Gå til innhold
Hundesonen.no

Regnbuebroen


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

REGNBUEBROEN

Like hittenfor himmelen er det et sted som heter Regnbuebroen.

Når et dyr dør som har stått noen på jorden spesielt nær, kommer det til regbuebroen.

Der er det sletter og åser for alle våre spesilelle venner, slik at de kan løpe og leke sammen.

Der er masser av mat og vann, og vennene våre har det varmt og godt.

Alle dyrene som har vært syke og gamle får tilbake helsen og full vigør, de som har vært skadet og ødelagt

blir hele og sterke igjen,

akkurat slik vi husker dem i våre drømmer om tiden som var.

Dyrene er glade og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Alle savner de noen som har vært helt spesielle for dem,

noen som måtte etterlates.

Alle løper og leker sammen, men dagen kommer når en plutselig stopper opp å ser mot horisonten.

Øynene er lyse og intense, den ivrige kroppen begynner å dirre.

Plutselig løper hun vekk fra resten av gruppen, flyr over det grønne gresset, bena bærer henne raskere og raskere.

Du er blitt oppdaget, og når du og din spesielle venn til slutt møtes,

omfavner dere hverandre i glad gjenforening, for aldri å skilles igjen.

Gledeskyssene regner over ansiktet, hendene dine stryker det elskede hodet om og om igjen, igjen ser du inn i de trofaste øynene til vennen din, som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som alltid har vært tilstede i hjertet.Så krysser dere regnbuebroen sammen....

--------------------

Skrevet

Huff, jeg er alltid oversentimental og tårene trilla mens jeg satt her å savna og minnes gogutten mine som døde for to år siden. Rart å ille man skal savne dissa pelskledde barna:-(

Skrevet
Huff, jeg er alltid oversentimental og tårene trilla mens jeg satt her å savna og minnes gogutten mine som døde for to år siden. Rart å ille man skal savne dissa pelskledde barna:-(

Tårene mine begynte å trille for Lissi som døde for over tolv år siden. :D

Skrevet

uff, nå fikk du meg til å grine. I løpet av første halvåret mistet vi to av våre elskede hunder, gamlemopsen og labradorgutten. Mopsen hadde hjerteproblemer, labbegutten fikk en stygg skade i et bein, som ikke lot seg reparere. Jeg tror ikke på noe liv etter døden, men har likevel en slags forestilling om at de har truffet hverandre igjen, i en annen dimensjon. :hmm:

Skrevet

Man må klamre seg til dem man elsker så lenge man har dem rundt seg. Jeg vet jeg en dag vil treffe dyrene mine igjen, men den dagen er lenge til. Likevel gir regnbuebroen en slags trøst. *snufs*

Skrevet

Herregud, hva er dette for noe sentimentale folk da tenkte jeg.. sipper over en eller annen dårlig film.

Så trykte jeg også på linken...

Og her sitter jeg å snufser og gråter som en liten drittunge! :whistle::whistle::hug::lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...