Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg er i utgangspunktet burmotstander på min hals. Argumentene hvorfor jeg er det er de samme man kan lese om på de 110 sidene i denne dikusjonen, så de gidder jeg ikke ramse opp igjen.

Ja. De burde være selvinnlysende.

Men jeg er nå kommet i en situasjon der jeg faktisk i en periode er nødt å bruke bur når den 10 mnd valpen min forlates.

Hun har alltid vært en nysgjerrig og oppfinnsom valp. Greit nok det, for jeg legger vekk det jeg er redd for. Men i løpet av de siste 4-5 månedene har hennes oppfinnsomhet utartet seg slik at bur må frem for en periode. Hun har spist opp ett tastatur, slukt tabletter, tygget på parketten, ødelagt hundesenga, spist ledninger av veggen, revet sund tapet + + + . Og jo, jeg bruker grinder, jeg legger vekk ting og i det hele tatt har gjort alt hva jeg mener jeg kan gjøre. Men hun klarer det utroligste.

Øhhh - enlighten me, please? Du er NØDT til å bruke bur til hunden din fordi hun har fått tak i tabletter (oppebevares med fordel i medisinskap), tygger på parketten (kan dekkes med gulvbelegg som fås for en slikk og ingenting i restekroken hos de fleste gulvforhandlere), spist ledinger av veggen (kan dekkes med møbler, grind-elementer, etc, etc - på samme måten som tapetet, faktisk...) - og så sier du at du er burmotstander på din hals? OG at du har lest hele tråden?

Tør jeg spørre hva du hadde gjort med hunden din dersom "bur" ikke fantes??

Så nå er det burtrening vi holder på med. Jeg er heldig og har ganske fleksibel arbeidsdag i tillegg til at samboeren jobber turnus, så hundene er aldri alene i 8 timer. 3-4 timer noen dager i uka.

Jada, og når dere er ferdig med burtreninga er hunden antagelig så gammal at den har vokst fra seg nykkene likevel...

Frem til hun modnes i hodet må hun bare ligge i bur. Jeg har prøvd ALT.

Alt?

Veterinæren min som har gått mange kurs i atferd mener at hun sliter med en kombinasjon av separasjonsangst og oppfinnsomhet. Og jeg er tilbøyelig til å være enig.

Så veterinæren med kursene mener at separasjonsangst kureres av bur? - Oppfinnsomhet gjør det IKKE, men hunden fratas muligheten til å bruke den...

Men ellers så får jeg fnatt av alle som tror at bur er eneste løsning når man har hund. Stort sett er det ikke behov for å sperre hundene inne i det hele tatt. Mine ligger løs på stua om natten og gjør ikke noe galt. Virker som om noen bruker bur som noe slags forebyggende tiltak. For tenk om hunden gjør noe galt da. Ja det vet man jo ikke før man har prøvd. Og at det går med litt småtteri mens man har valp må man bare akseptere. Også at valper gjør fra seg. Syns det er hjerteskjærende å sperre hunden i bur for at den ikke skal gjøre fra seg om natta.

Du mener at du får fnatt av ANDRE som tror bur er eneste løsningen på problemer når man har hund - men for DEG er det en nødvendighet... Det var det der med liv og lære, teori og praksis, og sånt, da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Og som Landy sier så er bur om natten en grei måte å gjøre valpen husren på. Det fungerer kjempebra for mange som har prøvd det. Så lenge den har nok plass i buret slik at den kan flytte seg vekk fra avføring osv HVIS uhellet skulle skje i buret så synes jeg det er helt greit.. Og ofte også enklere for valpen å si fra/lære seg at når man skal på do så skal det skje utenfor.

Det er tull at valper blir fortere renslige av å ligge i bur - det eneste burbruk er "bra" for i den forbindelse, er late og uoppmerksomme hundeiere som vil spare seg for arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. De burde være selvinnlysende.

Øhhh - enlighten me, please? Du er NØDT til å bruke bur til hunden din fordi hun har fått tak i tabletter (oppebevares med fordel i medisinskap), tygger på parketten (kan dekkes med gulvbelegg som fås for en slikk og ingenting i restekroken hos de fleste gulvforhandlere), spist ledinger av veggen (kan dekkes med møbler, grind-elementer, etc, etc - på samme måten som tapetet, faktisk...) - og så sier du at du er burmotstander på din hals? OG at du har lest hele tråden?

Tør jeg spørre hva du hadde gjort med hunden din dersom "bur" ikke fantes??

Jada, og når dere er ferdig med burtreninga er hunden antagelig så gammal at den har vokst fra seg nykkene likevel...

Alt?

Så veterinæren med kursene mener at separasjonsangst kureres av bur? - Oppfinnsomhet gjør det IKKE, men hunden fratas muligheten til å bruke den...

Du mener at du får fnatt av ANDRE som tror bur er eneste løsningen på problemer når man har hund - men for DEG er det en nødvendighet... Det var det der med liv og lære, teori og praksis, og sånt, da ...

Tja, jeg mener jeg har prøvd alt. Kompostgrinder hopper hun over eller river ned. I de tilfellene hun ikke river de ned sså ødelegger hun noe på innsiden av grindene. Hun tar gardiner, ledninger osv. Mener du jeg skal legge gulvbelegg over hele stua? Da hadde hun glatt spist det også.

Når været tillater det er de med i bilen på jobb. Når det er for varmt eller for kaldt er ikke det noen løsning.

Tablettene skjønner jeg er min feil selv om de lå slik til at jeg ikke trodde de var tigjengelig. Jeg har ikke en ting liggende på bord eller hyller når hun forlates. Jo mindre som står fremme og jo mindre plass hun får å være på (avsperret med grinder) , jo mer oppfinnsom blir hun og går over på møbler og vegger.

Og det går bare ikke. Har nevnt det tidligere at hundene er lite alene. 3-4 timer 2-4 dager i uka. De timene må hun nå tilbringe i bur. Liker det ikke, men Lotta, jeg mener faktisk at jeg har prøvd ALT. Og er av den oppfatning at jeg skiller meg ut fra de fleste som bruker bur. Syns at hennes burbruk kan sammenlignes med en hund som er skadet eller av andre tvingende årsaker må være en periode i bur.

Rådene du kommer med har jeg forsøkt. Bortsett fra å legge belegg på stua. Og hun er grim på å ødelegge. Og jeg er ikke fisefin. Takler greit at det meste ødelegges, men når møbler, gulv og vegger går ad undas, da har jeg ikke lengre noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg mener jeg har prøvd alt. Kompostgrinder hopper hun over eller river ned. I de tilfellene hun ikke river de ned sså ødelegger hun noe på innsiden av grindene. Hun tar gardiner, ledninger osv. Mener du jeg skal legge gulvbelegg over hele stua? Da hadde hun glatt spist det også.

Gulvbelegg er ikke noe særlig for fordøyelsen, det heller - og nei, jeg mener ikke at du skal måtte legge slikt over hele stua (har selv hatt en hund som med stor fornøyelse har revet opp hellimt belegg i et digert soverom, og ble ikke særlig happy av det jeg heller.) Samme hund slengte seg forresten som Tarzan i gardinene og kostet meg en formue (helt til jeg fant ut at det kunne være en ide å fjerne gardinene - eventuelt slenge dem over gardinstanga når vi ikke var hjemme...).

Kompostgrinder (ev. plater av et eller annet slag) kan settes inntil veggene og beskytte ledninger og tapet (man kan også skjerme/stenge av strategiske steder/ting man er redd for. Foreldrene mine var mildt sagt blomsterpotter begge to da en av de første valpene mine hadde tatt tak i halen på sebraskinnet som hang over sofaen hjemme og flerret hele skinnet på midten med stor iver... (Lot seg forresten fixe helt fint hos byens buntmaker, det :) )

Jeg har hatt veldig stort hell med å legge DIGRE stabler med gamle aviser og annet papir (eggekartonger, reklameblekker, etc) på strategiske steder når hundene mine får utvidet nedslagsfelt... Joda, det innebærer vanvittig mye rydding og bossekk på bossekk med fint makulert papir i en periode, men de har gått veldig fort lei - og jeg har vært glad for at de har fått ut både virketrang og frustrasjon uten å gjøre større skade hverken på innbo eller seg selv.

Når været tillater det er de med i bilen på jobb. Når det er for varmt eller for kaldt er ikke det noen løsning.

Helt klart - bil er ikke noen løsning når vi har ekstremvær... Men mener du at hun ikke ødelegger noe i bilen, selv om hun ligger løs der?

Tablettene skjønner jeg er min feil selv om de lå slik til at jeg ikke trodde de var tigjengelig. Jeg har ikke en ting liggende på bord eller hyller når hun forlates. Jo mindre som står fremme og jo mindre plass hun får å være på (avsperret med grinder) , jo mer oppfinnsom blir hun og går over på møbler og vegger.

My point exactely - papir i bøtter og spann og gammelt tøy (utslitte jakker, laken, etc) slengt over møbler, som nødvendigvis må trekke oppmerksomheten fra møbler/gulv/vegger - hun må tross alt først komme til - og innen den tid er hun jo godt i gang med "lovlige" ulovligheter :)

(Jeg tar for gitt at hun er realt mosjonert og har margbein og andre godsaker tilgjengelig når dere går... )

Og det går bare ikke. Har nevnt det tidligere at hundene er lite alene. 3-4 timer 2-4 dager i uka. De timene må hun nå tilbringe i bur. Liker det ikke, men Lotta, jeg mener faktisk at jeg har prøvd ALT. Og er av den oppfatning at jeg skiller meg ut fra de fleste som bruker bur. Syns at hennes burbruk kan sammenlignes med en hund som er skadet eller av andre tvingende årsaker må være en periode i bur.

Jeg er ikke enig med deg i det - det er vesensforskjell på en skadet hund og en skadet sofa - i mitt hode...

Rådene du kommer med har jeg forsøkt. Bortsett fra å legge belegg på stua. Og hun er grim på å ødelegge. Og jeg er ikke fisefin. Takler greit at det meste ødelegges, men når møbler, gulv og vegger går ad undas, da har jeg ikke lengre noe valg.

Jeg har aldri mistenkt deg for å være fisefin - og jeg skjønner veldig godt frustrasjonen og oppgittheten din, tro det eller ei!

Lykke til med prosjektet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tull at valper blir fortere renslige av å ligge i bur - det eneste burbruk er "bra" for i den forbindelse, er late og uoppmerksomme hundeiere som vil spare seg for arbeid.

Så merkelig at det har fungert for mange jeg kjenner da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så merkelig at det har fungert for mange jeg kjenner da.. :)

Det som er merkelig er at noen i det hele tatt kan tro at en valps fysiske og mentale modning kan påvirkes av at dyret blir puttet i bur.

Faktum er at det som EIERNE mener fungerer er at det blir enklere unngå uhell innendørs så lenge hunden oppholder seg på et svært avgrenset område - for VALPEN har det ingen positive effekter what so ever. Jeg betviler ikke et sekund at nye (uerfarne) hundeiere som aldri har prøvd andre metoder, og som er blitt tutet ørene fulle av burs fortreffelige "egenskaper", TROR det ville ta lengre tid å få hunden stueren uten bruk av bur, det betyr likevel ikke at det enkelte individ som blir utsatt for slik behandling blir fortere renslig. Snarere tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å ha valpen i bur når den er liten når det gjelder det å bli renslig er for at valpen fortere lærer seg å si ifra når den må ut! Ikke det at man vil unngå at det skjer uhell andre steder enn i buret...! Det finnes de som ikke gidder å vaske overalt i huset, men det er ikke det jeg tenker på når jeg nevner valp i bur.

Du kan ikke bare si at det er tvert imot.. At de fleste valper heller blir mindre renslige av å være i bur? Har du tatt en undersøkelse på det..? Alt er individuelt uansett. Så det å si at det bare er tull å ha valp i bur får være opp til enkelte.. :) Når det fungerer for folk som prøver det ut, hva er galt med det? Man må da finne den løsningen man synes passer best for seg selv, og ikke alt det andre såkalte eksperter mener er rett eller galt..

Når alt kommer til alt så er det INDIVIDUELT hva som fungerer og ikke... Har ikke hørt om hunder som har fått varige men etter å ha blitt renslige på denne måten heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å ha valpen i bur når den er liten når det gjelder det å bli renslig er for at valpen fortere lærer seg å si ifra når den må ut!

Hvordan vet du at valpen lærer fortere å si fra dersom den er i bur ? Kanskje hadde den sagt fra like fort om den IKKE var i bur ? På samme måte som at en valp ikke nødvendigvis blir fortere renslig om den er i bur - for det VET man ikke, sant ? Fordi man IKKE har forsøkt uten bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er individuelt ja som jeg sa over her.. :)

Og fordi man har valpen i bur betyr ikke at man har prøvd uten.. Men hvis man prøver med bur med engang og det fungerer så ser ikke jeg problemet med å fortsette med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så merkelig at det har fungert for mange jeg kjenner da.. :)

Jeg skjønner ikke at folk åpent innrømmer at de bruker bur til renslighetstrening - det burde være assosiert med dyp skam den motivasjonen der. Rensligheten kommer med grad av modning og hvor flink eier er til å lufte - ikke av at man har stappet stakkaren på en liten plass sånn at den kan få ligge i egen urin/avføring hvis den ikke greier å holde seg. Det er akkurat like meningsfylt som å putte hund med omgangssyke i bur for å få den fortere "frisk". Og dette med at folk "mener" rensligheten kommer fortere med bur enn uten - da sier jeg som Siri - hvordan i all verden kan de vite det? De har jo ingenting å sammenligne med. Derimot så har man "vitenskapelig" (og ja, jeg vet, vitenskaplig kan være et fy-ord i forhold til "sunt bondevett") belegg for å kunne si at før valpen er moden nok, så spiller det ingen rolle hva man gjør - den vil være like forbasket urenslig uansett hva man gjør med den. Valper blir renslige når de er modne for det og da med litt hjelp vedr dette med lufting. Bruk av bur til renslighetstrening er bare en grenseløs lathet - og har man sånn noia for å tørke opp litt uhell, så synes jeg ærlig talt at man bør droppe å ha hund. Da er man alt for hårsår og/eller lat til å kunne ha et sånt vesen som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig delte meninger om dette med bur. Jeg tror ikke hunden tar noen skade av å sitte noen timer i bur i ny og ne, samtidig som jeg velger å ikke gjøre det selv, med min hund.

Det er veldig individuelt. Jeg kunne aldri hatt min hund i bur, enkelt og greit fordi hun ikke hadde taklet å sittet i bur. Så kan vi ta Tjalfe som et eksempel da, han liker buret sitt han, uavhengig om døren er lukket eller ikke. Han går selv og legger seg i det, dag som natt. Om vi får besøk av noen som er redd for hund, eller noe i den duren så har vi muligheten til å ha ham i bur, det er for min del veldig greit. For det første har vi muligheten til å ta hensyn til de som kommer på besøk, ved å plassere hunden vekk. For ja, jeg kommer ALDRI til å tvinge noen til å være i samme rom som hundene mine dersom de ikke ønsker det. Det er ikke så ofte det kommer besøk som gjør at vi må stenge hundene vekk, de timene får de enkelt og greit tåle.

Å bruke bur som et middel fordi man ikke ønsker uhell på gulvet, eller skade på møbler, you name it er i mine øyner helt barbarisk. Om man virkelig er så redd for ting så lar man enkelt og greit vær å skaffe seg hund. Da er man ikke forberedt på å skaffe seg hund!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet uten internett fordi ledningen er tuklet med. Eller hvor mange ganger møbler osv har blitt byttet ut/reparert fordi små piraya tenner har hatt det morro. Til og med mobilen min har måttet blitt byttet ut noen ganger fordi små sylskarpe tenner har vært ute å lekt. Ingenting av dette har noen gang resultert i å bruke bur.

På en annen side tror jeg fortsatt ikke at hunden tar skade av noen timer i bur i ny og ne... Men, det er min mening da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk som bruker bur enkelte ganger tror at de som IKKE bruker bur har perfekte valper?

Har revet meg i håret noen ganger,og har pga enkelte valper kommet hjem/ned/inn og satt meg ned,helt matt og begynt å grine av frustrasjon over hva de finner på/har gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden tar skade av å være i bur. Jeg for min del bruker bare bur om natten og når jeg ikke er hjemme. Når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine hadde vi to Breton hanner. De har hvert sitt bur, og jeg tror bare det skaper en slags trygghet. Vi brukte å ha bur-dørene åpne. Og det virker som at de faktisk foretrekker å ligge i burene sine. De aller fleste hunder liker jo å kunne ligge en plass der det er lundt og godt :wub:

Hadde en breton-hanne for flere år siden. Han brukte å presse seg inn i valpeburet til valpen vi hadde :yes: Måtte demontere det når han skulle ut, og det tok bare 5min så lå han der igjen.. hehe, det var litt av et syn!:(

Men fordi om jeg ikke synes bur er noe negativt, så mener jeg heller ikke at det ska brukes hele tiden! Synes det er viktig at døren kan stå åpen slik at det ikke blir sett på som tvang. Men å ha hund i bur om natten og når man er på jobb synes jeg er greit..:( Foretrekker hundegård om dagene, men har man ikke det, så er bur en grei løsning :(

Mange hunder synes jo faktisk det er en trygg plass å være :lol:

Marthe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden tar skade av å være i bur.

Jeg tror ikke hunden tar skade av å ikke være i bur.

Jeg for min del bruker bare bur om natten og når jeg ikke er hjemme.

Jeg for min del bruker bare bur om det er absolutt påkrevd av medisinske årsaker (nyoperert, skadd, etc), faktisk har jeg aldri brukt det hittil.

Mange hunder synes jo faktisk det er en trygg plass å være :wub:

Mange hunder synes jo faktisk hele huset er en trygg plass å være, inkludert mine. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden tar skade av å være i bur.

Du tar sikkert ikke skade av det du heller, men du synes sikekrt det er greit å slippe? Og nei, dette har ingenting med menneskeliggjøring av hunden og gjøre, men med dyrevelferd.

Jeg for min del bruker bare bur om natten og når jeg ikke er hjemme.

Kjapt lite regnskap:

8 timer pr natt er 2920 timer i bur pr år.

10 timer i uken (de fleste av oss er vel ute mer enn det, men la gå) er 520 timer i bur pr år.

Dette tilsier 3440 timer i bur pr år.

1 uke har 168 timer. Din hund vil da i løpet av et år ligge over 20 uker i bur. Da nærmer det seg halve livet til hunden i bur. Neida, den tar sikkert ikke skade av det men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden tar skade av å være i bur. Jeg for min del bruker bare bur om natten og når jeg ikke er hjemme. Når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine hadde vi to Breton hanner. De har hvert sitt bur, og jeg tror bare det skaper en slags trygghet. Vi brukte å ha bur-dørene åpne. Og det virker som at de faktisk foretrekker å ligge i burene sine. De aller fleste hunder liker jo å kunne ligge en plass der det er lundt og godt :(

Alle mine hunder har faktisk foretrukket å ligge åpent til, slik at de har oversikt, og der det er kaldest mulig...

Men å ha hund i bur om natten og når man er på jobb synes jeg er greit..:( Foretrekker hundegård om dagene, men har man ikke det, så er bur en grei løsning :lol: Mange hunder synes jo faktisk det er en trygg plass å være :yes:

Bur 2/3 av døgnet, faktisk... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så barnslig folk svarer på det noen skriver... Hva så om man bruker bur når man er på jobb og når man sover? Hunden driver ikke å regner ut hvor mye den tilbringer i buret! Den lever i nuet og blir glad med engang den får komme ut igjen å da er nok burtiden glemt på 1 2 3...

Det er ikke alle som har råd til å la en skinnsofa til 8000 bli ødelagt for eksempel.. Og da vil man løse det med bur eller et begrenset sted hunden kan være på.

Selv bruker vi bur når vi ikke er hjemme fordi hun er destruktiv.. Jeg har ikke lyst til å komme hjem til ødelagte møbler og inventar, men jeg er mer redd for at hun kan skade seg ved å tygge på diverse saker.. Men nå som vi har flyttet skal vi prøve å la henne være i gangen alene for så å utvide området når hun blir litt eldre. Men Alaskan Huskyer har det med å ødelegge når de kjeder seg.. Så vi tar ingen sjanser akkurat nå..

Frem til idag har hun vært i bur i 7 timer på det meste og det var kun en gang.. Vi får se hvordan det blir til høsten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen da så pippin, da kan man bare ha hunden i bur 23 timer i døgnet da? Den glemmer det jo likevel :icon_confused:

Var jeg barnslig nå? Er det barnslig å påpeke at det finnes måter å valpesikre hjemmet på som ikke innebærer bursitting også? At hunden ikke sitter i bur betyr ikke at den har fri tilgang til hele huset, gjør det vel?

Tror du seriøst ikke det gjør en forskjell for hunden om den tilbriger halve livet i bur eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeeida.. det der var jo bare ironi.. :icon_confused: Hehe..

Det er nok en forskjell for hunden ja, men jeg tror ikke den lider så mye av det.. For den tenker ikke at den har sittet i bur halve livet sitt! Men det er opp til enkelte om de vil bruke bur eller et avgrenset område..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så barnslig folk svarer på det noen skriver... Hva så om man bruker bur når man er på jobb og når man sover? Hunden driver ikke å regner ut hvor mye den tilbringer i buret! Den lever i nuet og blir glad med engang den får komme ut igjen å da er nok burtiden glemt på 1 2 3...

Det er ikke alle som har råd til å la en skinnsofa til 8000 bli ødelagt for eksempel.. Og da vil man løse det med bur eller et begrenset sted hunden kan være på.

Selv bruker vi bur når vi ikke er hjemme fordi hun er destruktiv.. Jeg har ikke lyst til å komme hjem til ødelagte møbler og inventar, men jeg er mer redd for at hun kan skade seg ved å tygge på diverse saker.. Men nå som vi har flyttet skal vi prøve å la henne være i gangen alene for så å utvide området når hun blir litt eldre. Men Alaskan Huskyer har det med å ødelegge når de kjeder seg.. Så vi tar ingen sjanser akkurat nå..

Frem til idag har hun vært i bur i 7 timer på det meste og det var kun en gang.. Vi får se hvordan det blir til høsten..

Vel - har du ikke de ressursene som skal til for å holde hund, så bør du kvitte deg med den - dvs, har du ikke plass (uten møbler som du er "redd for"), tid, økonomi eller omløp/kunnskap nok til å gi hunden det den trenger for å fungere i hjemmet ditt, vel - da bør du skaffe deg en plysjhund fra IKEA - eller et fint bilde av en firbent å ha på veggen.

Det er faktisk - fortsatt - ingen menneskerett å ha hund, det bare virker slik...

(Jeg blir fortsatt like matt av at enhver tror at han/hun kan holde en hvilken som helst slags hund h*n liker utseende på - uansett krav til plass, mosjon, mentalitet, trening, foring, stell - så lenge det finnes et bur å trykke dyret inn i når det blir for vanskelig... "Er're mulig??!" - og jada, det ser vi støtt at det tydeligvis er... )

Jeg gremmes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeeida.. det der var jo bare ironi.. :twisted: Hehe..

Det er nok en forskjell for hunden ja, men jeg tror ikke den lider så mye av det.. For den tenker ikke at den har sittet i bur halve livet sitt! Men det er opp til enkelte om de vil bruke bur eller et avgrenset område..

Neida,klart den lider ikke av å ikke kunne røre seg som den vil 2/3 av livet sitt,såpass må de tåle ja. Og jeg kan vel bare denge mine litt innimellom også da,for ifølge logikken din så tenker jo ikke hunder over sånt,og de glemmer det jo med engang jeg slutter og blir lykkelige igjen :icon_confused:

Jeg kjenner jeg blir provosert over at så mange har så lite empati for sine kjæledyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hamsteren min var i bur hele livet sitt, fiskene mine var i en bolle hele livet sitt, hesten min står i en boks på 3*2 m 12 timer i døgnet, sauene våre tilbringer hele vinteren inne i fjoset, samme med kuene , grisene står i grishuset hele sitt liv. og verst av alt Hundene mine ligger i bur 6 timer til dagen + om natta... skyyyyt meg den som vil.... den dyre mishandleren jeg er :icon_confused:

Kan jo legge til for sarte sjeler at det er snakk om 2 chihuahua i hversin garde under trappa på 1*1 m.... så lever dere litt lenger;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hamsteren min var i bur hele livet sitt, fiskene mine var i en bolle hele livet sitt, hesten min står i en boks på 3*2 m 12 timer i døgnet, sauene våre tilbringer hele vinteren inne i fjoset, samme med kuene , grisene står i grishuset hele sitt liv. og verst av alt Hundene mine ligger i bur 6 timer til dagen + om natta... skyyyyt meg den som vil.... den dyre mishandleren jeg er :icon_confused:

Kan jo legge til for sarte sjeler at det er snakk om 2 chihuahua i hversin garde under trappa på 1*1 m.... så lever dere litt lenger;)

Nå er dette et hundeforum,men siden du nevner det så kan jeg fortelle deg at jeg synes ikke noe om andre dyr som sperres inne på små områder store deler av livet sitt heller.

Og at du klarer å tulle med at hunden din tilbringer såpass mye tid i bur er meg sjokkerende og veldig trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg drar det inn fordi jeg synes det blir for dumt å bli hysterisk om folk har dyr i bur sålenge det er under fornuftige og kontrolerte forhold.

Og tuller med at jeg har hundene i bur???????? De er jo i bur, garde, kall det hva du vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...