Gå til innhold
Hundesonen.no

8 mnd hanne brukt i avl


busy

Recommended Posts

Jeg skriver ikke om små valper - men om kjønnsmodne hanner som er eksepsjonelt lovende.

Overskriften sier 8 mnd, det er utgangspunktet mitt for diskusjonen. Beklager hvis jeg har misforstått deg.

Kjønnsmodne hanner kan også være ganske unge, og i mitt hode venter man med å bruke dem til de er hakket over bajas-tiden så man faktisk ser hva de har å by på.

Og jeg har 30 års erfaring med min rase (som ikke er DC). Så litt kunnskap om min rase går det kanskje an å tilskrive meg.

Så absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
Rundt 6 års alder gikk han steril - i likhet med de fleste hanner av denne rasen.

... og hvordan skal man få bukt med et slikt problem om man driver matadoravl på slike hanner? :)

Fra en rent populasjonsgenetisk synsvinkel er det faktisk ingen hunder som har større verdi i avlen enn andre. Nå er selvsagt ikke den populasjonsgenetiske synsvinkelen den eneste man skal ta med i vurderingen når man driver avl. Likevel, hvis en rase er så fri for brukanes hanner at man må sette en 8 mnd. valp i avl for at han skal få parret nok tisper, så høres ikke det ut som en rase med en tilstrekkelig genpool for meg - og da er det kanskje andre tiltak som burde settes i verk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overskriften sier 8 mnd, det er utgangspunktet mitt for diskusjonen. Beklager hvis jeg har misforstått deg.

Kjønnsmodne hanner kan også være ganske unge, og i mitt hode venter man med å bruke dem til de er hakket over bajas-tiden så man faktisk ser hva de har å by på.

Min hann hadde sin første tispe ved 9-10 mnd alder.

Generelt sett kan en godt vente, det er ikke alle hanner som viser sitt potensiale så tidlig. Mitt eksempel er nok et ytterpunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hann hadde sin første tispe ved 9-10 mnd alder.

Generelt sett kan en godt vente, det er ikke alle hanner som viser sitt potensiale så tidlig. Mitt eksempel er nok et ytterpunkt.

Etter mitt syn er det altfor tidlig.

Derfor vil jeg gjerne vite hvordan du/dere kom frem til at denne hannen hadde et meget godt potensiale som gjorde at du/dere valgte den i så tidlig alder. Og nå er jeg ikke spydig, men genuint interessert. Selvom man i utgangspunktet er uenig kan det være mye å lære, begge veier, av å lytte til de som mener noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og hvordan skal man få bukt med et slikt problem om man driver matadoravl på slike hanner? :)

Fra en rent populasjonsgenetisk synsvinkel er det faktisk ingen hunder som har større verdi i avlen enn andre. Nå er selvsagt ikke den populasjonsgenetiske synsvinkelen den eneste man skal ta med i vurderingen når man driver avl. Likevel, hvis en rase er så fri for brukanes hanner at man må sette en 8 mnd. valp i avl for at han skal få parret nok tisper, så høres ikke det ut som en rase med en tilstrekkelig genpool for meg - og da er det kanskje andre tiltak som burde settes i verk?

Det er nå engang slik at hanner innen denne rasen går tidlig steril. Slik er det - og det er ikke noe problem som noen jobber for å få bukt med, ettersom det gjelder de aller aller fleste hanner innen rasen - så er det fint lite å få gjort med det. Det blir vel også lite hensiktsmessig å vente med å bruke en hann til den er 8 år for å se om den da er fertil - slik at den kan spre sine fertile gener.

Nå vet ikke jeg hvilke andre tiltak du tenker på, i Sverige er Sundgren en talsperson for blandingsavl - men det synet får nok ganske mye motbør hos de fleste oppdrettere.

Nå sier heller ikke jeg at rasen er - eller var - fri for andre brukanes hanner. Det fantes så klart andre hanner som paret tisper. Men ingen i denne hannens klasse. Og heller ingen som var i nærheten av hans avlsresultater.

Jeg er ikke så redd for matadoravel. I min rase er det slik (desverre) at hjemmeavlede hanner i liten grad blir brukt i avel. Det er stort sett importene som får pare tisper. Hvilket betyr at det stadig kommer nye hanner med nye gener inn i den skandinaviske stammen. Mange oppdrettere reiser utenlands for å pare sine tisper og noen tar inn sperm fra andre steder i verden. Så matadorblodet blir ganske kvikt utvasket. Det er svært få av matadoravkommene som går videre i avel - de fleste går som familiehunder. Hadde det vært slik at vi bodde bak en jernmur og kun var avhengig av det avelsmaterialet som er her i landet - ja da ville matadoravel være bekymringsfullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sier heller ikke jeg at rasen er - eller var - fri for andre brukanes hanner. Det fantes så klart andre hanner som paret tisper. Men ingen i denne hannens klasse. Og heller ingen som var i nærheten av hans avlsresultater.

Dummeste jeg har hørt!!! da vet du tydeligvis ikke hva som finnes av DC`er her!

Det er jo kullsøsken her til lands, men oppdretterne som eier denne er seriøse!

synest du uttaler deg om ting du ikke aner noe om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mitt syn er det altfor tidlig.

Derfor vil jeg gjerne vite hvordan du/dere kom frem til at denne hannen hadde et meget godt potensiale som gjorde at du/dere valgte den i så tidlig alder. Og nå er jeg ikke spydig, men genuint interessert. Selvom man i utgangspunktet er uenig kan det være mye å lære, begge veier, av å lytte til de som mener noe annet.

Du skal få lov til å mene hva du vil. Det er din rett.

Denne hannen var tidlig utviklet, han hadde alle de fortrinn som oppdrettere i rasen ser etter, et vakkert hode, kraftfullhet, korrekt bygget og et framifrå temperament. Han hadde ingen alvorlige feil. Da han var 6 mnd kunne en klart se hvor det bar hen, da han var 7-8 mnd var han åpenbart bedre enn de fleste voksne hanner som fantes i skandinavia på den tiden. Og han ble bare bedre og bedre. Da han var 9 måneder vant han BIS junior og BIS 4 på Sveriges største utstilling for rasegruppen. På de få utstillingene hvor rasespesialister dømte vant han alltid. Og fordi han var så korrekt var han også populær blant allroundere. Han hadde også en særdeles god stamtavle, mor var en av de viktigste avelstisper i rasen gjennom tidene her i Skandinavia, hun var hardt linjeavlet og kom fra en engelsk kennel som den dag i dag regnes som den mest betydningsfulle blodslinjen i UK, selv om de ikke hadde mange kull og det ikke har vært født hvalper der de siste 20 årene. Moren produserte faktisk flere viktige avlsdyr for meg - hun er grunnlaget for hele min avel. Far var også en engelsk import - utavel ift moren, men han var fra en annen suksessrik blodslinje i England. Mange engelske oppdrettere forsøkte å kombinere disse to blodslinjene - men det var i Norge det ga full klaff. Overraskende nok.

Etterhvert som min hann ble brukt i avel var det også åpenbart at han produserte særdeles gode avkom med tisper av alle blodslinjer.

Nå sier heller ikke jeg at rasen er - eller var - fri for andre brukanes hanner. Det fantes så klart andre hanner som paret tisper. Men ingen i denne hannens klasse. Og heller ingen som var i nærheten av hans avlsresultater.

Dummeste jeg har hørt! da vet du tydeligvis ikke hva som finnes av DC`er her!

Det er jo kullsøsken her til lands, men oppdretterne som eier denne er seriøse!

synest du uttaler deg om ting du ikke aner noe om!

Foreslår at du leser hele tråden, les alt jeg har skrevet - så ser du at jeg ikke skriver om noen DC.

Jeg påpeker at det finnes eksempler på at det kan være verdt å bruke en hann i ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvilke andre tiltak du tenker på, i Sverige er Sundgren en talsperson for blandingsavl - men det synet får nok ganske mye motbør hos de fleste oppdrettere.

Hvilken Sundgren mener du? Så vidt meg bekjent har Per-Erik Sundgren alltid vært tilhenger av raseavl, om han nylig har uttalt noe annet, skulle jeg gjerne hatt referanser.

Nå sier heller ikke jeg at rasen er - eller var - fri for andre brukanes hanner. Det fantes så klart andre hanner som paret tisper. Men ingen i denne hannens klasse. Og heller ingen som var i nærheten av hans avlsresultater.

Hva mener du med avlsresultater?

Jeg er ikke så redd for matadoravel.

Åpenbart ikke. Men hva er så innmari bra med det at man må bruke en 8 mnd. gammel hanhund i avl?

I min rase er det slik (desverre) at hjemmeavlede hanner i liten grad blir brukt i avel. Det er stort sett importene som får pare tisper. Hvilket betyr at det stadig kommer nye hanner med nye gener inn i den skandinaviske stammen. Mange oppdrettere reiser utenlands for å pare sine tisper og noen tar inn sperm fra andre steder i verden. Så matadorblodet blir ganske kvikt utvasket. Det er svært få av matadoravkommene som går videre i avel - de fleste går som familiehunder. Hadde det vært slik at vi bodde bak en jernmur og kun var avhengig av det avelsmaterialet som er her i landet - ja da ville matadoravel være bekymringsfullt.

Det er kanskje ikke så rart at man må reise ut for å hente inn "nytt blod" når brorparten av alle hjemmeavlede hunder er etter samme far? Nå kjenner jeg ikke din rase, men har vanskelig for å tro at folk henter inn "uprøvde" linjer eller hanhunder. Da oppstår fort den situasjonen som har skjedd i mange andre raser som følge av en stadig mer internasjonalisert hundeverden: I stedet for at man tar vare på mange ulike populasjoner rundt omkring, så avler til slutt "alle" på de samme, internasjonale linjene - man sender avlshanner på turné.

Nå har dette lite med det opprinnelige emnet å gjøre, så tilbake til saken: Er det virkelig nødvendig å bruke en 8 mnd. gammel valp i avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barmand - du kjenner nok ikke din Sundgren godt nok. Han er av den oppfatning at man i noen raser med liten avlsbase bør bedrive blandingsavel. Det har han hevdet i mange år. Allerede på 1990 tallet begynte han å synge på den sangen. Referanser kan jeg ikke gi deg annet enn at dette har stått å lese i svensk hundsport for flere år siden. Svenske raseklubber har utarbeidet et RAS dokument - avlsstrategier - på bestilling av SKK. Flere av disse RAS dokumentene har med en passus om at en må se på mulighetene for blandingsavl om ikke innavlsprosenten går ned over noen år. Dette kommer fra Sundgren.

Avlsresultater = vakre og sunne friske avkom med godt gemytt. I dette eksemplet innehar hannen rasens rekord i antall produserte championavkom - i hele verden.

Jeg har gjennom eksempel vist til at det kan være vel verdt å bruke en ung hann i avel. I den konkrete saken vedrørende DC som trådstarter spør om kan jeg bare si at jeg vet ikke om den hannen er verdt å bruke så ung. Det må vel bare tiden vise. Om denne DC hannen blir noen avlsmatador må vel også tiden vise.

Ellers er du velkommen til å ha en annen oppfatning enn meg om matadoravel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barmand - du kjenner nok ikke din Sundgren godt nok. Han er av den oppfatning at man i noen raser med liten avlsbase bør bedrive blandingsavel. Det har han hevdet i mange år. Allerede på 1990 tallet begynte han å synge på den sangen. Referanser kan jeg ikke gi deg annet enn at dette har stått å lese i svensk hundsport for flere år siden.

Nå er kanskje ikke dette helt relevant for diskusjonen, men...

Alle nedenstående sitater er fra Per-Erik Sundgrens hjemmeside, og alle har han skrevet på 90-tallet eller senere. At disse uttalelsene skulle komme fra en "talsperson for blandingsavl" synes jeg er vanskelig å forstå:

"De mycket varierande önskemålen från valpköpare om hundar av olika storlek, exteriör typ och med varierande mentala förmågor och krav på omvårdnad kan bara tillgodoses genom systematisk avel i grupper av djur där uppfödarna enats om en gemensam målsättning – kort sagt bara i systematiserad rasavel."

"Innan jag går vidare låt mig deklarera tydligt att jag är för systematiserad rasavel när det gäller hundar."

"När väl detta är sagt skall jag försöka reda ut vad korsning är, varför vi får korsningseffekter och varför korsning ofta, dock långtifrån alltid, är en misslyckad lösning på avelsproblem i en ras."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjennom eksempel vist til at det kan være vel verdt å bruke en ung hann i avel. I den konkrete saken vedrørende DC som trådstarter spør om kan jeg bare si at jeg vet ikke om den hannen er verdt å bruke så ung. Det må vel bare tiden vise. Om denne DC hannen blir noen avlsmatador må vel også tiden vise.

Nei, det har du vel ikke. Ingen hadde vel tapt noe på å vente med å bruke den hannen du snakker om?

Forøvrig kan du jo strengt tatt påstå hva du vil og ingen kan sjekke påstandene dine siden du ikke vil si hvilken rase det gjelder. Når man ikke vet hvilken rase det er, er det også vaskelig å se sammenhengene til denne diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har du vel ikke. Ingen hadde vel tapt noe på å vente med å bruke den hannen du snakker om?

Forøvrig kan du jo strengt tatt påstå hva du vil og ingen kan sjekke påstandene dine siden du ikke vil si hvilken rase det gjelder. Når man ikke vet hvilken rase det er, er det også vaskelig å se sammenhengene til denne diskusjonen.

Om ingen hadde tapt noe - vel det får være din tolkning. Den samsvarer ikke med min.

Jeg påstår ikke hva jeg vil. Du får tro hva du vil. Jeg juger ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svenske raseklubber har utarbeidet et RAS dokument - avlsstrategier - på bestilling av SKK. Flere av disse RAS dokumentene har med en passus om at en må se på mulighetene for blandingsavl om ikke innavlsprosenten går ned over noen år. Dette kommer fra Sundgren.

Eksempler? Nå har jeg lest en del RAS-dokumenter, men aldri kommet over noen som nevner verken kryssingsavl og i hvert fall ikke blandingsavl.

Det jeg vet Sundgren har nevnt, er muligheten for å "slå sammen" eller bruke nærtstående og allerede nærbeslektede varianter/raser i avl med hverandre. Et nærliggende eksempel på slik avl som allerede foregår er kanskje bruk av standard bull terrier i miniatyr-avlen? Man kan sikkert kalle sånt for "blandingsavl", for all del.

Avlsresultater = vakre og sunne friske avkom med godt gemytt.

Og dette er "eksepsjonelt" for avlshanner i rasen? Uffda.

Ellers er du velkommen til å ha en annen oppfatning enn meg om matadoravel.

Takk, det var storsinnet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du har faktisk konsekvent unngått å svare på hvorfor :)

For å kunne produsere flest mulig valper i den tiden han er fruktbar? For en som ikke mener at genetisk mangfold er alfa og omega i rasehundavl, som til og med mener at innavl kan være et riktig så godt hjelpemiddel til å nå sine mål, og som ikke er spesielt redd for matadoravl, så er det vel bare kjekt at en hund som konsekvent gir gode avkom bidrar med så mange valper som mulig. Da har han god mulighet til å lage et solid fotspor etter seg selv og han har forhåpentligvis klart å forbedre rasen. Jeg tror det er giancanas poeng.

Selv er jeg ikke enig i at det rettferdiggjør å parre en så ung hund. En 8-9-10 mnder gammel valp har ikke utviklet seg lenge nok til å kunne si at den er 1 frisk, og 2 har solid temperament. Man kan si noe, men ikke nok synes jeg. (Et trent øye kan sikkert si om den har potensiale til å bli eksepsjonelt pen, men for meg er ikke det på langt nær det viktigste.)

Dessuten skjønner jeg ikke helt hvordan man hadde tid til å evaluere avkommene til denne hannen mellom alle disse parringene (de måtte jo ha kommet ganske tett). Man kan vel ikke med sikkerhet si at en parring er en suksess før valpene er 2-3 år, både helse og gemytt trenger tid på å bevise sin verdi. På samme måte som denne hannen gjorde mye positivt for rasen så kunne han like lett ha ødelagt fryktelig mye. Det er vanskelig å rette opp i slikt når et dårlig avsdyr befinner seg på så mange stamtavler at man sliter med å unngå ham.

Nå er avl uansett et sjansespill og man kan uansett forarbeid aldri helgardere seg. Men sjansen for at man ødelegger er mindre om man evaluerer både avlsdyr og avkom i størst mulig grad, og for det så trenger man faktisk tid.

Mine to uerfarne cents.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å kunne produsere flest mulig valper i den tiden han er fruktbar? For en som ikke mener at genetisk mangfold er alfa og omega i rasehundavl, som til og med mener at innavl kan være et riktig så godt hjelpemiddel til å nå sine mål, og som ikke er spesielt redd for matadoravl, så er det vel bare kjekt at en hund som konsekvent gir gode avkom bidrar med så mange valper som mulig. Da har han god mulighet til å lage et solid fotspor etter seg selv og han har forhåpentligvis klart å forbedre rasen. Jeg tror det er giancanas poeng.

Ja, det er vel noe sånt - men hvorfor er det så vanskelig å si det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

På samme måte som denne hannen gjorde mye positivt for rasen så kunne han like lett ha ødelagt fryktelig mye.

Det er vanskelig å rette opp i slikt når et dårlig avsdyr befinner seg på så mange stamtavler at man sliter med å unngå ham.

What she said :o

Akkurat hva som slites med på enkelte raser nå, da det i etterkant, mange ledd siden, har dukket opp "ting" man ikke visste om da, og ikke vil ha nå.

Ikke at det nødvendigvis er representativt for trådens eks, men det har dessverre skjedd i noen raser, til stor fortvilelse for de som nå avler nå.

Nå er avl uansett et sjansespill og man kan uansett forarbeid aldri helgardere seg. Men sjansen for at man ødelegger er mindre om man evaluerer både avlsdyr og avkom i størst mulig grad, og for det så trenger man faktisk tid.

Amen!

Mine to uerfarne cents.

Tror dine to cents har litt erfaring jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig."

Poenget er ikke å produsere flest mulig hvalper - men best mulig hvalper.

Om en hann har særdeles høyt avelspotensiale, så går det vel an å vente til han er fullvoksen allikevel. Om man er bekymra for å ikke få tyna nok sperm ut av bikkja, kan man alltids tappe og fryse ned, og bruke spermen når man VET at hunden er så bra som potensialet tilsa når den var bare unghunden.

Jeg kan ikke fatte at det skal være noen hast å bruke hunder i avl, hverken tisper eller hanner. Det er ytterst få raser som blir bedre av matadoravl.. Og det er ytterst få raser som ikke har noe å tjene på å vente til avlshundene er fullvoksne før man begynner å bruke de i avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Noen ganger kan en oppdretter se at en hann har et særdeles høyt avelspotensiale - og da forstår jeg godt at en ønsker å bruke ham tidlig."

Poenget er ikke å produsere flest mulig hvalper - men best mulig hvalper.

Da denne hannen jeg bruker som eksempel var 2 år gammel var han "ferdig brukt" i avel her i Skandinavia, rett etter 2 års alder reiste han til USA og senere til Tyskland, han kom hjem igjen da han var 4 år - klar for en ny omgang med skandinaviske tisper. Rundt 6 års alder gikk han steril - i likhet med de fleste hanner av denne rasen.

Han levde frisk og rask til han var rundt 12 år gammel - normalalder for rasen.

Ser du hva du sier her??? Om ikke poenget med denne hannen har vært å produsere FLEST MULIG VALPER, så kan man jo virkelig lure på hvorfor han er sendt land og strand rundt, fra han bare var en valp...

Snakker om å motsi seg selv da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er vi kommet dit hvor jeg trekker meg fra denne debatten. Mitt syn kommer godt frem i de innlegg jeg har skrevet for de som måtte være interessert i å lese dem.

Ditt syn har kommet godt fram ja. Dog sliter jeg med å finne gode argumenter for dine meninger generelt, samt for handlinger med egne hunder; det du har skrevet i denne tråden bidrar ikke akkurat til å stemple deg som seriøs...? Men for all del; det er vel like greit å trekke seg ut når man ikke har argumenter som tåler vann :)

Forøvrig synes jeg at blant annet Mari og 2ne har skrevet gode innlegg i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler jeg må komme med et innlegg her..

Kjøpte selv en valp som var et resultat av to hunder fra denne kennelen - og mitt inntrykk er at de virkelig

vet hva de gjør på. Nevnte parringer er godt planlagt, og importerte hunder er valgt på øverste hylle med

solide, imponerende stamtavler. (Min hund er helt herlig, både mentalt og fysisk - og jeg skylder oppdretter en

stor takk for dette. Føler virkelig jeg fikk MER en hva jeg betalte for).

Jeg angrer ikke et sekund, og føler virkelig at mentalitet, gemytt, eksteriør, sykdomshistorie osv er det absolutt viktigste å viderebringe

for denne oppdretteren. At dette skal være et penge-issue tror jeg lite på, for meg har det virket som at det er rasens

beste som har vært det viktigste. (Ikke oppdretters beste)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...