Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatovering?


Isabel

Recommended Posts

Skrevet

Ja, lurte på hva dere syns om tatoveringer, fint, ikke fint? Hvor og på hvem passer det spesielt godt, og på hvilke steder, ikke i det hele tatt? Og, har DU selv en tatovering? Hvis ja, sett gjerne inn bilde! Spennende å se andres tatoveringer, hihi..

Og om du ikke har, kan du tenke deg en, eller fler?

Skrevet

Er en hel tråd om tattovering her allerede :thumbs:Vi som liker blekk

Men for å svare har jeg selv en svale på skulderen og jeg liker tattoveringer:) Er og i planleggingsfasen av neste, en tattoeveromg blir sjelden ensom lenge :)

Det er sjelden noen reagerer på en tattovering. Men jeg har en kamerat som er så godt som dekket, jeg syns han passer det, men ville nok sett rart ut på mange.

Selv har jeg sagt, jeg skal aldri ha en tattovering jeg ikke KAN skjule, viss jeg skulle trenge det i f.eks jobb sammenheng.

Skrevet

Jeg syns tatoveringer er fint :thumbs: Men jeg har spesiell smak, og er ikke så glad i stoooore tribals og dødningehoder. Jeg liker et bra motiv, gjerne kunstnersik og gjort av veldig dyktige folk. Plassering spiller ingen rolle, men har aldri vært noe fan av tatoveringer på hals, hender og i ansikt. (får litt sånn kriminell assosiasjon hehe)

Jeg har selv tatovert meg 5 ganger (den ene måtte jeg få tatt over på nytt pga dårlige nåler) De er ikke så spesielle egentlig, men for meg er de det. De har en mening og betydning for meg selv. Syns selv de er helt okei, selv om de kunne nok ha blitt gjort bedre av mer dyktige folk.

Hadde jeg taklet smerten bedre, kunne jeg tenkt med noe stort, feks hele ryggen. Men jeg syns ikke noe om smerten, så jeg får bare "til" mindre tatoveringer. Vet ikke om jeg skal ha flere. Får se. har litt lyst å bygge på et par, men usikker hva.

Den første fikk jeg da jeg var 17, på skuldra. En skilpadde. Så fikk jeg poteavtrykket til katten min, og ett år etterpå tok jeg noe mønster rundt den. Dette er på sideflesket (lovehandle opp mot ribbeina) Det var VELDIG smertefull plass, og den måtte jeg ta en gang til. Så skal holde meg langt unna flesket!

Den siste tok jeg i år, et enkel tekst oppe på ankelen ved kneet. (samme tekst og font som på et cd cover til et idol.)

Skrevet

Jeg synes det å ha tatoveringer er utrolig kult så lenge motivet er gjennomført. Det bør bety noe for personen, og ikke bare være tatt på måfå. Det MÅ ikke bety noe, men da synes jeg motivet bør være kunstnerisk - altså at tatoveringen blir en slags accessorie (eller hvordan det nå staves!). Etter at jeg selv tatoverte et par kirsebær på underarmen har jeg blitt mer kritisk til tatoveringer. Er ikke særlig fan av tribals og sleeves. Liker små til mellomstore, fargesterke motiv. På noen personer synes jeg det er ganske kult når hele armen er dekket av mange mellomstore tatoveringer som på en måte er smeltet sammen.

Synes faktisk ikke at det er alle som kler å ha tatoveringer, uten at jeg vet helt hvordan beskrive disse... :thumbs:

Som sagt har jeg en selv, den tok jeg for to måneder siden. Planen er en eller to til i løpet av neste måned :) Som Rottisembla er inne på - har man først fått èn er det ikke lenge til den får selskap...

Skrevet

Jeg har en tattoverings idè som jeg har veldig lyst å utføre, men jeg er usikker på om jeg virkelig vil ha den på håndleddet der jeg hadde planer om å ta den..

Jeg syns ikke det er særlig feminint å ha tatoveringer på overarmer osv, håndledd/underarmer OK, men jeg er i stuss. :)

Jeg har en nå på venstre fot, det er en blomst. Stilkene på blomsten er hentet fra en tattovering i en bok.. (en som alle andre har) men selve blomsten er av den avdøde bestefaren min sin favorittblomst.. Så for meg har den en mening, men jeg er glad jeg har den i sort hvitt, ellers så har jeg lyst å tattovere en marihøne ett eller annet sted på kroppen :thumbs:

Skrevet

Jeg har to en øverst på ryggen av en delfin i solbedgang og en rose på ankelen. Nå lurer jeg på om jeg skal ha en til. Jeg ska ha avtrykk av labben til hunden min og labben til ene ilderen men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få de sammen uten at det blir rart er det noen her som har en ide om hvordan den kan bli? Gjeren tegne hvis dere har lyst :twisted:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...