Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

Lotta: Hva mener du er ansvarlig burbruk da?

Jeg mener at bur bare skal brukes til transport (bil/fly/tog), hvis hunden er syk/skadet og veterinæren sier den skal holdes ABSOLUTT i ro, og eventuelt på utstillinger/stevner/prøver, for å kunne ligge trygt (f eks når eieren må et nødvendig ærend på toalettet) og få fred hvis det blir en veldig lang dag...

Bur er ikke et oppbevaringssted eller en løsningen på allverdens atferdsproblemer (tygging av inventar, renslighetsproblematikk, stjele-fra-bordet-unoter, slutte å hoppe på tante-Berta-trening, tørke-etter-tur-skap, etc etc etc.)

Har man ikke mulighet (gidder ikke, klarer ikke, makter ikke, orker ikke, vil ikke, skal ikke, må ikke får ikke) til å ta itu med problemene på annet vis enn ved å putte hunden i bur, vel - så får man la være å ha hund(en) da. Veldig enkelt.

Hunder trenger ikke bur for å føle seg trygge - hunder er "menneskets beste venn" og vil gjerne være sammen med familien sin - det er din plikt som hundeeier å sørge for at den får fred og ro når den trenger det, at ingen av familiens unger herper og herjer med den når den skal sove, og at den får den oppdragelsen den må ha for å kunne leve i familen - alternativt; skaff deg en hamster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buret vårt står oppe dag og natt. Hundene velger selv om de vil ligge der eller ikke. Boxeren vår ligger inni der med døren igjen om natten og frivillig om dagen når hun slapper av. Det gjør også BC'n, så lenge ikke boxeren er der.

Vil påstå at jeg er i stand til å sette meg inn i hvordan hunden min har det. For den har der BRA :)

Når buret står åpent, har jo hunden et valg. Hvis den ønsker å strekke på beina, legge seg kjøligere etc kan den jo bare gå ut.

Det er jo selvklart ikke åpne bur som blir diskutert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les innlegg nr 202 igjen (av Akela). Det kan neppe sies bedre enn det.

Man må ikke trene daglig på verken stelling (børsting), kloklipp, tannskraping, ørerens, trimming/napping, bading, ELLER burligging - for at hunden skal akseptere dette.

For ørti innlegg siden fortalte jeg om en hannhund jeg passer et par ganger i året for noen valpekjøpere. De to siste gangene har "stakkar'n" greid å komme hit akkurat på stor-helg for utstilling, og da har han også fått et bur som han har måttet tilbringe noen timer i.

Denne hunden er absolutt ikke vant til bur, eierne har ikke bur - verken hjemme, på jobb eller i bilen. Han har troligvis kun ligget i bur de to/tre gangene JEG har puttet han inn der - og hva skjer?

Joda, han ser litt "fornærmet" på meg, jeg sier "sånn, nå får du legge deg ned og kule'n" - og bikkja ligger helt rolig han.. Han LIKER det ikke, men aksepterer det fullt ut - kan til og med sovne hvis det ikke skjer noe morsomt rundt buret. Han hadde på akkurat samme måte akseptert et liv i bur også hos vet'en, på et hotell, i båten, bilen - ja, hvorsomhelst.

Men han må da ikke leve i buret 8 timer i døgnet bare fordi JEG ikke har kapasitet til å stå og holde han i et bånd på de to utstillingene han har vært med som tilskuer på... Han lider absolutt ingen nød i buret, stresser ikke, og går frivillig inn i det.

Jeg bor på hotell med mine (3 eller 4) minst et par ganger i året - og har gjort det i noen-og-tyve år - jeg har ALDRI hørt om noe bur-krav på hoteller, hytter eller moteller...

Men at de folkene (dere?) som har hunder som ikke kan oppføre seg "ute i det fri" har dem i bur på hoteller synes jeg er kjempefint. Da fortsetter det kanskje å være tillatt å ha med hunder på slike steder! Men slik trening kan man gjøre hjemme... Hver dag... Hele tiden...

Hadde det ikke forenklet hverdagen (eller weekendene med reising) betraktelig ved å lære dyret å slappe av uten buret?

Det MÅ da være fryktelig tungvint å alltid måtte dra med et bur rundt omkring hvis man har med bikkja...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil unngå alle konfliktene jeg får ved å ha henne løs, det at det er behagelig for meg å ha henne i bur iblandt er jo en selvfølge:P hehe... hun har jo langt ifra vondt av det, når jeg vil ha henne vekk så putter jeg henne i buret! jeg lar ikke henne velge selv hvor hun får sove! det er det jeg som bestemmer, hadde hun bestemt hadde hun ligget i senga mi. Jeg fikk pent beskjed av mor og far om å ligge i min egen seng om natten og jeg har ikke tatt noen skade av det! de lot ikke meg få lov til å sove i sengen dems eller på soffaen om natten selvom jeg kanskje hadde lyst til det. Selvfølgelig hadde jeg da muligheten for å gå på do på natta osv, men det er jo mitt ansvar å passe på at hunden min også får gått på do selvom hun er i buret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flash:

Så langt så har jeg ikke solgt valp til folk som jobber normalt - eller jo - det har jeg vel, men de har hatt anledning til å ha med seg valpen på jobb i alle fall mens den har vært liten.

Jeg synes ikke tre ukers ferie og litt avspassering er nok tid til at en valp skal begynne å være alene i så mange timer - da må man ha en løsning på det. Heldigvis så har jeg aldri hatt potensielle valpekjøpere som ikke på forhånd har hatt dette klart - mulig jeg har vært heldig - men de som har kjøpt valp her har vært folk som har planlagt valpekjøpet sitt over lang tid og har det meste tilrettelagt før de omtrent har tatt kontakt.......

Jeg kan aldri ha hund igjen med andre ord, jeg kommer aldri til å kunne ha med hund på jobb, noensinne.

Nei og nei, må vel skifte jobb tenker jeg, som igjen krever en ny utdannelse, dette kan ta tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hadde det ikke forenklet hverdagen (eller weekendene med reising) betraktelig ved å lære dyret å slappe av uten buret?

Tja........ egentlig ikke, er vi på helgetur, eller tur i det hele tatt så bor bikkjene i bilen de - eneste grunnen til av vi velger hoteller og overnattingsplasser som tillater hund inne er pga. den gamle som ikke synes det er noe stas.

Det MÅ da være fryktelig tungvint å alltid måtte dra med et bur rundt omkring hvis man har med bikkja...

Susanne

Igjen - nope - burene står jo fast i bilen, så det er jo ikke snakk om å dra de med overalt - de er jo der i utgangspunktet liksom - de burene vi bruker hjemme står fast hjemme og skal vi på utstilling med mer enn en hund - ja, så har man tøybur som ikke veier noenting og dermed er enkle å ta med seg........ langt enklere enn for de som i tillegg må ha stellebord osv. *fnis*

Mine hunder er vant til å ha det vondt de - de vet ikke bedre - de blir stadig torturert ved å bli plassert i bur - og himmelen må vite hvilke forferdelige traumer de må ha.............. stakkars små.........

Så traumatisk som burbruk ifølge enkelte er så har de nok varig svekket sjelsevne hele gjengen - og de er sikkert inne i dype psykoser som jeg ikke klarer å tolke - og derfor ser jeg det ikke liksom - men innbitte burmotstandere vil nok være i stand til å se hvor traumatisk de har det stakkars små.......

Nei - igjen, jeg sier ikke at det er ok å ha hundene i bur tjuetretimer i døgnet fordi det passer sånn og ellers er plagsomt å ha hund.................. DET er jeg innbitt motstander av også.

Joda, bur er lett å missbruke - men de fleste bruker det meste av hjelpemidler med fornuft.

Igjen, alle mennesker er ikke gale, onde og slemme i utgangspunktet liksom........... - man bør vel helst la tvilen komme tiltalte tilgode........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, bur er lett å missbruke - men de fleste bruker det meste av hjelpemidler med fornuft.

Igjen, alle mennesker er ikke gale, onde og slemme i utgangspunktet liksom........... - man bør vel helst la tvilen komme tiltalte tilgode........

Hmmm, pussig ordvalg for forumets mest fritt-talende synes jeg... :lol:

Synes du virkelig de fleste bruker hjelpemidler som bur med fornuft?? Og hva er fornuft?

Jeg kan skjønne at det er fornuftig for deg å bruke bur (du har en del hunder har jeg skjønt?), men for storparten av folk er det snakk om at de har en vilter, helt normal valp/unghund, én, og hva er da fornuftig burbruk?

Jeg synes IKKE det er fornuftig burbruk når hunder må stå i bur i kanskje 16 timer i løpet av et døgn. Noe mange må, da de verken kan sove løse eller være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan aldri ha hund igjen med andre ord, jeg kommer aldri til å kunne ha med hund på jobb, noensinne.

Nei og nei, må vel skifte jobb tenker jeg, som igjen krever en ny utdannelse, dette kan ta tid...

Nei, men du burde kanskje se om du har en livssituasjon som gjør det mulig å gi en hund (her: valp) det den trenger av oppfølging og oppmerksomhet. Har sluttet både på studier og i jobber på grunn av bikkja, jeg. Er ikke noe spesiellt ved det! Jeg hadde jo ansvaret for dette dyret og måtte jo ta det! Ansvaret altså! Selvfølgelig var jeg ung og singel og uten barn, men har nok alltid hele pakka i tankene når jeg planlegger bolig, utdannelse og jobb! Selvfølgelig må du innrette resten av livet ditt etter hunden, hvis du har hund, som etter barna hvis du har barn! Og en kombinasjon, hvis du har begge deler!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil unngå alle konfliktene jeg får ved å ha henne løs, det at det er behagelig for meg å ha henne i bur iblandt er jo en selvfølge:P hehe... hun har jo langt ifra vondt av det, når jeg vil ha henne vekk så putter jeg henne i buret! jeg lar ikke henne velge selv hvor hun får sove! det er det jeg som bestemmer, hadde hun bestemt hadde hun ligget i senga mi. Jeg fikk pent beskjed av mor og far om å ligge i min egen seng om natten og jeg har ikke tatt noen skade av det! de lot ikke meg få lov til å sove i sengen dems eller på soffaen om natten selvom jeg kanskje hadde lyst til det. Selvfølgelig hadde jeg da muligheten for å gå på do på natta osv, men det er jo mitt ansvar å passe på at hunden min også får gått på do selvom hun er i buret...

Vet du Linn - jeg håper du ikke ga uttrykk for en slik holdning til hund overfor oppdretteren din, og fikk kjøpe likevel... Får jeg lov å spørre hvorfor du har valgt å anskaffe deg et levende vesen, og ikke en plysjvariant av hundearten, f eks? Hvis du ser for deg at du skal få barn engang, har du tenkt å oppdra dem, eller skal du bare låse dem inn i bøttekottet når de blir slitsomme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - Belgerpia, dine torturerte hunder BØR skaffe seg noen traumer snart så du snart skjønner hvor fælt de har det...

Neida - spøk til side...

Kenneleiere, oppdrettere og flerhunds-eiere har i mange, mange år skjønt hvor fortreffelig det er å ha bur og hundene i disse når det trengs.

Mange av disse er dyktige eiere som greier å balansere bruk kontra misbruk. Andre ikke. Og neida, man kan ikke bygge verden opp etter "tullinger" - men man behøver kanskje ikke å lage flere av dem heller?

Valium er forøvrig også et supert hjelpemiddel for de som trenger det - men det er kanskje ikke automatisk det mest ideelle løsningen for alle og enhver?

Ja jøss Belgerpia, det ser definitivt ut som et middels flyttelass når jeg kommer på utstillinger.. Bur, bord, telt, flere stoler enn folk, bag'er, poser, etc.. Men det er fremdeles en veldig liten del av året som selv mine er ute og reiser (i bur). De trenger ikke de der 3000 andre bur-timene i året også - og det er "bare på natten"-bruk av bur.

Men det er fortsatt ikke DE (oss) flerhunds-eiere vi snakker om. I alle fall ikke jeg.

Det er den der helt vanlige sheltie-eieren som har inntrykk av at hunder "har det som i himmelen" når den får stå innestengt i buret sitt. Og du må jo være enig i at det kanskje er litt .. tja - hva skal man si - "sært"?

Det er slike som kanskje har hunder som ikke kan roe seg ned på andre måter fordi de aldri engang har fått sjangsen til å vise at det faktisk ikke VAR noe stort problem om de gikk løse.

Bur skal nå kjøpes inn FØR valpen kommer i hus, og enhver "ro-trening" mååå gjøres inne i buret.

For du mener vel ikke at det uansett er BEDRE for hunden å ligge i bur enn løs i huset - hvis hunden takler begge deler like bra?

For alt det jeg vet kanskje du er en av de oppdr. som selger bur sammen med valp fra deg.. Eller i det minste foretrekker at valpekjøperne har dette klart før de får kjøpe valp.

I så fall er vi fundamentalt uenige, men det er det jo en menneskerett å få være.

Jeg tror ikke på at hunder som stortrives SÅÅÅ i sitt bur (eneste stedet de kan slappe av, et), kun er i det buret kun de timene man sover. I så fall vil det da si at de løper rundt og stresser de resterende 16-17 timene i døgnet? (Da er det jo virkelig synd på dem!)

Bur er et kjempefint hjelpemiddel i endel situasjoner - jeg selv både har og kan bruke bur til mine - jeg har ikke noen dårlig samvittighet for det heller..

Men hvis en av mine ikke hadde greid seg uten buret sitt i det daglige livet ville jeg blitt virkelig lei meg. Da er det JEG som har sviktet på en eller annen måte som hundeeier (eller kanskje bare har fått meg en helt sprø bikkje...).

De aller, aller fleste hunder er faktisk helt normale hunder - og slike både kan og bør kunne leve et familieliv sammen med oss mennesker.

Enkelt sagt - Jeg synes ikke at et normalt familieliv med en hund i hus skal bestå av et hundebur som brukes regelmessig, bare fordi at man tror at det er så kjempefint for hunden sin...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan man ikke bare akseptere at noen vil eller bruker bur og andre ikke?

Jeg bruker bur til mine. Mine slapper faktisk av i burene sine. Alltid når de er slitene går de å legger seg i burene med dørene åpne og av og til igjen. De går inn av seg selv!

Jeg bruker også bur til de når de er alene hjemme.. Ser ikke noe problem i å bruke bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Did I hear the word brainwashed?

Hehe - oppdaget du det først nå? Jeg mener ikke noen spesielle nå, men hundefolk generelt

- Vet alltid best selv

- Er selvutnevnt ekspert

- Har alltid en kjenning/kontakt/slektning/trener de refererer til som "ekspert" når de prater med andre, men vet alltid minst like mye selv når de prater med denne "eksperten" alene

- Har alltid de beste rådene til nye hundeeiere

- Har alltid den beste og eneste dugbare hunderase

- Har alltid en idiot av en hund selv, men en av de tidligere hundene var verdens beste hund

- Bruker kun det beste fòret, utstyret og den beste oppdretteren

- Vet godt at hunders intelligens er begrenset, men har alltid hatt en eksepsjonelt smart hund tidligere - som skjønte mer enn hva man skulle tro var mulig

- osv

- osv

Vi hundefolk er rare dyr! :lol:

- HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Did I hear the word brainwashed?

Hehe - oppdaget du det først nå? Jeg mener ikke noen spesielle nå, men hundefolk generelt

Oppfattet den som at hunden var hjernevasket? Min fars setter er sånn, går i buret på vane, til den glade kommentaren"se, hun går dit selv, hun liker seg der" og han deretter lukker døren. Når jeg passer henne pakker jeg det vekk, et stk totalforvirra bikkje, tar en dag eller to før hun skjønner tegningen, men blir i -så- mye bedre humør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Joda - Belgerpia, dine torturerte hunder BØR skaffe seg noen traumer snart så du snart skjønner hvor fælt de har det...

Neida - spøk til side...

Ja, sa det til gammelmannen her i stad - at han burde få seg noen quirks sånn at jeg kan forstå hvor ille han hadde det i sine yngre dager ........ og han er vel kanskje den av mine som har vært mest i bur sånn totalt sett, og det var FØR jeg ble mangehundseier til og med, men han var ikke til å være i hus med og da var buret eneste måten å få han til å skru av hjernen (hadde ekstremt mye han burde ha gjort, fortest mulig og helst før han hadde tenkt på det engang).

Rett nok så var beistet med på jobb hver dag (altså han lå ikke i bur på dagtid, men var sammen med meg og den firbente samboeren), vi trente fire kvelder i uka og gikk lange turer hver dag - sommerstid syklet vi en mil fire til fem dager i uka........... sånn at han har alltid "fått" mye - men han lærte kommandoen "gå og legg deg" ved hjelp av bur..........

Synes jeg at jeg var slem? Nei - egentlig ikke, synes gubben har kommet greit fra det jeg..

Kenneleiere, oppdrettere og flerhunds-eiere har i mange, mange år skjønt hvor fortreffelig det er å ha bur og hundene i disse når det trengs.

Mange av disse er dyktige eiere som greier å balansere bruk kontra misbruk. Andre ikke. Og neida, man kan ikke bygge verden opp etter "tullinger" - men man behøver kanskje ikke å lage flere av dem heller?

Valium er forøvrig også et supert hjelpemiddel for de som trenger det - men det er kanskje ikke automatisk det mest ideelle løsningen for alle og enhver?

Men lager man egentlig flere "tullinger" av å si at bur til sitt bruk er ok?

Ja jøss Belgerpia, det ser definitivt ut som et middels flyttelass når jeg kommer på utstillinger.. Bur, bord, telt, flere stoler enn folk, bag'er, poser, etc.. Men det er fremdeles en veldig liten del av året som selv mine er ute og reiser (i bur). De trenger ikke de der 3000 andre bur-timene i året også - og det er "bare på natten"-bruk av bur.

He he - det er jo heldigvis en stund til du når punktet hvor du kommer trillende med bura i etasjer *fnis*

Nå har jeg da som nevnt vært i settingen hvor "bare på natten" (og også en del ellers stakkars) har vært nødvendig for at huset skulle stå om morningen - og da altså før jeg ble mangehunds eier - altså, mens jeg var en helt vanlig hundeeier - om enn noe mer aktiv enn mange andre. Og jeg klarer ikke å se at jeg har påført mine hunder nevneverdige mèn av den grunn...........

Men det er fortsatt ikke DE (oss) flerhunds-eiere vi snakker om. I alle fall ikke jeg.

Men ifølge enkelte så er det like ille.......... og hva er fornuftig bruk og hvor går balansegrensen?

Jeg innrømmer det jeg, jeg bruker bur - og ja - jeg gjør det fordi det er enkelt, dvs. jeg gjør det fordi jeg mener det er helt unødvendig å ofre inventaret om jeg kan forhindre det...........

Men rett nok - hadde jeg hatt en hund så hadde jeg kanskje ikke brukt bur, men når vårt yndige lille terrierdyr i sin iver klarer å få gubben til å la seg rive med i makuleringsprosjekter når de var uten tilsyn i 10 minutter her en morgen - ja, da har jeg i alle fall ikke tenkt å slippe henne løs med to ettåringer med stor virketrang....... For det j...la terrierdyret fikk fatt i mine besteste sko (å gå i sånn når man ikke går i lefsete joggesko), og når jeg kom inn igjen etter å ha luftet rehabgjengen så hadde djeveldyret og gubben i fellesskap gjort kål på skoene..... - og da snakker vi om en gammel hund som kun en gang i hele sitt liv har ødelagt noe, også da en sko og det er noe sånt som 9 år siden...........

Bare tanken på å la terrierdyret herje fritt med inventar i selskap med to jyplinger gammelgubben og lilletussa får håra til å reise seg i nakken ......... så sånn for økonomiens del er de i bur........

Dog ikke tjuefiretimer i døgnet........ men når de er uten tilsyn og ikke er ute i hundegårdene........og før noen brøler at man må jo trene dem til å la ting være så skal det nevnes at det ikke er en firfoting i huset her som rører noe som helst når vi er tilstede - da er de særdeles veloppdragne og holder seg til lovlige gjenstander............. men hvem vet hva en lenestol eller to kan bli i nattens mulm og mørke........

Det er den der helt vanlige sheltie-eieren som har inntrykk av at hunder "har det som i himmelen" når den får stå innestengt i buret sitt. Og du må jo være enig i at det kanskje er litt .. tja - hva skal man si - "sært"?

Det er slike som kanskje har hunder som ikke kan roe seg ned på andre måter fordi de aldri engang har fått sjangsen til å vise at det faktisk ikke VAR noe stort problem om de gikk løse.

Bur skal nå kjøpes inn FØR valpen kommer i hus, og enhver "ro-trening" mååå gjøres inne i buret.

Nå kommer jeg aldri til å si at jeg tror hunder misstrives i bur, men jeg har ingen motforestillinger mot å innrømme at de nok ville foretrukket å gå fritt om de fikk velge. SELV OM hunden selv legger seg i buret med døren åpen. Og spør valpekjøpere om bur, så får de til svar at det kan være kjekt å ha - og så en runde med hva jeg mener er akseptabelt bruk av bur, og primært anbefaler jeg det som hundens soveplass, for det skal den jo ha uansett - ett sted som den kan få være i fred. Tror forøvrig ingen av våre valpekjøpere bruker bur egentlig, bare ett par tre av dem har vel kjøpt bur og brukt som seng - andre klarer seg uten. Det er skjelden ett tema.

For du mener vel ikke at det uansett er BEDRE for hunden å ligge i bur enn løs i huset - hvis hunden takler begge deler like bra?

For alt det jeg vet kanskje du er en av de oppdr. som selger bur sammen med valp fra deg.. Eller i det minste foretrekker at valpekjøperne har dette klart før de får kjøpe valp.

I så fall er vi fundamentalt uenige, men det er det jo en menneskerett å få være.

Som nevnt over - jeg har ingen problemer med å anbefale bur som hundens seng, dvs. kurv, bur, bia-bed - whatever, jeg selger imidlertid ikke bur med valpen - ei heller anbefaler jeg bur med mindre de spør spesifikt om bur. Jeg har ingenting imot at mine valpekjøpere har bur - men som sagt, jeg tror faktisk det bare er ett par tre av dem som har brukt bur til hundene i det hele tatt så det er liksom ikke noe stort tema.

Jeg tror ikke på at hunder som stortrives SÅÅÅ i sitt bur (eneste stedet de kan slappe av, et), kun er i det buret kun de timene man sover. I så fall vil det da si at de løper rundt og stresser de resterende 16-17 timene i døgnet? (Da er det jo virkelig synd på dem!)

Jeg tror ikke at hunder som sover i bur er noe mer stressa enn andre hunder jeg..

Bur er et kjempefint hjelpemiddel i endel situasjoner - jeg selv både har og kan bruke bur til mine - jeg har ikke noen dårlig samvittighet for det heller..

Men hvis en av mine ikke hadde greid seg uten buret sitt i det daglige livet ville jeg blitt virkelig lei meg. Da er det JEG som har sviktet på en eller annen måte som hundeeier (eller kanskje bare har fått meg en helt sprø bikkje...).

De aller, aller fleste hunder er faktisk helt normale hunder - og slike både kan og bør kunne leve et familieliv sammen med oss mennesker.

DET er jeg helt enig i...... det er ingen som sier at en hund skal sitte i bur tjuefiretimer i døgnet hele livet.

I alle fall har alltid målet her vært at de etterhvert som de vokser til og blir voksne skal slippe buret - og så langt så har det funka greit - regner med at både lillekaren og rottisen etterhvert kan vandre fritt i heimen både natt og dag uten bur - og kanskje også terrierdyret - om hun etterhvert begynner å puste med magen og samtidig forstå at man kan tisse og sånn utendørs og ikke inne (hurra for ankelgnagere liksom).

Men jeg kommer alltid til å bruke bur når det er behov for det - og jeg innrømmer villig vekk at jeg driver forebyggende arbeid - jeg gidder ikke å teste å se om det funker uten, man får begynne i bur og så får man ta det derfra.

Bettongålga (les rottisen), ble innvilget soveromsamnesti natt til fredag. "Mor" er mørkredd - og klarte å skremme seg selv opp til uante høyder - og nei, gubben er ikke særlig tess i sånne settinger tror jeg - han mener bestemt at "mor" kan årne selv...... så da tok jeg ålga inn på soverommet, for hun gir i alle fall ifra seg nok ekle lyder til å skremme fanden på flatmark....... Det ble med en natt, for rett nok så ødela hun ingenting - men herremin - rottisen mente at hun burde sove i senga - og da OPPÅ meg - og det ble litt slitsomt, så da ble det med den ene natten...........

Enkelt sagt - Jeg synes ikke at et normalt familieliv med en hund i hus skal bestå av et hundebur som brukes regelmessig, bare fordi at man tror at det er så kjempefint for hunden sin...

Susanne

Jeg tror fortsatt ikke at hunder har vondt av å være i bur, ikke på noen måte - men da brukt med fornuft. Og har man en hund så bør det være overkommerlig å trene den til å ikke trenge bur - i alle fall på sikt, og mitt inntrykk er faktisk at de færreste har bur til sine hunder - så jeg tror ikke at burmissbruk er så utbredt som man får inntrykk av liksom......... men det er kanskje bare i min verden?

Som mye annet mener jeg at bur er ett flott hjelpemiddel og treningsverktøy - og som med alt annet - det være seg strupehalsbånd, strømhalsbånd, antibjeffebånd osv. gir ønsket resultat om det brukes riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sa det til gammelmannen her i stad - at han burde få seg noen quirks sånn at jeg kan forstå hvor ille han hadde det i sine yngre dager ........ og han er vel kanskje den av mine som har vært mest i bur sånn totalt sett, og det var FØR jeg ble mangehundseier til og med, men han var ikke til å være i hus med og da var buret eneste måten å få han til å skru av hjernen (hadde ekstremt mye han burde ha gjort, fortest mulig og helst før han hadde tenkt på det engang).

Rett nok så var beistet med på jobb hver dag (altså han lå ikke i bur på dagtid, men var sammen med meg og den firbente samboeren), vi trente fire kvelder i uka og gikk lange turer hver dag - sommerstid syklet vi en mil fire til fem dager i uka........... sånn at han har alltid "fått" mye - men han lærte kommandoen "gå og legg deg" ved hjelp av bur..........

Synes jeg at jeg var slem? Nei - egentlig ikke, synes gubben har kommet greit fra det jeg..

Men lager man egentlig flere "tullinger" av å si at bur til sitt bruk er ok?

Med alle mulige forbehold om at du IKKE avler på "gamlingen" og andre hunder med denne type temperament:

JA - SELVSAGT LAGER DU FLERE TULLINGER AV Å SI AT BUR TIL SITT BRUK ER OK! Du "ufarliggjør" atferden/temperamentet og de negative konsekvensene de har for en "normal" livssituasjon hos "vanlige" folk (altså ikke hundegale oppdretter-/utstillingsfreaks) og SÆRLIG HVIS DU SOM OPPDRETTER MENER AT EN HUND ER "AKSEPTABEL" OG "FUNKSJONELL" BARE DEN FÅR LIGGE I BUR NÅR DEN IKKE KAN KOBLE AV - det betyr antagelig at du avler på hunder med slikt temperament, det? (Og vips, så burde posten vært i tråden om oppdrettere...)

Det er et av mine veldig mange motforestillinger mot den utbredte burbruken - HVORDAN i huleste kan vi komme "uhensiktsmessig" temperament til livs og få disse hundene ut av avlen hvis det "blir uproblematisert" ved at atferden kan kontrolleres med et bur?!

(Og hvor mange oppdrettere får aldri vite om hunder med seperasjonsangst og urenslighetsproblemer fordi valpekjøperen "løser det" med et hundebur?!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kanskje det har noe med gemytt, antall hunder, hva man forventer, og hva de aldri helt lærer seg? Og at man skaffer seg nye hunder før man har fått helt kontroll på de man har? Kanskje man liker å ha det overvettes livat, og at det har sine baksider? Eller at man avler/får hunder som ligger på vippen til ikke å kunne koble av? Eller at man simpelthen har for mange hunder, og at man da gjør beslutninger om at "dette tåler du", for sin egen bekvemmelighets skyld - altså putte i bur. Eller er det en kokettering... synes det er litt pussig å tro at du, Belgerpia ikke skal klare å få en rottweiler til å gå ned og legge seg på gulvet, liksom? :lol:

Igjen, siden det er en liten trend i personliggjøring her, så gjør jeg det også: Familien hadde i mange år fire hunder i en leilighet, vi hadde "en hver", og valpekull innimellom også. Bur var ikke "oppfunnet", og vi stengte en dør her og der, hadde en "minimalistisk innredet" stor gang og hall, og ryddet unna sko i visse perioder.

Hundene slappet av eller sov når vi var ute, de gjorde iallfall lite ut av seg, det var aldri en naboklage, og om natten sov de også. Tenk, i gamle dager kjøpte vi kurver ;)

Og dét var hundenes plass, og der slappet de av - når de ikke sov midt i veien, i sofaen (ene rasen) eller trakk seg tilbake til eierens rom. I valpeperioden forventet man litt krøll, da fra valpen... og ikke de voksne; de gjorde sjelden noe galt etter at valpe/unghundtiden (måtte være deltagelse i et matraid).

Det var opptil tre ulike raser, fra retriever til brukshund og mindre selskapshund, så litt spenn var det. Men det var gode, greie hunder, alle sammen. Burde ikke det være normalen?

Nei, jeg tror det meste av dette med burbruken har med MENNESKENE å gjøre som eier hundene. Sorry, kanskje ikke så ålreit å høre, men der tror jeg det ligger. For beardisene til SusanneL later da til å være livlige, muntre dyr - og de makter visst å leve normale hundeliv, altså uten bur?

Men som sagt... avlen har mye å si også, og man bør da - hvis man avler familiehunder med bruksegenskaper - klare å avle hunder som ikke "må" ha bur for å kunne slappe av? Noen bruksoppdrettere mistolker stress for arbeidsiver, det er det selv dyktige folk som har gjort. Ene dyret her er rene brukslinjer, var en vill valp, men deretter gjorde den aldri noe galt inne. Uansett om det kom ny valp i hus.

Uansett: Så er poenget dette med nye valpekjøpere, som idag nærmest kjøper bur før de kjøper hund - og som ikke SELV klarer å skjønne hvor stort et bur skal være, jevnfør en annen tråd; der svaret er, "det kan aldri være stort NOK". Eller kanskje hvorfor de i det hele tatt skal ha et bur? Jeg mener... det er ikke papegøyer vi har heller, og jeg synes det er litt for mye tilfeldige sammentreff her:

- vi er blitt byfolk, uten "sunt bondevett" når det gjelder hunder og andre dyr, det er økt menneskeliggjøring, og antall problemhunder later nærmest til å øke, tross i at antall hundeskoler, kurs, og adferdseksperter antagelig er femtidoblet eller mer på et par tiår.

- vi lever i en tid der alle ønsker "quick fixes", der målrettet arbeid over tid ikke er så stas lenger, og der man drømmer om lette løsninger, ifølge aviser etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, kanskje det har noe med gemytt, antall hunder, hva man forventer, og hva de aldri helt lærer seg? Og at man skaffer seg nye hunder før man har fått helt kontroll på de man har? Kanskje man liker å ha det overvettes livat, og at det har sine baksider? Eller at man avler/får hunder som ligger på vippen til ikke å kunne koble av? Eller at man simpelthen har for mange hunder, og at man da gjør beslutninger om at "dette tåler du", for sin egen bekvemmelighets skyld - altså putte i bur. Eller er det en kokettering... synes det er litt pussig å tro at du, Belgerpia ikke skal klare å få en rottweiler til å gå ned og legge seg på gulvet, liksom? :lol:

Jeg skjønner faktisk ikke at jeg gidder engang............... for det er tydeligvis sånn at bruker man bur så gidder man faktisk ikke å trene hunden, da sitter den i bur som en undulat og ferdig med det, den har aldri mennesklig kontakt og den får ingen oppdragelse overhodet....... duuhhh

Så er det vel sånn da............ jeg har burhund - og der står de så jeg kan ha noe pent å se på og sånn er det helt sikker med alle andre som bruker bur også......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå begynner jeg å helle over til burtilhengerene her..synes kanskje man begynner å blitt for fanatisk..

Joda, jeg er gudsvelsignet med en ung belger som er nærmest schizofrent god på å slappe av hjemme.

Alt jeg trengte å gjøre var å få fjernet det verste "sykle-minst -2t-hver - dag stresset" og troen på at man kunne mase/bølle seg til action så fikk jeg plutselig et Belgisk snorketeppe i stua mi. Vi var på besøk hos Pappa i helgen, for andre gang i Loke`s liv, og han gikk 2 ganger rundt og sjekket stua før han stupte i gulvteppet og ble der. Pappa syntes bikkja var kjedelig og brukte vaffler for å bestikke han til å våkne og bli litt morsom. :lol:

Men jeg renger ikke med at neste lille Belgertott vil være like enkel, faktisk er jeg innstillt på å måtte lære dyret å slappe av fra dag 1 og kanskje bruke mye tid de første årene av hennes liv på det. Det gjelder ikke bare enkelte belgere, både når jeg kjøpte JRT og Toller fikk jeg beskjed om at jeg kanskje måtte legge like mye vekt på ro-treningen som annen trening fra den var valp. De fikk rett..

Er man ikke innstilt på å måtte lære hunden å finne av-knappen sin, så kanskje man burde velge andre raser? Alle raser behøver ikke passe til alle.. Om min kommende tispe er aldri så urolig som valp/unghund så kommer jeg ikke til avstå fra å avle på henne av den grunn..

I slik trening ser jeg ikke noe i veien for å bruke bur når man ikke får vært i samme rom ssom hunden, det er faktisk med i planene mine at lille valp (når den en gang kommer..) skal sove(forhåpentligvis) i bur eller valpegrind på bakrommet når jeg jobber. Men jeg kommer nok ikke til å bruke det om natten eller når jeg er i rommet.

Så lenge buret er et middel i treningen eller på andre måter en midlertidig løsning ser jeg overhodet ingen problemer med bruken av det. Men det må være et hjelpemiddel - ingen oppbevaringsplass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå begynner jeg å helle over til burtilhengerene her..synes kanskje man begynner å blitt for fanatisk..

Joda, jeg er gudsvelsignet med en ung belger som er nærmest schizofrent god på å slappe av hjemme.

Alt jeg trengte å gjøre var å få fjernet det verste "sykle-minst -2t-hver - dag stresset" og troen på at man kunne mase/bølle seg til action så fikk jeg plutselig et Belgisk snorketeppe i stua mi. Vi var på besøk hos Pappa i helgen, for andre gang i Loke`s liv, og han gikk 2 ganger rundt og sjekket stua før han stupte i gulvteppet og ble der. Pappa syntes bikkja var kjedelig og brukte vaffler for å bestikke han til å våkne og bli litt morsom. :lol:

Men jeg renger ikke med at neste lille Belgertott vil være like enkel, faktisk er jeg innstillt på å måtte lære dyret å slappe av fra dag 1 og kanskje bruke mye tid de første årene av hennes liv på det. Det gjelder ikke bare enkelte belgere, både når jeg kjøpte JRT og Toller fikk jeg beskjed om at jeg kanskje måtte legge like mye vekt på ro-treningen som annen trening fra den var valp. De fikk rett..

Er man ikke innstilt på å måtte lære hunden å finne av-knappen sin, så kanskje man burde velge andre raser? Alle raser behøver ikke passe til alle.. Om min kommende tispe er aldri så urolig som valp/unghund så kommer jeg ikke til avstå fra å avle på henne av den grunn..

I slik trening ser jeg ikke noe i veien for å bruke bur når man ikke får vært i samme rom ssom hunden, det er faktisk med i planene mine at lille valp (når den en gang kommer..) skal sove(forhåpentligvis) i bur eller valpegrind på bakrommet når jeg jobber. Men jeg kommer nok ikke til å bruke det om natten eller når jeg er i rommet.

Så lenge buret er et middel i treningen eller på andre måter en midlertidig løsning ser jeg overhodet ingen problemer med bruken av det. Men det må være et hjelpemiddel - ingen oppbevaringsplass...

Men Loke - det går ikke det skjønner du.......

For om du velger å bruke bur som hjelpemiddel - ja, da er du inkompetent og dyremisshandler...... det er opplest og vedtatt det.......

Alle som har bur i heimen missbruker det på det groveste, bikkjene bare sitter der og får aldri se dagslys, ei heller får de trening. De sitter der hele tiden dag ut og dag inn uten annen stimulans.......

aller helst finnes disse burene i små kjellerrom uten lys - og aldri flere hunder i samme rom............

......sukk.......

Joda, jeg skjønner at det er lett å missbruke bur, det kan lett bli sånn at man stapper hunden i buret for lettvinthetens skyld i tide og utide - også gjerne når man er sur på den osv. og det mener også jeg er feil bruk og ikke spesielt heldig (tross at jeg bruker bur liksom) - og mulig folk her på sonen har andre erfaringer med burbrukere enn det jeg har, for mitt inntrykk er at de fleste bruker bur når hunden er uten tilsyn som ung og senere blir buret senga - da med døren åpen. Men jeg tar nok feil for det har enkelte her på sonen bestemt seg for tror jeg.........

Så Loke, når du etterhvert får din krølle - og du bestemmer deg for å begrense hennes aksjonsradius når du ikke kan ha øynene på henne, enten ved bruk av bur eller valpegrind - ja, så blir nok også du en av de som helst burde hatt kanarifugl og ikke hund.

Nei....... tror jeg skal begynne med gullfisk jeg...........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...