Gå til innhold
Hundesonen.no

Utrydd syke hunderaser


Iago

Recommended Posts

Jeg mener at det ikke er riktig å avle slik at hunden ikke kan puste vanlig uten "snorkelyder". Man hører på mopsen at den har litt tungt for å puste, kan minne litt om falsk krypp.

Synes det er oppsikstvekkende nok til å få i gang endringer.

Personlig kommer jeg ikke til å skaffe meg ny mops nettopp pga. dette, jeg er imot slik avl.

Han vi har ble kjøpt av min samboer før min tid. Men jeg sier ikke at jeg ikke ville skaffet meg en mops om feks 10 år hvis rasens helse hadde blitt bedre. De har et fantastisk gemytt jeg ikke har sett maken til hos andre raser (enda..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Om enkelte raser burde utryddes? Mulig det.... Men det er vel egentlig ikke rasestandardene som er utformet "helsefarlig". Det er vel heller det at utstillingsfolket elsker å tøye den eksteriøre strikken langt uten for den rammen rasestandarden egenlig gir! (feks Schäfer - "lett skrånende overlinje" = en banan som subber rompa i bakken, Dachshund - "lang og lav" = 1 meter lang og med 2 cm. i bakkeklaring...Og det til tross for at det er angitt forhold mellom høyde/lengde)

Ja - hipp hurra for å vinne på utstilling :)

Her er et eksempel i bilder, Napolitaner fra 30 tallet:

antique_mastino.jpg

Og en vakker (grøss) utstillings-nappe av i dag (en avlshann fra en stor italiensk oppdretter, faktisk :) )

uglynappe_sta2.jpg

Når det gjelder jakt og brukshundraser (som feks Schäfer, Dachs, retrivere osv) finnes det heldigvis bruksvarianter av rasene:) Og det er vel strengt tatt her man finner de hundene som egentlig samsvarer med rasestandardene! Mens selskapsraser er vel litt dårligere stellt? Liten grunn til å avle bruksvarianter når hundene ikke kan brukes til noe alikevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Når det gjelder jakt og brukshundraser (som feks Schäfer, Dachs, retrivere osv) finnes det heldigvis bruksvarianter av rasene:) Og det er vel strengt tatt her man finner de hundene som egentlig samsvarer med rasestandardene! Mens selskapsraser er vel litt dårligere stellt? Liten grunn til å avle bruksvarianter når hundene ikke kan brukes til noe alikevel...

ehhhhh og det sier du basert på hva?

Nei, jeg er for å utrydde alle raser som det i det store og det hele kan komme til å komme defekter på jeg.

Belgiske fårehunder - der forekommer HD/AA, katarakt, PPM, PRA, Keratitt, epilepsi, hypothyrose, allergier, vannhode, levershunt blant annet. Bør utryddes.

Schæfer - alle de ovenfornevnte - bare å skrote

BC - full i HD

Man kan jo fortsette i det evinnelige - for det er ikke bare fysikken som gjør en hund - det hjelper fælt lite å riktige vinkler i hue og rævva når du er blind liksom..... osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om enkelte raser burde utryddes? Mulig det.... Men det er vel egentlig ikke rasestandardene som er utformet "helsefarlig". Det er vel heller det at utstillingsfolket elsker å tøye den eksteriøre strikken langt uten for den rammen rasestandarden egenlig gir! (feks Schäfer - "lett skrånende overlinje" = en banan som subber rompa i bakken, Dachshund - "lang og lav" = 1 meter lang og med 2 cm. i bakkeklaring...Og det til tross for at det er angitt forhold mellom høyde/lengde)

Og en vakker (grøss) utstillings-nappe av i dag (en avlshann fra en stor italiensk oppdretter, faktisk :) )

uglynappe_sta2.jpg

Grøss. Blir kvalm av å se sånne eksempler på hvordan mennesket bevisst har avlet frem så til de grader deformerte raser :):)

Forøvrig finnes det jo en god del raser utenom de aller mest ekstreme (eng.bulldog og pekingeser som tidligere nevnt) som sliter med helseproblemer pga. usunn avl.

Ta cocker spanielen - ører som er svært utsatt for sykdommer

Japanese chin - pusteproblemer, utbulende øyne utsatt for sykdommer

Dachs - på de mest ekstreme er det vel så vidt at brystkassa soper i bakken når de beveger seg bortover på unaturlig korte bein i forhold til kroppen, intime kroppsdeler er utsatte, og den lange ryggen er utsatt for prolaps

Basset - med ører som soper i bakken, og masse overflødig hud som tjener til hva?

Shar pei - mye overflødig hud hvor det lett dannes hudsykdommer i hudfoldene

Schäfere - med "bananrygg" og stor risiko for HD

For å nevne noen...

(og jeg vet det finnes oppdrettere innen disse rasene som avler på sunne individer, dømmer ikke alle under ett (det var ihvertfall ikke meningen) og bort fra det ekstreme, men en stor del av disse rasene er plaget med helseproblemer og videre avl på individer som gjør at det ikke akkurat går rette veien...

Så, det er flere raser det burde fikses på etter min mening når vi først er igang med raser som burde "forbedres", og drives sunnere avl på...

EDIT: Litt bort fra topic kanskje, men når vi først var inne på usunn avl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo fortsette i det evinnelige - for det er ikke bare fysikken som gjør en hund - det hjelper fælt lite å riktige vinkler i hue og rævva når du er blind liksom... osv.

Nei, klart det ikke bare er fysikken som gjør hunden, MEN det rettferdiggjør ikke bevisst avl på deformiteter, som helt tydelig plager hunden. Takk og pris for at slike hunder ikke vet hvordan det er å ha bolig i en noenlunde velfungerende, funksjonelt utformet kropp.

--

Synes for øvrig det er mildt sagt perverst å se hunder som er så deformert at det faktisk hemmer dem. Og nei, jeg tenker da ikke på alle de "friske og sunne og slanke mopsene som aldri blir slitne", eller "den franske bulldoggen som aldri grynter, og holder ut like lenge som labbisen den leker med". At noen som helst kan forsvare denne formen for dyremishandling er forkastelig. Og at dommere verden over premierer det mest ekstreme av det ekstreme er enda verre. Så KLART man bør holde fokus på arvelige sykdommer hos diverse raser, det er jo ikke akkurat sånn at hundene våre er spesielt friske, men det ene utelukker faktisk ikke det andre.

Mener det er direkte stygt gjort av oss å "forme" raser som belemres med helseproblemer - ene og alene grunnet anatomien deres.

(Og ja, sikkert noen som har lyst til å skrike om bananschäfern min, men bare sånn at det er sagt - jeg koser meg ikke på schäferutstilling for å si det mildt. Og noen ny banan blir det neppe!)

Edit: og angående utrydding av raser, vel, så lenge man ikke endrer holdninger og gjør noe med avlsarbeidet omgående, så bør man både legge den ene og den andre rasen på hyllen, spør du meg. Hunder som ikke kan leve et normalt liv, grunnet sine eksteriøre trekk, trenger aldri å bli født!

Edit 2: bilde av en skikkelig sjarmis!

Edit 3: enda en vakker representant for sin rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har noen meninger om hvem som skal få bestemme hvilke raser som skal utryddes?

Jeg tipper at min terskel for hva som er akseptabelt er noen annet enn en gjennomsnittlig... la oss nå bare ta et eksempel... mopseeier, og hvem av oss har rett liksom? Man skulle jo tro at det er den som lever med hunden som best kan si noe om dens livskvalitet, men samtidig er det lite tvil om at kjærlighet gjør blind.

Jeg lurer på hvem det er som er kvalifisert nok til å ta en avgjørelse om hvilke raser det er som ikke er verdt en sjit, og hva en slik bedømmelse skal baseres på. Akkurat det kan neimen ikke være enkelt å finne ut av i alle tilfeller tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlingtonterrieren ble jo nærmest utryddet for noen år siden pfa arvelig hepatitt. Stammen ble bygget opp igjen, men så vidt jeg vet så testes alle enda. Vi tok nå blodprøve av Bimbo, men herregud, det nærmer seg jo tjue år siden. Når man vet hva som er galt, hvorfor behandle hele kroppen, liksom. Det går vel an å avle fram cavalierer med stort nok kranie, schaefere med sunt avrundet rygg, mopser med funksjonelt snyteskaft, chihuahuaer med litt mindre utstående øyne (jeg har hørt at øynene spretter ut, hvis du klemmer på bikkja :lol: ) etc.

EDIT: Fritt for å bestemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er delvis enig med hun der dama...men mener ikke utryddning er tingen...

Flere raser utvikler seg pga avlen vi mennesker styrer...Derfor kan vi jo spørre oss selv hvor riktig det er?

Alle vet jo at Mopsen,Dachsen,Basseten,Napolitaneren,Schæferen,os

v osv var annerledes tidligere rent utseendemessig iallefall.Med andre ord hadde de livets rett da...

Mopsen hadde litt lengre nese,Dachsen lengre bein,samme med Basseten,minus endel hud..Og Schæfer vet jo de fleste hvor forandringen ligger mens Nappen har blitt en karikatur av seg selv.

Se også bare på Engelsk Bulldog..Det er jo villt hvordan den er forandret...

Noe var riktig en gang,men det gikk galt...Hvem som har skylden kan diskuteres,men vi vet alle hvem som har makten til forandring,og det er oppdrettere og dommere.

Bildet under her er Napolitansk Mastiff.

Identisk med dagens foretrukne type Corso.Ikke av den der "boxerini" typen som italienerne så fint sier.

Dessverre tror jeg at Corsoen om en tid vil bli som dagens Napolitanere...Siden de bare siste 5 år allerede har begynt å se ut som Bordeaux/Boxer og Mastino...

Om ikke flere snur vel å merke...

Rasene vi idag ser på ville veier har i mine øyne livets rett,men jeg synes ikke dem som avler dem slik som de ser ut idag på det værste burdte ha rett til og fortsette og ødelegge rasene videre.

Vitsen med avl er jo å bygge opp,ikke og ødelegge!

I sverige har de ifølge folk som oppdretter rasen nedlagt forbudt i ringen for disse ekstreme Nappene.Det er ikke lenger ønskelig der og jeg håper Norge,med fler kommer etter.1 Napolitaner døde,og en kollapeset på en utstilling i Sverige for 1 års tid siden.

Hvorfor kan man bare spekulere i,men ethvert normalt menneske kunne se det komme.

Nå har ikke jeg noe imot Mopsen heller,men jeg synes det er drøyt mange Mops som peser som om de er døden nær uten og ha gått særlig mye.Jeg har truffet mange Mopser i mitt liv,og jeg synes at det er påtide som Kim&Co sier og reversere avlen slik at man får mindre ekstremiteter.

Problemet er at det er oppdretterne som laget det slik og det er dem som mener det skal være slik...Så det forandres ikke,og tilslutt kan det i værste fall ende med at det ikke er mer å ta av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å avle frem litt lenger snute på mopsen er allerede begynt i Tyskland, men jeg har lite kunnskap om dette har vært en forbedring for rasen.. Noen som vet? Det hadde ikke gjort meg noe å avlet frem en litt lenger snute, ikke mye for jeg vil at en mops fortsatt skal se ut som en mops, men det er ikke så populært hos alle i det norske mopsemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å avle frem litt lenger snute på mopsen er allerede begynt i Tyskland, men jeg har lite kunnskap om dette har vært en forbedring for rasen.. Noen som vet? Det hadde ikke gjort meg noe å avlet frem en litt lenger snute, ikke mye for jeg vil at en mops fortsatt skal se ut som en mops, men det er ikke så populært hos alle i det norske mopsemiljøet.

Er ikke dette litt av problemet? "Litt lenger snute men ikke for mye"... Dere eiere vil jo heller ikke forandre på utseende til rasen deres, men det er jo akkurat utseende som ofte er problemet! Du synes altså det er viktigere at hunden ser ut som en mops(etter dagens mopser) enn at den kan puste 100% optimalt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke jeg kan uttale meg om utseendet til andre raser siden jeg ikke har så god kjennskap til de rasene som er nevnt... Men hva mener dere om tibetansk spaniel da? Er den usunn? Den har jo relativt kort snute og avlang kroppsform. Jeg har aldri merket noen fysiske hemninger på grunn av utseendet selv - han holder følge med andre hunder og løper gjerne fra dem også, kommer seg lett og fort fram i ulendt terreng, og de gangene han har snorket har vært om natten, og kan telles på 1 hånd. Men så er han jo den første hunden min og den eneste hunden jeg har hatt så nært innpå meg over så lang tid, så kanskje jeg ikke ser det andre ser...? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette litt av problemet? "Litt lenger snute men ikke for mye"... Dere eiere vil jo heller ikke forandre på utseende til rasen deres, men det er jo akkurat utseende som ofte er problemet! Du synes altså det er viktigere at hunden ser ut som en mops(etter dagens mopser) enn at den kan puste 100% optimalt...

http://www.encore-editions.com/Misc._by_Bo..._-_os_20x24.jpg

Fant dette bildet av mops fra 1830. Og etter mitt syn er dette en mye "sunnere" bygget mops en dagens. Den har en god snute og er i mine øyne mye finere en dagens mops.

Så denne mopse eieren er absolutt for å få laaaang snute :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en svart mops hos dyrlegen i dag. Den så ikke ut som en typisk mops, den var veldig slank, høybeint og edel i bygningen. Er ikke i tvil om at den kunne vært med på lange fjellturer! Kjempefin, MEN den grynta/pusta rart noe innihampen :lol: Hvorfor ikke bare lage mopsen med litt lengre snute..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en svart mops hos dyrlegen i dag. Den så ikke ut som en typisk mops, den var veldig slank, høybeint og edel i bygningen. Er ikke i tvil om at den kunne vært med på lange fjellturer! Kjempefin, MEN den grynta/pusta rart noe innihampen <ahttp://hundesonen.no/uploads/emoticons/Jul_laugh.gif' alt=':lol:'> Hvorfor ikke bare lage mopsen med litt lengre snute..

Meeget godt spørsmål! Gi meg beskjed om du finner svaret;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi - like enkelt som det er idiotisk - utstillings-tantene vil vinne i ringen :lol:

Blir feil å legge all skylda på utstillingene synes jeg. Er mange andre faktorer som spiller inn. Og det ER faktisk ikke oppdrettere som til syvende og sist tar den endelige avgjørelsen. Det er raseklubbene i samarbeid med nkk/fci som setter standarden. Og å skylde på "tantene" blir helt feil...er jo dommeren som bestemmer.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare lage mopsen med litt lengre snute..

Det er hunder av kjøtt og blod, ikke modelleire. Det er ikke bare å ta tak i nesa på de og dra den utover så den blir lengre..

Fordi - like enkelt som det er idiotisk - utstillings-tantene vil vinne i ringen :lol:

Nå er min erfaring i mopseringen rett nok ytterst begrenset, men den gangen så fikk hunden jeg stilte blått fordi den hadde for kort nese.. Så det er kanskje ikke så enkelt som det heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil jo ikke at alle hunder skal se helt like ut :)

Nei, gud forby at alle hunderaser så sunne og friske ut! :) De har jo allerede fire bein og hale (vel, mange av dem), så om de i tillegg får omtrentlig samme lengdeforhold på lemmene sine går det jo helt galt! Hvordan skal vi da se forskjell på mops og basset hound?! :lol:

Nei, jeg er for å utrydde alle raser som det i det store og det hele kan komme til å komme defekter på jeg.

Belgiske fårehunder - der forekommer HD/AA, katarakt, PPM, PRA, Keratitt, epilepsi, hypothyrose, allergier, vannhode, levershunt blant annet. Bør utryddes.

Schæfer - alle de ovenfornevnte - bare å skrote

BC - full i HD

Vel.. Ja! Om det ikke lar seg gjøre å finne hunder uten å garantert få med minst en nisse på lasset, er det på tide å skrote. Og det går ikke det, når oppdrettere ikke gidder å prøve, men ukritisk setter hunder i avl som selv har, eller har nær slekt som har alskens utøy. Men det er det selvsagt ingen som har på sine linjer, det var "uflaks" og "man kan aldri forutse en hunds helse". Kan det ikke måles ved avlesning hos kennelklubben eller vetten så finnes det ikke - og knapt nok tas det hensyn til når det finnes noe, svart på hvitt. Det er FÅ oppdrettere som er så nøye, de fleste hevder å være det (eller de hevder at de ikke vet om noe sånt, for det finnes jo selvsagt ikke på deres linjer - men nå gjentar jeg meg selv).

Nå har jeg ikke inntrykk av at dette er tilfelle hos belgerne, men jeg har ikke inngående kunnskap om dem. Schäfer, derimot - skrot i vei, om ikke den store bølgen av "vi fokuserer på helse"-oppdrettere klarer å snu trenden, hvilket innebærer å se andre steder etter avlsmateriale, i og med at rasen er så innavlet at de samme navnene går igjen bare et par generasjoner tilbake hos omtrent alle hundene.

Er det noen som har noen meninger om hvem som skal få bestemme hvilke raser som skal utryddes?

Jeg tipper at min terskel for hva som er akseptabelt er noen annet enn en gjennomsnittlig... la oss nå bare ta et eksempel... mopseeier, og hvem av oss har rett liksom? Man skulle jo tro at det er den som lever med hunden som best kan si noe om dens livskvalitet, men samtidig er det lite tvil om at kjærlighet gjør blind.

Jeg lurer på hvem det er som er kvalifisert nok til å ta en avgjørelse om hvilke raser det er som ikke er verdt en sjit, og hva en slik bedømmelse skal baseres på. Akkurat det kan neimen ikke være enkelt å finne ut av i alle tilfeller tror jeg.

I en perfekt verden? Et internasjonalt råd av erfarne veterinærer uten noen svarplikt til kennelklubbene. Tilpasningstid på x antall (mange) generasjoner der man må søke om parringer, og er ikke betydelig forbedring oppnådd innen tiden vil ikke rasen kunne registreres lenger. Så enkelt, men akk så vanskelig.

Det går vel an å avle fram cavalierer med stort nok kranie, schaefere med sunt avrundet rygg, mopser med funksjonelt snyteskaft, chihuahuaer med litt mindre utstående øyne (jeg har hørt at øynene spretter ut, hvis du klemmer på bikkja :) ) etc.

Klart det går an, de har jo eksistert før. Where there's a will, there's a way! Men det var viljen, da..

Hvorfor ikke bare lage mopsen med litt lengre snute..

And I quote:

Vi vil jo ikke at alle hunder skal se helt like ut :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med gigantrasene f.eks? Mange av dem er kjent for å ikke leve spesielt lenge. Det blit for stor påkjening for kroppen å være så stor og tung.

Men lider hundene? Jeg vet ikke, jeg bare spør. Hvis hundene lider det "korte" livet de lever, så er det jo noe å ta opp til diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med gigantrasene f.eks? Mange av dem er kjent for å ikke leve spesielt lenge. Det blit for stor påkjening for kroppen å være så stor og tung.

Levealder og livskvalitet er to forskjellige ting. Det er naturlig at større dyr lever kortere. Derfor kan normal levealder for en miniatyr fint være rundt 15 år, for en middels stor rase 11 år, for en stor rase 8 år. At miniatyren lever dobbelt så lenge som kjempen, betyr ikke at den mindre hunden har det bedre de årene den lever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg skjønner ikke, Caroline & lillemor, du skriver at du ikke hadde hatt noe imot å avle frem mops med lengre snute, men at det ikke vil bli godt mottatt i mopsemiljøet. Er det god nok grunn til la være med å forbedre rasen? At man blir utfryst av enkelte kretser? Du skriver også at du har hatt et kull mops, jeg vet jo at ting er ikke gjort på en generasjon, men det ble kanskje gjort en kombinasjon i riktig rettning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Först: Jeg har IKKE lest meg gjennom alle innleggene..

Jeg er kanskje drastisk, men jeg syns avl av raser med hemninger (som alle og enhver man lett kan se) bör kuttes ut, eller forandres. Nei, jeg syns ikke verken Mopsen, de fleste Schäferhundene, Bulldogg, Shar Pei, Pekingneser, Shih Tzu, osv osv osv i dag blir "forsvarlig" avlet. Er absolutt ikke meningen ä "angripe" noen her inne som eventuelt har disse rasene, men jeg kan ikke innse hvorfor de fortsatt blir avlet slik de er i dag. Jeg syns regelrett synd pä de aller fleste hundene innenfor disse rasene, selv om de fär nok av morsjon osv osv osv. For det er ikke det jeg mener. Jeg tror mange eiere av disse rasene absolutt er fantastiske hundeeiere, og det er ikke de jeg er "ute" etter. Jeg mener disse rasene er "funksjonshemmede", fordi de har svakheter alle kan se. En Mops, Schäfer o.l. kan ha verdens beste eiere, men selv ikke eieren kan hjelpe til en bedre snute, bedre hofter, mindre hudfolder..

Sä ja, jeg er drastisk, men syns at de overnevnte rasene slik de ser ut i dag, enten bör slutte ä avles pä, eller kraftig fä en "makeover" i deres anatomi, dette er menneskeskapt, og grusomt.

Slik ser jeg saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette litt av problemet? "Litt lenger snute men ikke for mye"... Dere eiere vil jo heller ikke forandre på utseende til rasen deres, men det er jo akkurat utseende som ofte er problemet! Du synes altså det er viktigere at hunden ser ut som en mops(etter dagens mopser) enn at den kan puste 100% optimalt...

Jeg synes ikke utseendet er viktigere enn helsen, tvert imot! Jeg formulerte meg kanskje litt dårlig.. Jeg synes mopsen er for flat i fjeset slik den er nå og at den godt kunne hatt en lengre snute. Hvor mye lengre snute den burde ha vet jeg ikke, det kommer vel ann på hva som er best for rasen det, men jeg vil ikke at den skal bli så lang som en schæfer, labrador osv..

Men jeg skjønner ikke, Caroline & lillemor, du skriver at du ikke hadde hatt noe imot å avle frem mops med lengre snute, men at det ikke vil bli godt mottatt i mopsemiljøet. Er det god nok grunn til la være med å forbedre rasen? At man blir utfryst av enkelte kretser? Du skriver også at du har hatt et kull mops, jeg vet jo at ting er ikke gjort på en generasjon, men det ble kanskje gjort en kombinasjon i riktig rettning?

Nei, det er ikke god nok grunn til å la vær! Men som du sier, ting blir ikke gjort på en generasjon. Det er nettopp blitt dannet en egen mopseklubb nå og kanskje vil temaet om rasens utseendet vs helse bli tatt opp, det er jo kommet mye i søkelyset i det siste (ikke bare hos rasen mops, men også andre raser). Kombinasjonen jeg hadde på mitt første kull var nok ikke rettet for å forbedre snuten, for hvor kan jeg finne en mops med lenger snute i Norge?! Derimot var hannhunden en frisk og ganske fin hund og et flott eksemplar på en sunn mops slik den ser ut nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...