Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Og hvor har så jeg påstått det??

Ingen kan jo vite helt hva hundene "tenker". Men de fleste klarer å se om en hund lider eller ikke. Og det gjør ikke min hund!

Hva får deg til å tro at en hund som tilbringer 10-15 timer i døgnet i bur ikke "lider"? Hva skal til for at du mener at en hund "lider"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

Ja 10-15 timer er mye. Har aldri sagt at min hund er så lenge i bur. Den sover i bur om natten.

Veldig mange av de som bruker bur setter hunden i bur når den er alene - pluss om natten... (Bare les noen av innleggene her om det, så ser du...)

Hvor lenge varer din natt, f eks? 8 timer er 1/3 av din hunds liv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvilke situasjoner MÅ han være i bur da? (Og da snakker jeg ikke om bil)

Merkelig at jeg aldri har truffet på en slik situasjon med mine hunder. Ikke en eneste gang...

Nå er jeg litt krass her, men har du f.eks vært aktiv med hunden din ? Deltatt på trenings samlinger ? Jakt ?

Om du er dette, så opplever man noen steder at hundene ikke får være løse.

Og da er det greit at hunden takler å ligge noen timer i bur.

Er skjeldent jeg trenger å bruke bur, men noe steder ( som eks et sted under jakta i år ) så måtte vi bruke bur, fordi hundene ikke fikk være løse. Noe som var helt greit. Hundene var ute og på jakt hele dagen ( 8-10 timer ) og så lå de i bur på kvelden. Fikk selvsagt tur og mat.

Ser ikke noe galt med dette.

Selv om jeg ikke er mot bur på generelt grunnlag, er jeg enig i at man ikke skal bruke dette om man ikke trenger og selvsagt ikke ha hunden der 16-20 timer.

Men å bruke bur i noen perioder ser jeg ikke noe galt med.

Hadde en periode selv hvor hunden måtte være i bur.

Mulig det var for dårlig hjemme alene trening, men hun taklet det ikke.

Prøvde å ha henne løs i hele huset, men da raserte hun. Samme når vi lukket henne inne på soverommet. Hun tygde på tapeten,senga, garderobeskapet osv

Til tross for at hund nr 2 taklet det fint og var rolig ( hun var 1 år ).

Løsningen ble bur i 2 mnd hvor hun lærte å slappe av hjemme og etter det så har det gått helt fint.

Nå er hun alltid løs og aldri noe problem. Både hjemme, hytta, hotell rom etc

I bilen er hun alltid i bur.

Regner med at alle synes det er greit med bilbur, men hva med de som har med hunden på jobben og lar hunden ligge i bilen. Får en tur i lunsjen.

Er dette noe bedre da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange av de som bruker bur setter hunden i bur når den er alene - pluss om natten... (Bare les noen av innleggene her om det, så ser du...)

Hvor lenge varer din natt, f eks? 8 timer er 1/3 av din hunds liv...

Den sover jo uansett minst 1/3 av sitt liv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en merkelig ting jeg alltid leser i disse burdebattene, og det er at burbrukerne bruker lang tid og mye energi for å LÆRE hunden å ligge i bur. Hvorfor i alle dager kan dere ikke bare bruke like lang tid på å lære hunden å være alene hjemme UTEN bur. For meg ser jo dette ut til å bli dobbelt så mye arbeid, siden man først skal lære hunden å ligge i bur for så senere(muligens) lære hunden å være alene hjemme uten bur...

Og for dere som sier at hunden deres liker å ligge i buret; den kjøper jeg ikke. Jeg vet at hunden min HATER å dusje, men fordi at den vet at den må, tusler den seg inn i dusjen, for den vet at den ikke har noe valg. Slik er det også for "burhundene". De har ikke noe valg.

Som jeg har sagt før: Skjønner ikke at vi med noen år på baken som hundeeiere klarte oss uten bur. Ja, vi både sov og jobbet før også... Og hundene drap seg ikke og sofaen, skoene og veggene var like hele.

Kan man ikke ta de forhåndsreglene det innebærer å ha hund, får en heller la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyr er tilpasningsdyktige, derfor virker de utad sett ganske så greie i mange settinger. Vi "presser" dem til mange unødvendige ting, de venner seg til det, men hva er EGENTLIG greit?

eg har sett kennelhunder som aldri er utenfor løpegården der de er alene "virke" veldig happy og ulidende, de får jo mat, en klapp nå og da - og blide og fornøyde later de til å være. Men er det det BESTE for dem? Nei, vil vel svært mange si. Men de er ikke nødvendigvis "deprimerte", ynkelige, triste, sturne heller. Dyr er dyr, de lever i øyeblikket og hvis dette er alt de kjenner, så kan det virke veldig greit. Men ER det greit?

Idag vet vi mye om dyrs helse, flokkadferd etc - faktisk viten, og ikke synsing, overtro og subjektive utspill - at vi BØR tenke litt etter.

I Sverige er for eksempel dyrevernmyndighetene nøye med å understreke at hester er sosiale flokkdyr, og krever ved lov at hestenes sosiale behov SKAL ivaretas, enten gjennom å gå sammen med andre hester, at de går sammen med andre beitedyr eller gjennom TETT menneskelig kontakt - for å unngå hester som står mutters alene år etter år i en innhegning uten å bli brukt/ridd/stelt nevneverdig med utover det grunnleggende, fordi man VET at det finnes behov der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, 0 % av svenske valpekjøpere f eks behandler valpene sine slik du og dine likesinnede gjør fordi det er forbudt å ha hund i bur på den måten i vårt naboland. Visste du det?

Visste du at denne praksisen er helt ny her i landet - og at før midten av 1980-tallet så fikk man ikke kjøpt hundebur i butikken i det hele tatt, vet du at bur er helt unødvendig og helt i strid med din hunds behov både fysisk og psykisk? Har du tenkt muligheten av å trekke ut ledningene om natta? Hvor stort bur har du, og hvor høy er hunden din over skuldrene?

Ja - litt OT: Husker jeg som liten gutt så det vårt første hjemmelagde bur til bil - det var før de hadde kommet i butikken her oppe ihvertfall, og jeg huser ennå jeg stusset over hvorfor hunden måtte ligge i fengsel i bilen ;)

Og - jeg er ikke så gammel, så dette er ikke så veldig mange år siden, og joda - vi hadde strøm og ledninger på begynnelsen av 80-tallet også - men vi fant da måter å sikre rommene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og for dere som sier at hunden deres liker å ligge i buret; den kjøper jeg ikke. Jeg vet at hunden min HATER å dusje, men fordi at den vet at den må, tusler den seg inn i dusjen, for den vet at den ikke har noe valg. Slik er det også for "burhundene". De har ikke noe valg.

Det er faktisk ikke sant det du sier. Jeg har gått vekk fra burbruk om natten til pointeren min, etter å ha brukt det en veldig kort periode (er ikke så lenge siden jeg kjøpte hunden). Det vil si, buret står fortsatt i gangen men med døra alltid åpen. Han har også tilgang til et mykt og godt teppe på gulvet + en lenestol som begge hundene våre liker godt. Likevel velger han hver natt og gå i buret å legge seg, det samme gjør han av og til om dagene. Ingen tvang, og hunden har brukt bur så kort tid at det ikke kan anses som en vane heller. Han trives rett og slett med å ligge i buret sitt han, det blir hans egen lille hule eller krypinn. Han har altså valget - og velger buret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag blir så trött på besservisserattityden här. My god! Tänk, det finns faktiskt valpar som är veritabla självmordskandidater de första månaderna. Jag ser absolut inget fel i att låta valpen sova i bur om natten (i samma rum som ägaren) eller att då och då ha valpen i bur när den behöver vila eller när man måste lämna den en stund. Så! Det står jag för! Jag hade blivit galen utan min bur när Shejpa var valp. Hon var nästan aldrig mer än 30 cm från mig, men hon var i bur ganska mycket. För att hon skulle få ro att sova och slappna av. På natten lät jag henne inte heller springa runt och göra vad hon ville. Hon fick ligga bredvid mig i sängen och bara där. Tufft liv! Nu är hon 6 månader och vi har ingen bur inomhus. Jag har tränat bra under de första tre månaderna vi hade henne och nu sover hon snällt i fotöljen bredvid mig. MEN. Jag skulle faktiskt inte våga lämna henne ensam utan bur. Jag är övertygad om att risken är stor för att hon skulle skada sig själv på något sätt och alternativet hade varit att stänga in henne i ett sterilt rum (typ hallen), men det känns inte heller bra. Nu är hon aldrig ensam hemma, så det är inte aktuellt ändå, men den dagen kommer nog den med...

Och förresten - jag tror inte att det är någon större skillnad i burbruk i Sverige och Norge. Lagen i Sverige har nog ingen effekt på hur folk har sina hundar hemma. Jag känner iofs inte till någon som har hunden i bur medan de är borta en hel arbetsdag, men nog används burarna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag blir så trött på besservisserattityden här. My god! Tänk, det finns faktiskt valpar som är veritabla självmordskandidater de första månaderna.

Jeg er så trøtt og lei av unger som ikke har levd lenge nok til å ha erfaring med annet enn det nyeste nye, men jeg lar stort sett være å si det...

(Og har man en suicidal hundevalp og ikke klarer å sikre den på annet vis enn å holde den i bur, vel så har man antagelig ikke fasiliteter til å være hundeeier - og da får man levere valpen tilbake dit den kom fra...)

Jag ser absolut inget fel i att låta valpen sova i bur om natten (i samma rum som ägaren) eller att då och då ha valpen i bur när den behöver vila eller när man måste lämna den en stund. Så! Det står jag för!

Javel.

Jag hade blivit galen utan min bur när Shejpa var valp. Hon var nästan aldrig mer än 30 cm från mig, men hon var i bur ganska mycket.

Det sier antagelig mer om deg enn det sier om noenting annet i hele verden. Dessuten bekrefter du, som de fleste andre, at bur er noe dere bruker fordi hunden er for besværlig for dere.

För att hon skulle få ro att sova och slappna av. På natten lät jag henne inte heller springa runt och göra vad hon ville. Hon fick ligga bredvid mig i sängen och bara där. Tufft liv! Nu är hon 6 månader och vi har ingen bur inomhus. Jag har tränat bra under de första tre månaderna vi hade henne och nu sover hon snällt i fotöljen bredvid mig.

Besynderlig innstilling til hund - synes jeg. Ihuga positivist med godis i hver eneste bukselomme, antagelig - men ikke nok tålmodighet til å leve med en normal, kontaktsøkende valp.

Det grusomste man kan gjøre mot en hund er å stenge den borte fra flokken. Men det vet du vel Fanny, du som vet det meste av betydning om hund?

MEN. Jag skulle faktiskt inte våga lämna henne ensam utan bur. Jag är övertygad om att risken är stor för att hon skulle skada sig själv på något sätt och alternativet hade varit att stänga in henne i ett sterilt rum (typ hallen), men det känns inte heller bra.

Nei, det må være mye verre for en valp å bli etterlatt i gangen i huset enn å bli låst inne i et bur. Det er jo selvsagt.

Nu är hon aldrig ensam hemma, så det är inte aktuellt ändå, men den dagen kommer nog den med...

Ja, og bare du venter lenge nok med å prøve å gå fra en valp alene hjemme så vet du jo hvilke problemer den kommer til å få, ikke sant...?

Och förresten - jag tror inte att det är någon större skillnad i burbruk i Sverige och Norge. Lagen i Sverige har nog ingen effekt på hur folk har sina hundar hemma. Jag känner iofs inte till någon som har hunden i bur medan de är borta en hel arbetsdag, men nog används burarna!

Du kan tro hva du vil - i ditt moderland er det faktisk forbudt å ha hunden i bur regelmessig - en person ble nylig utestengt fra SKK fordi han ikke ville bøye seg for pålegg fra dyrevernsmyndighetene i en slik sak - og kennelkonsulenter sjekker bl a slike ting hos oppdrettere og flerhundseiere regelmessig.

Jeg har kontakt med flere svenske oppdrettere som er oppgitt og irritert over oss "norrbaggar" (skysst ;) ) som MÅ ha bur til alle hunder uansett - og de har en helt annen innstilling til saken.

Personlig kommer jeg aldri til å selge en valp til noen som har den innstillingen til burbruk som deg, f eks, Fanny - uansett hvor flink du er til å klikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner snart å lure på om det er noe rart med oss, Lotta (Akela, osv) - som ikke må trene burbruk 8 timer i døgnet for å kunne putte skinnet inn i et bur de gangene de MÅ...

Bur er bur - og det kan jeg bruke til mine når jeg MÅ. Selv med hunder som jeg passer for venner og kjente - så får de faktisk også bare akseptere at de må inn i buret i bilen, eller stå i bur eller binge på en utstilling, etc.. Man må da ikke trene, trene og trene på dette i flere tusen timer i året fordi det KAN bli akutelt en gang?

Og ja - jeg har hatt jevnlig valper hjemme fra begynnelsen av 80-tallet, og selv om opptil flere ledninger har blitt "kneppet", så har jeg heller aldri sett/hørt om noen som har dødd av det. Men jeg HAR hørt om en hund som var så skadet av å prøve å komme seg ut av et bur hvor avliving var et alternativ..

Men det er så utrolig oppløftende å høre om noen som åpner øynene litt, tenker seg om og finner ut av at det finnes kanskje alternativer til bur! Kjempekoselig å høre, Denise!

Jeg blir så matt av å høre "forsvarerne" mase om og om igjen om hvor forferdelig motstandere vi andre er. Det virker som om en dårlig samvittighet kikker inn litt av og til - og som vi jo vet - angrep er alltid beste forsvar (eller?).

Prøver igjen - jeg tror ikke noen her er fanatisk imot bur - men endel av oss er veldig oppgitt over den økende burbruken og normaliseringen av "valp = bur".

Vi kan alle se en praktisk bruk av bur til tider, men det er ikke hver dag/natt, regelmessig, hver gang når.., osv..

Bur er et flott hjelpemiddel i mange situasjoner - som f.eks. i bil, når man har med for mange hunder til å stå og holde i båndet på en utstilling/stevne, hos en veterinær, på en kennel, etc.. Men IKKE i det daglige livet av en helt normalt oppegående og vettug valp (eller hund).

For de aller fleste hunder greier å vokse opp UTEN bur, de greier å slappe av og sove, de greier å spise, de greier å bo sammen med andre hunder, barn, osv.. Det har fungert i hundrevis av år, men tydeligvis har hundene nå forfalt så fryktelig (hos noen) at de siste 10-15 år siden greier de ikke å anpasse seg til innendørs liv lenger... Merkelig.

Men selvsagt finnes det "råtne epler" også innenfor hundene - men skal man av den grunn forsøke å normalisere et slikt hjelpemiddel fordi kanskje en av 1000 (eller 100.000) kanskje, muligens, eventuelt skal ødelegge seg?

Nei, da får folk heller innrømme at de bruker buret for at hunden ikke skal ødelegge TINGENE sine - for det er selvsagt mye nærmere sannheten.

Og når man kommer til DET stadiet, så er det selvsagt hardt å tenke på at noen faktisk da mener at man burde ha revurdert hele prosjektet med å ta et dyr inn i hjemmet. Og DET skjønner jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta: Nå begynner du å bli så usakelig at det bare blir dumt. Hva har klikkertreningen til Fanny å gjøre med den her diskusjonen? Har en følelse av at du er uenig bare for å være uenig.

Ja, selvsagt bryr jeg meg om hvor jeg sover og det gjør Ari også. Og han sover godt i buret sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besynderlig innstilling til hund - synes jeg. Ihuga positivist med godis i hver eneste bukselomme, antagelig - men ikke nok tålmodighet til å leve med en normal, kontaktsøkende valp.

Det grusomste man kan gjøre mot en hund er å stenge den borte fra flokken. Men det vet du vel Fanny, du som vet det meste av betydning om hund?

Hmm... stänga ute ur flocken? Om valpen nästan aldrig är mer än 30 cm från mig? Jag vet inte riktigt hur du läser Lotta, men jag tycker att du har en extremt otrevlig ton när du diskuterar och en väldigt svart-vit syn på världen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner snart å lure på om det er noe rart med oss, Lotta (Akela, osv) - som ikke må trene burbruk 8 timer i døgnet for å kunne putte skinnet inn i et bur de gangene de MÅ...

Det er ikke noe å lure på Susanne - det ER noe rart med oss. Vi er gamle, sure og dessuten kompetente til å oppdra små hundevalper uten å bruke bur - merkelige greier, det der...?

Bur er bur - og det kan jeg bruke til mine når jeg MÅ. Selv med hunder som jeg passer for venner og kjente - så får de faktisk også bare akseptere at de må inn i buret i bilen, eller stå i bur eller binge på en utstilling, etc.. Man må da ikke trene, trene og trene på dette i flere tusen timer i året fordi det KAN bli akutelt en gang?

Jeg har hørt rykter om at "burståing" skal bli ny OL-gren i Beijing, og skjønner at det norske landslaget med unge og frammadstormende jenter har store ambisjoner og kommer til å gjøre det skarpt. Muligens de vil få konkurranse av noen amerikanske testosteronbomber, men jeg tror vi stiller sterkt altså. Svensker som ønsker å få delta har allerede meldt flytting til Norge pga helt uholdbare treningsforhold i hjemlandet!

Og ja - jeg har hatt jevnlig valper hjemme fra begynnelsen av 80-tallet, og selv om opptil flere ledninger har blitt "kneppet", så har jeg heller aldri sett/hørt om noen som har dødd av det. Men jeg HAR hørt om en hund som var så skadet av å prøve å komme seg ut av et bur hvor avliving var et alternativ..
Jeg har faktisk møtt folk som har måttet avlive den lille valpen sin etter at den ble lemlestet av et bur som ramlet sammen over den. Buret var innkjøpt på oppfordring av oppdretteren...

Forøvrig har jeg hørt at hvis man er riktig uheldig så kan man knekke finger´n en "viss plass", men jeg tror fortsatt sjansen er større for å skade hunden sin ved å bruke bur til den...

Men det er så utrolig oppløftende å høre om noen som åpner øynene litt, tenker seg om og finner ut av at det finnes kanskje alternativer til bur! Kjempekoselig å høre, Denise!

Fantastisk hyggelig! Stor stas - og veldig flott at Denise har fortalt sin historie og bakgrunnen for sine valg her på Sonen! Way to go, Denise ;):P

Jeg blir så matt av å høre "forsvarerne" mase om og om igjen om hvor forferdelig motstandere vi andre er. Det virker som om en dårlig samvittighet kikker inn litt av og til - og som vi jo vet - angrep er alltid beste forsvar (eller?).

Jeg er jammen ikke sikker - tror faktisk de syns vi er (unnskyld uttrykket) dumme og akterutseilte og at det er DE som har sett lyset.... Jeg mener, man holder vel ikke kjæledyret sitt i bur i årevis om man skjønte at det var feil?

Prøver igjen - jeg tror ikke noen her er fanatisk imot bur - men endel av oss er veldig oppgitt over den økende burbruken og normaliseringen av "valp = bur".

Vi kan alle se en praktisk bruk av bur til tider, men det er ikke hver dag/natt, regelmessig, hver gang når.., osv..

Selvsagt.

Bur er et flott hjelpemiddel i mange situasjoner - som f.eks. i bil, når man har med for mange hunder til å stå og holde i båndet på en utstilling/stevne, hos en veterinær, på en kennel, etc.. Men IKKE i det daglige livet av en helt normalt oppegående og vettug valp (eller hund).

Jada! Og gjett om jeg er sur på meg selv som ikke kjøpte det store stoffburet i Sverige i sommer - det koster bare en tredjepart av prisen her hjemme - nå som vi har ambisjoner om å stille 2 hunder på en haug med utstillinger :P Foreløpig er jeg hjertelig takknemlig for all hjelp og vennlige hender som holder i lenka til den som må vente mens jeg er inne med den andre, men jeg kan jo ikke basere meg på andre alltid, heller :P

For de aller fleste hunder greier å vokse opp UTEN bur, de greier å slappe av og sove, de greier å spise, de greier å bo sammen med andre hunder, barn, osv.. Det har fungert i hundrevis av år, men tydeligvis har hundene nå forfalt så fryktelig (hos noen) at de siste 10-15 år siden greier de ikke å anpasse seg til innendørs liv lenger... Merkelig.

Veldig merkelig. Dessverre vil problemet bli tiltagende fordi de som ikke vet bedre og har opplevd normale valper og unghunder kommer til å avle på disse nervebuntene som tidligere ble sjaltet ut fordi de ikke fungerer i vanlige liv...

Men selvsagt finnes det "råtne epler" også innenfor hundene - men skal man av den grunn forsøke å normalisere et slikt hjelpemiddel fordi kanskje en av 1000 (eller 100.000) kanskje, muligens, eventuelt skal ødelegge seg?

Nei, selvsagt skal vi ikke det...

Nei, da får folk heller innrømme at de bruker buret for at hunden ikke skal ødelegge TINGENE sine - for det er selvsagt mye nærmere sannheten.

Og når man kommer til DET stadiet, så er det selvsagt hardt å tenke på at noen faktisk da mener at man burde ha revurdert hele prosjektet med å ta et dyr inn i hjemmet. Og DET skjønner jeg.

Susanne

Og vips, så var vi ved sakens kjerne - at folk vil ha en hund som bare ses og merkes når det passer dem, en hund som ikke tisser på teppet, tygger på stolbeina, hopper på tante Klara, stjeler maten ut av hendene på minsteungen, eller løper rundt med skitne labber etter tisseturen. Og gud forby at valpen maser...

Men hund skal dem ha... (for de trener jo så iherdig på altslags festlige triks, men glemmer å lære hunden å oppføre seg slik at man kan leve med den...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... stänga ute ur flocken? Om valpen nästan aldrig är mer än 30 cm från mig? Jag vet inte riktigt hur du läser Lotta, men jag tycker att du har en extremt otrevlig ton när du diskuterar och en väldigt svart-vit syn på världen.

Du stenger hunden i bur fordi du blir gal av å ha den 30 cm fra deg hele tiden. Da stenger du den ute av flokken. (Eller så har du kanskje et sånt skilpaddeskallbur som valpen bærer med seg rundt omkring når den er i bur?)

Edit:

Hva var det du sa nå igjen, Fanny:

Jag hade blivit galen utan min bur när Shejpa var valp. Hon var nästan aldrig mer än 30 cm från mig, men hon var i bur ganska mycket.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du stenger hunden i bur fordi du blir gal av å ha den 30 cm fra deg hele tiden. Da stenger du den ute av flokken. (Eller så har du kanskje et sånt skilpaddeskallbur som valpen bærer med seg rundt omkring når den er i bur?)

Edit:

Hva var det du sa nå igjen, Fanny:

Og hvis du leser det littegranne nøyere, så skjønner du at hunden var i bur 30 cm fra eier..Står da ingenting om at hun ble gal av å ha valpen 30 cm fra seg? Du leser som vanlig det du vil lese Lotta ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du stenger hunden i bur fordi du blir gal av å ha den 30 cm fra deg hele tiden. Da stenger du den ute av flokken. (Eller så har du kanskje et sånt skilpaddeskallbur som valpen bærer med seg rundt omkring når den er i bur?)

Nej! Nu missuppfattade du mig! Jag lät valpen sova i bur, 30 cm från min stol, medan jag satt vid min dator och jobbade på dagarna. Så fort hon vaknade eller blev orolig, gick vi ut i trädegården och kissade, tränade och slappade. Jag lämnade henne inte mer än för att gå på toaletten och knappt det. Det var naturligtvis en övergående fas. Men med 4 unga hundar i samma rum, kan det bli lite svårt att få liten valp att sova, samtidigt som man försöker jobba. Därför var buren ett bra alternativ för mig. En stor bur med mycket plats och en nöjd valp som hade tillgång till sin matte hela tiden. Jag har inga problem med att hon är glad och uppmärksamhetssökande!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nej! Nu missuppfattade du mig! Jag lät valpen sova i bur, 30 cm från min stol, medan jag satt vid min dator och jobbade på dagarna. Så fort hon vaknade eller blev orolig, gick vi ut i trädegården och kissade, tränade och slappade. Jag lämnade henne inte mer än för att gå på toaletten och knappt det. Det var naturligtvis en övergående fas. Men med 4 unga hundar i samma rum, kan det bli lite svårt att få liten valp att sova, samtidigt som man försöker jobba. Därför var buren ett bra alternativ för mig. En stor bur med mycket plats och en nöjd valp som hade tillgång till sin matte hela tiden. Jag har inga problem med att hon är glad och uppmärksamhetssökande!

Jeg beklager Fanny, men at man har mange unge hunder og ikke kan tilby valpen ro og fred, er da vel ikke noen unnskyldning for å legge den i bur?

Jeg ser at du - som alle andre - skriver at bur ikke er et problem for DEG - hvilket er komplett uinteressant. Hva som er interessant er hva det er for HUNDEN. (Og da ikke bare din, men alle de tusener som ligger i bur i time ut og time inn i det ganske land...)

EDIT:

Og hvorfor ble du "galen" uten buret "ditt" (antar det er hundens, men...)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fanny, du har vel en hund som er relativt på det overekstreme... såvidt jeg har skjønt, og å sammenligne deg med det suverene flertallet som har "normale" raser og individer og "normalt" hundehold blir ikke helt riktig i denne sammenhengen.

"Selvmordskandidater" som du snakker om er IKKE normalen, kanskje hos enkelte veldig konkurranseinteresserte som velger "gale" hunder, dem om det - men igjen: Det er IKKE slik det veldig store flertallet av hunder er. Og milevis tidligere i debatten er vi vel dessuten flere som har tatt forbehold om burbruk for de "unormale" hundene - hunder som er skadd av tidligere erfaringer, som trenger trening i et bur.

Og for n'te gang: Det er IKKE de hundene vi snakker om, men hverdagshundene med høyst normale behov. Det er DISSE eierne, ofte ferske, som går i burfella - bokstavelig talt, fordi de ikke vet bedre, og blir fortalt det av sine oppdrettere som selger i vei hunder uten å gi råd som er særlig gode etter min mening.

Ja, jeg er gjerne "besserwisser" - hvis det plasserer meg nær samme avdeling som Anders Hallgren (det hadde vært en ære). Han skrev en glimrende artikkel om burbruk i Hundsport for noen få år siden, og ropte varsko.

Dessuten så er det også pussig at min brukshundavlede hund faktisk ikke trengte å ligge i bur inne, selv om den gjorde det riktig så bra i konkurranser og var en ordentlig loppe. Tja, hun rev vel ned en plante eller to fra vinduskarmen (det var lett å fikse, og da snakker jeg ikke om å sette hunden i bur), og det gikk vel med noe småplukk - men greit for meg. Men jeg lukket da en dør eller to, da - det må jeg bare innrømme....

Og joda, vi har spesiallaget bilbur - bestilt størst mulig til bilen jeg har. Når hundene må vente i bilen, så får de regelmessig strekke på beina, jeg unngår å ha dem der en hel dag eller natt selv på kurs, eller jeg gir dem rett og slett tilgang til HELE bilen (og driter i hundehårene).

Vi har aldri "trent" på bilburet, det er bare "værsågod og hopp inn", og så funker det. Selv på en bekjents fire år gamle hund som aldri har sittet i bur. På samme vis som det går glimrende hos veterinær hvis de må vente i et bur der, eller hvis jeg iblant tar med meg stoffburet på besøk til noen. For joda, jeg har også kjøpt det, men prøver bevisst å ikke bruke det for mye - det er ytterst sjelden i bruk, og bare hvis jeg må, som på dumme hoteller...

PS. Det evige "beviset" på at hunder elsker bur... det trodde jeg vi nå hadde vært gjennom mange nok ganger til å etablere dette med vanens makt, hunders tilpasningsevne også til tvangsmidler av både det ene og det andre slaget etc. Jeg vet om burfugler jeg, som var født i det fri dengang slike var lov å innføre til landet, og som istedet for deilig frihet i en sommerdag ute heller valgte det "trygge fengselet" sitt, buret. Men noe "bevis" for at store papegøyer faktisk LIKER å sitte i bur og ville foretrekke det fremfor friheten kaller jeg det ikke....!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det siste svaret ditt, Fanny - og hvis den burbruken, altså på kontoret (?) med hyppige pauser etc, er det ENESTE du bruker bur til, vel så er det noe annet enn de eksognitti eksemplene på "bur om natten og bur når eier på jobb" som vi vel har vært innom ;)

Jeg antar at du ser forskjellen, eller har lest innleggene? Det er ikke snakk om bur som TRENING i en OVERGANGSPERIODE det er snakk om... men de som bruker det som et alternativ et helt hundeliv, og tror hunden har det bedre i bur enn trent opp til et normalt hundeliv løs i leilighet eller hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...