Gå til innhold
Hundesonen.no

Regnbuebroen


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

REGNBUEBROEN

Like hittenfor himmelen er det et sted som heter Regnbuebroen.

Når et dyr dør som har stått noen på jorden spesielt nær, kommer det til regbuebroen.

Der er det sletter og åser for alle våre spesilelle venner, slik at de kan løpe og leke sammen.

Der er masser av mat og vann, og vennene våre har det varmt og godt.

Alle dyrene som har vært syke og gamle får tilbake helsen og full vigør, de som har vært skadet og ødelagt

blir hele og sterke igjen,

akkurat slik vi husker dem i våre drømmer om tiden som var.

Dyrene er glade og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Alle savner de noen som har vært helt spesielle for dem,

noen som måtte etterlates.

Alle løper og leker sammen, men dagen kommer når en plutselig stopper opp å ser mot horisonten.

Øynene er lyse og intense, den ivrige kroppen begynner å dirre.

Plutselig løper hun vekk fra resten av gruppen, flyr over det grønne gresset, bena bærer henne raskere og raskere.

Du er blitt oppdaget, og når du og din spesielle venn til slutt møtes,

omfavner dere hverandre i glad gjenforening, for aldri å skilles igjen.

Gledeskyssene regner over ansiktet, hendene dine stryker det elskede hodet om og om igjen, igjen ser du inn i de trofaste øynene til vennen din, som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som alltid har vært tilstede i hjertet.Så krysser dere regnbuebroen sammen....

--------------------

Skrevet

Huff, jeg er alltid oversentimental og tårene trilla mens jeg satt her å savna og minnes gogutten mine som døde for to år siden. Rart å ille man skal savne dissa pelskledde barna:-(

Skrevet
Huff, jeg er alltid oversentimental og tårene trilla mens jeg satt her å savna og minnes gogutten mine som døde for to år siden. Rart å ille man skal savne dissa pelskledde barna:-(

Tårene mine begynte å trille for Lissi som døde for over tolv år siden. :D

Skrevet

uff, nå fikk du meg til å grine. I løpet av første halvåret mistet vi to av våre elskede hunder, gamlemopsen og labradorgutten. Mopsen hadde hjerteproblemer, labbegutten fikk en stygg skade i et bein, som ikke lot seg reparere. Jeg tror ikke på noe liv etter døden, men har likevel en slags forestilling om at de har truffet hverandre igjen, i en annen dimensjon. :hmm:

Skrevet

Man må klamre seg til dem man elsker så lenge man har dem rundt seg. Jeg vet jeg en dag vil treffe dyrene mine igjen, men den dagen er lenge til. Likevel gir regnbuebroen en slags trøst. *snufs*

Skrevet

Herregud, hva er dette for noe sentimentale folk da tenkte jeg.. sipper over en eller annen dårlig film.

Så trykte jeg også på linken...

Og her sitter jeg å snufser og gråter som en liten drittunge! :whistle::whistle::hug::lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
    • Hva som er best kommer jo an på deg, og din hunds behov. Jeg brukte et sammenleggbart tøybur. 
    • Hva slags bur bruker dere på utstilling? Eller tralle? Passer Stroller best? Eller tøybur? Eller metallbur? Har du link? Bilder av alt utstyr? Har prøvd litt forskjellig men usikker på hva som er best?
    • Det er veldig stor forskjell på dem. (På norsk skrives forøvrig rasenavn med liten forbokstav) Collie deles i korthår og langhåret, men det er ikke veldig stor forskjell på dem. Begge er myke raser som er avlet et godt stykke bort fra opprinnelsen som gjeterhunder. De er ganske førerorienterte, men krever mindre enn de mest aktive gjeterhundene. De er likevel smarte og aktive, og krever litt mental aktivisering for å trives. Eurasier er en veldig selvstendig rase, kan ha mye jakt, og er krevende å trene og ha løs.  Begge rasene har mye pels, røyter i perioder når de skifter pels, og må børstes regelmessig. Begge rasene har også hatt en del dårlig avl med mye usikkerhet og dårlig mentalitet, men det er lenge siden jeg var aktiv nå så forhåpentligvis har dette bedret seg. Jeg ville uansett vært veldig nøye med oppdretter, foreldrehunder osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...