Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnevalg


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass
Ikke, Skade, Rosa, Lykke, Vilikke (evt kalles for Ikke), Bitteliten (kalle for Liten), Dilla og Friik.

Gledesdreperadvarsel: Ikke heter jo en hund til en forenværendebruker på dette forumet, det er ett kult navn, men ikke når det brukes flere ganger. Lykke er ikke så uvanlig på mennesker, jeg kjenner to jenter som heter Lykke (og har faktisk hatt en hund på kurs) Bittelita var stamtispa til Bittebits kennel om jeg ikke husker feil. Dilla er oppbrukt, jeg hadde en hund som het det, Belgerpia sin hund var kallt opp etter denne(fra oppdretteren).

Da står du igjen med Rosa (som i fargen, eller som i forfatteren/feministen Rosa Luxembourg?) noe som ikke trenger å være så halvgæærent, Vilikke- som da blir samme effekt som ikke- nope fra meg, Friik- helt ok, ikke noe jeg personlig syns var pent, men Skade derimot er helt genialt! Det er vanskelig å komme opp med navn når man ikke kjenner rasen, for jeg syns det er litt avhengig av uttrykket til hunden. Vilje er for meg ett hestenavn.

Jeg hadde egentlig ingen nye forslag å komme med bortsett fra om hunden er svart så må det bli lakrisen, er den brun må den kalles brunosten og er den rød må den bare hete lyn..

Jeg har sagt at om jeg noengang skal ha meg en schäferhannhund, så skal han hete Pathos- der er latinsk og betyr lidelse og død..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ikke er ikke mer den :wub: Så navnet er "fritt" igjen. Vil lever da...

Sånn helt OT; men for meg er ikke navn "fritt" selv om eieren av det er død. Jeg har hatt hunder med utrolig fine navn(syns jeg selv..), men selv om de er døde er det helt utenkelig å kalle en annen hund det og jeg syns det er rart å høre andre som heter det. Jeg er sikkert bare sær. På den andre siden så har vi en hest(hingst) som er kalt opp etter en schäfertispe, hmm kanskje jeg må tenke litt mer på hva jeg egentlig mener, for jeg syns jo det var greit at BP sin Dilla ble oppkalt etter min, men nå var ikke min død da, bare solgt. Hmmm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt OT; men for meg er ikke navn "fritt" selv om eieren av det er død. Jeg har hatt hunder med utrolig fine navn(syns jeg selv..), men selv om de er døde er det helt utenkelig å kalle en annen hund det og jeg syns det er rart å høre andre som heter det. Jeg er sikkert bare sær. På den andre siden så har vi en hest(hingst) som er kalt opp etter en schäfertispe, hmm kanskje jeg må tenke litt mer på hva jeg egentlig mener, for jeg syns jo det var greit at BP sin Dilla ble oppkalt etter min, men nå var ikke min død da, bare solgt. Hmmm.

Fortsette OT'en:

Jeg er helt på linje med deg - jeg kunne ikke hatt Bamse 1, 2 og 3. Og spesielle navn eller spesielle hunder er unike, de navnene er for meg fredet. Jeg merker at jeg ville reagert noe negativt om det blant aktive Sonenfolk eller aktive bernerfolk kom en hund ved navn X'en nå, jeg føler at det er "mitt". Jeg vet om en annen hund som heter X'en til hverdags, oppkalt etter X'en, men det er en helt annen rase og ikke i mitt miljø. Så da er det greit.

Som Argyros sier, er det mange navn som er klassikere og gjengangere. Men noen navn er for spesielle til at de kan masseproduseres. Eller at hunden er det - jeg kunne aldri hatt en berner som heter Ola, Conan, Sargas, Frikk, Otto, Laro, Tiro, Mister, Victor, Hektor, Nicky, Nellan, Lina, Becky, Lucy, Lillemor, Nete, Tequila, Shawnee, Misty, Gilla - for det er markante bernere gjennom tidene, det føles helt feil å bruke deres navn, selv om ikke navnene i seg selv alltid er så fryktelig unike.

Men jeg skjønner at folk som ikke er aktive i bernermiljøet eller som har andre raser kan komme til å skaffe seg en Nicky eller Conan, altså :wub:(Men som oppdretter ville jeg nok oppfordret valpekjøper til å kalle valpen noe annet, hvis det blir feil for meg...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt OT; men for meg er ikke navn "fritt" selv om eieren av det er død. Jeg har hatt hunder med utrolig fine navn(syns jeg selv..), men selv om de er døde er det helt utenkelig å kalle en annen hund det og jeg syns det er rart å høre andre som heter det. Jeg er sikkert bare sær. På den andre siden så har vi en hest(hingst) som er kalt opp etter en schäfertispe, hmm kanskje jeg må tenke litt mer på hva jeg egentlig mener, for jeg syns jo det var greit at BP sin Dilla ble oppkalt etter min, men nå var ikke min død da, bare solgt. Hmmm.

Mer OT:Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg. Jeg ville blitt sur om jeg hørte noen kalle opp bikkja si etter f.eks zizco. MEN om man spør så kan det jo være greit. Jeg har spurt en annen sonenbruker om å få bruke navnet, og personen ble kjempeglad for at jeg spurte og synes det var bare koselig. Nå blir det nok ikke det navnet likevel, for jeg som deg, vil ha noe helt spesielt. Og de tradisjonelle navnene på schæfer er helt feil, kommer jeg aldri til å bruke!

også fniser jeg litt av det siste du skrev, hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt OT; men for meg er ikke navn "fritt" selv om eieren av det er død. Jeg har hatt hunder med utrolig fine navn(syns jeg selv..), men selv om de er døde er det helt utenkelig å kalle en annen hund det og jeg syns det er rart å høre andre som heter det. Jeg er sikkert bare sær. På den andre siden så har vi en hest(hingst) som er kalt opp etter en schäfertispe, hmm kanskje jeg må tenke litt mer på hva jeg egentlig mener, for jeg syns jo det var greit at BP sin Dilla ble oppkalt etter min, men nå var ikke min død da, bare solgt. Hmmm.

Faren min hadde en setter som het Zorba før, og den hunden vi har nå ble også en Zorba. Det eldste Zorba blir omtalt som 'gammel Zorba' ser ikke noe galt i at hundene blir oppkaldt etter hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Faren min hadde en setter som het Zorba før, og den hunden vi har nå ble også en Zorba. Det eldste Zorba blir omtalt som 'gammel Zorba' ser ikke noe galt i at hundene blir oppkaldt etter hverandre.

Joda noen i min familie har harehunder, de heter Rapp og Fant annen hver gang. Nå tror jeg de er på Rapp 7 og Fant 5.. Kanskje det er ett jakthund fenomen? Men jeg syns ikke noe om det, det blir for lite personlig for meg.

Jeg har forøvrig brukt det samme navnet to ganger, en hund som kom til meg 4 mnd gammel hadde ett navn jeg ikke likte, den ble omdøpt til Thyra, etter 3 uker ble den av div årsaker levert tilbake til oppdretteren hvor den fikk tilbake sitt egentlige navn. Mange år senere kjøpte jeg en valp som ble hetende Tyra, selv om det var litt oppbrukt.

Det rare er jo at jeg hadde for lenge siden bestemt hva min neste hund skulle hete til vanlig, det var ikke Alva for å si det sånn.. Så kanskje neste valp får det fine navnet da (jeg liker Alva altså, det er ikke det..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rare er jo at jeg hadde for lenge siden bestemt hva min neste hund skulle hete til vanlig, det var ikke Alva for å si det sånn.. Så kanskje neste valp får det fine navnet da (jeg liker Alva altså, det er ikke det..)

Åh, jeg har også navn til min neste - hva gjør jeg om h*n kommer ut og ikke ser ut som det navnet? Bytter valp? For jeg er veldig fornøyd med navnet...

*håpe navnevalg blir det største og eneste problemet i hundeholdet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg har også navn til min neste - hva gjør jeg om h*n kommer ut og ikke ser ut som det navnet? Bytter valp? For jeg er veldig fornøyd med navnet...

Jeg har også navn til min neste - og den skal hete det uansett om den ser ut som det eller ikke. Hadde navnet klart til Kahlo også - men så passet hun ikke til det, og dermed ble det etter mye om og men Kahlo istede, men navnet som var planlagt til Kahlo skal nok brukes på neste hund etter neste navn, eller noe sånt. Eller - jeg har både hanhund og tispenavn klart - så da får jeg se hva som kommer førts av hanhund og tispe. :whistle:

Jeg er også litt sånn at navn blir "oppbrukt" men det krever at jeg har en relasjon til hunden med navnet, det holder ikke for meg å høre at naboen til bestevenninna sin onkel hadde en hund som het det og det, og dermed er det opptatt - det funker ikke sånn. Og jeg har kaldt opp en hund etter en annen hund, men det var mest fordi jeg var så inderlig glad i den hunden, og den ikke var min, så der for fikk Aro dobbeltnavnet King Aro - etter Collien King, min barndoms kompis, og Rexies bestevenn.

*håpe navnevalg blir det største og eneste problemet i hundeholdet*

Jaaa - enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også navn til min neste - og den skal hete det uansett om den ser ut som det eller ikke. Hadde navnet klart til Kahlo også - men så passet hun ikke til det, og dermed ble det etter mye om og men Kahlo istede, men navnet som var planlagt til Kahlo skal nok brukes på neste hund etter neste navn, eller noe sånt. Eller - jeg har både hanhund og tispenavn klart - så da får jeg se hva som kommer førts av hanhund og tispe. :whistle:

Navnet mitt er heldigvis kjønnsnøytralt, så da kan jeg jo bruke det uansett. Og jeg VIL ha det navnet. Så får heller bare dyret gro fast til navnet etter hvert. Sånn, da er det bestemt! :wub:

Da var det bare alt det andre som skal klaffe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg føler det er det navnet jeg ville ha, driter jeg egentlig i om naboen eller besteveninna mi har det. Selv om det neppe ville føltes "rett" som navn om det var tilfelle at naboen eller besteveninna mi hadde det på sin bikkje.

F.eks med bikkja jeg har i dag; jeg ville ha et navn med naturvitenskapelig bakgrunn. Helst noe fra universet; en komet, en asteroide, enstjerne eller liknende. Fant mange navn, men få som hadde klangen jeg ville ha. Så et tv-program om Lunar Orbiter 5, og innså at det var navnet. At "Luna" har er et populært navn ellers bryr meg midt på mandagen, så lenge jeg føler meg vel med det navnet - og vet bakgrunnen selv - så får alle andre bare tro det de måtte ønske :whistle:

Vurderer å kjøpe meg hanne kun pga. ønsket om å ha ei bikkje som heter Galileo Galilei :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt vanskelig å skal ha navn som jeg vet at andre har. tenker da på naboer, venner, i hundeklubben osv. Er litt redd for at de tror jeg hermer :wub: Jeg fant et navn jeg likte da jeg skulle ha grey tispe- Trixi, men så var det en i klubben som jeg trente med som het Dixi, så da følte jeg det ble for likt. hehe. Jeg ønsker å ha et navn som ingen jeg kjenner har. Da jeg fant ut navnet Nitro, hadde jeg ikke lest det noen steder før, men jammen meg kom jeg ikke over et par her på forumet som her Nitro, i ettertid. hehe. Og så fant jeg plutselig ut at Nitro lignet på en veninnes hund som het Nico, og da spurte jeg om det var okei at jeg tok et navn som ligna, og ho sa det var greit :whistle: (hun trodde nesten jeg oppkalte han etter hennes hund hehe)

Men å finne et navn absolutt INGEN har, er vanskelig. Jeg vil ha et litt uvanlig navn, men det gjør ikke noe om andre heter der, (på forum ol.) Jeg må like det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg velger navn så prøver jeg å tenke på at noen kanskje heter det, men om jeg syns navnet passer så godt så bryr jeg meg rett og slett ikke om hvem som heter det. Vet det finnes en Chilli her inne (eller fler). Men når jeg hentet valpen så ble det litt sånn "Chilli, DET må hun hete".

Men hadde nok ikke valgt et navn som noen av bikkjene til de jeg kjenner personlig heter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes oppkalling etter spesielle hunder er greit ett par år senere av samme eier (f.eks har en oppdretter jeg kjenner brukt opp igjen navnet til den første hunden sin etter 5 hunder). Valpen familien har nå var først påtenkt å bli kalt opp etter en tipse (meget spesiell, absolutt den beste vi har hatt og pappas største øyesten) vi hadde inntil 01. Heldigvis ble det en hannhund, synes 8 år er litt kort tid å oppkalle en hund på. (skal sies at det av ulike årsaker har vært 3 hunder inn i familien i mellom).

Om man først vil kalle opp hunder synes jeg det er bra om man slenger på noe annet enn ett tall for å skille. Som eksempelet til gråtass. Eller som en oppdretter som mistet sitt unge talent, Humla Suse, i alt for ung alder og som nå har ett nytt ungt talent ved Sanni Suse (oppkalt etter den eldste hunden og det avdøde talentet).

Jeg tviler på at jeg kommer til å få en Rex to, da det er veldig oppbrukt for meg og egentlig er ett schæfernavn i mitt hode. Men kanskje det blir en TexMex eller RexiTex? tar i bruk kallenavnene;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne heller aldri brukt navnene til mine tidligere eller nåværende hunder på noen andre. Det blir så feil for meg som det går an.

Jeg er veldig glad i litt sære og uvanlige navn,eller navn som har en spesiell mening for meg. Ike er det ikke så altfor mange norske hunder som heter f.eks. Felix er et nokså vanlig navn,men for meg gir det en spesiell mening( det er hentet fra HP,etter felixiren,og siden dyret heter good luck charm på stamtavla måtte det bli det,for han er ingen sirius eller slur heller liksom).

Jeg har allerede begynt å tenke på navn til neste hund,enda så mange år det er til det,for sånt tar tid :whistle:

Og det blir ingen sico,sito,rex,sita,kita eller mira for å si det sånn :wub:

Ang å "stjele" navn,så synes jeg det kommer veldig an på. Nei man tar ikke navnet til hunden til tanta si, men om en halvveis berømt hund innen den og den rasen har hett det for 50år siden så ser jeg ikke helt problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke skal kunne kalle hunden sin et eksisterende hundenavn, så blir det jo ikke veldig mange navn igjen å velge i, de aller fleste navn er jo brukt en gang, liksom. Det må være noe mer enn at det er brukt før for at jeg skal frede det, om jeg skal være ærlig.

Jeg har f.eks sagt at om jeg skulle hatt en Dinadatter (nei, hun skal ikke ha et kull til, men hvis), så skulle hun hett Aylar. Det betyr fint lite for meg at det eksisterer en schäfer som heter det alt, det er ikke nok at hun blir mammaen til en hund vi kommer til å kjenne godt heller. Jeg ville kalt min groenendael Aylar fordi hun forhåpentligvis ville blitt veldig pen, og antageligvis ville fremstått som en anelse blånd, selv om hun kanskje egentlig ikke var det (hvis hun lignet mammaen sin, da.. hehe) - oppkalt etter kjendisen Aylar, ikke hunden Aylar (selv om det ikke er noe minus det heller, har jeg hørt rykter om :whistle: ).

Emma er jo et supervanlig navn, men hun ble hetende det fordi jeg egentlig ville at hun skulle hete Dilemma, det var bare litt langt, og Dilla var alt opptatt, så da måtte det bli Emma. Emma betyr det tyske ordet 'erm' el 'ermen' kan bety flittig, huslig, eller 'altomfattende', og navnet kan vel best oversettes ‘en som kan alt, en som klarer alt ! ‘, så det var nok litt skivebom, hun burde jo hett noe som betydde "snill og grei". *ler*

Jeg ville vel ikke nødvendigvis fredet f.eks Felix heller, selv om Tonjes hund heter det - det er ikke nok at vi er på samme hundeforum, syns jeg. Vi bor såpass langt fra hverandre at det er lite sannsynlig at vi kommer til å omgås sosialt, det ville ikke vært samme rase, og navnet betyr "lykkelig", hvilket er kult (jeg liker navn med betydning.. Betydningen av Nora f.eks: kortform av Honoria - ære, eller Eleonora, Leonora: barmhjertighet/lys - og jeg føler jo at det ligger litt ære i kjøpet av henne, og hun er helt klart et lys i hverdagen, så det passer.. Da kan jeg leve med at det egentlig er for likt Noah). Men jeg kjenner alt en terv som heter Felix, og da er det ikke så aktuelt å bruke det navnet allikevel.. Ikke så lenge han fortsatt lever ihvertfall, eieren og jeg er ikke så nære at jeg ikke kunne brukt det navnet når han er borte.

Men noen navn er for spesielle, som X'en.. Det er bare en X'en.. Jeg vet om en groenendael som var X, forkortet fra Exit, men X'en, det er ei bernerfrøken. Jeg trenger ikke å ha noe personlig forhold til hverken hund eller eier (selv om jeg har møtt begge to flere ganger) for å ligge unna det. Vanlige navn derimot, så skal det som nevnt litt til før jeg freder de, da skal jeg ha kjent hunden eller eieren forholdsvis godt.

Jeg syns forøvrig det er vanskelig å finne navn til hunder jeg ikke kjenner. Selv om jeg har sagt at en Dinadatter skulle ha hett Aylar, så er det ikke sikkert at det var det hun ble hetende når jeg fikk henne. Jeg visste ikke at Nora skulle hete Nora heller når jeg hentet henne, det tok et par dager før det ble avgjort. Sånn sett så må det jo være greit å ha bare to navn man bytter på (for bestefar gjør også det.. Han har hatt harehunder, samtlige minus en har hett Kvikk eller Tell.. Minus en-hunden het Buster.. Kjempeorginalt.. hehe). Men nei, jeg ville ikke brukt opp igjen navn noen av mine hunder eller hunder jeg har kjent godt, det er f.eks bare en Tommy, selv om han etterhvert ble Måns - og siden han ble Måns, så er det oppbrukt det og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos X'en, så har jeg nå møtt en schäfer som heter det samme, og uttaler det på samme måte, men han skriver det dog uten apostrof, altså Xen, så det blir liksom ikke helt det samme allikevel :whistle:

For meg er navn såpass personlig og unikt og jeg har *kremt* ølitt særere smak enn folk flest i tillegg, så å bruke noe som andre har brukt fra før er ganske lite aktuelt dersom det finnes alternativer (noe det som regel gjør, da jeg pleier å slites mellom en 10-20 alternativer pr. hund liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg har igjen å møte en hund til (eller høre om) som heter Bridie... hmmm... :wub: Og stakkars Bridie heter jo ikke alltid Bridie hu heller, det blir fort Birdie gitt.

Ellers, som jeg skrev i den opprinnelige tråden, jeg ser ikke noe galt i å bruke allerede "oppbrukte" navn. Så sant det ikke blir konflikt i det daglige. Det blir jo litt merkelig om 3 hunder i samme hundeklubb heter det samme liksom.

Men om noen vil bruke Bridie som navn på sin hund, så hadde jeg da ikke brydd meg filla om det. Dem om det liksom :whistle: Samme som at jeg nok ikke hadde brydd meg om noen ville kalle katten (eller hunden sin for den del) for Sitri, Iblis, Psycho eller Lucifer heller. Selv om mine katter heter det.

Men nei, det blir ingen ny Bridie, eller Buffy for den del, her i huset. Kaaaaanskje en Luna, men det vet jeg ikke. Men mye mulig en Troja, og da er det fordi den siste hunden til bestemor og bestefar het det, og det er et av de beste barndomsminnene mine liksom. Meeeen, kanskje ikke akkurat nå de neste 10 årene, siden nettopp bikkja til søskenbarnet mitt heter akkurat det. (den het det da de overtok den)

Hmmm, tror kanskje jeg er litt ambivalent ang dette jeg gitt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke alltid vært like original i navnevalg på mine dyr, men synes det er litt ok å være litt kreativ. I motsetning til barn, lar jo ikke dyr seg mobbe for navnet sitt, så det er jo bare å slå seg løs!

Blondie blir mobbet :whistle: Folk syntes synd i henne fordi hun har et slikt navn..

Jeg hadde tvilsomt brydd meg om jeg hadde funnet et navn til min neste hund, som en her inne på sonen allerede hadde kalt sin hund. Hadde det der i mot vært noen i mitt nærmiljø hadde det nok vært noe annet.

Det er jo allerede 2 andre med en Blondie her inne, og jeg bryr meg fint lite. Jeg har ellers bare sett 1 cocker spaniel valp som heter Blondie, og Hitler sin hund het jo også det. Så det er et såpass greit og "uvanlig" navn at jeg ikke møter på mange andre med det samme navnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...