Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulv bet ihjel jakthund


Sissi

Recommended Posts

Om vi hadde latt ulven i fred fremfor å skyte den ned stadig vekk og "ta feil" av ledertisper og streifhanner, så ville enslige streifdyr kanskje ikke vært et like stort problem..

Ulven var her først - ja, vi er konkurrenter, og det ligger i vår natur å ta ut eventuelle ulv som utgjør en trussel for våre ressurser. Men nå er vi såpass utbredt i dette landet at ulven ikke kan oppholde seg noe sted uten å på et eller annet tidspunkt krysse vår vei, og da blir det helt feil å skulle skyte dem ned. Det er ikke noe vi MÅ gjøre, ikke trenger vi pelsen og vi har bedre forutsetninger for å sikre egne ressurser enn vi hadde for 500 år siden.

Om man ikke kan drive buskapen sin sikkert (det vil si med gjeter, slik det alltid har fungert) får man finne på noe annet å drive med da. Det er ingen hemmelighet at man i dag selekterer sauen på kjøtt og ull fremfor naturlige forsvarsinstinkter, og når man finner en hel flokk maltraktert er det vel på tide å skjønne at noe er galt fatt med måten man driver på. En flokk villsau står ikke og venter på å bli drept.

Ulven i Norden er ingen trussel for mennesker, det er vel godt over hundre år siden et menneske ble drept av ulv her. Ulven er naturlig sky, og grunnen til at den tar hunder er at den oppfatter dem som en trussel som kan tas ut. Er mennesket sammen med hunden, vil ulven antakelig stikke før man får øye på den.

Vil man unngå at kjæledyr blir tatt av rovdyr får man passe på dem. Slipper man bikkja på jakt tar man den risikoen at det faktisk også er VILLE DYR på jakt der ute. En peiler beskytter ikke hunden for fem øre. Det skal også sies at det er unaturlig mange jegere der ute, over hele landet, vi har snart utryddet rypa fordi alle skal ha så mange som mulig (og hvorfor, spør jeg meg - når de selger dem på finn.no etterpå?).

Jeg bor på Sørlandskysten og har aldri sett vill ulv. Jeg skulle gjerne bodd i ulveområde, men det er nå engang ingen ulv her.

Jeg har høns og geiter, og de er inngjerdet. Jeg har flere ganger hatt løse jakthunder inne på tomta (de har tatt seg inn under porten) som blant annet har loset på geitene mine, hønene har de ikke fått tak i (de var innestengt i utegård). Hadde en av disse hundene gått løs på geiter eller høns hadde jeg selvsagt ikke blitt blid, jeg har tross alt sikret dem med gjerde - men jeg ville ikke krevd hundene avlivet likevel. Dette er jegernes skyld, som slipper hunder uten tanke på hvor de havner hen, og det kunne ikke falle meg inn å straffe hunden for å være hund, SELV OM den dreper noen av mine dyr.

Hauken har tatt to av hønene mine, og min første innskytelse var å bruke hagla på den. Så fikk jeg summet meg litt, og tenkte på at det er et rovdyr som hører hjemme i norsk natur. Et flott, imponerede dyr som jeg bør være glad for å ha mulighet til å observere. De er også fredet, så jeg kunne uansett ikke gjort noe med det - men jeg har altså ingen lyst heller. Jeg får heller sikre fuglene mine så godt jeg kan samtidig som de må få et fritt liv.

Om en kjæledyrkanin løper foran nesa på en bundet hund og blir kveldsmat, er det ikke bikkjas feil og heller ikke eierens. Det er kanineierens skyld som ikke har passet på kaninen sin. Det samme gjelder i min verden om man slipper bikkja løs uten kontroll og den blir tatt av rovdyr. Det er ikke rovdyrets feil at den blir invadert av tamme rovdyr.

Like lite som jeg vil avlive jakthundene som loser på geitene mine vil jeg avlive vokterhunden min om den skulle finne på å skade et rovdyr eller en streifhund på min inngjerdede (!) eiendom. That's life, og shit happens. Faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar
Og jeg kan rett og slett ikke se hvor realistisk det er å beholde ulven i den norske faunaen.

Ulven er med på å holde andre dyrebestander i sjakk. Forsvinner den er det opp til oss mennesker å fylle de samme oppgavene som ulven gjør nå. Ulven hører hjemme i den nordiske naturen. Å fjerne ulven ville være katastrofalt for økosystemet. ALLE dyr er med i økosystemet hvor hvert ledd i næringskjeden er avhengig av det andre. Fjerner vi ugla vil vi drukte i skogsmus og andre smågnagere... Ulvene gjør nytte for seg der de holder til. dessuten er det ikke så mange av dem her til lands at vi har noe å klage på. Hold bikkja i bånd om den stikker av på tur, eller når man ferdes på steder der det befinner seg rovdyr. Alt ansvaret lå på jegeren. Stor fisk spiser liten fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt ikke overbevist om at det er plass til ulv i vår fauna. Og jeg synes det virker påfallende hvor lett man sier at "hvis ikke de late bøndene fikser en gjeter eller no, så kan vedkommende nærmest bare brenne gården". Men hvis ullsokker, lammelår, fårikål, pinnekjøtt og åpne landskap ikke er et must i forhold til å ha ulver streifende rundt i skogene, så forstår jeg jo at man mener bøndene bare kan legge opp :aww:

Ulven er med på å holde andre dyrebestander i sjakk. Forsvinner den er det opp til oss mennesker å fylle de samme oppgavene som ulven gjør nå. Ulven hører hjemme i den nordiske naturen. Å fjerne ulven ville være katastrofalt for økosystemet. ALLE dyr er med i økosystemet hvor hvert ledd i næringskjeden er avhengig av det andre. Fjerner vi ugla vil vi drukte i skogsmus og andre smågnagere... Ulvene gjør nytte for seg der de holder til. dessuten er det ikke så mange av dem her til lands at vi har noe å klage på. Hold bikkja i bånd om den stikker av på tur, eller når man ferdes på steder der det befinner seg rovdyr. Alt ansvaret lå på jegeren. Stor fisk spiser liten fisk.

På hvilken måte da? Gjør de tredve ulvene her i landet noe vesentlig for vårt økosystem i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er fortsatt ikke overbevist om at det er plass til ulv i vår fauna. Og jeg synes det virker påfallende hvor lett man sier at "hvis ikke de late bøndene fikser en gjeter eller no, så kan vedkommende nærmest bare brenne gården". Men hvis ullsokker, lammelår, fårikål, pinnekjøtt og åpne landskap ikke er et must i forhold til å ha ulver streifende rundt i skogene, så forstår jeg jo at man mener bøndene bare kan legge opp :aww:

Word. Det kommer til å ende med at alle bøndene på østlandet legger ned sauedriften, eventuelt hele gården siden det å være bonde i utgangspunktet ikke er den best lønnede jobben, eller har sauene innendørs året rundt. Da må ulla vi trenger importeres, og kjøttet må vi få fra innedyr som ikke nødvendigvis har de beste forholdene. Alt dette for å beholde ulven...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, må være fælt å miste hunden sin på en så brutal måte.

Skjønner ikke hvorfor alle hunde-eierene ikke synes synd på de som mister hunden sin i slike ulykker. Det er da ingen på påstår at ulven er ond! Det er allltid synd når rovdyr eller andre jegere dreper andre dyr enn nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det mener jeg på ingen måte ikke. Man kan likevel ikke si at alle hunder er en reell trussel for kaniner heller. Men ja, oppdragelse har en del og si, dog ikke for alle, selv om det er en del hunder som fint kan kontrolleres, uten at den er festet i et kobbel.

Jeg mener faktisk at alle hundedyr innebærer en viss risiko for byttedyr ja. 100% kontroll har man ikke før bikkja er dau. Noen er enklere å forutse enn andre, det er innlysende for de fleste, men ingenting er sikkert.

Jeg har ikke sagt at sosialiserte hunder ikke kan vise predatoratferd, men at noen hunder ikke er, som sagt, en reell trussel for nabolagets kjæledyr står jeg for.

Men det kan du ikke vite før hunden har levd alle sine dager. Predatoratferd er ekstremt vanskelig å forutse, det eneste man kan si (og det også uten noen som helst sikkerhet) er at det er større sjans for at en hund viser predatoratferd om den har vist det før. Jeg er helt enig med deg i at om man observerer slik ukontrollerbar atferd på sin hund holder man den i bånd i nærheten av byttedyr, men en gang må være den første. (Og jeg synes det virker lite kontruktivt å skulle avlive en hund fordi den viser naturlig hundeatferd, da hundeeier først må få sjansen til å ta ansvar.)

Men det jeg er uenig med deg i er at predatoratferd i seg selv er grunnet i dårlig oppdragelse og/eller dårlig sosialisering og/eller lite innsikt i eget dyr. Slik atferd er både enklere og mer komplisert enn som så.

Alle situasjoner må sees an. Vet man at man ikke kan stoppe hunden under jakt, så ja, da skal den være i bånd. Det kan like gjerne være et lite barn som trigger jaktatferden. Har man ikke kontroll på hunden skal den ikke være løs. Punktum!

Litt av poenget mitt er at jaktsekvensen ikke er én kategori, og man kan ha kontroll i én jaktsituasjon men ikke i en annen. Jaktlyst er ikke bare jaktlyst liksom. Jeg skulle likt å se deg avbryte din hund om hun virkelig går i predatoratferd for å si det sånn, det er en hardwired og ekstremt lite formbar atferd. Det er også vanskelig å trene på.

Enkelte atferder er "hardere" enn andre, og en hund kan gå igjennom et helt liv uten å vise slik atferd. Eller den kan vise det første gang i en alder av 5, selv om den i alle andre situasjoner før dette har vært enkel å kontollere i sin jaktlyst.

Løs hund innebærer alltid en viss risiko, man må alltid veie fordeler opp mot ulemper når man slipper hunden sin. Igjen, 100% kontroll har man ikke før bikkja er dau.

Jeg vet av flere situasjoner med hunder som var slik du beskriver, fullstendig kontrollerbare, godt sosialiserte, og en av dem faktisk blottet for jaktlyst, men som alikevel har drept byttedyr i løpet av sitt liv.

Vi er i bunn og grunn enige, man skal ha god kontroll på hunden om man har den løs. Men predatoratferd er ikke bare bare, og et kan skje den beste. Uansett, dette er OT i forhold til tråden. I iz outie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener faktisk at alle hundedyr innebærer en viss risiko for byttedyr ja. 100% kontroll har man ikke før bikkja er dau. Noen er enklere å forutse enn andre, det er innlysende for de fleste, men ingenting er sikkert.

Men det kan du ikke vite før hunden har levd alle sine dager. Predatoratferd er ekstremt vanskelig å forutse, det eneste man kan si (og det også uten noen som helst sikkerhet) er at det er større sjans for at en hund viser predatoratferd om den har vist det før. Jeg er helt enig med deg i at om man observerer slik ukontrollerbar atferd på sin hund holder man den i bånd i nærheten av byttedyr, men en gang må være den første. (Og jeg synes det virker lite kontruktivt å skulle avlive en hund fordi den viser naturlig hundeatferd, da hundeeier først må få sjansen til å ta ansvar.)

Men det jeg er uenig med deg i er at predatoratferd i seg selv er grunnet i dårlig oppdragelse og/eller dårlig sosialisering og/eller lite innsikt i eget dyr. Slik atferd er både enklere og mer komplisert enn som så.

Litt av poenget mitt er at jaktsekvensen ikke er én kategori, og man kan ha kontroll i én jaktsituasjon men ikke i en annen. Jaktlyst er ikke bare jaktlyst liksom. Jeg skulle likt å se deg avbryte din hund om hun virkelig går i predatoratferd for å si det sånn, det er en hardwired og ekstremt lite formbar atferd. Det er også vanskelig å trene på.

Enkelte atferder er "hardere" enn andre, og en hund kan gå igjennom et helt liv uten å vise slik atferd. Eller den kan vise det første gang i en alder av 5, selv om den i alle andre situasjoner før dette har vært enkel å kontollere i sin jaktlyst.

Løs hund innebærer alltid en viss risiko, man må alltid veie fordeler opp mot ulemper når man slipper hunden sin. Igjen, 100% kontroll har man ikke før bikkja er dau.

Jeg vet av flere situasjoner med hunder som var slik du beskriver, fullstendig kontrollerbare, godt sosialiserte, og en av dem faktisk blottet for jaktlyst, men som alikevel har drept byttedyr i løpet av sitt liv.

Vi er i bunn og grunn enige, man skal ha god kontroll på hunden om man har den løs. Men predatoratferd er ikke bare bare, og et kan skje den beste. Uansett, dette er OT i forhold til tråden. I iz outie.

klapp klapp til mari.

det finnes hunder som er vokst opp med katt og kanin, men som plutselig en dag anså dem som fullt spisbare.... uten at de er farlige for sine omgivelser av den grunn..

til deg her opp som snakket om importering av ull. Såvidt jeg vet så er det mye import av ull til Norge i dag. Den vanlige hvite sauen (NKS) har ikke ullkvalitet som noen av sine viktigste avlsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

til deg her opp som snakket om importering av ull. Såvidt jeg vet så er det mye import av ull til Norge i dag. Den vanlige hvite sauen (NKS) har ikke ullkvalitet som noen av sine viktigste avlsmål.

Javel, men de norske sauene blir nå klippet årlig likevel. Blir den ulla liksom kastet? :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, men de norske sauene blir nå klippet årlig likevel. Blir den ulla liksom kastet? :aww:

nei, men mye av den har ikke god nok kvalitet til å benyttes som garn/spinneull. Dessuten importerer fabrikkene gjerne billigere ull fra utlandet.

... ulven står for lite av rovdyrtapet i norge. likevel får den særdeles mye oppmerksomhet. hvorfor? Staten erstattet i 2008 39 600 sauer som var tatt av rovdyr. Av disse var 2377 tatt av ulv (kilde: nationen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at hunden ble tatt av ulv ja.. Det var det..

Men det er en risiko jegere tar når de slipper bikkja laaaangt unna syne...

Skjønner ikke at folk tror de har rett til å utrydde dyr som er "farlige".. Vi må lære å leve sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle vet at det tar mer enn 2 minutter og drepe og begynne og spise en hund,uansett.

En ulv er stor,og sterk,men like forbannet må den bruke tid på drapet...Hvor er eierne til hundene når dette skjer?

De kan umulig være nære hundene,fordi i de fleste tilfeller så finner de hunden drept..Altså;Ingen lyd?

Tviler på at en hund med normalt nervesystem,laget av kjøtt og blod vil være musestille under et angrep.

Vel er ulven en jeger,men jeg har mine tvil at den har bedøvelsespiler...

Jeg tipper de aller fleste mennesker som var direkte vitne til at ulv angrep deres hund ville hoiet og skreket og kastet saker på ulven for ganske enkelt og distrahere,eller få den til og avbryte hvis mulig.

Hvis en hund blir tatt av ulv i skogen så er det nok fordi den ikke er nært nok eieren sin...

Ikke noe mer Hokus Pokus enn det!

Har lest mye om akkurat dette i Svenske hundeblader,og det er noe "alle vet" der at en hund i bånd(med eier) er en trygg hund i normale tilfeller.

Det er disse jakthundene som har en tendens til(er avlet for) og vase rundt i alle retninger som har det med og bli drept...Vel...Sånn går det når mennesket avler hunder som driver rundt.

Helt greit at mennesker har bruk for jaktkamerater og at det er nødvendig at de er slikel så kræsjer dette med skogens villdyr,og når man vet om det så kan man vel ta forhåndsregler?? En jakthund er en like verdifull kamerat på mange måter som helt vanlig familiehund vil være..Likevel synes jeg det blir feil og glemme at i skogen er man på ulven sitt territorie,og det fungerer ikke slik at ulven vet at nå blir eiern lei seg pga den flotte veltrente hunden som ble drept.

Ulven ser intrenger,og den tar inntrenger.Sulten nok?Ja kanskje den til og med spiser inntrengeren...Lett bytte disse hundene.Spesielt de som er nysgjerrige og tenker "hund" istedenfor "ulv"....

Jeg ville blitt veldig fortvilet om en av mine ble drept av ulv,men jeg måtte takke meg selv om jeg gikk i en skog der ulven rår ,og ikke hadde bånd.Jeg har flere ganger gått i skogene rundt ulveområder...Har ikke sett en eneste ulv,til tross for 4 fete vandrende ulvefrokoster gående ved min side...

BÅND,sier jeg bare...

Jeg skjønner ikke...De aller fleste respekterer båndtvangen pga spirende dyreliv på våren og utover...

Likevel velger flere av de samme og drite i denne regelen når deres egen "kjære" står på spill...tydeligvis..

Er hunden så viktig for dem som slipper den løs i et område med ulv i??MAn kan jo lure,sånn satt på spissen...

Jegerne behøver sine jakthunder for lettere og jakte...Vel..De vet alle at ulven bor der også,og det er ikke noe suprise suprise at ulven tar en hund her og der...Likevel gjør de det de må gjøre ;Tar hunden med på jakt...

Livet går sin gang,og så lenge jegerne,eller turfolket(whatever)tar løshunder på tur i sånne områder,så vil hunder bli drept...Jeg kan ikke se noen annen løsning enn og utrydde ulven helt,siden mennesker ikke kan tilpasse seg naturen,men heller avler og bruker løshunder som verktøy i sin egen jakt.

The problem will go on,og det er ikke ulven sin feil..

Når man begynner å dra inn bønder så blir jeg bare provosert.De klarer og omgås bjørn og andre skumle 4 bente i andre land,ja til og med tigeren i Russland ser man bare sporene av...

Ulven er faaaalig den...

For en latterlig verden vi lever i. Gi plass ,gi plass...her kommer mennesket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Og jeg lurer og på hvor nært ulveforkjemperne lever på ulv ( og andre husdyr for den saks skyld)

Vi har bjørn og ulv i skogene rundt her vi bor, jeg er rovdyrforkjemper. Jeg har også hester, hunder og katt. De eneste ulykkene vi har hatt hos oss, var da en jakthund angrep hesteflokken første dagen av elgjakta, for ett par år siden. Det ble store skader på en hest og moderate på en annen, ingen jeger/jaktlag tok på seg skylden, selv om vi vet hvem det var. Ingen beklaget det. Jeg var ikke hevnlysten på hunden, men jamre meg så forbannet jeg var på jegeren som ikke brukte huet.

Om reven hadde spist Pusemus, hadde jeg blitt trist og syns det var leit, men reven hadde vært mett og fornøyd (Den enes død, den andres brød..) uten at jeg kunne klandre (eller skyte den) for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor alle hunde-eierene ikke synes synd på de som mister hunden sin i slike ulykker. Det er da ingen på påstår at ulven er ond! Det er allltid synd når rovdyr eller andre jegere dreper andre dyr enn nødvendig.

Selvsagt er det trist når noen mister hunden sin i ulykker. Det betyr ikke at man skal utrydde det lille som finnes av rovdyr i landet her allikevel - på samme måte som at man ikke forlanger slutt på all bruk av motoriserte kjøretøy etter en bil- eller togpåkjørsel. Og jeg tør tippe at det er flere hunder som dør pr år pga bil enn det er pga ulv.

Ang. sau og rovdyrproblematikken. Det er forsvinnende få sau på beite som dør pga rovdyr - samme om vi snakker om ulv, bjørn, ørn, gaupe eller jerv. Om jeg husker riktig fra forrige gang jeg sjekka det, så er det under 5 %. Dvs at 95 % av alle sauer som dør på beite, dør av andre ting. Jada, det er sikkert mye mer dramatisk å finne en ihjelrevet sau enn det er å finne en sau som bare har satt seg fast og tørsta ihjel, eller blitt syk og dødd pga manglende behandling, men det er ikke rovdyr som er den største trusselen mot sau på utmarksbeite i Norge.

Det finnes løsninger som fungerer nogenlunde som ikke innvolverer gjetere. Alpakka-dyr og vokterhunder f.eks, det er testa ut, så vidt jeg veit (og alpakka funker bedre enn vokterhunder, merkelig nok - da får man litt ull og kjøtt der og).

Det er visst ulv her i området, det er sett både på Eidsvoll og på Nes, begge deler er rundt 3 mil herfra. Det er ikke ulv jeg bekymrer meg mest for å møte når jeg slipper mine hunder i skogen allikevel (det er joggere og syklister).

Og bare for å ha sagt det helt til slutt.. Alle disse ulveobservasjonene (jeg har ikke gidda å lese alle linkene dine nei, Emilie), jeg har ikke helt troa på de, jeg. Det er ikke sååå mange år siden de helt sikkert hadde sett ulv oppe i Finnskogen ett sted, hvor de fulgte sporene til "ulven", og endte opp på en gårdsplass hvor det bodde en harehund. Det er ulven sin det, tenker jeg - kjempelik ulver er de jo og, disse harehundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjempelik ulver er de jo og, disse harehundene.

:hmm: Der fikk jeg en god latter på morgenen

Vi har bjørn og ulv i skogene rundt her vi bor, jeg er rovdyrforkjemper. Jeg har også hester, hunder og katt. De eneste ulykkene vi har hatt hos oss, var da en jakthund angrep hesteflokken første dagen av elgjakta, for ett par år siden. Det ble store skader på en hest og moderate på en annen, ingen jeger/jaktlag tok på seg skylden, selv om vi vet hvem det var. Ingen beklaget det. Jeg var ikke hevnlysten på hunden, men jamre meg så forbannet jeg var på jegeren som ikke brukte huet.

Om reven hadde spist Pusemus, hadde jeg blitt trist og syns det var leit, men reven hadde vært mett og fornøyd (Den enes død, den andres brød..) uten at jeg kunne klandre (eller skyte den) for det.

Godt forklart Gråtass

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til gjeting kan man jo ta i bruk alle pengene som blir gitt som erstating der det er usikkert at det er rovdyr som har drept sauene. Det er utrolig nok ganske mye penger som går ut i erstatning av mistete dyr selv om dødsårsaken er uklar (har ikke statistikken her nå, sorry til alle statistikk og faktaelskere). Da kunne man fått en god sum til å teste ut alternative måter å hindre drap på.

Jeg vil også dra frem noe 2ne snakker om her: antall sauer som dør av annet enn rovdyr. Det er helt sant at mange dyr dør av mye rart som sykdommer, skader og uhell. Hvor dyrevennlig det egentlig er å slippe en haug av sauer ut på beite i fjellet kan egentlig diskuteres i mine øyne. Det er uten tvil svært bra for dyrene med frisk luft og naturlig beiteforhold. Det ivaretar norsk kultur og naturlandskap og gir norske sauer det beste kjøttet i verden (iallefall blant de beste). Men når sauene slippes på beite er de færreste av dem i kondisjon til å kunne løpe fra noe som helst (sauen "sprenges") og ikke vet de at de bør frykte noe som helst heller.

På hytta har vi masser av sau, men selv om vi kommer med sleivende og til tider bjeffende hunder med tenna på tørk bryr sauene seg knapt. For 10-12 år siden var sauene mye mer sky og hadde mye større respekt for hunder. Jeg tror at en del rovdyr og løshunddrap av sau kunne vært hindret om man hadde avlet sauer som bedre egnet seg for utmarksbeite (mer "påvakt" innstinkt og redsel for angrep, skyhet så de ikke får i seg noe rart fra mennesker og en kondisjon og fysikk som tilsa ett liv i fri natur). I forhold til ulv/ sau er det også viktig å huske på at jerv og gaupe er mye større drapsmaskiner i forhold til ulven, men alikevel blir det svært sjeldent debattert. Grunnen til dette er nok at ulven har væt utryddet og ganske nylig gjenninført, mens de to andre har vært her hele tiden.

Skal man ha ulv i Norge og sau på utmarksbeite må man enten få flyttet på ulven (åh! så enkelt:P) eller sauen. Alternativt lære sauen å være ett naturdyr og ikke et domestisert dyr... Om vi flytter sauen legger vi store deler av østlandet dødt for mennesker. Det er prisen andre land har betalt, og jeg ser ingen grunn til at vi skulle betalt en annen pris her. Norge er ganske unikt med at det bor mennesker på alle tenkelige og utenkelige kriker og kroker, om man ønsker å ivareta dette særnorske er rovdyr, sau og annen næring en utfordring... Jeg vil gjerne ivareta det særnorske jeg, men så skulle jeg også ønsket at vi var litt mer naturfolk alle sammen. Og det er kanskje ikke like lett å få til:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du vittig? Har du noen ide om hvor kostbart det er? Et slikt prosjekt er dødsdømt, uansett. Som sagt tidligere, det er ikke noe rikmannsyrke det å være bonde, så hvor man skal hente penger fra for å ansette gjetere er for meg en gåte ;)

I lokalavisen vår stod det nylig å lese at sauebøndene mistet i underkant av 30% av sauene sine på beite hvert år. Når det er snakk om så mange dyr, må det vel være lønnsomt å ansette gjetere til å passe på sauene?? Eller nei.. det er jo sant - man får jo BETALT for at sauene blir drept på beite, og man får betalt MER dersom det er en ulv som har gjort det kontra en gaupe.. :hmm: Og de får betalt mer enn slakteprisen, så sånn sett er det jo faktisk ganske lønnsomt å ha sauene ute på beite.. Når bønder spekulerer i slikt, og også spekulerer i hva de skal skrive på skjemaet for hvilket dyr det var som har tatt sauen, så blir det for dumt. Da ER det for mye subsidier til bønder av drepte/døde sauer.

"Evig og alltid båndtvang" er for sent å forlange etter at skaden har skjedd. Og ja, kaniner er da vitterlig en del av våre omgivelser, hvis noen i nabolaget holder slike dyr. Jeg vet ikke om jeg hadde krevet en hund som drepte mine dyr, avlivet i ettertid. Men hadde jeg tatt den på fersken, skulle den jammen få angret på at det den hadde påbegynt.

Seriøst? :P Èn ting er å forhindre et angrep, eller stanse ett, men når det går over i hevnlyst slik du beskriver her, så har DU gått over loven og du kan faktisk dømmes for å ha gjort skade på en annens eiendom. Hjelpes min, er det rart jeg ikke slutter å forundres over alle de rare menneskene her i landet? :)

Nei, det stemmer ikke. Ikke alle hunder er en trussel for kaniner. Hunder med begrenset jaktinstinkt, hunder som er godt sosialisert med den slags dyr i kombo med førstnevnte, og ikke minst de hundene som er under en førers kontroll både med eller uten bånd. Om din hund bør tas er da ikke opp til meg å vurdere, men hvis du vet dyret ditt tar kaniner, så ja, da bør du holde den i bånd - over alt hvor det kan være en kanin - både for den og kaninenes sikkerhet.

For øvrig har jeg selv en hund som ikke er sosialisert med verken katter, kaniner eller noen andre dyrearter i grunn. Og jaktinstinkt er det nok av i henne. Men jeg har, selv etter at schäferdyret er blitt godt voksen, gått til anskaffelse av både katt og kanin. Likevel utgjør ikke min hund noen reell trussel, hun er under kontroll når hun får være sammen med de små dyrene, og hun vet hvor grensen går. En veloppdragen hund er ingen reell trussel for kaniner eller andre smådyr.

Edit: fortsatt ingen som har svart på spørsmålet mitt om ulveforkjempernes relasjoner til ulv :P

Tulla har jaktinstinkt, og ser hun en hare løpe foran oss på veien, kan du banne på at hun blir ivrig! Noen ganger går vi tur gjennom en gård, og der har de løse høner, haner, geiter og kaniner. Når hun ser en kanin eller en høne, tar hun kontakt med meg og strever fint for å "holde seg i skinnet". Det er altså når jeg er med. Hadde hun av en eller annen grunn kommet seg løs og stukket av fra meg, og havnet på den gården, kan jeg likevel garantere at hun hadde jaget både hønene og kaninene! Oppdragelse fungerer som kjent best når eieren er i nærheten (hvor mange hunder er det ikke som går opp i sofaen når eieren er borte, men aldri går opp når eieren er hjemme?). Det blir for dumt å si at man kan trene på slikt, og at det dermed er i orden og under kontroll.

Og for å svare på spørsmålet ditt: ja, vi har ulv her. :P

I forhold til gjeting kan man jo ta i bruk alle pengene som blir gitt som erstating der det er usikkert at det er rovdyr som har drept sauene. Det er utrolig nok ganske mye penger som går ut i erstatning av mistete dyr selv om dødsårsaken er uklar (har ikke statistikken her nå, sorry til alle statistikk og faktaelskere). Da kunne man fått en god sum til å teste ut alternative måter å hindre drap på.

Jeg vil også dra frem noe 2ne snakker om her: antall sauer som dør av annet enn rovdyr. Det er helt sant at mange dyr dør av mye rart som sykdommer, skader og uhell. Hvor dyrevennlig det egentlig er å slippe en haug av sauer ut på beite i fjellet kan egentlig diskuteres i mine øyne. Det er uten tvil svært bra for dyrene med frisk luft og naturlig beiteforhold. Det ivaretar norsk kultur og naturlandskap og gir norske sauer det beste kjøttet i verden (iallefall blant de beste). Men når sauene slippes på beite er de færreste av dem i kondisjon til å kunne løpe fra noe som helst (sauen "sprenges") og ikke vet de at de bør frykte noe som helst heller.

På hytta har vi masser av sau, men selv om vi kommer med sleivende og til tider bjeffende hunder med tenna på tørk bryr sauene seg knapt. For 10-12 år siden var sauene mye mer sky og hadde mye større respekt for hunder. Jeg tror at en del rovdyr og løshunddrap av sau kunne vært hindret om man hadde avlet sauer som bedre egnet seg for utmarksbeite (mer "påvakt" innstinkt og redsel for angrep, skyhet så de ikke får i seg noe rart fra mennesker og en kondisjon og fysikk som tilsa ett liv i fri natur). I forhold til ulv/ sau er det også viktig å huske på at jerv og gaupe er mye større drapsmaskiner i forhold til ulven, men alikevel blir det svært sjeldent debattert. Grunnen til dette er nok at ulven har væt utryddet og ganske nylig gjenninført, mens de to andre har vært her hele tiden.

Skal man ha ulv i Norge og sau på utmarksbeite må man enten få flyttet på ulven (åh! så enkelt:P) eller sauen. Alternativt lære sauen å være ett naturdyr og ikke et domestisert dyr... Om vi flytter sauen legger vi store deler av østlandet dødt for mennesker. Det er prisen andre land har betalt, og jeg ser ingen grunn til at vi skulle betalt en annen pris her. Norge er ganske unikt med at det bor mennesker på alle tenkelige og utenkelige kriker og kroker, om man ønsker å ivareta dette særnorske er rovdyr, sau og annen næring en utfordring... Jeg vil gjerne ivareta det særnorske jeg, men så skulle jeg også ønsket at vi var litt mer naturfolk alle sammen. Og det er kanskje ikke like lett å få til:P

:D

Det er jo sånn at sauen ikke hører hjemme i norsk fauna naturlig, bøndene skal kunne slippe de ut uten tilsyn eller gjerder. Vi kaller det helnorsk, jeg kaller det dumskap. Når så mange sau årlig mister livet på beitet; enten det er ulykker eller rovdyr som har skylden, så er det noe galt fatt! I andre land tar de vare på dyrene sine. Jeg forstår ikke at bønder kan påstå de er så himla glade i sauene sine når de i neste sekund kan slippe de ut på beite, vinke adjø til de, og ikke se de igjen før om noen måneder.. Jeg hadde ikke gjort det med hunden min en gang, og den er da vitterlig i stand til å både finne egen mat og tildels å forsvare seg! Den har også generelt mer vett i skolten enn en sau som har stått innendørs og skjermet store deler av livet ellers, og til og med hunden min skjønner at rovdyr holder man seg unna! Når jakthunder til bjørn, jerv og gaupe må avles frem med tanke på rovdyrskarphet (og luke vekk mangel på sådan), så skulle det da bare mangle at rovdyrskyhet ikke var et tema blandt norske sauebønder - når de tross alt har planer om å slippe de løs for å sose rundt i norsk kulturlandskap på egen hånd..! :o Villsauen er jo et godt eksempel på en saueart hvor en slik atferd/instinkt har blitt naturlig selektert for, i og med at de har måttet ha dette instinktet for å i det hele tatt overleve..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lokalavisen vår stod det nylig å lese at sauebøndene mistet i underkant av 30% av sauene sine på beite hvert år. Når det er snakk om så mange dyr, må det vel være lønnsomt å ansette gjetere til å passe på sauene?? Eller nei.. det er jo sant - man får jo BETALT for at sauene blir drept på beite, og man får betalt MER dersom det er en ulv som har gjort det kontra en gaupe.. :hmm: Og de får betalt mer enn slakteprisen, så sånn sett er det jo faktisk ganske lønnsomt å ha sauene ute på beite.. Når bønder spekulerer i slikt, og også spekulerer i hva de skal skrive på skjemaet for hvilket dyr det var som har tatt sauen, så blir det for dumt. Da ER det for mye subsidier til bønder av drepte/døde sauer.

Det dør over 100 000 sau på sommerbeite hvert år av såkalte "naturlige årsaker". Dvs. oppspist av mark, satt seg fast i en myr, falt utfor stup, falt ned i snesprekker, falt på rygg(ja, for disse spreke sauene våre er så flat i ryggen at de ikke kan snu seg om de ruller over på ryggen), satt seg fast i gjerder/steinur++. Dette er helt greit, men de færreste er klar over at det er snakk om rundt 2-800 sau som blir dokumentert tatt av ulv hvert år. Dette er derimot helt grusomt, mens sauene som blir spist levende av mark, eller sulter i hjel der de ligger på rygg. Nei, det gjør visst ikke noe.

Ja, noe er hakkende galt med rovdyrpolitikk og erstatningsordninger. Husker en sak om en reineier som søkte erstatning for flere rovdyrtapte kalver enn han hadde simler(en simle får stort sett alltid bare én kalv)... Kjekt å få litt ekstra penger i lommen. Og jeg synes å huske at en bonde får betalt ca. 1000 kroner mer per sau som blir rovdyrdrept enn hva bonden får ved å sende sauene til slakteriet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? :) Èn ting er å forhindre et angrep, eller stanse ett, men når det går over i hevnlyst slik du beskriver her, så har DU gått over loven og du kan faktisk dømmes for å ha gjort skade på en annens eiendom. Hjelpes min, er det rart jeg ikke slutter å forundres over alle de rare menneskene her i landet? :hmm:

Hadde jeg tatt Tulla i å jaget katten min, så skal jeg love deg at Tulla hadde fått høre det, og det hadde du fått advarsel om etter første gang hun hadde gjort det.

Hadde noen av mine hunder jaget sau/kuer/katter/høne eller uansett hva det er, så er jeg glad for at noen kunne gitt de et rævspark slik at de hadde kommet seg vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg tatt Tulla i å jaget katten min, så skal jeg love deg at Tulla hadde fått høre det, og det hadde du fått advarsel om etter første gang hun hadde gjort det.

Hadde noen av mine hunder jaget sau/kuer/katter/høne eller uansett hva det er, så er jeg glad for at noen kunne gitt de et rævspark slik at de hadde kommet seg vekk.

Nå var det vel ikke akkurat slik jeg forstod Emilie, at hunden eller jeg kun fikk en "advarsel". Det hun skrev var vel at hunden skulle "angre" på at den hadde jaget kaninen hennes, og i det legger jeg at hun ville blitt fysisk mot hunden. Tulla er nemlig ikke sånn at hun "angrer" dersom JEG får en advarsel, og hadde en fremmed kjeftet henne ørene full (uten å vært fysisk) ville hun heller ikke "angret", siden hun jo i en kaninjagesituasjon er i jaktmodus, og da er det fint lite som trenger inn i hodet hennes. Merkelig at dere med schäferdyr med høye drifter og andre flotte termer, ikke skal være i stand til å forstå det? :hmm: Vil også ønske dere lykke til med å fange hunden min mens den jager en katt! :) Hvorfor har dere i det hele tatt hund, dersom dere er så imot de instinktene en hund kommer med? Hvorfor holder dere dere ikke til sau og kaniner og andre byttedyr, dersom rovdyrinstinktene skremmer dere sånn og gjør dere så sinte? Er dere i det hele tatt klar over at slike ting henger sammen med drifter osv; man vil for eksempel aldri få en kanin til å ha drakamp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det vel ikke akkurat slik jeg forstod Emilie, at hunden eller jeg kun fikk en "advarsel". Det hun skrev var vel at hunden skulle "angre" på at den hadde jaget kaninen hennes, og i det legger jeg at hun ville blitt fysisk mot hunden. Tulla er nemlig ikke sånn at hun "angrer" dersom JEG får en advarsel, og hadde en fremmed kjeftet henne ørene full (uten å vært fysisk) ville hun heller ikke "angret", siden hun jo i en kaninjagesituasjon er i jaktmodus, og da er det fint lite som trenger inn i hodet hennes. Merkelig at dere med schäferdyr med høye drifter og andre flotte termer, ikke skal være i stand til å forstå det? :hmm: Vil også ønske dere lykke til med å fange hunden min mens den jager en katt! :) Hvorfor har dere i det hele tatt hund, dersom dere er så imot de instinktene en hund kommer med? Hvorfor holder dere dere ikke til sau og kaniner og andre byttedyr, dersom rovdyrinstinktene skremmer dere sånn og gjør dere så sinte? Er dere i det hele tatt klar over at slike ting henger sammen med drifter osv; man vil for eksempel aldri få en kanin til å ha drakamp..

Hvis du hadde hatt litt innsyn i forskjellige hundesporter, så hadde du forstått hvorfor jeg har de rasene jeg har, og at jeg kjøper hunder med masse dirfter fordi jeg ønsker det, og trenger det til det jeg holder på med.

Forskjellen på ditt og mitt hundehold er vel at mine hunder har så pass oppdragelse at de ikke tar i bruk disse driftene sine når det passer. For JO det kan både de og jeg styre, tro det eller ei.

Tja, hvor bor vi? Jo, vi bor på gård. Naboen har fire løse kaniner som bor mer i vår hage, enn de er hjemme hos deg selv. De har katt og vi har katt. Rett utforbi hagen vår er det en flokk med kuer, og rett bortforbi der er det sauer.

Altså, så burde jo disse driftige hundene våre kunne hente seg middag hver dag.

Sånn vil ikke jeg ha det, så da må de jaggu forholde seg til det. Alle hundene går løs hver dag rundt disse dyrene, og er faktisk nødt til å oppføre seg.

Du har ikke spurt meg ang. ulv. Jeg er for ulv jeg, og har alltid vært det. Men jeg er ikke for at andre sine hunder skal komme å ta mine dyr, om det er hund eller kaniner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

??????? jeg skjønte ikke denne helt jeg :hmm:

Det jeg mener er at om du flytter sau og husdyrdrift ut av områdene med ulv (de fleste av disse områdene i Norge er på østlandet) vil du også øde legge (legg merke til delingen) disse områdene for mennesker. Uten mulighet for næring og inntekt flytter mennesker. Østerdalen er ett rovviltland og store deler ligger allerede øde (sikkert derfor det er mye rovvilt her), om man skal si nei til husdyrdrift og ja til rovvilt forsvinner menneskene og en stor del av Norge blir liggende øde.

Noen vil nok ikke se det som ett problem, men det gjør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...