Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk til utstilling, er det virkelig nødvendig?


Kristian_

Recommended Posts

Jeg synes dette var en spennende diskusjon jeg. Jeg synes ikke trådstarter er hverken "ovenfra og ned" eller dømmende, han stiller tvert imot noen interessante spørsmål som noen og en hver kanskje har hatt svirrende i hodet av og til. Det hender faktisk at jeg lurer på om ikke hele greia er en smule skrullete, burde man ikke heller ta en fjelltur med vofsen istedet for å stå i en utstillingshall og prøve å få ryggpelsen til å ligge sånn at den skjuler det fallende krysset, på en hund som kanskje ikke stortrives der den står vaglet opp på et trimmebord.

Jeg har vel kommet til at man faktisk kan gjøre begge deler, og at utstilling er spennende, interessant og veldig sosialt og trivelig. Sara og jeg farter rundt på utstillinger i inn- og utland og bruker det som sommerferietur, og hundene stortrives på campingtur sammen oss, det er helt tydelig. Kanskje kunne Symra tenkt seg å slippe å bli utstillingsbørstet, men det tar ikke mange minuttene når hun holdes i utstillingskondisjon hele sesongen. Vi har god samvittighet overfor hundene, og har det kjempegøy. For meg trenger ikke det hele å ha så voldsomt med nytteverdi. De færreste konkurranser er så veldig nyttige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar
JeanetteH, jeg skulle naturligvis visst mer om detaljene. Men som jeg sier så er det hele konkurranseaspektet jeg ikke har helt sansen for.

Og hvor gale, etter min mening, mennesker blir av denne utstillingssporten. Da må jeg også gjenta at jeg ikke vet om mitt forslag ville vært til det bedre.

Man konkurrerer om hvem som har penest og mest "riktig" hund, og plutselig er man også "beste oppdretter", selv om mange er flinke til å si "mestvinnende oppdretter".

Så du har problemer med konkurranseaspektet? Du trenger ikke konkurrere hvis du ikke vil vettu. Du kan ta med deg sløyfa di og kritikken din og gå når eksteriørbedømminga er ferdig.

Og hva er så galt med konkurranse?

Og ja det finnes sikkert "gale" mennesker innen denne sporten,sånn som det gjør i alle andre sporter og i samfunnet ellers.

Og den mest riktige hunden vinner fordi den ligger nærmest opp mot en rasestandard( en sånn som forteller hvordan er rase bør se ut for å være nettopp den rasen den er og fungere til det den er ment å fungere til,fysisk sett). Og det er rart og uforstående fordi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det positivt med pluss i margen for god handling, som igjen påvirker resultatet hunden får? Vil det kunne vippe det hele i en hunds favør?

Synes vi det er helt greit at man skal vurderes som et team, selv om det riktignok er hunden i seg selv hovedfokuset ligger på?

å holde opp ører trenger ikke slå positivt ut... Var ei som sa til meg at min hund var soppass sped i snutepartiet, at ho ville se enda speere ut om jeg holdt ørene opp. Hun holdt ørene fint naturlig.

Ja jeg synes en god handler skal ha igjen for den gode jobben h*n gjør. Så svaret blir vel ja.

Siden vi var inne på travere, er det urettferdig for de travhestene som står hos gode trenere da??! ikke alle som har råd til å betale 8000,- +++ i mnd så trav er heller ikke rettferdif (snakker av erfaring)

--

Jeg quoter litt primitivt nå:

Meg: Så lenge hver av dem er rasetypiske og friske/funksjonelle, er de også egnet for avl.

Tøfflus: Og der er vi uenige. Eksteriør er kun en del av helheten. Det er så mange andre faktorer som spiller inn at utstilling alene ikke er nok (i mitt hode). Utstilling sier ikke veldig mye om hvorvidt hunden er frisk (det er ikke alt man ser, det kan ligge sykdommer som ikke er synlig for det blotte øyet) og funksjonell (bruksområde til en spesifikk rase måles ikke på utstilling, det er derfor man har bruksporter), det er kun eksteriør det går på.

- Når jeg skriver frisk så går dette på helsetester og kjennskap til hundens sykdomshistorie (ikke hva som blir sagt og ment om en hund), og en vurdering av dens mentale helse/gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nowisclee, du ødelegger veldig mye av ditt eget innlegg ved å prøve å være morsom. Ingenting jeg har skrevet tyder på at jeg mener hundesport som lydighet og agility skal foregå uten en fører. Eller at det skal være uvesentlig hvem som er fører.

Lydighet uten aktiv deltagelse fra en fører hadde jo vært særdeles fornuftig. Gøy med hunder som må memorere alt som skal gjøres i riktig rekkefølge og på riktig tidspunkt, også i agility.

(Edit: Haha, hva er lydighet uten kommandoer? Jeg er mann nok til å innrømme at det var en blemme)

Jeg sier ikke at det ikke skal være noen handler, men jeg mener at dette skal være så enkelt at omtrent hvem som helst kan mestre det. Det burde ikke være noen hjernekirurgi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Når jeg skriver frisk så går dette på helsetester og kjennskap til hundens sykdomshistorie (ikke hva som blir sagt og ment om en hund), og en vurdering av dens mentale helse/gemytt.

Det er ikke alltid at en helseattest er nok, ei heller denne hundens sykdomshistorie. Mye kan ligge laaaangt bak og "smette" ut der man minst aner det. Personlig har jeg hatt en hund som var meget vakker utstillingsmessig, meget brukandes i vår brukssport, sunn og frisk hele sitt liv, ikke en anmerkning på noen helsetester som ble tatt, ikke engang en liten forkjølelse hadde han, og hans mentalitet er en av de beste jeg har opplevd innen rasen, men i hans linjer fantes en "umhumskhet" som gjorde at jeg valgte ikke avle på han til tross for at han aldri hadde vist noe av dette og tilsynelatende var frisk og ikke bærer. Men tenk om jeg tok feil og det hadde dukket opp, hva jeg kunne ha videreført...

Jeg synes dette var en spennende diskusjon jeg. Jeg synes ikke trådstarter er hverken "ovenfra og ned" eller dømmende, han stiller tvert imot noen interessante spørsmål som noen og en hver kanskje har hatt svirrende i hodet av og til. Det hender faktisk at jeg lurer på om ikke hele greia er en smule skrullete, burde man ikke heller ta en fjelltur med vofsen istedet for å stå i en utstillingshall og prøve å få ryggpelsen til å ligge sånn at den skjuler det fallende krysset, på en hund som kanskje ikke stortrives der den står vaglet opp på et trimmebord.

Jeg har vel kommet til at man faktisk kan gjøre begge deler, og at utstilling er spennende, interessant og veldig sosialt og trivelig. Sara og jeg farter rundt på utstillinger i inn- og utland og bruker det som sommerferietur, og hundene stortrives på campingtur sammen oss, det er helt tydelig. Kanskje kunne Symra tenkt seg å slippe å bli utstillingsbørstet, men det tar ikke mange minuttene når hun holdes i utstillingskondisjon hele sesongen. Vi har god samvittighet overfor hundene, og har det kjempegøy. For meg trenger ikke det hele å ha så voldsomt med nytteverdi. De færreste konkurranser er så veldig nyttige.

Dette var et hyggelig innlegg, og for meg veldig beskrivende :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående travsporten, ville det vært vanskelig for hesten å fullføre et løp på en god måte helt alene. Det ville vært en usedvanlig merkelig sport.

Nowisclee, du ødelegger veldig mye av ditt eget innlegg ved å prøve å være morsom. Ingenting jeg har skrevet tyder på at jeg mener hundesport som lydighet og agility skal foregå uten en fører. Eller at det skal være uvesentlig hvem som er fører.

Lydighet uten aktiv deltagelse fra en fører hadde jo vært særdeles fornuftig. Gøy med hunder som må memorere alt som skal gjøres i riktig rekkefølge og på riktig tidspunkt, også i agility.

(Edit: Haha, hva er lydighet uten kommandoer? Jeg er mann nok til å innrømme at det var en blemme)

Jeg sier ikke at det ikke skal være noen handler, men jeg mener at dette skal være så enkelt at omtrent hvem som helst kan mestre det. Det burde ikke være noen hjernekirurgi.

Du sa det jeg quotet øverst her. Derfor sammenlignet jeg med agility og lydighet, fordi du tydeligvis ikke ser at utstilling er en SPORT. I en sport handler det om å gjøre det best mulig, det er en konkurranse. Derfor vil man være så flink som mulig til å stille ut hunden sin, slik at man kan hevde seg i konkurransen.

Som sagt tidligere her i tråden, dersom du ikke liker konkurranse-aspektet, kan du bare stille ut i eksteriørdømmingen, få en beskrivelse og en vurdering av hundens eksteriøs, og så reise FØR konkurransen slår inn. Alle hunder kan få rød sløyfe på utstilling uavhengig av handler, dersom de er bra nok eksteriørt til å FÅ en rødsløyfe. Der slår nok ikke handlingen inn fullt så mye, der går det på eksteriøret, slik du vil at det skal.

Når man derimot kommer videre i konkurranse-klassene, går det også på handlingen, fordi hundene da blir målt opp mot hverandre, og må vises fra sin beste side for å gjøre det best mulig. På den måten kan man sammenligne med f.eks agility:

Hvis du har en person som eier og trener en hund, og en som går tur med samme hunden, hvem tror du får hunden til å yte sitt beste på agilitybanen? Jo, den som kan mest om agility, og som trener hunden jevnlig i dette, den som vet hva hunden er god på og dårlig på, og hvordan man må kompansere for dette(med f.eks en ekstra tydelig kommando for tunnelen, eller litt saktere tempo ved slalomen).

Hvis du da har en hund som eies og trenes av en som har holdt på lenge med utstilling, og har lang erfaring med rasen, og den også har en del-eier som holder på litt med den og som stiller ut en gang iblant, hvem tror du får hunden til å vise seg best i ringen? Jo, selvsagt den som kan mest om utstilling, og om rasen, og som har stilt ut lenge, og som kjenner hunden.

I mitt tilfelle er det faktisk slik at jeg er del-eier, har hunden hos meg, og trener på diverse. Men det er den andre eieren i dette tilfellet som stiller hunden best, da hun har mye mer erfaring enn meg både ang rase, og hvordan hun skal stille opp hunden, hvordan hun skal stille hunden mot dommer så dommer slipper å fly fram og tilbake i ringen for å se hunden fra rett side, osv.

Dette har dog ikke så mye å si i eksteriørdømmingen, der må man bare stille den opp så dommeren ser eksteriøret, det blir beskrevet, du får en kvalitetsbedømming, og du får da også vite hvor lik hunden din er på rasestandarden. Var det ikke egentlig det du ville fram til? Det er heller ingen kunst, man må bare lære hunden sin å stå stille, med alle 4 beina i bakken, i den retningen man stiller den, og da helst. med bena parallelle, men det er jo ingen nødvendighet. Også må dommer kunne se på tennene, men er hunden din snill og grei bør jo ikke det være noe problem? Altså såpass enkelt at enhver hundeeier burde klare det, eller? :twisted:

"Stå", flytte litt på beina, og så stå der til du ber den løpe pent i trav på siden av deg/litt foran? :) Er det veldig vanskelig?

Edit: (selv om det fortsatt selvsagt er en fordel å vite hvordan hunden skal stå, og hvordan den skal se ut ifht rasestandard.) Men det jeg skulle fram til, er at eksteriørdømmingen er ingen kunst for hvem som helst å få til. Det er å gå videre i klassene, i konkurransen, at man har en fordel som erfaren handler med litt peiling. Men det tror jeg du forsto nå. Håper jeg. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke skal være noen handler, men jeg mener at dette skal være så enkelt at omtrent hvem som helst kan mestre det. Det burde ikke være noen hjernekirurgi.

Det burde jo i teorien både agility, LP og bruks være også. Hunden burde være like kjapp eller lydig eller sporsugen uansett hvem som går med den? Selv der har handleren noe å si.. En god hundefører/trener får mye mer ut av en hund - god eller dårlig - enn en mindre god hundefører/trener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke sammenhengen med de to quotene og hva det skal vise. I tillegg har jeg selv omtalt utstilling som sport lengre opp i tråden, selv om jeg har vanskeligheter med å se sporten i dette.

Men hvis definisjonen på sport er at det finnes offisielle konkurranser hvor man kan vinne, så helt greit for meg. Jeg antar da at missekonkurranser også er sport.

Fortsatt er jeg ikke med på sammenligningen mellom agility og utstilling. Agility hvor du skal lede en hund raskest mulig gjennom en løype uten å gjøre feil, og utstilling hvor du skal sørge for at hunden ser pen og korrekt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jo i teorien både agility, LP og bruks være også. Hunden burde være like kjapp eller lydig eller sporsugen uansett hvem som går med den? Selv der har handleren noe å si.. En god hundefører/trener får mye mer ut av en hund - god eller dårlig - enn en mindre god hundefører/trener..

Hel enig, signerer denne! har sett det på min egen hund, da en poilitimann gikk noen av de første spora med henne :twisted: da gikk ho fint, jeg hadde litt vanskelig for å lese henne til å begynne med, dermed blei ho usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt er jeg ikke med på sammenligningen mellom agility og utstilling. Agility hvor du skal lede en hund raskest mulig gjennom en løype uten å gjøre feil, og utstilling hvor du skal sørge for at hunden ser pen og korrekt ut.

Men hunden burde jo være like rask og gjøre like lite feil med hvilken som helst fører? Det er jo hunden som burde bedømmes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jo i teorien både agility, LP og bruks være også. Hunden burde være like kjapp eller lydig eller sporsugen uansett hvem som går med den? Selv der har handleren noe å si.. En god hundefører/trener får mye mer ut av en hund - god eller dårlig - enn en mindre god hundefører/trener..

Så rett du har! Vet ikke om jeg er dårlig eller god fører (i lydighet). Men sist jeg startet var jeg så nervøs at hunden min gikk og dempet, noe som resulterte i 5'ere og noen få 0'er. Hadde det vært en mer erfaren, mindre nervøs, fører så hadde nok hunden min gjort det veldig mye bedre.. for hun kan de fleste øvelsene godt.

Dessuten har jeg hørt at hunder som er for små/store ofte prøver å ha handlere i samme størrelse sånn at hunden virker større/mindre. F.eks. min mors fuglehund er litt liten (ikke for liten, men ja) og da har søsteren min stilt han ut fordi hun er liten og lett.. og han har da fått merkbart bedre resultater. Så da må jo handler ha noe å si, på flere måter! :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke sammenhengen med de to quotene og hva det skal vise. I tillegg har jeg selv omtalt utstilling som sport lengre opp i tråden, selv om jeg har vanskeligheter med å se sporten i dette.

Men hvis definisjonen på sport er at det finnes offisielle konkurranser hvor man kan vinne, så helt greit for meg. Jeg antar da at missekonkurranser også er sport.

Fortsatt er jeg ikke med på sammenligningen mellom agility og utstilling. Agility hvor du skal lede en hund raskest mulig gjennom en løype uten å gjøre feil, og utstilling hvor du skal sørge for at hunden ser pen og korrekt ut.

Men du hjelper jo hunden i agility også, ved at du bedømmer tempo, og peker på den dumpa for at den skal tråkke på det røde feltet osv.

OT men de kaller jo golf sport også :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hunden burde jo være like rask og gjøre like lite feil med hvilken som helst fører? Det er jo hunden som burde bedømmes?

Jeg skjønner veldig godt at ikke hvem som helst kan stille samme hund med samme suksess nå, men det burde være slik. Det gjentar jeg i det uendelige.

Utstilling burde ikke være en kombinert handling- og skjønnhetskonkurranse, men en mulighet til å vise fram sin egen hund på en enkel og grei måte.

I agility er det naturligvis ikke uvesentlig hvem som er fører, og det burde det heller ikke være når dette handler om hurtig kommunikasjon og gjennomføring av en løype.

Forklar meg gjerne likhetene mellom agility og utstilling siden dere kjører denne sammenligningen ganske hardt nå.

OT-Edit: at golf er en søvndyssende sport endrer ikke på at det er sport. Nå er vi inne på interesseområder igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du sier det jo selv, det er ikke uvesentlig hvem som fører en agilityhund, det er det ikke med en utstillingshund heller. Og ja jeg skjønner hvor du vil,"at dommeren kunn skal se på hunden, IKKE handler" men veit noen har fått på kritikken, at hunden ikke var vist til sin fordel, folk som ikke gidder/kan stille opp hunden best mulig.

Men er det her du fortsatt mener at dommeren skal se at det er en UTMERKET hund? samme med bevegelser, hunden galopperer, passer i stedenfor å trave, men dommeren skal se at det er en bra hund? eller at handler traver den fort fort/sakte, men dommeren skal kunne se at den har et bra steg likevel??

Har jeg forstått deg rett da?? eller er jeg helt på bærtur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, you made my point exactly.

Jeg ser ikke sammenhengen med de to quotene og hva det skal vise. I tillegg har jeg selv omtalt utstilling som sport lengre opp i tråden, selv om jeg har vanskeligheter med å se sporten i dette.

Men hvis definisjonen på sport er at det finnes offisielle konkurranser hvor man kan vinne, så helt greit for meg. Jeg antar da at missekonkurranser også er sport.

Fortsatt er jeg ikke med på sammenligningen mellom agility og utstilling. Agility hvor du skal lede en hund raskest mulig gjennom en løype uten å gjøre feil, og utstilling hvor du skal sørge for at hunden ser pen og korrekt ut.

Poenget med at det er en konkurranse, er at man faktisk må jobbe, som handler, for at hunden skal gjøre det best mulig. Hund og handler må jobbe som et team, de må yte sitt beste begge to, handleren må få hunden til å vise seg fra sin aller beste side, for den skal bevege seg riktig(altså trave lett og ledig og riktig i forhold til rasestandarden), og det får man bare til hvis hunden er relativt korrekt bygget, og man løper i rett tempo, i tillegg til å ha LÆRT hunden å holde travet. Man må faktisk trene for dette her, hunden må være lydig og grei(du kan ikke ha en hund som trekker i båndet her, du skal tross alt ha et tynt, skjørt utstillingsbånd på), hunden må være i riktig kondisjon(altså må man trene hunden fysisk hjemme så den kommer i form), pelsen må være i god stand(en dårlig pelset hund er ikke riktig ifht rasestandarden på en rase der det skal være mye pels..), og for at pelsen skal være i god stand, må den tas godt vare på til daglig.

Det blir en konkurranse om hvem som er flinkest til å stelle pels jevnlig(på de pelsede rasene og napperasene), å trene hunden sin jevnlig så den er i form, hvem som er flinkest til å trene hunden til å stå "riktig" så dommeren kan vurdere vinkler og overlinje, + resten av eksteriøret, og hvem hund som ER mest riktig, hvem hund som tar seg best ut den dagen, appellerer til dommerens preferanser osv.

Ang det om det er en sport eller ikke, mange kaller billøp for sport. Jeg kaller det underholdning, for jeg ser ikke SPORTEN i å sitte i en bil og kjøre rundt og rundt en bane. Det samme med sportsfiske, jeg ser ikke sporten i å kaste ut et snøre der det så og si er gitt å få fisk, bare man knyter fluene sine riktig, for så å kaste fisken uti etterpå. Menmen. Hver sin smak. Utstilling er definert som en hundeSPORT i verden.

At du ikke ser sammenligningen min mellom agility og utstilling, viser tydelig at du ikke har sett en hund endre holdning ved å bytte handler. At du ikke har sett forskjellene i holdningen til hundene på utstilling. At du ikke har sett IT-faktoren noen hunder har der de virkelig storkoser seg med å vise seg fram sammen med handleren sin, og at de faktisk samarbeider om å gjøre det.

Agility blir på samme måten, for, hunden skal yte sitt beste, og det gjør den bare dersom treneren vet hvordan den skal få hunden til å gjøre sitt beste. En hund med en dårlig trener, kommer aldri langt i agility, uansett hvor mye potensiale hunden egentlig har.

På utstilling skal hunden yte sitt beste, det handler ikke bare om at eier/fører/handler skal få hunden til å se pen og korrekt ut, den må vise at den trives, den må kose seg, den må yte av seg selv, vise seg fram, gjøre som den blir bedt om, og gjerne flere ganger i løpet av en dag, dersom den er bra nok!

Om en hund blir BIR, og går videre til BIG, må den vente en god stund, og så yte sitt beste igjen, vise seg så godt den kan. Om den skulle være så bra at den går videre til BIS, så må den vente enda lenger, for så å yte enda mer, og vise seg så godt den bare kan, og da er det viktig at den har en handler som vet å motivere hunden, slik at den faktisk VIL yte mer, løpe med spenstige, jordvinnende steg, sveve over bakken, holde halen høyt og virkelig kose seg, ikke daffe rundt ringen og se ut som om den mest ønsker at den var hjemme foran peisen eller noe. Om hunden ikke liker det den driver med, vil den ikke komme langt i utstilling.

Men, du er tydeligvis ikke interessert i å forstå, så nå går jeg og legger meg, så jeg er opplagt til jobb i morgen, og til å gå spor med utstillingshundene mine i morgen ettermiddag! Ha en fin natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt at ikke hvem som helst kan stille samme hund med samme suksess nå, men det burde være slik. Det gjentar jeg i det uendelige.

Utstilling burde ikke være en kombinert handling- og skjønnhetskonkurranse, men en mulighet til å vise fram sin egen hund på en enkel og grei måte.

I agility er det naturligvis ikke uvesentlig hvem som er fører, og det burde det heller ikke være når dette handler om hurtig kommunikasjon og gjennomføring av en løype.

Forklar meg gjerne likhetene mellom agility og utstilling siden dere kjører denne sammenligningen ganske hardt nå.

OT-Edit: at golf er en søvndyssende sport endrer ikke på at det er sport. Nå er vi inne på interesseområder igjen.

Hvorfor i alle dager burde det være det? Det er en konkurranse! Du kan ikke endre en konkurranse som har bestått siden lenge før mange andre hundesporter til å bli en ren bedømming av din hunds utseende bare fordi du ikke er flink nok til å stille hund til å få et resultat på din hund(for det er slik det høres ut, faktisk, for å være helt ærlig).

Utstilling er hva det er, det har det alltid vært. Om du vil ha en annen type bedømming, ja, da får du starte opp det da, men du kan da vel la utstillingen som konkurranse være i fred likevel? :twisted:

Om du vil vise fram egen hund på en enkel å grei måte, ja, da er det bare å melde seg på et handlingkurs og faktisk LÆRE hvordan du stiller ut din egen hund på en enkel å grei måte, eller å spørre i trenings-delen av forumet her, for om du spør "hvordan bør jeg stille opp den og den rasen best, og hvordan skal den løpe?" så får du masse bra svar, på en enkel og grei måte, du melder på en utstilling, og får en enkel og grei bedømming, så trenger du ikke være med videre i konkurransen selv om du evt får muligheten til det.

Vi snakket ikke om likheten i sportene agility og utstilling, men at føreren er en vesentlig del i begge konkurranser. Nemlig.

Og jo, golf, hvorfor kan du betegne det som en sport, og ikke utstilling? Hva må du ha med i en aktivitet med hund for å betegne det som "sport"? Noen regler på det jeg ikke har hørt om ennå?

Edit: og beklager dobbeltpost, nå gikk det fort i svingene her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor gale, etter min mening, mennesker blir av denne utstillingssporten. Da må jeg også gjenta at jeg ikke vet om mitt forslag ville vært til det bedre.

Man konkurrerer om hvem som har penest og mest "riktig" hund, og plutselig er man også "beste oppdretter", selv om mange er flinke til å si "mestvinnende oppdretter".

Her er vi vel igjen inne på seriøsitet. Som i alle slike ting hvor egenintresse står høyt så vil noen bli "gal". Det betyr da virkelig ikke at det nødvendigvis gjør noe feil med avlen og rasen.

Dem jeg ligger merke til blir mest sur/sint/dårlige tapere er ofte dem jeg også har lagt merke til også jeg annser som useriøse i sitt oppdrett. Det er gjerne ikke dem som oppnår mest med rasen dem driver med.

Jeg har selv en hund som er mestvinnene innen rasen, og hun er ikke bare champ i en gren. Men jeg kaster ikke sløyfer rundt meg, røsker i hunden og tramper ut av ringen uten å gratulerer dem som evt vinner over hunden min.

Forresten får du Hundesport, om ikke så selger dem det på Narvesen? Der står det en artikkel om nettopp dette med utstilling og utviklingen av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristian: Kan du forklare meg hvorfor du synes det er feil at handler stiller ut hunden, så den viser seg på sitt beste? Du har sikkert prøvd å forklare før, men da synes jeg tydeligvis at poenget ditt ikke har kommet godt nok frem :twisted:

ps: skal du quote flere, så klikker du på siterknappen i innleggene du vil quote før du trykker på addreply

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt at ikke hvem som helst kan stille samme hund med samme suksess nå, men det burde være slik. Det gjentar jeg i det uendelige.

Utstilling burde ikke være en kombinert handling- og skjønnhetskonkurranse, men en mulighet til å vise fram sin egen hund på en enkel og grei måte.

Her er vi ved sakens kjerne. Du mener at det "burde være slik" at enhver hund så helt lik ut og hadde de samme bevegelsene, pelsen og framtoningen uansett omstendigheter - og det "burde ikke være slik" at f eks bevegelser så annerledes ut dersom tempoet skiftet, eller at pelsen så møkkete ut dersom hunden ikke var badet.

Så vet vi det (selv om vi ikke vet HVORFOR...) - da gjenstår bare spørsmålet om hvordan du skal få produsert slike hunder som aldri endrer utseende, temperament eller pelskvalitet (tror kanskje det finnes noen som svarer til kravene på Toys'R Us)... :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skepsis til hundesport kommer som regel av uvitenhet. Så lenge hunden har det bra og synes det er morsomt får man drive med akkurat den hundesporten man ønsker.

Jeg har flere ganger sagt at jeg ikke kjenner til alle detaljene rundt utstillingene, men det forandrer ikke på at jeg kan være skeptisk til selve konkurransekonseptet, skeptisk til at handleren skal spille en så stor rolle som nå, skeptisk til at man går inn for å skjule feil osv.

Merker at flere tror jeg tar opp dette kun for å rakke ned på entusiastene og sporten, men jeg kommer hit og stiller spørsmål om ting jeg lurer på, i tillegg til å komme med alternative forslag som er mulig å diskutere.

For ordens skyld har jeg aldri stilt ut hund selv, så dette er ikke et resultat av manglende resultater på egen hund. Men jeg har vært på utstilling og fått et inntrykk av hvordan det foregår, i tillegg til det jeg har lest om utstilling, sett på TV osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det mange grunner til å stille hunden. I tillegg til at det er sosialt og veldig moro er det en fin måte å følge med på rasens utvikling. Jeg er seriøst interessert i rasen Parson Russell Terrier, og skulle ønske jeg kunne reist mer på utstillinger rundt om i verden. Man ser jo av og til litt andre tolkninger av rasestandarder osv. Jeg er ikke bare interessert i dommerens vurderinger, men også oppdretternes vurderinger. For meg er rasestandarden i fokus, det er den som teller mest i utstillingssammenheng. Jeg ser verdien av å følge den så tett som mulig, og mener at summen av hvilken kritikk dommerne gir (altså fra flere utstillinger) er en grei pekepinn på hvordan en kennel har tolket standarden.

Mulig du henger deg litt mye opp i det å skjule hundens feil her. Det er ikke egentlig det som er poenget, poenget er å vise hvor god hunden faktisk er -altså dens gode sider. Selma kan ha litt dårlig fraspark og derfor løper vi litt fortere i ringen, da får hun vist bevegelsene sine mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange sier "Vi drar jo på utstilling som et avlsverktøy for å forsikre oss om at hunden er rasetypisk blabla"

Helt ærlig ser vi vel mange raser som har blitt totalt forandret fordi "moten i ringen" forandrer seg...?

Så i mine øyne er det ikke akkurat helt sant at utstilling bevarer og fremhever de rasetypiske hundene.

Jeg føler faktisk at enkelte blir forandret til en annen type...

Ugjennkjennelig for mange som har øye for detaljer,eller faktisk bare ser det åpenbare...

Altså opplever jeg at utstilling til tider skaper store forandringer innen raser.

Forandreinger som ikke kan sammenlignes med det opprinnelige bildet man hadde av rasen..

Grunnen er jo fordi hunder som skulle hatt gult får HP,og til og med CK.Raser forandres av slikt på sikt...

En vakker dag er det plutselig en "ny rase",og folk flirer og tenker "så den sånn ut før?"

Jo mer forandret en rase blir,trekk for trekk...jo fortere "glemmer man" hvordan den så ut før...

Det kommer snikende...og pang..

Derfor skal man ikke ta alle shows for god fisk...det er min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøfflus: Og der er vi uenige. Eksteriør er kun en del av helheten. *klippe*

Seriøst, men LESER du og FORSTÅR du det folk egentlig skriver ? Tøfflus har vel nettopp skrevet at eksteriør kun er en LITEN den av helheten når det kommer til å avle på hunder :ahappy:.

Jeg skjønner veldig godt at ikke hvem som helst kan stille samme hund med samme suksess nå, men det burde være slik. Det gjentar jeg i det uendelige.

Hvorfor burde det det ? Hvorfor skal en hund som f eks bare hopper og spretter og ikke viser at den faktisk har gode bevegelser fordi den har en elendig handler premieres like bra som en hund som faktisk VISER at den kan å bevege seg ? Dommeren kan jo umulig bedømme den hoppende hunden...

Utstilling burde ikke være en kombinert handling- og skjønnhetskonkurranse, men en mulighet til å vise fram sin egen hund på en enkel og grei måte.

Men det ER en mulighet til å vise fram sin egen hund på en enkel og grei måta. ALLE hunder som stilles på en utstilling får en skrevet kritikk og premie - samme om den er en bra eller dårlig representant for rasen. Det er derimot ikke gitt at hunden skal VINNE...

Merker at flere tror jeg tar opp dette kun for å rakke ned på entusiastene og sporten, men jeg kommer hit og stiller spørsmål om ting jeg lurer på, i tillegg til å komme med alternative forslag som er mulig å diskutere.

Det er greit å stille spørsmål ved ting, men det virker ikke som om du er spesielt interessert i å forsøke og forstå svarene du får - du har gjort deg opp en mening og er egentlig ikke spesielt interessert i å høre argumenter som kan forandre din oppfatning om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri, du kan jo starte med å sette deg selv bedre inn i hva jeg har skrevet igjennom denne tråden istedet for å snakke om at jeg ikke vil høre. Jeg har ikke sagt noe om at det er ok at en hund er bajas, og hopper og spretter. Den skal være godt sosialisert, lydig og medgjørlig.

Angående det du sier om å VINNE, så har jeg gjentatte ganger gitt uttrykk for at jeg er skeptisk til nettopp dette at en hund skal vinne. Jeg har vanskelig for å skjønne hvorfor man skal ha et konkurransepreg på dette, istedet for å kun se på en enkelt hund og gi denne en vurdering uten at den direkte måles opp mot andre individer. Det har jeg gjentatt veldig mange ganger nå.

Selvsagt er jeg interessert i å forstå, og gjerne lære mest mulig om utstilling. Men hva er poenget med å understreke hvor krevende det er å være handler og nesten la det bli hovedfokuset i denne tråden? Det er da vitterlig ikke det dette handler om. På de siste sidene er det altfor mye som ikke handler om det jeg innledet tråden med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...