Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg er i utgangspunktet burmotstander på min hals. Argumentene hvorfor jeg er det er de samme man kan lese om på de 110 sidene i denne dikusjonen, så de gidder jeg ikke ramse opp igjen.

Ja. De burde være selvinnlysende.

Men jeg er nå kommet i en situasjon der jeg faktisk i en periode er nødt å bruke bur når den 10 mnd valpen min forlates.

Hun har alltid vært en nysgjerrig og oppfinnsom valp. Greit nok det, for jeg legger vekk det jeg er redd for. Men i løpet av de siste 4-5 månedene har hennes oppfinnsomhet utartet seg slik at bur må frem for en periode. Hun har spist opp ett tastatur, slukt tabletter, tygget på parketten, ødelagt hundesenga, spist ledninger av veggen, revet sund tapet + + + . Og jo, jeg bruker grinder, jeg legger vekk ting og i det hele tatt har gjort alt hva jeg mener jeg kan gjøre. Men hun klarer det utroligste.

Øhhh - enlighten me, please? Du er NØDT til å bruke bur til hunden din fordi hun har fått tak i tabletter (oppebevares med fordel i medisinskap), tygger på parketten (kan dekkes med gulvbelegg som fås for en slikk og ingenting i restekroken hos de fleste gulvforhandlere), spist ledinger av veggen (kan dekkes med møbler, grind-elementer, etc, etc - på samme måten som tapetet, faktisk...) - og så sier du at du er burmotstander på din hals? OG at du har lest hele tråden?

Tør jeg spørre hva du hadde gjort med hunden din dersom "bur" ikke fantes??

Så nå er det burtrening vi holder på med. Jeg er heldig og har ganske fleksibel arbeidsdag i tillegg til at samboeren jobber turnus, så hundene er aldri alene i 8 timer. 3-4 timer noen dager i uka.

Jada, og når dere er ferdig med burtreninga er hunden antagelig så gammal at den har vokst fra seg nykkene likevel...

Frem til hun modnes i hodet må hun bare ligge i bur. Jeg har prøvd ALT.

Alt?

Veterinæren min som har gått mange kurs i atferd mener at hun sliter med en kombinasjon av separasjonsangst og oppfinnsomhet. Og jeg er tilbøyelig til å være enig.

Så veterinæren med kursene mener at separasjonsangst kureres av bur? - Oppfinnsomhet gjør det IKKE, men hunden fratas muligheten til å bruke den...

Men ellers så får jeg fnatt av alle som tror at bur er eneste løsning når man har hund. Stort sett er det ikke behov for å sperre hundene inne i det hele tatt. Mine ligger løs på stua om natten og gjør ikke noe galt. Virker som om noen bruker bur som noe slags forebyggende tiltak. For tenk om hunden gjør noe galt da. Ja det vet man jo ikke før man har prøvd. Og at det går med litt småtteri mens man har valp må man bare akseptere. Også at valper gjør fra seg. Syns det er hjerteskjærende å sperre hunden i bur for at den ikke skal gjøre fra seg om natta.

Du mener at du får fnatt av ANDRE som tror bur er eneste løsningen på problemer når man har hund - men for DEG er det en nødvendighet... Det var det der med liv og lære, teori og praksis, og sånt, da ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Og som Landy sier så er bur om natten en grei måte å gjøre valpen husren på. Det fungerer kjempebra for mange som har prøvd det. Så lenge den har nok plass i buret slik at den kan flytte seg vekk fra avføring osv HVIS uhellet skulle skje i buret så synes jeg det er helt greit.. Og ofte også enklere for valpen å si fra/lære seg at når man skal på do så skal det skje utenfor.

Det er tull at valper blir fortere renslige av å ligge i bur - det eneste burbruk er "bra" for i den forbindelse, er late og uoppmerksomme hundeiere som vil spare seg for arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. De burde være selvinnlysende.

Øhhh - enlighten me, please? Du er NØDT til å bruke bur til hunden din fordi hun har fått tak i tabletter (oppebevares med fordel i medisinskap), tygger på parketten (kan dekkes med gulvbelegg som fås for en slikk og ingenting i restekroken hos de fleste gulvforhandlere), spist ledinger av veggen (kan dekkes med møbler, grind-elementer, etc, etc - på samme måten som tapetet, faktisk...) - og så sier du at du er burmotstander på din hals? OG at du har lest hele tråden?

Tør jeg spørre hva du hadde gjort med hunden din dersom "bur" ikke fantes??

Jada, og når dere er ferdig med burtreninga er hunden antagelig så gammal at den har vokst fra seg nykkene likevel...

Alt?

Så veterinæren med kursene mener at separasjonsangst kureres av bur? - Oppfinnsomhet gjør det IKKE, men hunden fratas muligheten til å bruke den...

Du mener at du får fnatt av ANDRE som tror bur er eneste løsningen på problemer når man har hund - men for DEG er det en nødvendighet... Det var det der med liv og lære, teori og praksis, og sånt, da ...

Tja, jeg mener jeg har prøvd alt. Kompostgrinder hopper hun over eller river ned. I de tilfellene hun ikke river de ned sså ødelegger hun noe på innsiden av grindene. Hun tar gardiner, ledninger osv. Mener du jeg skal legge gulvbelegg over hele stua? Da hadde hun glatt spist det også.

Når været tillater det er de med i bilen på jobb. Når det er for varmt eller for kaldt er ikke det noen løsning.

Tablettene skjønner jeg er min feil selv om de lå slik til at jeg ikke trodde de var tigjengelig. Jeg har ikke en ting liggende på bord eller hyller når hun forlates. Jo mindre som står fremme og jo mindre plass hun får å være på (avsperret med grinder) , jo mer oppfinnsom blir hun og går over på møbler og vegger.

Og det går bare ikke. Har nevnt det tidligere at hundene er lite alene. 3-4 timer 2-4 dager i uka. De timene må hun nå tilbringe i bur. Liker det ikke, men Lotta, jeg mener faktisk at jeg har prøvd ALT. Og er av den oppfatning at jeg skiller meg ut fra de fleste som bruker bur. Syns at hennes burbruk kan sammenlignes med en hund som er skadet eller av andre tvingende årsaker må være en periode i bur.

Rådene du kommer med har jeg forsøkt. Bortsett fra å legge belegg på stua. Og hun er grim på å ødelegge. Og jeg er ikke fisefin. Takler greit at det meste ødelegges, men når møbler, gulv og vegger går ad undas, da har jeg ikke lengre noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg mener jeg har prøvd alt. Kompostgrinder hopper hun over eller river ned. I de tilfellene hun ikke river de ned sså ødelegger hun noe på innsiden av grindene. Hun tar gardiner, ledninger osv. Mener du jeg skal legge gulvbelegg over hele stua? Da hadde hun glatt spist det også.

Gulvbelegg er ikke noe særlig for fordøyelsen, det heller - og nei, jeg mener ikke at du skal måtte legge slikt over hele stua (har selv hatt en hund som med stor fornøyelse har revet opp hellimt belegg i et digert soverom, og ble ikke særlig happy av det jeg heller.) Samme hund slengte seg forresten som Tarzan i gardinene og kostet meg en formue (helt til jeg fant ut at det kunne være en ide å fjerne gardinene - eventuelt slenge dem over gardinstanga når vi ikke var hjemme...).

Kompostgrinder (ev. plater av et eller annet slag) kan settes inntil veggene og beskytte ledninger og tapet (man kan også skjerme/stenge av strategiske steder/ting man er redd for. Foreldrene mine var mildt sagt blomsterpotter begge to da en av de første valpene mine hadde tatt tak i halen på sebraskinnet som hang over sofaen hjemme og flerret hele skinnet på midten med stor iver... (Lot seg forresten fixe helt fint hos byens buntmaker, det :) )

Jeg har hatt veldig stort hell med å legge DIGRE stabler med gamle aviser og annet papir (eggekartonger, reklameblekker, etc) på strategiske steder når hundene mine får utvidet nedslagsfelt... Joda, det innebærer vanvittig mye rydding og bossekk på bossekk med fint makulert papir i en periode, men de har gått veldig fort lei - og jeg har vært glad for at de har fått ut både virketrang og frustrasjon uten å gjøre større skade hverken på innbo eller seg selv.

Når været tillater det er de med i bilen på jobb. Når det er for varmt eller for kaldt er ikke det noen løsning.

Helt klart - bil er ikke noen løsning når vi har ekstremvær... Men mener du at hun ikke ødelegger noe i bilen, selv om hun ligger løs der?

Tablettene skjønner jeg er min feil selv om de lå slik til at jeg ikke trodde de var tigjengelig. Jeg har ikke en ting liggende på bord eller hyller når hun forlates. Jo mindre som står fremme og jo mindre plass hun får å være på (avsperret med grinder) , jo mer oppfinnsom blir hun og går over på møbler og vegger.

My point exactely - papir i bøtter og spann og gammelt tøy (utslitte jakker, laken, etc) slengt over møbler, som nødvendigvis må trekke oppmerksomheten fra møbler/gulv/vegger - hun må tross alt først komme til - og innen den tid er hun jo godt i gang med "lovlige" ulovligheter :)

(Jeg tar for gitt at hun er realt mosjonert og har margbein og andre godsaker tilgjengelig når dere går... )

Og det går bare ikke. Har nevnt det tidligere at hundene er lite alene. 3-4 timer 2-4 dager i uka. De timene må hun nå tilbringe i bur. Liker det ikke, men Lotta, jeg mener faktisk at jeg har prøvd ALT. Og er av den oppfatning at jeg skiller meg ut fra de fleste som bruker bur. Syns at hennes burbruk kan sammenlignes med en hund som er skadet eller av andre tvingende årsaker må være en periode i bur.

Jeg er ikke enig med deg i det - det er vesensforskjell på en skadet hund og en skadet sofa - i mitt hode...

Rådene du kommer med har jeg forsøkt. Bortsett fra å legge belegg på stua. Og hun er grim på å ødelegge. Og jeg er ikke fisefin. Takler greit at det meste ødelegges, men når møbler, gulv og vegger går ad undas, da har jeg ikke lengre noe valg.

Jeg har aldri mistenkt deg for å være fisefin - og jeg skjønner veldig godt frustrasjonen og oppgittheten din, tro det eller ei!

Lykke til med prosjektet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tull at valper blir fortere renslige av å ligge i bur - det eneste burbruk er "bra" for i den forbindelse, er late og uoppmerksomme hundeiere som vil spare seg for arbeid.

Så merkelig at det har fungert for mange jeg kjenner da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så merkelig at det har fungert for mange jeg kjenner da.. :)

Det som er merkelig er at noen i det hele tatt kan tro at en valps fysiske og mentale modning kan påvirkes av at dyret blir puttet i bur.

Faktum er at det som EIERNE mener fungerer er at det blir enklere unngå uhell innendørs så lenge hunden oppholder seg på et svært avgrenset område - for VALPEN har det ingen positive effekter what so ever. Jeg betviler ikke et sekund at nye (uerfarne) hundeiere som aldri har prøvd andre metoder, og som er blitt tutet ørene fulle av burs fortreffelige "egenskaper", TROR det ville ta lengre tid å få hunden stueren uten bruk av bur, det betyr likevel ikke at det enkelte individ som blir utsatt for slik behandling blir fortere renslig. Snarere tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å ha valpen i bur når den er liten når det gjelder det å bli renslig er for at valpen fortere lærer seg å si ifra når den må ut! Ikke det at man vil unngå at det skjer uhell andre steder enn i buret...! Det finnes de som ikke gidder å vaske overalt i huset, men det er ikke det jeg tenker på når jeg nevner valp i bur.

Du kan ikke bare si at det er tvert imot.. At de fleste valper heller blir mindre renslige av å være i bur? Har du tatt en undersøkelse på det..? Alt er individuelt uansett. Så det å si at det bare er tull å ha valp i bur får være opp til enkelte.. :) Når det fungerer for folk som prøver det ut, hva er galt med det? Man må da finne den løsningen man synes passer best for seg selv, og ikke alt det andre såkalte eksperter mener er rett eller galt..

Når alt kommer til alt så er det INDIVIDUELT hva som fungerer og ikke... Har ikke hørt om hunder som har fått varige men etter å ha blitt renslige på denne måten heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å ha valpen i bur når den er liten når det gjelder det å bli renslig er for at valpen fortere lærer seg å si ifra når den må ut!

Hvordan vet du at valpen lærer fortere å si fra dersom den er i bur ? Kanskje hadde den sagt fra like fort om den IKKE var i bur ? På samme måte som at en valp ikke nødvendigvis blir fortere renslig om den er i bur - for det VET man ikke, sant ? Fordi man IKKE har forsøkt uten bur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er individuelt ja som jeg sa over her.. :)

Og fordi man har valpen i bur betyr ikke at man har prøvd uten.. Men hvis man prøver med bur med engang og det fungerer så ser ikke jeg problemet med å fortsette med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så merkelig at det har fungert for mange jeg kjenner da.. :)

Jeg skjønner ikke at folk åpent innrømmer at de bruker bur til renslighetstrening - det burde være assosiert med dyp skam den motivasjonen der. Rensligheten kommer med grad av modning og hvor flink eier er til å lufte - ikke av at man har stappet stakkaren på en liten plass sånn at den kan få ligge i egen urin/avføring hvis den ikke greier å holde seg. Det er akkurat like meningsfylt som å putte hund med omgangssyke i bur for å få den fortere "frisk". Og dette med at folk "mener" rensligheten kommer fortere med bur enn uten - da sier jeg som Siri - hvordan i all verden kan de vite det? De har jo ingenting å sammenligne med. Derimot så har man "vitenskapelig" (og ja, jeg vet, vitenskaplig kan være et fy-ord i forhold til "sunt bondevett") belegg for å kunne si at før valpen er moden nok, så spiller det ingen rolle hva man gjør - den vil være like forbasket urenslig uansett hva man gjør med den. Valper blir renslige når de er modne for det og da med litt hjelp vedr dette med lufting. Bruk av bur til renslighetstrening er bare en grenseløs lathet - og har man sånn noia for å tørke opp litt uhell, så synes jeg ærlig talt at man bør droppe å ha hund. Da er man alt for hårsår og/eller lat til å kunne ha et sånt vesen som en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig delte meninger om dette med bur. Jeg tror ikke hunden tar noen skade av å sitte noen timer i bur i ny og ne, samtidig som jeg velger å ikke gjøre det selv, med min hund.

Det er veldig individuelt. Jeg kunne aldri hatt min hund i bur, enkelt og greit fordi hun ikke hadde taklet å sittet i bur. Så kan vi ta Tjalfe som et eksempel da, han liker buret sitt han, uavhengig om døren er lukket eller ikke. Han går selv og legger seg i det, dag som natt. Om vi får besøk av noen som er redd for hund, eller noe i den duren så har vi muligheten til å ha ham i bur, det er for min del veldig greit. For det første har vi muligheten til å ta hensyn til de som kommer på besøk, ved å plassere hunden vekk. For ja, jeg kommer ALDRI til å tvinge noen til å være i samme rom som hundene mine dersom de ikke ønsker det. Det er ikke så ofte det kommer besøk som gjør at vi må stenge hundene vekk, de timene får de enkelt og greit tåle.

Å bruke bur som et middel fordi man ikke ønsker uhell på gulvet, eller skade på møbler, you name it er i mine øyner helt barbarisk. Om man virkelig er så redd for ting så lar man enkelt og greit vær å skaffe seg hund. Da er man ikke forberedt på å skaffe seg hund!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet uten internett fordi ledningen er tuklet med. Eller hvor mange ganger møbler osv har blitt byttet ut/reparert fordi små piraya tenner har hatt det morro. Til og med mobilen min har måttet blitt byttet ut noen ganger fordi små sylskarpe tenner har vært ute å lekt. Ingenting av dette har noen gang resultert i å bruke bur.

På en annen side tror jeg fortsatt ikke at hunden tar skade av noen timer i bur i ny og ne... Men, det er min mening da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk som bruker bur enkelte ganger tror at de som IKKE bruker bur har perfekte valper?

Har revet meg i håret noen ganger,og har pga enkelte valper kommet hjem/ned/inn og satt meg ned,helt matt og begynt å grine av frustrasjon over hva de finner på/har gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden tar skade av å være i bur. Jeg for min del bruker bare bur om natten og når jeg ikke er hjemme. Når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine hadde vi to Breton hanner. De har hvert sitt bur, og jeg tror bare det skaper en slags trygghet. Vi brukte å ha bur-dørene åpne. Og det virker som at de faktisk foretrekker å ligge i burene sine. De aller fleste hunder liker jo å kunne ligge en plass der det er lundt og godt :wub:

Hadde en breton-hanne for flere år siden. Han brukte å presse seg inn i valpeburet til valpen vi hadde :yes: Måtte demontere det når han skulle ut, og det tok bare 5min så lå han der igjen.. hehe, det var litt av et syn!:(

Men fordi om jeg ikke synes bur er noe negativt, så mener jeg heller ikke at det ska brukes hele tiden! Synes det er viktig at døren kan stå åpen slik at det ikke blir sett på som tvang. Men å ha hund i bur om natten og når man er på jobb synes jeg er greit..:( Foretrekker hundegård om dagene, men har man ikke det, så er bur en grei løsning :(

Mange hunder synes jo faktisk det er en trygg plass å være :lol:

Marthe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden tar skade av å være i bur.

Jeg tror ikke hunden tar skade av å ikke være i bur.

Jeg for min del bruker bare bur om natten og når jeg ikke er hjemme.

Jeg for min del bruker bare bur om det er absolutt påkrevd av medisinske årsaker (nyoperert, skadd, etc), faktisk har jeg aldri brukt det hittil.

Mange hunder synes jo faktisk det er en trygg plass å være :wub:

Mange hunder synes jo faktisk hele huset er en trygg plass å være, inkludert mine. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden tar skade av å være i bur.

Du tar sikkert ikke skade av det du heller, men du synes sikekrt det er greit å slippe? Og nei, dette har ingenting med menneskeliggjøring av hunden og gjøre, men med dyrevelferd.

Jeg for min del bruker bare bur om natten og når jeg ikke er hjemme.

Kjapt lite regnskap:

8 timer pr natt er 2920 timer i bur pr år.

10 timer i uken (de fleste av oss er vel ute mer enn det, men la gå) er 520 timer i bur pr år.

Dette tilsier 3440 timer i bur pr år.

1 uke har 168 timer. Din hund vil da i løpet av et år ligge over 20 uker i bur. Da nærmer det seg halve livet til hunden i bur. Neida, den tar sikkert ikke skade av det men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden tar skade av å være i bur. Jeg for min del bruker bare bur om natten og når jeg ikke er hjemme. Når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine hadde vi to Breton hanner. De har hvert sitt bur, og jeg tror bare det skaper en slags trygghet. Vi brukte å ha bur-dørene åpne. Og det virker som at de faktisk foretrekker å ligge i burene sine. De aller fleste hunder liker jo å kunne ligge en plass der det er lundt og godt :(

Alle mine hunder har faktisk foretrukket å ligge åpent til, slik at de har oversikt, og der det er kaldest mulig...

Men å ha hund i bur om natten og når man er på jobb synes jeg er greit..:( Foretrekker hundegård om dagene, men har man ikke det, så er bur en grei løsning :lol: Mange hunder synes jo faktisk det er en trygg plass å være :yes:

Bur 2/3 av døgnet, faktisk... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så barnslig folk svarer på det noen skriver... Hva så om man bruker bur når man er på jobb og når man sover? Hunden driver ikke å regner ut hvor mye den tilbringer i buret! Den lever i nuet og blir glad med engang den får komme ut igjen å da er nok burtiden glemt på 1 2 3...

Det er ikke alle som har råd til å la en skinnsofa til 8000 bli ødelagt for eksempel.. Og da vil man løse det med bur eller et begrenset sted hunden kan være på.

Selv bruker vi bur når vi ikke er hjemme fordi hun er destruktiv.. Jeg har ikke lyst til å komme hjem til ødelagte møbler og inventar, men jeg er mer redd for at hun kan skade seg ved å tygge på diverse saker.. Men nå som vi har flyttet skal vi prøve å la henne være i gangen alene for så å utvide området når hun blir litt eldre. Men Alaskan Huskyer har det med å ødelegge når de kjeder seg.. Så vi tar ingen sjanser akkurat nå..

Frem til idag har hun vært i bur i 7 timer på det meste og det var kun en gang.. Vi får se hvordan det blir til høsten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen da så pippin, da kan man bare ha hunden i bur 23 timer i døgnet da? Den glemmer det jo likevel :icon_confused:

Var jeg barnslig nå? Er det barnslig å påpeke at det finnes måter å valpesikre hjemmet på som ikke innebærer bursitting også? At hunden ikke sitter i bur betyr ikke at den har fri tilgang til hele huset, gjør det vel?

Tror du seriøst ikke det gjør en forskjell for hunden om den tilbriger halve livet i bur eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeeida.. det der var jo bare ironi.. :icon_confused: Hehe..

Det er nok en forskjell for hunden ja, men jeg tror ikke den lider så mye av det.. For den tenker ikke at den har sittet i bur halve livet sitt! Men det er opp til enkelte om de vil bruke bur eller et avgrenset område..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så barnslig folk svarer på det noen skriver... Hva så om man bruker bur når man er på jobb og når man sover? Hunden driver ikke å regner ut hvor mye den tilbringer i buret! Den lever i nuet og blir glad med engang den får komme ut igjen å da er nok burtiden glemt på 1 2 3...

Det er ikke alle som har råd til å la en skinnsofa til 8000 bli ødelagt for eksempel.. Og da vil man løse det med bur eller et begrenset sted hunden kan være på.

Selv bruker vi bur når vi ikke er hjemme fordi hun er destruktiv.. Jeg har ikke lyst til å komme hjem til ødelagte møbler og inventar, men jeg er mer redd for at hun kan skade seg ved å tygge på diverse saker.. Men nå som vi har flyttet skal vi prøve å la henne være i gangen alene for så å utvide området når hun blir litt eldre. Men Alaskan Huskyer har det med å ødelegge når de kjeder seg.. Så vi tar ingen sjanser akkurat nå..

Frem til idag har hun vært i bur i 7 timer på det meste og det var kun en gang.. Vi får se hvordan det blir til høsten..

Vel - har du ikke de ressursene som skal til for å holde hund, så bør du kvitte deg med den - dvs, har du ikke plass (uten møbler som du er "redd for"), tid, økonomi eller omløp/kunnskap nok til å gi hunden det den trenger for å fungere i hjemmet ditt, vel - da bør du skaffe deg en plysjhund fra IKEA - eller et fint bilde av en firbent å ha på veggen.

Det er faktisk - fortsatt - ingen menneskerett å ha hund, det bare virker slik...

(Jeg blir fortsatt like matt av at enhver tror at han/hun kan holde en hvilken som helst slags hund h*n liker utseende på - uansett krav til plass, mosjon, mentalitet, trening, foring, stell - så lenge det finnes et bur å trykke dyret inn i når det blir for vanskelig... "Er're mulig??!" - og jada, det ser vi støtt at det tydeligvis er... )

Jeg gremmes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neeeida.. det der var jo bare ironi.. :twisted: Hehe..

Det er nok en forskjell for hunden ja, men jeg tror ikke den lider så mye av det.. For den tenker ikke at den har sittet i bur halve livet sitt! Men det er opp til enkelte om de vil bruke bur eller et avgrenset område..

Neida,klart den lider ikke av å ikke kunne røre seg som den vil 2/3 av livet sitt,såpass må de tåle ja. Og jeg kan vel bare denge mine litt innimellom også da,for ifølge logikken din så tenker jo ikke hunder over sånt,og de glemmer det jo med engang jeg slutter og blir lykkelige igjen :icon_confused:

Jeg kjenner jeg blir provosert over at så mange har så lite empati for sine kjæledyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hamsteren min var i bur hele livet sitt, fiskene mine var i en bolle hele livet sitt, hesten min står i en boks på 3*2 m 12 timer i døgnet, sauene våre tilbringer hele vinteren inne i fjoset, samme med kuene , grisene står i grishuset hele sitt liv. og verst av alt Hundene mine ligger i bur 6 timer til dagen + om natta... skyyyyt meg den som vil.... den dyre mishandleren jeg er :icon_confused:

Kan jo legge til for sarte sjeler at det er snakk om 2 chihuahua i hversin garde under trappa på 1*1 m.... så lever dere litt lenger;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hamsteren min var i bur hele livet sitt, fiskene mine var i en bolle hele livet sitt, hesten min står i en boks på 3*2 m 12 timer i døgnet, sauene våre tilbringer hele vinteren inne i fjoset, samme med kuene , grisene står i grishuset hele sitt liv. og verst av alt Hundene mine ligger i bur 6 timer til dagen + om natta... skyyyyt meg den som vil.... den dyre mishandleren jeg er :icon_confused:

Kan jo legge til for sarte sjeler at det er snakk om 2 chihuahua i hversin garde under trappa på 1*1 m.... så lever dere litt lenger;)

Nå er dette et hundeforum,men siden du nevner det så kan jeg fortelle deg at jeg synes ikke noe om andre dyr som sperres inne på små områder store deler av livet sitt heller.

Og at du klarer å tulle med at hunden din tilbringer såpass mye tid i bur er meg sjokkerende og veldig trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg drar det inn fordi jeg synes det blir for dumt å bli hysterisk om folk har dyr i bur sålenge det er under fornuftige og kontrolerte forhold.

Og tuller med at jeg har hundene i bur???????? De er jo i bur, garde, kall det hva du vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...