Bur

[Gjest]

Hvordan kan du få det til at tenner kjever og annet setter seg fast i varikennelbur?

Jeg har personlig ei bikkje som spiser alt. Papir, plast, glass, mat, tøy etc. Smaker og tygger på alt. Men tenk, det har faktisk gått bra! For valpen FRIKER IKKE UT I BURET, den har ikke behov for å bite eller klore på noe som helst, siden den vet at buret = ro. Den legger seg ned og sover.

Min er også en stor rase, noget mer "kraftig" enn en greyhound, men allikevel. Jeg tror nok Djervekvinnen kommer til å bruke samme burtilvenning som alle med ett oppvakt hundehold gjør, og valpen kommer nok ganske sikkert ikke til å skade seg. Sannsynligheten er like stor for at den skader seg i buret, som utenfor buret

[ida]

Det er mer enn 1 grunn til at jeg skulle likt å være flue på veggen når du diskuterer det med de nye oppdretterne dine...

- En ganske ung valp derfra måtte for ikke lenge siden avlives fordi den ble kvestet av buret sitt da den var alene hjemme...

(og jada, bruker man en vari-transportkasse el lign, så kan ikke den klappe sammen, men både tær og kjever setter seg rett som det er fast i sprinkeldører og gitter...).

Å Lotta . Jeg er så glad for at jeg fikk min første hund før bur var noe tema i det hele tatt. Slik har jeg tenkt at mitt hundehold skal være for alltifd. Ingen av argumentene dere som stapper hundene deres i bur i heimen har kommet med, har hittil overbevist meg om noe annet. Hva tenker dere med. En hund som herper heimen når den er alene, tar man med seg. En hund som må ligge i bur pga allergi, gir man til noen som kan ta seg av den. En valp som sover nesten hele døgnet, er vandt til å sove tett inntil mor og kullsøsken. Gjett hvor den bør få sove for å oppleve sitt nye hjem som trygt og godt?

[Lotta]

Hvordan kan du få det til at tenner kjever og annet setter seg fast i varikennelbur?

I sprinklene i døra...

Jeg har personlig ei bikkje som spiser alt. Papir, plast, glass, mat, tøy etc. Smaker og tygger på alt. Men tenk, det har faktisk gått bra! For valpen FRIKER IKKE UT I BURET, den har ikke behov for å bite eller klore på noe som helst, siden den vet at buret = ro. Den legger seg ned og sover.

Den spiser alt - men ligger i buret med døra igjen... Nettopp...

(Valper spiser forøvrig gjerne "alt" - om man får rette varianten - det er slikt normale folk tar høyde for når de kjøper hund - uten å tenke valp=bur...).

Min er også en stor rase, noget mer "kraftig" enn en greyhound, men allikevel.

Har det unngått ditt våkne blikk at selv griffonvalper blir burrotter her til lands? Størrelsen har, i denne diskusjonen, virkelig INGENTING med saken å gjøre...

Jeg tror nok Djervekvinnen kommer til å bruke samme burtilvenning som alle med ett oppvakt hundehold gjør, og valpen kommer nok ganske sikkert ikke til å skade seg.

Det er sjelden å treffe Gud den allmektige og allvitende på nettet. (Meg bekjent er det bare han som kan spå om framtida...). Det må være lykkedagen min! (Kan du sørge for et lite lykkepling og lykkering med det samme du er i gang?)

Sannsynligheten er like stor for at den skader seg i buret, som utenfor buret

Hvis du sier det så - hva som IKKE er like sannsynlig for ei burbikkje er at den får bevege seg tilstrekkelig, får oppsøke flokken sin når den trenger det, eller får flyttet seg unna tiss/bæsj/spy om uhellet skulle være ute...

Dessuten - siden jeg har vært den særdeles lykkelige eier av en god del eksemplarer av arten som Djevekvinnen nå har tenkt å bli matmor for, så VET jeg at det er umulig å finne store nok bur til at en voksende valp skal ha det akseptabelt der, jeg VET at det er totalt unødvendig å bruke bur normalt, og jeg VET at det ikke behøves "tilvenning" i forkant dersom behovet skulle oppstå pga skade, transport eller lignende. Hvis ikke, så er det fordi hun anskaffer seg et særdeles abnormt eksemplar.

Å Lotta . Jeg er så glad for at jeg fikk min første hund før bur var noe tema i det hele tatt. Slik har jeg tenkt at mitt hundehold skal være for alltifd. Ingen av argumentene dere som stapper hundene deres i bur i heimen har kommet med, har hittil overbevist meg om noe annet. Hva tenker dere med. En hund som herper heimen når den er alene, tar man med seg. En hund som må ligge i bur pga allergi, gir man til noen som kan ta seg av den. En valp som sover nesten hele døgnet, er vandt til å sove tett inntil mor og kullsøsken. Gjett hvor den bør få sove for å oppleve sitt nye hjem som trygt og godt?

I know, Ida, I know. Det skjærer meg i hjertet å vite at en av "mine" skal "oppdras" på en slik måte.

Jeg kommer ALDRI til å glemme den sønderknuste familien som kjøpte bur på oppdretters anbefaling og fant en lemlestet valp hjemme etter en halvtime. De brukte masse penger, energi og tid på å få valpen sin frisk, uten hell - og da den nye kom i hus var (det første og siste) buret de hadde eid kastet på dynga... Det gikk utmerket med både valp og hus, merkelig nok...

[patricia]

Så godt at du er her ennå Lotta, jeg var redd du hadde forlatt oss!

Som jeg har sagt før: Hunder er ikke burdyr. Det er derimot ganske vanlig å ha fugler og gnagere i bur, hvorfor ikke skaffe seg noe slikt?? <_<

[Djervekvinnen]

Jeg har ingenting å skjule, så jeg er selvfølgelig åpen til valpeselgere om at jeg ønsker å venne til å ha valpen i bur. Har aldri kommet over noen som har reagert på det. (forutenom på nett da)

[Argyr]

Sannsynligheten er like stor for at den skader seg i buret, som utenfor buret

Så da kan man stryke argumentet "jeg har den i bur for at den ikke skal skade seg" av lista?

[Huldra]

Så da kan man stryke argumentet "jeg har den i bur for at den ikke skal skade seg" av lista?

Tenkte akkurat det samme.. <_< Hvorfor ha den i bur da liksom??

[Lotta]

Jeg har ingenting å skjule, så jeg er selvfølgelig åpen til valpeselgere om at jeg ønsker å venne til å ha valpen i bur. Har aldri kommet over noen som har reagert på det. (forutenom på nett da)

Og hva sier det deg at en kennel som har opplevd at en valpekjøper har måttet avlive en valp pga burbruk, ikke fraråder deg å bruke slikt på det aller, aller sterkeste? Eller at "halve kennelen" befinner seg i et land hvor det i praksis er forbudt å bruke bur til hund?

[Djervekvinnen]

De fraråder meg det nok ikke fordi de vet hvordan jeg ønsker å bruke det, og jeg ikke er en av dem som bruker buret på galt vis eller overdriver/misbruker på noe vis. Det har vi snakket om. Jeg har ikke hørt noe om avlivning, men uansett er slike episoder triste. Mulig andre her på forumet har et helt annet bilde av hvordan jeg bruker bur, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med.

Jeg bor i Norge og enn så lenge er det lov med bur her, og jeg forholder meg til det, og hvis det blir forbudt her også respekterer jeg det. Forbudet er jo for å forhindre misbruk, så loven i seg selv er bra. Menes det at det er grunn for det, så er det nok det. Samme gjelder raseforbudet mener jeg. Noen mener enkelte raser er farlige, andre ikke.

[TonjeM]

Javisst kan de skade seg i bur. Jeg har desverre en buropplevelse på samvittigheten - stakkars lille tomsingen vår. Oppdretter ville at jeg skulle bruke bur, og selv om jeg aldri hadde brukt bur til hundene mine tidligere så var det jo så himla mange som brukte bur. Så jeg i min idioti, toskethet etc *fyll inn passende ord* tenkte at det var et eller annet fantastisk med bur som jeg ikke hadde skjønt helt. Og det med trygghet i bur appellerte veldig, skal innrømme det - for man er tross alt alltid litt engstelig for at en liten pappskalle-valp skal finne på å skade seg på et eller annet vis man ikke har tatt høyde for.

Så vi rigget til digert bur, og Kark fikk sengen sin inni der. Den første uka stengte jeg aldri døra, men så skulle vi for første gang prøve med lukket dør. Jeg satt ved siden av, så på hvordan han øyeblikkelig begynte å stresse seg opp over den stengte døra enda han var veldig trøtt og skulle egentlig sove, og ikke var han alene heller, både basenjien og jeg var der. Jeg satt og ventet på at han skulle slutte å hyle et brøkdels sekund slik at jeg kunne åpne døra igjen. Så plutselig satt kjevene hans fast i sprinklene. Ikke på noe vis klarte jeg å bende dem fra hverandre å få han løs - og han skrek og skrek og sprellet vildt - jeg føk rundt og lette etter en tang, fant ingen, måtte løpe over til naboen og låne en. Da jeg kom tilbake hadde han greid å komme seg løs - blodet fløt og han hadde skrellet av seg alle tenner foran i munnen. Vi dro rett til dyrlege. Røttene til melketennene satt fremdeles fast, de burde vært trukket men han var for liten å få narkose og dyrlegen ville ikke ta dem ut uten narkose. Så Kark fikk antibiotika, det gikk bra - men det der var forferdelig nifst.

Jeg grøsser ved tanken på hunder som kanskje blir skremte mens de sitter i bur og er alene i flere timer. Har i ettertid fått med meg flere tilfeller med hunder som skader seg, eller t.o.m. klarer å kvele seg selv i hysteriske forsøk på å klemme seg ut av buret. Man har ingen garanti for at det ikke kan dukke opp et eller annet som skremmer bikkja skikkelig mens den er alene. Da vil jeg mye heller at den eventuelt går amok i huset, får rast av seg angst-adrenalin, river ned tapet, gnager på dører whatever enn at den går fra konseptene i et så innestengt område som et bur er.

Så nei, bur er ikke nødvendigvis en "sikkerhet" eller trygghet!

[Lotta]

De fraråder meg det nok ikke fordi de vet hvordan jeg ønsker å bruke det, og jeg ikke er en av dem som bruker buret på galt vis eller overdriver/misbruker på noe vis.

Tja, hvis du i det hele tatt bruker bur i heimen i mer enn 1 time i strekk så bruker du det feil i forhold til de regler som gjelder i det landet hvor kennelen ble grunnlagt ... Og jo, du bruker bur feil til en greyhoundvalp dersom du har den ringeste plan om å sette hunden i det med døra igjen annet enn under transport, ved skade/sykdom eller sporadisk på utstillinger/stevner o.l.

Det er ikke noe å lure på.

Det har vi snakket om. Jeg har ikke hørt noe om avlivning, men uansett er slike episoder triste.

... I rest my case...

Mulig andre her på forumet har et helt annet bilde av hvordan jeg bruker bur, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med.

Jeg bor i Norge og enn så lenge er det lov med bur her, og jeg forholder meg til det, og hvis det blir forbudt her også respekterer jeg det. Forbudet er jo for å forhindre misbruk, så loven i seg selv er bra. Menes det at det er grunn for det, så er det nok det. Samme gjelder raseforbudet mener jeg. Noen mener enkelte raser er farlige, andre ikke.

Hvorfor i huleheite skulle du ønske å putte en frisk, sunn og harmonisk valp i bur i hjemmet sitt? Jeg har hatt greyhounds siden 1984, har vært den stolte eier av 9 stk gjennom årene, flere har kommet til oss i voksen alder fra private hjem, fra kenneloppvekst og "ymse" bakgrunner, jeg har hatt 3 kull og har omgåtts greyhounds siden sent på 1970-tallet - TRO MEG, GREYHOUNDS ER IKKE BURHØNS - INGEN HUNDER ER DET! Og hvis du mot formodning får behov for det, så er det en uhyre enkel sak å få dyret inn i et bur uten at det krever tilvenning fra valpen kommer til deg som liten.

[KristinR]

Jeg skal ikke være så hard i argumantasjonen min som enkelte andre her inne. Men jeg har selv valp nå. Hun er 3 mnd gammel. På natta ligger hun løs nede på stua sammen med gamlingen på 9 år. Hun sover stort sett hele natta. Har ingen raptuser, men drikker litt og gjør av og til fra seg i gangen.

Hun er løs overalt unntatt i bilen der hun ligger i bur.

Jeg har hatt hund selv i 20 år. En av de prøvde jeg bur på. Det endte med at han bet i sprinklene til han blødde. Aldri mer. Jo forresten, brukte litt bur i forbindelse med at ei hadde løpetid. Men det var korte stunder kun i de verste dagene hun lå der.

Ellers så skjønner jeg bare ikke med min beste vilje hvorfor man skal stenge de inne. Er det for å få fred fra de? Kan jo ikke være for at de skal få være i fred selv, for det kan de få uten å ligge i bur innestengt. Og at de skal kunne skade seg? Tja, ulykker kan skje, men det kan det jammen meg uansett. Jeg har hatt mange hunder og ingen har til dags dato havnet hos veterinæren fordi de har spist på ledninger eller fått i seg noe farlig innendørs. Sjansen er minimal.

Og egne ting jeg er redd for må jeg bare være flink å rydde bort. Spiser hun fjernkontrollen, ja så er det min feil. Jeg har hatt valpen min i litt over en måned. De første ukene gjerdet jeg inn flatskjermen og stereoen. Nå har jeg fjernet gjerdet og foreløpig har hun ikke vært bak der i ledningssnurret.

Av og til har hun hatt raptuser der hun ha løpt bananas i timesvis. Det jeg da har gjort for å roe henne er å ta henne på fanget og "tvangsroe" henne. Da sovner hun fort. Etter min mening en mye bedre metode enn å putte henne i bur for at hun skal roe seg.

Når det kommer til stykket er burbruk til eierens beste, ikke hunden. Og da syns jeg det blir så feil.

[SiriEveline]

Jeg har buret stående med åpen dør. Så noen ganger når hun vil ha skikkelig ro, så går hun inn der. Men akkurat nå ligger hun og sover på gulvet.

Eneste døren jeg har stengt, er den til soverommet mitt. Når jeg går til butikken og sånn, men det er delvis fordi jeg ikke har muligheten til å valpesikre hele leiligheten (bor med en annen som jeg ikke kan forvente at husker å plukke opp alt etter seg) og også fordi hun skal lære å være alene hjemme.

Og kan jo nevnes at jeg ikke har hørte henne pipe en eneste gang. Og øker gradvis lengden på tiden borte. Når jeg kommer inn igjen, ligger hun ofte og tygger på et being.. eller så har hun rett og slett lagt seg i buret.

[Gjest]

Så da kan man stryke argumentet "jeg har den i bur for at den ikke skal skade seg" av lista?

Jeg sa ikke at det gjaldt min valp, men "gjennomsnitts"valpen.

Jeg tror folk skal prøve å ha en valp som spiser alt på den måten Luna gjør, før de uttaler seg.

[Argyr]

Jeg sa ikke at det gjaldt min valp, men "gjennomsnitts"valpen.

Men vi kan fortsatt stryke argumentet fra lista for de som skaffer seg bur før valpen får sjansen til å "skade seg".

[SusanneL]

Synes det er litt søtt, jeg, at folk tror at de som er imot burbruk aldri har opplevd en "20 kilos gnager" og selvsagt ikke "vet bedre" enn andre her som faktisk har sin andre hund...

"Hadde du bare..." ser ut til å være et argument som går igjen- Hadde jeg hatt hva? Sett hva?

Susanne

[Gjest]

Du kan selvsagt ikke vite noe om hvordan hunden min er, på det enkle grunnlag at internett er internett.

Forøvrig, litt om vår burhistorie som har gått akkurat slik jeg planla!

Vi har brukt bur på Luna om natten veldig lenge, og nå i det siste har vi begynt å la henne være løs. Siden hun via buret lærte seg hva som er natt og ro, har vi ingen problemer om natten, hun ligger for det meste i buret, men går ut om morgenen når hun begynner å kjede seg og surrer selv. Jeg får sove lengre og er mer fornøyd, og bikkja piper når hun mener jeg virkelig må stå opp.

Det beste er at hun enda kan sove i bur hvis vi er andre steder, f.eks på lånt hytte hvor jeg ikke kan fjerne alle spiselige ting fra avgrensede områder.

[Slevedyret]

Tror jeg skjønner litt hva Wretch snakker om. Jeg har hatt 7-8 valper i min levetid, noen mere aktive enn andre, men med sistemann fikk jeg se hva det innebar å ha en AKTIV valp med stort behov for å putte-i-munn-tygge-og-svelge-i-en-fei. Med en artsfrende som var gjennom 6 operasjoner på rappen for å fjerne grus i magen, så blir man ganske påpasselig.

Det første året måtte jeg følge med ham konstant, jeg fikk ikke med meg en hel nyhetssending på den tiden, og slet ikke akkurat ut sofakroken heller. Jeg var heldig å kunne ha han med på jobb, og hadde en kjekk arbeidsgiver som tillot at jeg nok holdt mer på med valpeoppdragelse enn det jeg burde holde på med på jobben. Jeg hadde han heller ikke i bur hjemme, så lenge jeg var våken.

Men på natten MÅ jeg sove altså! Om denne krabaten klarte seg med 4 timers søvn, så gjør ikke matmor det,- og om det ikke hadde vært for buret den tiden så vet jeg sannelig ikke om jeg hadde kommet meg gjennom de første månedene. Jeg hadde buret ved siden av sengen min, og hørte når han ble urolig å måtte ut, eller om det var andre ting som plaget han. Heldigvis gikk rabiat-perioden over og etter en fem-seks måneder kunne jeg ha han løs. Nå har han tilgang til hele huset (bortsett fra soverom), og er kun i bur i bil og på utstilling.

Jeg er fullstendig enig i at burbruken bør være på et minimum,- men om noen hadde kommet å kritisert min bruk av bur i den verste tida, så tro jeg at jeg hadde blitt små-aggressiv.

[SiriEveline]

Etter å ha hatt vesle frøkna i bur de to første nettene, har jeg hatt henne løs siden. Hun er så flink og tasler noen ganger litt rundt på rommet mitt, men må hun på do så piper hun og vekker meg. For å si det sånn, så er hun ganske husrein inne på rommet mitt (og det etter bare en uke). Men vi har avispapir i et hjørne, men hun har bare tisset der to ganger.. mens jeg så på.

Nå er det jo helt valpesikkert på rommet mitt. Alt som ligger på gulvet (utenom teppet) er ting som hun får leke med, og vannskål/matskål selvfølgelig!

[Nirm]

Det beste er at hun enda kan sove i bur hvis vi er andre steder, f.eks på lånt hytte hvor jeg ikke kan fjerne alle spiselige ting fra avgrensede områder.

Det slår meg at du kanskje er en veldig dårlig hundetrener om du må trene på noe vær bidige dag for at hunden din skal kunne sove i bur en sjelden gang?

[starlight]

Du kan selvsagt ikke vite noe om hvordan hunden min er, på det enkle grunnlag at internett er internett.

Forøvrig, litt om vår burhistorie som har gått akkurat slik jeg planla!

Vi har brukt bur på Luna om natten veldig lenge, og nå i det siste har vi begynt å la henne være løs. Siden hun via buret lærte seg hva som er natt og ro, har vi ingen problemer om natten, hun ligger for det meste i buret, men går ut om morgenen når hun begynner å kjede seg og surrer selv. Jeg får sove lengre og er mer fornøyd, og bikkja piper når hun mener jeg virkelig må stå opp.

Det beste er at hun enda kan sove i bur hvis vi er andre steder, f.eks på lånt hytte hvor jeg ikke kan fjerne alle spiselige ting fra avgrensede områder.

Mine hunder forstod hva som var natt med en gang jeg slo av lysbryteren og la meg i senga. Og ingen av dem laget én eneste lyd, én eneste natt. Helt uten bur til og med. Hvis hunden din trenger et bur for å forstå forskjell mellom natt og dag, er noe seriøst galt!

[SiriEveline]

Mine hunder forstod hva som var natt med en gang jeg slo av lysbryteren og la meg i senga. Og ingen av dem laget én eneste lyd, én eneste natt. Helt uten bur til og med. Hvis hunden din trenger et bur for å forstå forskjell mellom natt og dag, er noe seriøst galt!

Jeg har bur til valpen min, som står åpent døgnet rundt. Og med en gang jeg slår av lyset så er det sove, kan hende det komme to oppmerksomhets pip (men de er skikkelig halvhjerta, hun vet at det ikke fører noen vei). Så neste lyd jeg hører er når hun må på do, eller hun setter seg ved senga mi, og når jeg tar henne med ut er det bra *tsss*. Men jeg hadde henne med døren lukket de to første nettene, helt til noen her på doggis overtalte meg til å prøve uten, og det funket bedre. Hender faktisk også at hun har mer lyst å sove under senga, da er det jo dårlig gjort å stenge henne inne i et bur.

[xxx12345]

Det er så fint å lese om dere som faktisk prøver uten bur selv om dere i utgangspunktet hadde planlagt å bruke bur - dere skal ha all ære for det!

[Benedicte]

Åhh, jeg blir SÅ glad når folk vil prøve uten og får det til!

[starlight]

Som jeg har sagt i denne diskusjonen for ørten sider siden; jeg håper og tror at jeg en dag skal slippe å ha et eneste bur utenom bilen, men det går ikke fullt ut ennå.

Da jeg fikk Tessa hørte jeg på "erfarne" folk og begynte med å ha henne i bur når vi var borte. Hun var riktignok rolig i buret fra starten av, men. Tessa er en hund som har sine "problemer", ett av dem er at hun ikke klarer å roe seg om hun er løs i huset alene hjemme. Jeg har prøvd å ha henne i hele huset alene, bare gangen, bare soverommet, bare rom uten vindu, rom med vindu osv, men det har ikke nyttet. Hun springer rundt, bjeffer og ser konstant i vinduet om vi kommer hjem. Er hun i bur, legger hun seg ned og sover med en gang (buret er kjempestort, det tar over halve rommet mitt, og hun kan fint bevege seg mye der). Jeg bor slik at bjeffing er et problem for naboer. Jeg innså heldigvis fort at bur ikke er løsningen (der er det der med å være uerfaren), men da har vi altså stressproblemet. Nå skal det sies at hundene mine så å si aldri er alene hjemme. Min mor er hjemmeværende på dagtid slik at hundene slipper å være alene i "arbeidstid" osv. På ettermiddagen er de med når vi er i stallen og skal jeg bort så er det i 98% av tilfellene noen hjemme hos dem. Er de alene er det fordi vi skal på en butikk etc, og da er det sjelden snakk om mer enn to timer. Jeg tror faktisk aldri hundene har vært hjemme alene lenger enn 4 timer. Med andre ord; de er ikke alene en gang i måneden en gang.

Da jeg fikk Vita var jeg veldig bevisst på at jeg skulle venne henne til å være løs under hjemme alene trening med en gang. Som sagt så gjort og det funker fint. Hun liker riktignok ikke å være helt hjemme alene (uten Tessa), men det hadde neppe vært annerledes om hun hadde vært i bur (aldri prøvd, så jeg vet egentlig ikke). Da jeg skulle venne til begge å være alene sammen, var Tessa i buret og Vita løs. Ja, det var "lettvint" å ha Tessa i bur, rett og slett fordi hun da var rolig, noe som førte til at Vita også var rolig. Hadde Tessa vært løs hadde hun garantert "lært" opp Vita til at å være alene hjemme er et stress, vi må springe rundt og bjeffe og se i vinduer.

De gangene jeg nå bare skal ut med Vita, bare skal på butikken eller andre små ærend har jeg imidlertid begynt å ha Tessa løs på rommet mitt. Skal jeg være lengre borte, går det imidlertid ikke pga. naboene.

Poenget er vel at jeg er i mot den massive burbruken mange i dag har. Jeg ville aldri brukt bur for å holde hunden i ro mens jeg skulle sett tv etc, og jeg ville aldri dratt på jobb og puttet hunden i et bur i 8 timer. Jeg hadde heller aldri ville hatt hunden min i bur om natta. Jeg ser ikke behovet for det(og synes det er feil), rett og slett fordi hunden er rolig så lenge jeg er hjemme. Jeg trener stadig Tessa på å være alene løs i huset i korte perioder, men enn så lenge går det ikke pga naboene i lengre perioder. Så, gjør dette meg til en dårlig hundeeier? Hundene får være med på det meste som skjer, de blir aktivisert både fysisk og psykisk hver eneste dag, de får lange turer, de får oppmerksomhet, de får leke, de får springe fritt hver dag og de er så å si aldri alene hjemme osv osv. Ja, Tessa hadde nok hatt det bedre med å takle å være løs, helt sikkert, men det gjør hun altså ikke ennå. Poenget er vel at jeg føler det blir litt feil å skjære alle "bureiere" over en kam. Det er faktisk forskjell på oss som er bevisste ved hva vi gjør og som ønsker å gjøre noe med det (men som foreløpig ikke får det til), framfor de som stapper hunden i bur no matter what.

Edit; Nå må jeg bare legge til at jeg er overhodet ikke redd for at inventar skal bli ødelagt, jeg "hundesikrer" det jeg er redd for jeg