Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering


Kristiin

Recommended Posts

Min tispe bodde i "flokk" med flere hunder som fikk valper. Hun hadde det vondt når de andre fikk valper.

Hun ville ta over valpene

Etter at hun kom hit har hun ikke sammlet kosedyr eller lignende.

Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Mitt poeng var at jeg kommenterte listen over bivirkninger av kastrerring.. ikke listen over bivirkninger av kastrering av hund med psykiske problemer.

Listen med problemer over å unlate å kastrere/sterelisere er også betydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Jeg er forholdsvis overbevist om at de aller fleste ville "bruke det på dette tilfellet". Adoptering av valper eller "valper" (som kosedyr o.l.) ER et resultat av innbilt svangerskap. Melkeproduksjon like så, du kan også få graving og annen atferd som er typis før fødsel.. Og om du skal dra inn den "det er naturlig å pare seg"-greia, så er det ikke det. Så sant det ikke er veldig god mattilgang, så vil bare alfatispa (om vi snakker om ulv) få valper, og resten av flokken vil være med på å oppfostre valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å spore tilbake til temaet - den ene tispen min ble sterilisert for en drøy måned siden, på grunn av livmorbetennelse etter sin første løpetid. Hun brukte et par uker på å komme seg, men er nå seg selv igjen.

Jeg synes kanskje at hun har blitt litt mer nervøs i noen møtesituasjoner med andre hunder. Det er spesielt noen tisper hun virker litt engstelig for, uten noen åpenbar grunn. Det her var for såvidt noe som dukket opp allerede under løpetiden. Siden hun ikke fikk kommet seg etter løpetiden før steriliseringen, er det vanskelig å si om denne atferden ville gitt seg når hormonene roet seg ned.

Uansett, dette er absolutt ingen krise. Satser på å la henne hilse, hvis hun vil, på andre hunder på sine egne premisser og håper at hun etter hvert vil få erfaringer på at det er ikke noe skummelt.

EDIT: Tenkte på én ting - selv om man i dag sier at sterilisering av friske hunder er så og si risikofritt, kan hunden likevel ha underliggende sykdommer man ikke vet om og som kan gjøre blant annet narkosen farlig. Min sterilserte vofse fikk ved en ren tilfeldighet påvist en hjertefeil for ett år siden. Hun er frisk og rask og har ingen ytre tegn på dette. Skulle hun nå ha blitt sterilisert uten at vi visste om hjertefeilen, ville hun mest sannsynlig ha strøket med på operasjonsbordet. Hun trenger både en spesiell og ekstra mild narkose og pustehjelp og det var likevel fare for organsvikt.

Absolutt ikke for å skremme noen, men det er greit å ta med i vurderingen. Det er alltid en risiko ved operasjoner, selv om veterinærene framstiller det ofte som veldig ufarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ei tispe på 3 år.

hun ble veldig hormonell i over en måned før løpetiden, hver gang. hun ble stressa, mer pipete, fikk kortere lunte, hadde mye lettere for å gjøre utfall mot andre hunder, var mer ukonsentert under trening, løftet på beinet og skulle markere overalt.

hovedproblemet var reaksjonene hennes mot andre hunder i denne perioden. en superhormonell tispe på over 50 kg kan fort by på problemer. hehe...

jeg har sliti lenge med passeringer med henne. vi har trena på det i nesten to år. men hver gang hun fikk løpetid, så ødela det for treninga og vi måtte begynne helt på nytt.

jeg vurderte flere ganger å sterilisere, og da vi fikk oss en hannhund i huset bestemte jeg meg for å gjøre det.

hun var ikke i form i tre-fire dager etter steriliseringa. hun skalv mye og virka litt plaga. vi var hos vet for å sjekke at alt var bra og det var det.

vi fjerna de ytre stinga og alt var fint. men så plutselig fikk hun en hissig reaksjon på den indre tråden som blir brukt. veterinæren hadde aldri sett et lignende tilfelle før. hun måtte åpnes og syes igjen på nytt, med annen tråd.

så det ble brått en meget dyr sterilisering for meg, men nå er hun mye mer stabil i spyken. og passeringstreningen går strålende. :icon_redface: hun har også sluttet å markere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...