Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajaz har fått meningitt..


Recommended Posts

Her er saken: Bajaz ble syk søndagen på vikingskipet, han hylte, tisset på seg, klarte ikke stå på beina og tunga hang ut, vi fikk tilslutt ikke noe særlig kontakt med han og vi var nødt til å dra til veterinæren med han. Her ble han undersøkt fra topp til tå og han hadde tydelig nedsatte reflekser. Det ble tatt både røntgen og blodprøver og til slutt ble det konstantert at han hadde en kraftig infeksjon i kroppen pluss at de trodde det var noe galt med nakken hans. Han hadde forresten ikke feber.

I dag har vi vært først hos min veterinær Torill Moseng før vi ble sendt videre til Jeløya dyreklinikk og veterinær Halldor Skålnes. Hos Halldor ble det tatt MR og flere blodprøver og det ble konstantert at Bajaz har meningitt (ikke smittsom hjernehinnebetennelse).

Jeg venter på mer informasjon fra veterinæren og vil fylle inn det jeg får vite ytterligere :)

Halldor lurte også om det kunne være noe galt med nyrene hans/galleblæra hans så det er også tatt blodprøver som er sendt inn til analyse. Dette vil jeg få svar på på onsdag.

Halldor kunne ikke garantere at han blir frisk fra dette så det blir en usikker tid fremover. Jeg håper selvfølgelig det beste for godgutten min og må bare krysse fingrene og satse på at han blir frisk til slutt :)

Om det er noen her som vet noe om denne sykdommen eller har erfaring med det så vær så snill og skriv det inn, jeg vet så alt for lite om den og vil veldig gjerne lære mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Takk, virker som at veterinærer er veldig usikre på alt mht til at han er så ung som han er :) min veterinær er i møte med andre veterinærer nå for å finne ut ang medisinering og sånt så må nok bare vente å se til de vet noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring og lykke til og håper de finner en medinsinering som funker så han kan få et lengre og godt liv :)

Føler med deg, har selv en tispe med leversvikt som går på spesialfòr og medisiner. Pr nå er hun fit for fight, men jeg er veldig klar på at det nok ikke vil vare evig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen, har nå snakket med veterinær og de driver fortsatt å vurderer hva slags meningitt han har/hvor alvorlig den er. Så vi skal i første omgang prøve med metacam og synulox for å se om det blir noe forbedring med det. De ønsker ikke å sette han direkte på predisolon da det ikke er bra for en så ung hund, kanskje spesielt også pga størrelsen hans. Jeg får vite mer så fort Halldor er ferdig med vurderingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet hvordan det er å ha syk hund. Rett og slett steintøft. Men hold ut, dere kommer dere igjennom dette! :lol:

Huff ja du vet det vel bedre enn de fleste :lol: Håper virkelig han viser forbedring snart, for sånn som han er nå liker jeg ikke i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt barn med meningitt, jeg. Det var veldig, veldig skummelt og absolutt både smittsomt og dødelig. Nå er hun voksen og frisk og fikk ingen mèn i det hele tatt, så det går noen ganger og aller helst bra. :lol:

God bedring og mange mange tanker til dere. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :)

Hvis han blir dårligere bør du vel ha løpende kontakt med vet? Det er jo en alvorlig tilstand dette. (Jeg blir hønemor på dine vegne her ...). Men stooor trøsteklem iallefall. Du skal se han blir frisk og fin igjen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffameg, stakkars deg og Bajaz, skikkelig ubehagelig situasjon du er i :/ krysser alt for at han blir frisk som en fisk igjen! Så ham jo i vikingskipet i garasjen sin, han er nydelig.

Ring vetrinæren med en gang i morgen du, bedre med en telefon for mye. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...