Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk til utstilling, er det virkelig nødvendig?


Kristian_

Recommended Posts

Guest Gråtass
Siri, du kan jo starte med å sette deg selv bedre inn i hva jeg har skrevet igjennom denne tråden istedet for å snakke om at jeg ikke vil høre. Jeg har ikke sagt noe om at det er ok at en hund er bajas, og hopper og spretter. Den skal være godt sosialisert, lydig og medgjørlig.

Ønsker ikke vi alle å ha hunder med de egenskapene uansett om vi bedriver utstilling eller andre (u)fornuftige hundeaktiviteter

Angående det du sier om å VINNE, så har jeg gjentatte ganger gitt uttrykk for at jeg er skeptisk til nettopp dette at en hund skal vinne. Jeg har vanskelig for å skjønne hvorfor man skal ha et konkurransepreg på dette, istedet for å kun se på en enkelt hund og gi denne en vurdering uten at den direkte måles opp mot andre individer. Det har jeg gjentatt veldig mange ganger nå.

Menne dette var tydeligvis veldig vanskelig; Jeg er ikke noe utstillingsmenneske, har ikke utstillings hunder av utstillingsraser, men selv jeg har i løpet av denne diskusjonen klart å tilegne meg noe kunnskap, for å oppsummere det enkelt så er det sånn at 1. Man gir en hund en vurdering opp mot rasestandarden, ikke de andre hundene. 2. Når de hundene som er vurdert som særdeles gode representanter for sin rase har fått sin individuelle vurdering, så blir de plassert etter hva dommeren mener er den beste representanten for rasen den dagen. Dette er da konkurransen som du ikke liker, men jeg skjønner ikke hva det er du er ute etter å diskutere egentlig. At du ikke liker det, hvorfor andre liker det eller hvorfor du ikke liker det?

Selvsagt er jeg interessert i å forstå, og gjerne lære mest mulig om utstilling. Men hva er poenget med å understreke hvor krevende det er å være handler og nesten la det bli hovedfokuset i denne tråden? Det er da vitterlig ikke det dette handler om. På de siste sidene er det altfor mye som ikke handler om det jeg innledet tråden med.

Hvis du vil lære noe om utstilling er den beste måten å gjøre det på gå på dem, se kjøp katalog, se på de rasene du kan, liker, whatever, se hvilke hunder som blir i den individuelle bedømmelsen gitt en utmerkelse for å være en særdeles god representant for sin rase (1. premie, rød sløyfe) se om du finner likhetstrekk mellom hundene og om du kan se hva dommeren har vektlagt. Kanskje du får en morsom opplevelse og blir kjent med noen hyggelige mennesker samtidig. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar
Angående det du sier om å VINNE, så har jeg gjentatte ganger gitt uttrykk for at jeg er skeptisk til nettopp dette at en hund skal vinne. Jeg har vanskelig for å skjønne hvorfor man skal ha et konkurransepreg på dette, istedet for å kun se på en enkelt hund og gi denne en vurdering uten at den direkte måles opp mot andre individer. Det har jeg gjentatt veldig mange ganger nå.

Og vi har, som Gråtass også sier, gjentatte ganger prøvd å forklare at den første delen av bedømmingen, IKKE er en konkurranse hundene imellom. Der får du en individuell bedømming, som handler om hvordan hunden din er eksteriørt i forhold til rasestandarden, en kritikk som viser til evt feil/mangler ved hunden, og evt gode sider ved hunden(iallefall de fleste dommere kommenterer begge deler).

Ellers er det en veldig fin artikkel i Hundesport, som andre her også nevner, som jeg nettopp har lest gjennom, og som tar opp mye av det du lurer på. :whistle: (Og som jeg tror mange her i tråden har godt av å lese, jeg lærte mye av den. Den tar også opp dette med utstilling som avlsverktøy, som utstillingen IKKE er, men at den er et verktøy for å bedømme avkom. "Uten avl, ingen utstilling", som en sa i den artikkelen!) :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vi har, som Gråtass også sier, gjentatte ganger prøvd å forklare at den første delen av bedømmingen, IKKE er en konkurranse hundene imellom. Der får du en individuell bedømming, som handler om hvordan hunden din er eksteriørt i forhold til rasestandarden, en kritikk som viser til evt feil/mangler ved hunden, og evt gode sider ved hunden(iallefall de fleste dommere kommenterer begge deler).

Det har jeg naturligvis fått med meg. Men det er på konkurransen fokuset ligger, og det er titler utstillingene i stor grad handler om.

Dermed er det også titler det refereres til og hva man har oppnådd, ikke selve vurderingen som da virker å komme i andre rekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dermed er det også titler det refereres til og hva man har oppnådd, ikke selve vurderingen som da virker å komme i andre rekke.

Men vet du, surprise :innocent: , hunden får faktisk ikke titler før den er vurdert x antall ganger for flere forskjellige dommere. Titler er liksom beviset det da, at man kan referere til at hunden er vurdert av flere dommere, på lik linje med de andre hundene, og funnet best, mange ganger.

Skjønner du nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg naturligvis fått med meg. Men det er på konkurransen fokuset ligger, og det er titler utstillingene i stor grad handler om.

Dermed er det også titler det refereres til og hva man har oppnådd, ikke selve vurderingen som da virker å komme i andre rekke.

DET kommer i stor grad an på hva man legger i det selv. Ja, jeg har fokus på konkurransen. (eller, ikke på konkurransen, men, jeg vil at alle skal være enige i at min hund er den peneste, flotteste, fineste hunden i hele verden.) Men jeg er såklart bevisst på at min hund er en unghund som fortsatt skal utvikle seg mye, og jeg er storlig fornøyd bare jeg får en rødsløyfe og en god kritikk! :poke:

På sin første offisielle utstilling, fikk hunden min rød sløyfe og HP(HedersPremie, som gis til unghunder(juniorer) som lover bra, men som fortsatt må utvikle seg mer). Hun fikk også en kritikk del-eier var helt enig i, og jeg var også enig i den(jeg ikke kan så mye om vinkler og overlinjer og slikt, jeg klarer ikke se hva som er bra og dårlig så sant det ikke er ekstremt). Hun gikk altså ikke videre til cert-klassen, men det gjorde ingenting, for hun var bare ikke bra nok til det.

Når vi stiller ut, stiller vi jo ut fordi vi synes hundene våre er fine, og da vil vi jo gjerne ha resultater på dem! Får jeg ck på hunden min, så er jeg storfornøyd selv om hun ikke får certet, for det betyr jo at hun er av cert-kvalitet, og at hun da altså er lik på rasestandarden både eksteriørmessig og gemyttmessig.

For mange handler utstillinger om titler, ja. Og for mange er konkurransen det mest spennende, ja. Men for (de seriøse, og de fleste) oppdretterne er det kritikken og eksteriørbedømmingen som teller mest, fordi de da ser hva foreldrene har produsert, sånn jevnt over. Har alle dårlig tilbakelagt skulder, eller er det bare bedømt på en hund, for en dommer? Hvis man skal parre mor igjen, bør man da kanskje parre henne med en som har gitt avkom med bedre tilbakelagte skuldre? Eller bør man ha fokus på størrelse i stedet? Kanskje begge deler? Pelskvalitet? Osv osv.

Men kan være enig med deg, og henne i artikkelen i hundesport, at kanskje utstillingen i seg selv kunne hatt mer fokus på akkurat eksteriørdømmingen, certene og championatene, mens "showet" og alt det der kunne vært mer representert på foskjellige uoffisielle show. Men da må også folk være interessert i å reise på uoffisielle show, og hvorfor skal de det, hvis de ikke får kritikker fra autoriserte dommere, og mulighet til cert, på disse? Selv om man reiser på en utstilling først og fremst for kritikk og eksteriørdømming, så håper man jo alltid på å få noe mer ut av det, at hunden ens blir BIR, og tilogmed BIS, den dagen, at den er den vakreste og riktigste og rett og slett mest rasetypiske(som jo da er vakkert i ens egne øyne, dersom man liker rasen sin) til stede på utstillingen den dagen. :whistle:

Edit: Godt sagt, Tøfflus! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vet du, surprise :) , hunden får faktisk ikke titler før den er vurdert x antall ganger for flere forskjellige dommere. Titler er liksom beviset det da, at man kan referere til at hunden er vurdert av flere dommere, på lik linje med de andre hundene, og funnet best, mange ganger.

Skjønner du nå?

Jeg ser ikke hva som er surprise med det. Dette visste jeg.

Når vi stiller ut, stiller vi jo ut fordi vi synes hundene våre er fine, og da vil vi jo gjerne ha resultater på dem!

Resultater, satt opp mot andre hunder, ja. Du vil vinne, det er ikke bra nok i seg selv at hunden har mange av de "riktige" trekkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resultater, satt opp mot andre hunder, ja. Du vil vinne, det er ikke bra nok i seg selv at hunden har mange av de "riktige" trekkene.

De fleste hunder vil ha "mange av de riktige trekkene" (hvor mange, og hvor rasetypiske de er, vil framgå av dommerens kvalitetsvurdering i forhold til standarden, i form av karaktersetting fra 1. pr kvalitet til 0. pr kvalitet - hvorav den første forklarer at dommeren mener det er en meget god representant for rasen - mens 0. pr i kvalitet sier at hunden er raseUTYPISK, i temperament eller i eksteriør. I tillegg kommer kvalitetsvurderinger som cert/ck og cacib - som sier at dommeren mener at hunden er så bra at den fortjener et championat, eller et internasjonalt championat. For å bli internasjonal champion må 3 (2 for noen raser) vurdere at hunden er av god nok kvalitet til å kunne bli champion i rasens hjemland, hvor det forstås at det er der rasen generelt holder høyest kvalitet i verden.)

Jeg kan ikke forstå annet enn at ditt eneste problem med konkurranse på utstillinger er at du generelt har vanskelig for å akseptere "konkurranser" som konsept, eller ideen om at noen/noe er bedre, vakrere, flinkere, enn noen andre/noe annet. Det finnes det selvsagt ikke lover mot - men det blir trolig vanskelig å få gehør for slike ideer andre steder enn i Albania. I de fleste kulturer er det både aksptert og oppmuntret til konkurranse - enkelte vil til og med hevde at evolusjonsteorien (med "survival of the fittest" som grunnlag) er basis for alt liv på jorden som vi ser det i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konkurranser kan være greie å ha, men når konkurranser fører til smerte for noen som ikke kan si "nei dette vil jeg ikke"... Hvor er etikken i det?

Hvis vi ser tilbake på den dokumentaren som gikk på nrk3 og mange andre kanaler, om raseavl som har gått på trynet - så er det jo ingen andres skyld enn cavalierspesialen som gav hannhunden med syringomyelia BIR at den dermed avlet flere titalls (hundretalls?) valper deretter?

Hvordan kan man skille mellom raseavl og utstilling - mot de som "kun gjør det for å få flest cert"?

Hvilken verdi har et utstillingschampionat når det tas KUN for skryten sin del? Når du tar det på en hund med påvist HD? Når du fortsetter å bygge en tittelrekke på en hund som absolutt ikke burde brukes til avl? Hvorfor er det folk som gjør det til stor tjohei å ta utstillingschampionat kun på NKK-cert, når utstilling "er for avlens" del?

For outsidere - også kjent som "UNBIASED" - altså ikke-påvirkede - virker det skjevt fordelt. Å kalle outsidere for å være kunnskapsløs er i mine øyne en enkel måte å fjerne en trussel på. En trussel for sitt eget ego. Og det hadde jaggu ikke brydd meg mye, hadde det ikke vært for at det er ett individ - eller forsåvidt en hel rase - det går ut over.

Igjen har dette ingen ting med folk her inne å gjøre, men den generelle masse av utstillere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konkurranser kan være greie å ha, men når konkurranser fører til smerte for noen som ikke kan si "nei dette vil jeg ikke"... Hvor er etikken i det?

Hvis vi ser tilbake på den dokumentaren som gikk på nrk3 og mange andre kanaler, om raseavl som har gått på trynet - så er det jo ingen andres skyld enn cavalierspesialen som gav hannhunden med syringomyelia BIR at den dermed avlet flere titalls (hundretalls?) valper deretter?

Ja det er nok best å legge skylden på utstilling,så slipper oppdrettere å tenke selv. At hunder er sjuke og ser sjuke ut er jo selvfølgelig ingen andres feil enn utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konkurranser kan være greie å ha,

Jada...

men når konkurranser fører til smerte for noen som ikke kan si "nei dette vil jeg ikke"... Hvor er etikken i det?

I hvilken retning ønsker du å bli dyttet opp i et hjørne med bakgrunn i dette utsagnet?

Fritt valg: Jeg kan fortelle deg i detalj hvor tåpelig det er å problematisere hundeutstillinger på bakgrunn av smerte når det åpenbart finnes en million andre ting folk kan gjøre som er mer smertefullt, eller jeg kan be deg begrunne hvordan i huleste du kom på å koble "smerte" og "konkurrere på hundeutstilling", eller jeg kan fortelle deg at det ikke er særlig relevant å trekke

"etikk" inn i hunderiet i det hele tatt... Hvor etisk er det å være hundeeier, liksom?

Hvis vi ser tilbake på den dokumentaren som gikk på nrk3 og mange andre kanaler, om raseavl som har gått på trynet - så er det jo ingen andres skyld enn cavalierspesialen som gav hannhunden med syringomyelia BIR at den dermed avlet flere titalls (hundretalls?) valper deretter?

Det er oppdretter og hannhundeier ALENE som har ansvaret for at de kombinasjonene som blir foretatt blir foretatt.

Ingen andre.

Hvordan kan man skille mellom raseavl og utstilling - mot de som "kun gjør det for å få flest cert"?

Seriøst? Tja, jeg har tilgode å se to hunder parre seg i en utstillingsring, men hvis det er blitt vanlig praksis det siste året eller to, så skjønner jeg selvsagt at du er bekymet...

Hvilken verdi har et utstillingschampionat når det tas KUN for skryten sin del?

Tja, et utstillingschampionat skal tas på hundens kvaliteter - ikke på eierens dårskap. Det skal jo ikke spille noen som helst rolle for dommeren i ringen om eieren er flink eller amatør på å lage fine annonser?

Når du tar det på en hund med påvist HD?

Har du noensinne lest en rasestandard? Vet du overhode noenting som helst om HD?

Når du fortsetter å bygge en tittelrekke på en hund som absolutt ikke burde brukes til avl? Hvorfor er det folk som gjør det til stor tjohei å ta utstillingschampionat kun på NKK-cert, når utstilling "er for avlens" del?

Hundeutstillinger er til for 1 ting - og 1 ting alene: For å vurdere hunders framtoning. Dommerne er ikke veterinærer, de er ikke biokjemikere. Hvilke hunder som skal utelates av avl er utelukkende eiers beslutning. Alltid, uansett.

For outsidere - også kjent som "UNBIASED" - altså ikke-påvirkede - virker det skjevt fordelt.

Det er mange måter å bli outsider på - den vanligste er at man ikke kan/vil/klarer å forholde seg til reglene innenfor en gruppe.

Å kalle outsidere for å være kunnskapsløs er i mine øyne en enkel måte å fjerne en trussel på. En trussel for sitt eget ego. Og det hadde jaggu ikke brydd meg mye, hadde det ikke vært for at det er ett individ - eller forsåvidt en hel rase - det går ut over.

Man behøver ihvertfall ikke å være Einstein for å se at TS og du, f eks, mangler de helt generelle kunnskapene som er nødvendige for å ha noen som helst fornuftig mening om hundeutstillinger eller konkurransene som avholdes på slike arrangementer. At dere ikke skjønner at det hadde vært hensiktsmessig å sette seg inn i temaet FØR dere ytret dere kan man ikke gjøre stort med.

Igjen har dette ingen ting med folk her inne å gjøre, men den generelle masse av utstillere.

Selvfølgelig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hva som er surprise med det. Dette visste jeg.

Jo, se det skal jeg forklare deg. Du skrev:

Dermed er det også titler det refereres til og hva man har oppnådd, ikke selve vurderingen som da virker å komme i andre rekke.

Hvorpå jeg da forteller deg at vurderingen gjøres FØRST og deretter kommer evt titler basert på denne, og mange flere vurderinger, for forskjellige dommere.

Så hvordan kunne jeg skjønne at du visste at vurderingen kommer først når du skriver den virker som å komme i annen rekke?

Resultater, satt opp mot andre hunder, ja. Du vil vinne, det er ikke bra nok i seg selv at hunden har mange av de "riktige" trekkene.

Vet du, i veldig mange sporter konkurrerer man faktisk også for å vinne. Det er ikke ekslusivt for hunde-utstilling.

Personlig er jeg glad for mine CK'er for mange forskjellige dommere, det betyr at min hund er av champion-kvalitet eksteriørmessig. Men jeg hadde jaggu ikke sagt nei hvis en eller flere dommere også mente at min hund var bedre enn de andre den konkurrerte mot og satte den som nr 1. Noe jeg tror majoriteten av alle som konkurrerer, uansett sport, også vil syntes.

Jeg kan ikke forstå annet enn at ditt eneste problem med konkurranse på utstillinger er at du generelt har vanskelig for å akseptere "konkurranser" som konsept,

Hør, hør...

Hvilken verdi har et utstillingschampionat når det tas KUN for skryten sin del?

Hvilken verdi har et hvilkensomhelst championat egentlig? Det er jo ikke på det man skal basere sitt avlsprogram. Men ved å inneha diverse championater på en hund sier det noe om hvor på skalaen den hunden står i sin sport. Og å skryte av det, ja vet du, det gjør jeg glætt på mine hunder. Er stolt av hva de har oppnådd jeg :)

Når du fortsetter å bygge en tittelrekke på en hund som absolutt ikke burde brukes til avl?

For å presisere noe som har nevnt noen ganger tidligere i tråden; utstilling er ikke for å vurdere denne hundens avls-kvalitet, men foreldredyrene. Man kan få en pekepinn, som en pitteliten del av en stor helhet, på om den egner seg for avl. Forhåpentligvis er eier seg sitt ansvar bevisst og IKKE avler videre på et individ med en "defekt".

Hvis eier, og hund, allikevel, til tross for en "defekt", syntes utstilling er gøy, og i tillegg er hunden vakker, skal de ikke da få lov å vise seg frem?

Jeg hadde selv en meget vakker hund som elsket å vise seg i ringen. Han vant sine UCH'er og var overhodet ikke en del av noen avlsplaner, vi bare syntes det var gøy vi. Men det burde vi kanskje latt være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konkurranser kan være greie å ha, men når konkurranser fører til smerte for noen som ikke kan si "nei dette vil jeg ikke"... Hvor er etikken i det?

For ordens skyld er jeg ikke anti konkurranser generelt. Jeg har ingen verdens ting imot konkurranser som først og fremst handler om ferdigheter.

Ferdigheter spiller også inn på utstilling, men det er ikke der hovedvekten ligger. Angående det siste du sier tror jeg det er mange dyr som "lider" i større eller mindre grad av å bli dratt med på utstilling.

Så får dere heller si at disse hundene aldri vil bli noen stor vinner. Men de deltar fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk litt i det hjørnet hvor jeg også ser på utstilling som egentlig unødvendig..

Det sto så fint "forklart" i hundesport idag hva det er blitt av utstillinger... Og det sto vel at dagens utstillinger er mer hobby.. Og at meningen med en utstilling var og vise frem avkommene i sin prakt.. Eller noe i den duren.. :)

Og det å si at en hund som lider iløpet av en utstilling ikke er noe værre enn en annen hund som lider pga et eller annet iløpet av en vanlig hverdag, det blir feil.. .. Det synes jeg ikke har no å si.. Det er ikke greit å ta med en hund på utstillingen hvis den ikke liker seg der..Bare fordi det finnes så "mye" annet den like gjerne kunne lidd pga..

Men så er det jo folk som er utstillingsavhengige og tar med seg bikkja si uansett fordi de synes utstillinger er SÅ gøy..! Det er ikke bra med en stressa, utrygg og litt nervøs hund uansett om det er på utstilling eller på fjellet..

Men jeg ser også på utstilling som en kjempefin måte å bli kjent med andre med samme rase, eller bare andre hundeinteresserte.. :P Og kunne faktisk selv prøvd meg på utstilling engang.. Fordi jeg synes det ser koslig og det er jo selvfølgelig morsomt å vinne et eller annet.

Nå er ikke dette rettet mot noen på forumet.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sto så fint "forklart" i hundesport idag hva det er blitt av utstillinger... Og det sto vel at dagens utstillinger er mer hobby.. Og at meningen med en utstilling var og vise frem avkommene i sin prakt.. Eller noe i den duren.. :)

Og det å si at en hund som lider iløpet av en utstilling ikke er noe værre enn en annen hund som lider pga et eller annet iløpet av en vanlig hverdag, det blir feil.. .. Det synes jeg ikke har no å si.. Det er ikke greit å ta med en hund på utstillingen hvis den ikke liker seg der..Bare fordi det finnes så "mye" annet den like gjerne kunne lidd pga..

Men så er det jo folk som er utstillingsavhengige og tar med seg bikkja si uansett fordi de synes utstillinger er SÅ gøy..! Det er ikke bra med en stressa, utrygg og litt nervøs hund uansett om det er på utstilling eller på fjellet..

Tja det er ikke nødvendig med spannløp/hundeløp lengre heller. Det er ganske mange som driver med det, og dem mindre seriøse trener ikke hundene sine på sommeren og lar dem bare stå på kjetting til sesongen begynner igjen og "kjører på".

Mange hunder dør under løp osv osv

Eller AG hvor hundene ikke blir varmet opp nok og får strekk, eller som jeg så en gang en hund som fikk foten ut av ledd pga fall.

Eller folk som gir hundene rimadyl for dem har skade/forkalknigner som gjør at dem ikke greier å hoppe hinder eller krype.

På lik linje som det fins useriøse aktører på utstillings så fins det useriøse i andre hundesporter.Jeg må jo heller si at man skulle blitt mye flinkere til å ha en kontrollør på slike steder som gikk rundt og faktisk undersøkte hvordan det sto til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stressa, utrygg og litt nervøs hund vinner ingenting i en utstillingsring, simpelthen fordi den ikke kan vise seg fra noen særlig god side...

Ja så hvorfor ha med en slik hund da?? Noen er jo så besatt av utstillingsl"livet" at de på liv og død skal stille en hund..

Sier ikke at alle er slik og drar ikke alle utstillere under en kam!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøsses...jeg skal visst ha verdens svarteste samvittighet forstår jeg...som drasser mine to med på utstillinger helg etter helg...vinner gjør vi ofte også - det er ikke få cert jeg har "stjelt" fra andre..og tilogmed etter de ble NUCH begge to, har jeg fortsatt...! :)

Ligger i bur gjør de der og. Opptil flere timer. Og det verste? Jeg LIKER Å VINNE...! :):D

Artikkelen i Hundesport var super. Jeg likte den kjempegodt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så hvorfor ha med en slik hund da?? Noen er jo så besatt av utstillingsl"livet" at de på liv og død skal stille en hund..

Sier ikke at alle er slik og drar ikke alle utstillere under en kam!

Hva er det du prøver å si da, egentlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stressa, utrygg og litt nervøs hund vinner ingenting i en utstillingsring, simpelthen fordi den ikke kan vise seg fra noen særlig god side...Artikkelen i siste Hundesport bør leses mange ganger av enkelte debattanter her! :)

Det er ikke helt sant. Enkelte dommere legger ikke vekt på gemytt i det hele tatt, og tenker kun på utseende. De er jo ikke akkurat i flertall de dommerene, men de er der. Har selv opplevd å miste en seier til en hund som ikke ville la dommeren se på den. Hunden var grisefin, men den var nervøs som bare det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg synes bare at det er teit at folk som drar på utstilling absolutt SKAL uansett hvordan tilstand hunden er i.. :) Siden det virker som om det ikke har noe å si at hunden er stressa eller smånervøs.. Fordi den kan være det andre steder også..

Herregud så komplisert dette ble.. :D Får ikke til å legge ut de rette orda..! :)

Men ble OT.. Så bare glem det.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg synes bare at det er teit at folk som drar på utstilling absolutt SKAL uansett hvordan tilstand hunden er i.. :) Siden det virker som om det ikke har noe å si at hunden er stressa eller smånervøs.. Fordi den kan være det andre steder også..

Det er det virkelig ingen som har sagt! Men om man skal henge ut en hundesport så må man ikke se seg blind og tro at alt er mye bedre.

Det er også en gang slik at om man skal trene på noe så må man faktisk ta hunden med i miljøet. På lik linje som man ikke vet hvordan hunden oppfører seg til start i løp, eller hvordan hunden oppfører seg første gangen på fellesdekk med skudd på fremmedplass, eller første gangen den kommer på en inne utstilling.

En av grunnene til at utstilling blir den "store stygge ulven" er pga man kaller det for sport.

Som jeg har prøvd å si noen ganger nå: Det er dem useriøse aktørene som ødelegger, i alle sporter!

Det er dem useriøse aktørene som avler hunder, og avler videre, på hunder som har problemer fysisk og mentalt. I alle hundesporter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det virkelig ingen som har sagt! Men om man skal henge ut en hundesport så må man ikke se seg blind og tro at alt er mye bedre.

Det er også en gang slik at om man skal trene på noe så må man faktisk ta hunden med i miljøet. På lik linje som man ikke vet hvordan hunden oppfører seg til start i løp, eller hvordan hunden oppfører seg første gangen på fellesdekk med skudd på fremmedplass, eller første gangen den kommer på en inne utstilling.

En av grunnene til at utstilling blir den "store stygge ulven" er pga man kaller det for sport.

Som jeg har prøvd å si noen ganger nå: Det er dem useriøse aktørene som ødelegger, i alle sporter!

Det er dem useriøse aktørene som avler hunder, og avler videre, på hunder som har problemer fysisk og mentalt. I alle hundesporter.

Enig i det ja..!

Jeg henger ikke ut utstilling altså.. :P Jeg bare har et par meninger og de har jeg nevnt.. :)

Enig i at useriøse ødelegger for mange..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorpå jeg da forteller deg at vurderingen gjøres FØRST og deretter kommer evt titler basert på denne, og mange flere vurderinger, for forskjellige dommere.

Så hvordan kunne jeg skjønne at du visste at vurderingen kommer først når du skriver den virker som å komme i annen rekke?

Hehe. Jeg bryr meg ikke om rekkefølgen, men hva man legger vekt på. Altså hva som har noen betydning i ettertid, og det er hva som er oppnådd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg bryr meg ikke om rekkefølgen, men hva man legger vekt på. Altså hva som har noen betydning i ettertid, og det er hva som er oppnådd.

Altså. Alle hundene vurderes først opp mot rasestandarden(som er det du vil de skal vurderes mot, ikke sant?) De som er likest på rasestandarden, og som har de beste(mest riktige og forhåpentligvis da også funksjonelle) vinklene, overlinjene og rett og slett de som er best eksteriørt, går videre. Deretter dømmes det fortsatt mot rasestandarden, for det er alltid den hunden som er likest på rasestandarden, etter dommerens oppfatning og tolkning av rasestandarden, som går til topps.

Videre deretter, i Best I Gruppa, så er det den hunden som er mest lik på rasestandarden i sin rase, som blir BIG. I BIS, er det fortsatt den som er best eksteriørt, og mest lik på sin rasetandard, som blir BIS. Men alt er jo ut fra dommerens tolkning av rasestandarden, derfor kan resultatene variere fra utstilling til utstilling, dersom dommerne har litt forskjellige meninger om hvordan rasestandarden skal tolkes, og hva de selv synes er en rasetypisk hund til den rasen. Men de plukker fortsatt vekk de hundene de ser at er eksteriørt feil.

Så alt er jo om å være mest mulig lik rasestandarden og mest riktig eksteriørt, det er bare at hundene konkurrerer mot hverandre i dette. Og det er det vi synes er morsomt, å få høre at vår hund er penest, riktigst og flinkest til å vise seg på den mest riktige måten for rasen, for å fremheve de gode sidene den har. Ikke for å skjule feilene, men for å fremheve det gode. For ja, det er jo en konkurranse, og da vil man gjøre sitt beste for å vinne.

Uansett kan man ikke basere avlsplanene sine på resultater fra utstilling, man må jo faktisk helsesjekke hunden, vurdere den gemyttmessig, vurdere linjene, de andre avkommene til foreldrene, avkom til søsken osv, og alltid avle til det beste for rasen. Har man en hund man vet at ikke tilføyer noe mer positivt til rasen sin, eller tilogmed kan tilføye noe negativt, så avler man ikke på den.

Har man en hund som virkelig kan støtte opp, og tilogmed hjelpe rasen sin dersom den er på vei vekk fra rasestandarden f.eks., og den er sunn og frisk både fysisk og psykisk, så kan man jo vurdere å avle på den. Ut i fra hva man selv, oppdretter og evt andre som har samme rase mener. (dette er da min mening om avl, men vet flere tenker på samme måte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg bryr meg ikke om rekkefølgen, men hva man legger vekt på. Altså hva som har noen betydning i ettertid, og det er hva som er oppnådd.

Hehe. Har du tungt for å fatte hva som skrives?

Hva DU bryr deg om gir man vel jamt f... i.

Hva dommere legger vekt på vil jeg påstå veier mer enn dine bryinger. Gitt.

Nowisclee: godt forsøk, men rest your case. Dette blir som spørsmålet fra damen til mannen om han syntes hun er for tjukk. Svarer du ja blir hun sur. Svarer du nei blir hun også sur for da lyver du...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...