rett, så er det en ting mindre å tenke på :icon_redface:

Skrevet

Skulle gjerne likt å se kilder på at røntgenbilder er grunn til å la være med "parring", for etter hva jeg vet skal ikke røntgen i så små doser være noe problem? Vi blir jo bestrålt med samme type partikler hver dag gjennom atmosfæren, så det høres rart ut.

CT bør man nok være litt mer forsiktig med, der er stråledosen langt høyere. Forøvrig får mennesker beskyttelseslag om det skal røntges nær bekkenet og man ikke trenger å se det området, "for sikkerhets skyld".

En annen sak er jo at gener som er defekte allerede ved befruktning har en tendens til å lukes ut på naturlig vis, som tidlige spontanaborter (gjerne så tidlig at man opplever det som en vanlig eller litt forsinket menstruasjon). Hos hund ville nok det samme skje, at det dør tidlig og reabsorberes.

Skrevet

Tenkte bare jeg skulle nevne her at det er jo mange grunner til å røngte. Og hvis man f.eks. har en forstoppet hund, eller lig. så tar ofte veterinæren røngten.. bare for å finne ut at hunden har det fint f.eks.

Da er det vel ikke mange som tenker på at de tok røngten, hvis de har planlagt parring dagen etter eller noe?

Men hvis dere sier at det ikke er så farlig, er det vel ingenting å bry seg om.

Det er vel mer skadelig på valper og sånn, min ble ihvertfall røngtet en del som valp grunnet at vi ikke fant noe grunn til at hun skulle nekte å gå på et bakbein og et frambein, og ha KJEMPEsmerter. Da var jeg på hytta og eneste veterinæren i mils omkrets var en storveterinær, og hun prøvde så godt hun kunne og brukte mye røngten. Da jeg kom tilbake til min faste veterinær, så ble de veldig overrasket over de 6 bildene jeg kom med.

Skrevet

Jeg har alltid lurt på dette med røntgen, med tanke på å røntge en tispe for å se om hun er drektig eller ikke.. Er det egentlig så bra? Er ultralyd bedre?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...