Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatovering?


Isabel

Recommended Posts

Ja, lurte på hva dere syns om tatoveringer, fint, ikke fint? Hvor og på hvem passer det spesielt godt, og på hvilke steder, ikke i det hele tatt? Og, har DU selv en tatovering? Hvis ja, sett gjerne inn bilde! Spennende å se andres tatoveringer, hihi..

Og om du ikke har, kan du tenke deg en, eller fler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en hel tråd om tattovering her allerede :thumbs:Vi som liker blekk

Men for å svare har jeg selv en svale på skulderen og jeg liker tattoveringer:) Er og i planleggingsfasen av neste, en tattoeveromg blir sjelden ensom lenge :)

Det er sjelden noen reagerer på en tattovering. Men jeg har en kamerat som er så godt som dekket, jeg syns han passer det, men ville nok sett rart ut på mange.

Selv har jeg sagt, jeg skal aldri ha en tattovering jeg ikke KAN skjule, viss jeg skulle trenge det i f.eks jobb sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns tatoveringer er fint :thumbs: Men jeg har spesiell smak, og er ikke så glad i stoooore tribals og dødningehoder. Jeg liker et bra motiv, gjerne kunstnersik og gjort av veldig dyktige folk. Plassering spiller ingen rolle, men har aldri vært noe fan av tatoveringer på hals, hender og i ansikt. (får litt sånn kriminell assosiasjon hehe)

Jeg har selv tatovert meg 5 ganger (den ene måtte jeg få tatt over på nytt pga dårlige nåler) De er ikke så spesielle egentlig, men for meg er de det. De har en mening og betydning for meg selv. Syns selv de er helt okei, selv om de kunne nok ha blitt gjort bedre av mer dyktige folk.

Hadde jeg taklet smerten bedre, kunne jeg tenkt med noe stort, feks hele ryggen. Men jeg syns ikke noe om smerten, så jeg får bare "til" mindre tatoveringer. Vet ikke om jeg skal ha flere. Får se. har litt lyst å bygge på et par, men usikker hva.

Den første fikk jeg da jeg var 17, på skuldra. En skilpadde. Så fikk jeg poteavtrykket til katten min, og ett år etterpå tok jeg noe mønster rundt den. Dette er på sideflesket (lovehandle opp mot ribbeina) Det var VELDIG smertefull plass, og den måtte jeg ta en gang til. Så skal holde meg langt unna flesket!

Den siste tok jeg i år, et enkel tekst oppe på ankelen ved kneet. (samme tekst og font som på et cd cover til et idol.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det å ha tatoveringer er utrolig kult så lenge motivet er gjennomført. Det bør bety noe for personen, og ikke bare være tatt på måfå. Det MÅ ikke bety noe, men da synes jeg motivet bør være kunstnerisk - altså at tatoveringen blir en slags accessorie (eller hvordan det nå staves!). Etter at jeg selv tatoverte et par kirsebær på underarmen har jeg blitt mer kritisk til tatoveringer. Er ikke særlig fan av tribals og sleeves. Liker små til mellomstore, fargesterke motiv. På noen personer synes jeg det er ganske kult når hele armen er dekket av mange mellomstore tatoveringer som på en måte er smeltet sammen.

Synes faktisk ikke at det er alle som kler å ha tatoveringer, uten at jeg vet helt hvordan beskrive disse... :thumbs:

Som sagt har jeg en selv, den tok jeg for to måneder siden. Planen er en eller to til i løpet av neste måned :) Som Rottisembla er inne på - har man først fått èn er det ikke lenge til den får selskap...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tattoverings idè som jeg har veldig lyst å utføre, men jeg er usikker på om jeg virkelig vil ha den på håndleddet der jeg hadde planer om å ta den..

Jeg syns ikke det er særlig feminint å ha tatoveringer på overarmer osv, håndledd/underarmer OK, men jeg er i stuss. :)

Jeg har en nå på venstre fot, det er en blomst. Stilkene på blomsten er hentet fra en tattovering i en bok.. (en som alle andre har) men selve blomsten er av den avdøde bestefaren min sin favorittblomst.. Så for meg har den en mening, men jeg er glad jeg har den i sort hvitt, ellers så har jeg lyst å tattovere en marihøne ett eller annet sted på kroppen :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to en øverst på ryggen av en delfin i solbedgang og en rose på ankelen. Nå lurer jeg på om jeg skal ha en til. Jeg ska ha avtrykk av labben til hunden min og labben til ene ilderen men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få de sammen uten at det blir rart er det noen her som har en ide om hvordan den kan bli? Gjeren tegne hvis dere har lyst :twisted:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...