Gå til innhold
Hundesonen.no

det å stille for å ta cert som ikke er nødvendig.


Arielle

Recommended Posts

Det å melle på en hund for å prøve å ta et cert som du ikke har bruk for. Det kan være for hunden har tilstrekkkelig med cert men mangler å bli 2 år gammel. Mangler det store certet men stille på de "små" utstillingene for å "ta certet" fra andre som trenger det.

Hva syns dere? Er dette greit? vet at dette er forskjellig fra rase til rase. Hos noen raser er dette helt normalt og akseptert i miljøet, men hos andre er det ikke akesptabelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problem med at hunder stiller, selv om de har det de trenger, og jeg har aldri sett det som kultur i min rase.

Jeg ser ikke hensikten med den "høfligheten" det innebærer å bli hjemme, fordi din hund har to små eller et stort.

For det første er det ingenting som tilsier at du kommer til å ta det certet på den utstillingen, det er det dommer som avgjør.

For det andre må en tåle at flere dommere synes en hund er god, og akseptere å bli nummer 2 eller 12 bak denne.

For det tredje kan det være flere årsaker til at en stiller - for eksempel mestvinnendelister og poengsanking. Eller at en simpelthen synes det er gøy?

For det fjerde skal en tittel bety noe, og det er ikke et mål at flest mulig hunder skal få vinne cert og titler.

For det femte vil den hunden kjapt forsvinne fra åpen klasse til championklasse hvis den er så god. Og er den ikke så god, er den neppe noen evig trussel mot andre som vil ha cert - det er veldig, veldig mange hunder "der ute" som har et eller to cert, og aldri vil få noe mer. Det er også de hundene som har ti og tolv småcert, som ikke får det store. Hva så?

Hvis en hund allerede har et stort cert, har den likevel lov til å bli champion med to eller flere storcert - etter min mening har ingen hund de certene den trenger før den faktisk har championattittelen godkjent fra NKK. Inntil da er det fritt fram å stille hvor som helst. Det kan da ikke være noe morsomt å vinne cert, fordi du vet at de største konkurrentene blir holdt hjemme?

Jeg vet det er en slik "sjenansekultur" i noen raser, og jeg har aldri skjønt den - men disse raseklubbene formoder jeg at heller ikke kårer mestvinnende, det er i så fall en urettferdig kåring når ikke alle får stille så mye de vil.

X'en har to småcert, og det kunne ikke falle meg inn å slutte å stille henne - skulle jeg nektes adgang til 70-80-90 utstillinger i året fordi hun har to cert? Det ville vært blodig urettferdig.

Men, når hun forhåpentligvis har hatt et kull og jeg forhåpentligvis har beholdt en knalldatter, er det mye mulig at jeg vil la X'en være igjen hjemme på småutstillingene og la datra kjempe om småcertene - også kan begge bli med på storcertutstillinger. Men om X'en fremdeles er en flott åpenklassehund (og ikke champion) og junioren bare en helt grei kanskje HP kanskje CK-hund, vil jeg nok stille begge to - fordi det er gøy å stille, og jeg legger ambisjonsnivået forskjellig for de to i en slik setting. Da anser jeg ikke datter som en konkurrent til mora. Hvis vi derimot kommer i en situasjon at begge to har to småcert hver, så kan det hende jeg stiller begge to på småutstillingene igjen - hvorfor skal en pen hund sitte hjemme, når den kan være med og vise seg fram i ringen?

Det enkleste er kanskje å beholde en sønn, så kan jeg stille begge to uten å ta cert fra hverandre, og møte meg selv i BIR og BIM! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært borti jakthundutstillere som har trekt hunden sin fra en utstilling de allerede var påmeldt, ettersom hunden ikke trengte flere småcert lenger. Ikke så veldig sannsynlig at noen skulle finne på noe slikt i min rase. Selv skjønner jeg ikke helt at folk orker å bruke penger på å plukke cert de ikke trenger for championatet, men så har jeg heller aldri hatt mulighet til å jakte på mestvinnertitler heller. Tror i hvert fall det er helt akseptert i myndemiljøet (selv om det er sikkert av og til kan være surt for den som står som nummer to med CK...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ser ikke problemet. Men så er jeg så "heldig" at jeg har to hunder som gjør det bra.

Jeg blir ofte kontaktet for å høre om jeg skal stille på NKK utstillinger på Østlandet. Fram til nå har jeg jo "stjelt" både Cert og Cacib på NKK utstillinger.

Om jeg vil stille med mine hunder på utstillinger og jeg har bedre hunder ifølge dommeren. Javel, da har jeg det da.

Om man ser på bruks da, hvor det er vinneren som tar Cert uansett om den er Champ eller ikke, skal da dem gode som "alltid" vinner, slutte å starte i bruks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det er et par som ble sure når vi gang på gang dro med oss Tjorven,Tarzan og Svava, fordi de mente vi "stjal" cert fra dem.

Tarzan har:

10 cert, og 3 før der igjen (før han ble omregistrert, av en eller annen grunn), altså til sammen 13 cert, hvorpå 4 av dem er store.

Tjorven har:

6 cert hvorpå 4 av dem er store.

Svava har:

5 cert hvorpå 1 av de er stort. Altså har hun "stjålet" 2 småcert mer en hun egentlig har brukt for.

Du og du vi har stjålet mange cert fra folk! :hmm:

Grunnen til at vi fortsatt stiller Tjorven og Tarzan + Svava innimellom er fordi vi mener de 3 der er såpass bra alle tre at vi ønsker å samle poeng til mestvinnende gårdshund listen. :)

Nei helt seriøst, jeg ser ikke noe problem i å stille, om hunden din "stjeler" cert, så betyr det bare at deres hund ikke er god nok til certet i dommerens øyner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv skjønner jeg ikke helt at folk orker å bruke penger på å plukke cert de ikke trenger for championatet, men så har jeg heller aldri hatt mulighet til å jakte på mestvinnertitler heller.

Fordi vi synes utstilling er gøy? Fordi vi er konkurransemennesker? Fordi vi synes det er prestisje i å komme på 20 tyve på mestvinnende, altså at en ikke må være den aller beste (med 80 tisper på mestvinnendelista er det ikke bare den som er helt på toppen som er fornøyd)? Fordi det tredje og det tolvte certet også er morsomme å vinne? Fordi det også er en del av vårt sosiale liv? Og fordi vi har veldig mange utstillinger innenfor såpass kort distanse at det ikke blir sååå mye penger?

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I miljøet til min raser så ser de fleste stykkt på folk som tar cert og ikke trenger dem. Jeg ble til å med sett stykk på når min kjære Ivo da han ble meldt på nkk utstilling før han ble meldt på noen små utstillinger. Når har da fikk stor certet kom det en del kommentarer på at jeg heller burde prøvt på de små først for det var mange hunder som kun manglet dette. Men å så? Min hund trenger dette også, så om han tar det først eller sist har vel ikke noe å si! Vi har en stor rase med mange påmeldte, men det er selvfølgelig surt å stå bak en hund som tar certet du skulle hatt når han/hun ikke trenger det. Men sånt er det.

Jeg syns det er gøy å stille ut og derfor gjør jeg det. Nå skal vi til bergen og kr.sand på nkk sine utstillinger og jeg kommer ikke til å ha dorlig samvittighet hvis han skulle ta et eller 2 cert på disse utstillingene vi skal på. Nå har han et stor og trenger egentli kun 2 små. Selvfølgelig kommer vi til å reise på små utstillinger også men om min blir champion med 2 stor og 1 lite eller kanskje 3 store også så er det jo positivt for hunden og ikke negativt for meg som har stjålet disse "ekstra" stor certete fra konkurenter. De er tross alt konkurenter :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi vi synes utstilling er gøy? Fordi vi er konkurransemennesker? Fordi vi synes det er prestisje i å komme på 20 tyve på mestvinnende, altså at en ikke må være den aller beste (med 80 tisper på mestvinnendelista er det ikke bare den som er helt på toppen som er fornøyd)? Fordi det tredje og det tolvte certet også er morsomme å vinne? Fordi det også er en del av vårt sosiale liv? Og fordi vi har veldig mange utstillinger innenfor såpass kort distanse at det ikke blir sååå mye penger?

Jeg skjønner jo alt det, men likevel ikke... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har eid både tispe og hannhund cert-rekordholderne på min rase med hhv +20/+30 cert før de ble gamle nok for å bli champions.

De to var også mestvinnende i sitt kjønn den samme tiden (+ de påfølgende 4 årene).

Skulle jeg la to SÅ bra juniorer/unghunder være hjemme, for å la noen annen få mestvinnendetitlene? Eller for å hjelpe de med dårligere beardiser å få opp sine til champions før mine blir det?

Hva hjelper DET, liksom?

At de to også hadde flust av BIR, gruppeplasseringer og faktisk noen BIS-seiere også er kanskje også uvesentlig for noen. JEG syntes det var morsomt å oppleve, jeg. Og har null skrupler å gjøre det igjen, igjen og igjen.

Mvh

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller hunden min fordi jeg syns det er fantastisk gøy, jeg har en flott veteran som jeg elsker å vise frem. Han har to små cert (fra samme dommer, så det tels vel bare som ett), og dersom han noen gang skulle bli champion, så betyr vel det at jeg har "stjelt" alle certene fra noen, fordi jeg ikke har tenkt til å bruke N UHC'en til noe? Ikke er han avlet på, og han skal nok ikke avles på heller, og den eneste (som jeg vet om) hunden fra samme kull som er brukt i avl er tatt ut av avl pga alder, så det spiller vel ingen stor rolle hva min hund oppnår fra den siden heller.

Jeg fikk begge mine hunder som voksne, og har ikke hatt muligheten til å gjøre mye av det jeg gleder meg til å gjøre når jeg får valp, som å gå på valpeshow med en hoppende valp som ikke vil stå, og som gir dommeren en nuss i ringen.

Jeg har ikke de helt store ambisjonene med noen av mine hunder, jeg gjør det jeg gjør fordi jeg synes det er morsomt, og hvis det betyr at jeg "stjeler" cert fra noen, så vil det si at de ikke har bra nok hunder, i dommerens øyne, til å slå mine, og det er enda mer morsomt for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller hunden min fordi jeg syns det er fantastisk gøy, jeg har en flott veteran som jeg elsker å vise frem. Han har to små cert (fra samme dommer, så det tels vel bare som ett), og dersom han noen gang skulle bli champion, så betyr vel det at jeg har "stjelt" alle certene fra noen, fordi jeg ikke har tenkt til å bruke N UHC'en til noe? Ikke er han avlet på, og han skal nok ikke avles på heller, og den eneste (som jeg vet om) hunden fra samme kull som er brukt i avl er tatt ut av avl pga alder, så det spiller vel ingen stor rolle hva min hund oppnår fra den siden heller.

Jeg fikk begge mine hunder som voksne, og har ikke hatt muligheten til å gjøre mye av det jeg gleder meg til å gjøre når jeg får valp, som å gå på valpeshow med en hoppende valp som ikke vil stå, og som gir dommeren en nuss i ringen.

Jeg har ikke de helt store ambisjonene med noen av mine hunder, jeg gjør det jeg gjør fordi jeg synes det er morsomt, og hvis det betyr at jeg "stjeler" cert fra noen, så vil det si at de ikke har bra nok hunder, i dommerens øyne, til å slå mine, og det er enda mer morsomt for meg!

Meget enig i den :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selma har 5 små CERT nå, og jeg kommer til å stille hele neste sommer også selv om hun ikke blir 2 år før neste høst. Fordi det er gøy! Og fordi Norge må få se Selma :) Hun er jo tross alt nyyydelig :hmm: Hun gjør det veldig bra og jeg vil gjerne finne ut HVOR bra hun kan gjøre det. Så sånn er det.

Om noen blir sure fordi jeg rapper CERT så er det greit for meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi vi synes utstilling er gøy? Fordi vi er konkurransemennesker? Fordi vi synes det er prestisje i å komme på 20 tyve på mestvinnende, altså at en ikke må være den aller beste (med 80 tisper på mestvinnendelista er det ikke bare den som er helt på toppen som er fornøyd)? Fordi det tredje og det tolvte certet også er morsomme å vinne? Fordi det også er en del av vårt sosiale liv? Og fordi vi har veldig mange utstillinger innenfor såpass kort distanse at det ikke blir sååå mye penger?

:hmm:

Nemlig!

Jeg stiller ut fordi det er kjempegøy, og et skikkelig adrenalinkick å gjøre det bra. Og gjør vi det ikke bra så traff vi iallefall mange kjente, fant en perfekt børste i en av bodene, koste oss glugg ihjel på campingen sammen beardisfolk og sonenfolk og lærte noe nytt om handling eller pelsstell. Gud som jeg gleder meg til neste sesong!

Det virker igrunnen som vi er ganske enige om dette! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det sånn at Marco ikke har mulighet til å stjele cert fra noen. Fordi det første og foreløpige eneste certet han har er et stor-cert og han er 2 år. Så om han får 2 cert nå senere så er han jo champion. Litt synd synes jeg egentlig at han har stor certet i boks, ellers ville jeg sanka som bare det.. :hmm: Ser ikke problemet med det gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felixen har på sitt år sammen med meg fått to små cert. Og da har jeg stilt han 4 ganger. Jeg håper jo at dette ikke bare er tilfeldig,derfor kommer jeg til å stille han videre,ihvertfall til vi kanskje får stor certet. Jeg gjør det ikke så mye for min egen del egentlig,jeg synes ikke utstilling er såå gøy. Men oppdretter er medeier og vil gjerne at han skal vise seg fram,og det vil jeg også med tanke på at hun på den måten får bedømt avls"arbeidet"sitt og dermed er det positivt for rasen.

Om noen mener at vi stjeler cert fra dem gir jeg en lang f*** i for å si det pent :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ser ikke poenget dersom man har små cert og kun stiller på nasjonale utstillinger i evigheter (ergo ikke prøver å få det certet som utløser championat), men at man tar med seg et og annet ekstra veien ser jeg ikke problemet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er så heldig å ha en pen hund som jeg liker å vise frem, skal jeg da gjemme den bort i et skap såsnart den har et par småcert? Kan vi ikke få en ordning at tre cert =championat,uansett om de er små eller store, hva er egentlig vitsen med å ha et storcert som krav? Det er den samme dommergjengen som reiser rundt og dømmer, enten det er på WDS eller en lokalklubb i Grukkedalen. Der fins heller ikke noe skille på dommerne-at noen spesielle er autoriserte for å dele ut storcert. Så en dommer er en dommer, et cert er et cert.

På min rase er det mye surmuling ringside når noen kniper et "unødvendig" cert. Jeg blir selv skikkelig sur når jeg står som nr. 2 og mister championatet til en junior som allerede har veggen full av certrosetter- såpass barnslig er jeg. Men vi som har raser uten jakt/brukskrav, får pent finne oss i sånt, det er slik systemet er. Retrieverklubben har faktisk foreslått for NKK at ved 2 småcert er hunden fullcertet, og certet skal gå til nestemann med CK. NKK sier nei, selvsagt.

Jeg har et litt ambivalent syn på dette, men jeg har faktisk ikke vond samvittighet for å knipe noen ekstra småcert, så lenge jeg også stiller på NKK og spesialer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Når jeg er så heldig å ha en pen hund som jeg liker å vise frem, skal jeg da gjemme den bort i et skap såsnart den har et par småcert? Kan vi ikke få en ordning at tre cert =championat,uansett om de er små eller store, hva er egentlig vitsen med å ha et storcert som krav? Det er den samme dommergjengen som reiser rundt og dømmer, enten det er på WDS eller en lokalklubb i Grukkedalen. Der fins heller ikke noe skille på dommerne-at noen spesielle er autoriserte for å dele ut storcert. Så en dommer er en dommer, et cert er et cert.

På min rase er det mye surmuling ringside når noen kniper et "unødvendig" cert. Jeg blir selv skikkelig sur når jeg står som nr. 2 og mister championatet til en junior som allerede har veggen full av certrosetter- såpass barnslig er jeg. Men vi som har raser uten jakt/brukskrav, får pent finne oss i sånt, det er slik systemet er. Retrieverklubben har faktisk foreslått for NKK at ved 2 småcert er hunden fullcertet, og certet skal gå til nestemann med CK. NKK sier nei, selvsagt.

Jeg har et litt ambivalent syn på dette, men jeg har faktisk ikke vond samvittighet for å knipe noen ekstra småcert, så lenge jeg også stiller på NKK og spesialer.

Er ikke disse to setningene veldig selvmotsigende? Hvis alle tenker sånn så er det jo ikke det minste merkelig at folk surmuler stadigvekk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

De to eldste som vi har her hjemme tok storcertet før de fikk småcert. Vi sluttet da ikke å stille på rasespesial eller NKK-utstillinger fordi hundene allerede hadde tatt det store :ahappy:

På den yngste vi har her hjemme, så fikk hun 2 småcert i fjor, og vi gadd ikke å melde henne på småutstillinger etter det siste hun tok. Både fordi det koster masse i påmeldinger og at hun manglet kun ett storcert. Vi her hjemme ser ikke helt vitsen i å stille for å ta mange småcert, men det er jo opp til enhver hunde-eier å bestemme selv :ahappy:

Noe annet blir det når de har blitt champ (for min del), da stiller jeg de ikke på småutstillinger, eneste unntak kan være om arrangøren slumper til å sette opp en spesialdommer på rasen (men det skjer veldig skjeldent, de inviterer inn spesialdommere på rasen, men de får ikke dømme rasen ;) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus tok sitt 7. CERT samme dag som han fylte 2 år.

Da blei han Norsk champion.

At jeg skulle latt være å stille han på flere av disse utstillingene fordi andre trengte CERTET blir for meg bare latterlig.

Linus er over 2 år, har 7 CERT men mangler det store.

Også der har jeg ingen planer om å la være å stille han på nasjonale utstillinger fordi han ikke trenger små CERT.

Har man ikke den beste hunden for dagen, så fortjener man vel ikke noe CERT.

Synes det er en feig holdning at man mener andre skal holde seg hjemme for å unngå konkurranse.

For meg er det morsommere å bli slått av en god hund, enn å vinne over veldig få, eller enda værre stille alene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos meg blir det litt omvendt jeg stiller hannhunden min nå i champion klasse på vær bididge liten utstilling selv om vi som oftest ender opp som bir eller bim. Hvorfor ikke for å vinne men for å trene han til store utstillingher og verdenssutstillingen da han er litt engstlig av seg jeg synes det er såå utrolig gøy å se når han faktisk blir en bedre og bedre utstillingshund for vær utstilling han er på :ahappy: Han er jo nå mest vinnende hannhund i sin rase,

men dette er jo ikke garantert sist på hamar nå så ble vi kastet ut med en blå :ahappy: Det er den andre blå han har fått den første fikk han på sin aller første utstilling 9 måneder gammel. Så ja selv de som samler cert kan ende opp med en blå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
For hvordan kan man vite om allerde gode avlsdyr gir gode avkom dersom de aldri skulle oppnå noe som f.eks CERT eller Championat i en eller annen hundesport gren...?

Er ikke alle raseklubbene som har CK/Cert-krav til hunder som skal gå i avl heller da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke skryte på meg altfor mye erfaring med utstillinger i regi av FCI/NKK - systemet, men for meg fremstår denne prosessen frem mot Champion status som unødvendig kronglete. Patricia har et godt poeng med 3 cert forslaget sitt, og jeg kan ikke se at det kommer i konflikt med etablert praksis i dag og eventuelt forhindrer at de som fortsatt ønsker å vinne mest mulig ikke skulle ha muligheten til dette.

Personlig har jeg stor sans for egen rases system, hvor en poengsum avgjør hvor vidt en blir Champion eller ikke, og en kan i ettertid se de ulike hundenes svakheter/styrker svart på hvit på stamtavlen, etter dommerens skjønn. M.a.o. er det også et glimrende avlsverktøy når en eventuelt skal finne en partner til sin hund :ahappy:

Men, til våren kommer det også en ny rase i huset, så da spørs det om vi ikke blir smittet av utstillingsplagen, og må reise land og strand rundt på jakt etter CK, BIR, BIS osv :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...