Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få kustus på Alaska Husky?


knopfler

Recommended Posts

Hei :icon_confused:

Har fått meg en 9 uker Alaska Husky

Tenkte jeg sku begynne å få litt kustus og oppdragelse i små mengder framover.

Hvordan gjør dere det når valpen er å lusker rundt og dere roper på og valpen ikke kommer?

Har fått henne til å stille seg ved døren når hun skal ut og gjøre fra seg, det fungerer veldig bra, hun setter seg ved døren og maser ikke og bjeffer ikke idet hele tatt.

Men har litt problemer med å få henne til meg på komando.

funker om vi er ute og tisser, da kommer hun med meg om jeg går uten band og er ikke problem,

men problemet er om vi er ute og hun er å roter og snuser rundt...

Har begynt i dag med å få henne til å sitte, og det fungerer greit, gir henne en liten brødbit med leverpostei når hun gjør riktig og roser henne masse :icon_confused:

Mvh Victor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smiil.. du har fått deg en hundetype som ikke er noe lydighetstalent og ikke skal være det heller! En Alaska husky er jo en blandingshund men spisshund-innslaget er jo høyt. Og spisshunder er gjerne svært selvstendige og uavhengige hunder, de er ikke så avhengige av sine eiere som andre hunderaser. Sånn er de og det må man akseptere. Det jeg forsøker å si at det er ikke sikkert at du kan forvente at denne bisken blir en sånn som kommer ilende bare du knipser med fingrene..

Når det er sagt, du kan jo forsøke å få til innkalling så godt som mulig, hunderasen tatt i betraktning. Og det er et enkelt prinsipp på det - belønning-belønning-belønning og atter belønning. Tankegangen er at hunden alltid skal ha lyst å komme til deg når du roper den inn. Er hun glad i mat så er det bra - da belønner du innkalling med ekstra gode ting, og en gang i blandt noe super-super godt (superbelønninger skal bare brukes innimellom, men innkallingsbelønningen skal alltid være god altså - men innimellom skal den være ekstrem god). Liker hun bedre å leke, så belønner du med lek.

Pass på at du ikke driver og roper henne inn hele tiden, men tren når du er ganske sikker på at det ikke for mye som distraherer - det er viktig å lykkes stortsett. Lyder hun ikke, så ikke gjør noen sak av det, gå heller og hent henne (ikke vær sint eller noe sånt).

Hun er fremdeles liten valp, og da kan man egentlig ikke forvente eller sette krav til noen ting. Avhengig av hvor selvstendig hun blir (og hun høres rimlig selvstendig ut allerede), så er det også et spørsmål om hun noen gang blir slik at det nytter å sette krav til innkalling og dressur. Noen hunderaser er bare ikke slik (jeg har en sånn hunderase selv). Tiden får vise hvor langt du kan komme med dressur på henne!

Lykke til ihvertfall (og vær tålmodig med henne!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tid til å skrive så mye akkurat nå, men for å få god inkalling (Alaska husky er vel ikke "rasen" man kjøper om man vil ha en hund som kan gå løs da) er å belønne for kontakt. Når hunden kommer til deg, gi den godbit, la den skjønne at det lønner seg å komme. På tur, ikke rop på den for å sette på den bånd, la den skjønne at den kan komme til deg uten at den blir fanget. Du kan også gjemme deg litt etterhvert, bak et tre eller noe sånt, så hunden blir mer oppmerksom på deg. Men dette må ikke overdrives heller.

Når du skal rope på henne, gjør det når du vet hun kommer, ikke når hun har snuten gravd ned i verdens mest spennende lukt. Gjør det slik at du og hun alltid lykkes, rop på henne når hun allerede er på vei mot deg, bruk en kommando som du alltid belønner, fks enkelt og greit"kom". La henne gå mye løs og, det fungerte iallefall for meg og min hund, men min rase er jo noe mer førerorientert tror jeg da, så det å gå løs blir en selvfølge :icon_confused:

Ser at jeg og Tonje skriver mye av det samme, var ikke meningen å være gjentagene, men vi skrev inn akkurat samtidig :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare en liten sidekommentar til det at alaska huskyer ikke er enkle å trene lydighet med og vanskelig å få til å komme på kommando. Det siste først: Grunnen til at alaska huskyer ofte ikke kan gå løs er ikke at de er vanskelig å lære å komme på kommando, men fordi en del av dem har et så stort jaktinstingt at de som voksne oftest ikke er til å stole på rundt vilt. Det betyr ikke at de er noe vanskeligere å få til å komme på innkalling enn andre raser ellers. Finn noe valpen syns er skikkelig godt og start med å rope på den når den ikke er opptatt med en spennende lukt. Belønn med en skikkelig god godbit (eller leke hvis den liker det) når den kommer og la den få løpe videre. Gjør dette noen ganger hver gang du er ute med den, og etterhvert når valpen kan dette kan du øke vanskelighetsgraden litt ved å rope når den står å snuser på noe spennnende. Og selvfølgelig masse belønning når den kommer. Ta det gradvis, så får du en fin innkalling på AHen din (men om du vil kunne stole på den i forhold til jaktinstingtet når den blir eldre spørs).

Og så det med at de ikke er "gode" lydighetshunder. Det stemmer hvis du har planer om å komme langt i lydighetskonkurranser, men det er ingen ting som tilsier at de ikke er enkle å trene vanlige ting som sitt og dekk med. I tillegg må man ta med i betraktningen at alaska huskyer er veldig mye forskjellig. Både i utseende og lynne. Det de har til felles er at de er gode trekkhunder. Utfordringen med sånne raser i lydighet er ofte å finne noe den virkelig er villig til å jobbe for (og at de fort kan gå lei, men de tingene henger nok litt sammen). Men det er smarte hunder som lærer fort, så fortsett å trene med valpen din du :icon_confused: Ellers sier TonjeM mye fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for mye god info!

Har henne med meg på jobb hver dag og sover en del i bilen, og når jeg lufter henne så piler hun fram og tilbake og lystrer sjeldent på navnet sitt, men regner med det kommer seg etter hvert som jeg trener henne.

når jeg lufter henne så er det uten bånd, gikk en lengere tur i dag for første gang i bånd, og det gikk egentlig fint, slakt bånd og hu gikk som en jojo og snuste på alt, men var nok mange spennende lukter der :icon_confused: men prøvde å ikke holde stramt.

skal vende henne til å gå mere i bånd.

tidligere matmor hadde henne til å gå fritt hele døgnet utenfor huset hennes, utenfor hundegården til foreldrene, og med en drøss hunder generelt i hundegården, så denne jenta er nok selvstendig ja.

har lært meg å se om hun må ut og tisse og sånt med å se att hun går å snuser i steden for å gå til matfatet eller vannskålen, har ved uhell en gang i dag fått en liten lekasje, men tar hun rett ut, uten kjeft eller noe, bare rett ut, og hver gang hun har vorre ute å tisset så setter hun seg i gangen til jeg har tatt av skoene og rost henne skikkelig før vi går inn :innocent: alt uten bånd :icon_confused:

fikk henne på tirsdag formidag, og tirsdags morgen fikk hun en vaksine som hun reagerte på, dårlig matlyst og løs mage.

men synes hun er så dårlig til å spise hjemme, var på jobb i dag hos en kompis som har hund og min jente spise av demmes mat som bare det, men hjemme så spiser ikke hun gladelig for å si det sånn, di første dagene spiste hun som bare det. hva kan det være? har prøvd å bløte opp foret, gi det tørt, blande brød men fortsatt er det ikke noe glede åver maten... ???

nok en gang, takk for fine svar og flott forum med flotte og trivelige folk :icon_confused:

Victor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan nok være konkurransen som spiller inn,hos kameraten din blir det mer "kamp" om maten, det er det ikke hjemme, der vet hun jo at hun får alt for seg selv.

Hvis det er slik at hun ikke spiser maten når den blir gitt, ikke la den stå slik at hun kan forsyne seg når det passer. La maten stå nede i et kvarter, og er den ikke spist opp tar du den bort, og prøver igjen om et stykke tid. Da lærer hun at maten skal spises når den kommer.

For å gjøre maten litt mer spennende og utfordrende for henne, kan du jo spre fôrkulene utover en veranda, gressplen eller lignende (eller inne for den saks skyld), slik at hun får jobbet litt for den og brukt nesa si litt. Går ann å legge endel av måltidet som et søk i stuen fks, bak stoler osv.:icon_confused:

Hun er jo vant med konkurransen fra kullsøsknene, og når de plutselig ikke er der mer, er kanskje ikke maten noen hastesak lenger heller.

Iblant kan du også ta en dæsj med biola i maten, smaker godt, og er godt for magen.

Så fint navn du har forresten :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til belønning hver gang hunden kommer inn må du huske å slippe den ut igjen.

Selv har jeg en setter som tidvis er stokk døv (selektiv hørsel?) for å bedre innkallingen her har vi kombinert godbiter med ett "kom"- signal som egentlig bare betyr "sveip innom". På denne måten har vi trent opp en bedre kontakt ute og han har blitt flinkere til å komme inne, siden han får lov til å gå ut igjen med en gang. Vi har jo begge hunder som liker å løpe, så derfor tenkte jeg at dette kanskje kan være noe når hunden din blir eldre.

Nå i starten er det bare godbiter/ros/ lek som gjelder, husk å være nøye med at hunden kommer helt bort til deg når du kaller inn (min skal sitte enten forran meg eller ved siden av meg) før du gir belønningen. Hunden skal heller ikke få gå ut igjen før du sier at det er greit, da slipper du forhåpentligvis unna en hund som bare så vidt er innom og stikker av igjen før du rekker å få tak i den den dagen du måtte trenge det. I mine øyne er det vel så viktige belønning for hunden å få komme ut i nytt løpestrekke som det er med godbit ol. Men det henger jo kanskje sammen med at jeg har en jakthund med enorm løpsglede:)

Lykke til AH er en fantastisk hund, men du må nok dessverre alltid ha i bakhodet at det er en hund med mye "villskap" i seg, derfor er det ekstra viktig å trene masse på innkalling og grunndressur om du skal kunne ha den løs som voksen i fjell og skog. Når den blir eldre bør du kanskje vurdere å begrense hvor langt ut hunden løper, slik at du har bedre kontroll på om den drar etter noe spennende den mtte finne i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så denne rasen er en rase som egentlig går dit hvor tankene er og hvor den vil om man ikke får dressert den? høres fælt ut :ahappy:

sånn som nå prøver hun bare ut tolmodigheten min, når hun ikke gjør det så kommer hun, men er vell sånn småtroll er :hmm:

prøvde å ha henne i ett 10 meter bånd/tau i morges mens jeg gikk opp til naboen, men da ulte ho bare og sto i uttfor, men er vell noe som kommer seg etter hvert...?

håper jo bare att jeg får en god hund av dette.

Jeg fisker en god del i altaelva hver sommer og tenkte jeg kunne ha ho med på turer og sånt uten bånd, men får bare trene framåver.. :lol:

men har hvertfall fått ho husren, sover hele natta og tisser ikke om morgenen før jeg slepper ho ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo fortsatt en ung hund, så man m jo bare regne med at det meste er litt sånn halvveis:P Jeg kjenner flere AH som kan grunnleggende dressur og utfører det uten problemer og en AH må jo nødvendigvis være dressurkapabel når man skal få dem til å snu seg på rene kommandoer når de er langt der fremme i spannet. Men AH er litt mindre lettlært enn kanskje brukshundene og de har noen drifter som gir ekstra utfordringer. Du må på en måte vende deg til å ha i bakhodet at hunden plutselig kan finne noe spennende å forsvinne av sted, i tillegg til at mange (dessverre) har fordommer mot AH som mannevonde og hundevonde.

Dette er ting man som AHeier bare må leve med og ta hensyn til. Slik som vi fuglehundeiere må leve med at alle tror vi har bikkja løs hele året, at vi bare slipper den ut døra og at bikkjene våre er komplette jaktidioter med svært lite annet i hodet en fugl. Det siste er forresten ikke så langt fra sant. Fuglehundene er gjerne overfokusert på fugl og utfordringen vår er jo å alltid ha dette i bakhodet. Når jeg går på tur med "vanlige" hunder blir alle jeg går med gal av at jeg konstant følger med og kontrollerer bikkja mi. "kan du ikke bare la han løpe, han er jo så lydig?". Seff er han lydig, han er under kontroll. Men slippes han rundt neste sving eller ut i skogen kobler han over fra luftetur-> jakt og da blir lydigheten en hel annen.

Det viktigste jeg tror du kan gjøre er å trene. MASSE og kose deg på tur med hunden. Bygg opp ett godt forhold dere i mellom og bruk tid. Ha konsekvente regler (type at om du har bestemt at hun ikke får gå ut døren før du sier ok så hold deg alltid til det). Tror det skal gå helt fint. Alle valper tester grenser og synes verden til tider er mer spennende enn eieren sin, da er det bare for oss mennesker å bli kulere enn verden og ikke gi oss på at valpen skal komme. Og så er det alltid taktisk å kalle inn valpen når den er på vei inn uansett eller ikke gjør noe spennende. Å prøve å kalle inn en hund akkurat i det den finner noe spennende er som å be om trøbbel:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg og det du sier er jo logisk, uten att jeg kan så mye om dette :ahappy:

men er som du sier å ta tiden til hjelp, man kan vell ikke være overfokusert på att hunden skal gjøre akkurat som man sier konstant med en gang alle ganger, om den gjør det så har man nok banket hunden og den er underkua og redd og er nok ikke en hund i hodet men heller en ting på 4 foter... har sett tilfeller desverre.. men men, min hund kommer aldri til å få bank!

får bare ta tida til hjelp

skal i morgen formidag å gå en tur med Jona etter elvekanten uten band, tenkte jeg sku bare gå og om hun går sin vei så fortsetter jeg, hun kommer da, om hun følger etter eller går forran så går jeg en anen vei etter en stund, tror det vil fungere (får vi håpe) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo AH veldig individuelle... Så du får se ann hvordan hun blir etterhvert. At valper tester grenser er ikke noe å legge skjul på.. Og omtrent alle valper gjør jo det for å se hva som er lov og ikke.. :ahappy:

Slik som nå så vet du ikke hvor stort jaktinstinktet hennes er, det kommer mer med alderen. Så hold henne under oppsyn og følg magefølelsen ofte. For AH kan både være VELDIG egenrådige, men også kan de være så lettlærte og lydige at de kommer i Elite i Lydighet(en her på Steinkjer har kommet så langt med AH sin... )

Når det gjelder ulingen så kan det hende hun vokser fra seg det. Mi tispe er 1 år snart og hun kan ule hvis hun føler seg etterlatt eller ensom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøver å få henne vant til andre hunder,kyr,hester og all slags dyr egentlig, så får håpe jaktinstinktet ikke blir så stort,

men man vet jo aldri når barnetida er åver og hunden begynner å bli voksen, blir jo spent å se, men vil jo selvsagt ha hunden sånn som jeg vil, att den ikke tigger mat,maser for mye,hopper på folk og ellers er en aktiv men ellers stille hund som ligger når den skal ligge.

kan være jeg har litt strege kriterier, men om hun ikke oppfyller alt så er jeg selvsagt like glad i henne og får da heller jobbe litt mere på di enkelte tingene på sikt:)

har ett inntrykk av att man kan få en husky hund bra om man jobber litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er strenge kriterier jeg.. :ahappy:

En hund skal høre etter når man gir en kommando.. Ikke alltid de synes det er like morro da men.. :hmm:

Men det er ikke noe problem å få en husky til å ligge, sitte, bli osv ("vanlige" hverdagskommanoder altså), så lenge man øver de inn. Har ikke følt det har tatt usannsynlig lang tid å få henne til å skjønne kommandoer heller. De lærer fort.. :lol:

Så hvis du ikke har vært ukstremt uheldig så tror jeg ikke det blir noe problem å få henne slik du vil.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det virker som hun lærer fort :lol: er flink med å rose henne å alt de der, men åverser henne om hun ikke gjør ting rett så prøver vi på nytt :lol:

men så har vi en anen ting man må få bort, nemmlig biting under lek... noen forslag?

hun biter ikke hardt, men synes ikke det er deilig med biting akkurat, og dessuten skal ikke ne hund bite :hmm: men skal ikke glemme att hun er en valp med melketenner og alt de der :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :lol: Ja hun er jo bare liten enda så litt biting er ikke unaturlig.. :ahappy:

Det du kan prøve.. Er å overse henne når hun begynner med dette.. Enten reise deg opp å gå vekk fra henne.. Eller så kan du løfte henne opp å sette henne litt unna... Såkalt timeout.. Da kan det hende hun skjønner etterhvert at når hun biter så vil ikke du leke med henne, og da blir det fort kjedelig til henne.

Det går også an å hyle til når hun biter slik at hun forstår at du får vondt når hun gjør det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. :ahappy: Ja hun er jo bare liten enda så litt biting er ikke unaturlig.. :lol:

Det du kan prøve.. Er å overse henne når hun begynner med dette.. Enten reise deg opp å gå vekk fra henne.. Eller så kan du løfte henne opp å sette henne litt unna... Såkalt timeout.. Da kan det hende hun skjønner etterhvert at når hun biter så vil ikke du leke med henne, og da blir det fort kjedelig til henne.

Det går også an å hyle til når hun biter slik at hun forstår at du får vondt når hun gjør det..

regna med att det er naturlig, men vil plukke det av henne så fort som åverhodet mulig, vil nok bli lettere å oppdra henne som en eldre frøken da :hmm:

lurt med time out ja, skal prøve på det.

er også fort att hun biter litt hær og litt der hele tiden når hun går forbi stue bordet og stoler å sånt.... men jeg bruker bare å si nei på en steng måte eller ta henne bort med en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en ni uker gammel valp er ikke sta, tester ikke deg eller tålmodigheten din. At den ikke kommer når du roper er fordi den ikke har lært det enda :ahappy:

Tips til bra bok: fra valp til voksen hund av Åsa Ahlbom. her får tips til det meste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...