Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering


Kristiin

Recommended Posts

Min tispe bodde i "flokk" med flere hunder som fikk valper. Hun hadde det vondt når de andre fikk valper.

Hun ville ta over valpene

Etter at hun kom hit har hun ikke sammlet kosedyr eller lignende.

Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Mitt poeng var at jeg kommenterte listen over bivirkninger av kastrerring.. ikke listen over bivirkninger av kastrering av hund med psykiske problemer.

Listen med problemer over å unlate å kastrere/sterelisere er også betydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Jeg er forholdsvis overbevist om at de aller fleste ville "bruke det på dette tilfellet". Adoptering av valper eller "valper" (som kosedyr o.l.) ER et resultat av innbilt svangerskap. Melkeproduksjon like så, du kan også få graving og annen atferd som er typis før fødsel.. Og om du skal dra inn den "det er naturlig å pare seg"-greia, så er det ikke det. Så sant det ikke er veldig god mattilgang, så vil bare alfatispa (om vi snakker om ulv) få valper, og resten av flokken vil være med på å oppfostre valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å spore tilbake til temaet - den ene tispen min ble sterilisert for en drøy måned siden, på grunn av livmorbetennelse etter sin første løpetid. Hun brukte et par uker på å komme seg, men er nå seg selv igjen.

Jeg synes kanskje at hun har blitt litt mer nervøs i noen møtesituasjoner med andre hunder. Det er spesielt noen tisper hun virker litt engstelig for, uten noen åpenbar grunn. Det her var for såvidt noe som dukket opp allerede under løpetiden. Siden hun ikke fikk kommet seg etter løpetiden før steriliseringen, er det vanskelig å si om denne atferden ville gitt seg når hormonene roet seg ned.

Uansett, dette er absolutt ingen krise. Satser på å la henne hilse, hvis hun vil, på andre hunder på sine egne premisser og håper at hun etter hvert vil få erfaringer på at det er ikke noe skummelt.

EDIT: Tenkte på én ting - selv om man i dag sier at sterilisering av friske hunder er så og si risikofritt, kan hunden likevel ha underliggende sykdommer man ikke vet om og som kan gjøre blant annet narkosen farlig. Min sterilserte vofse fikk ved en ren tilfeldighet påvist en hjertefeil for ett år siden. Hun er frisk og rask og har ingen ytre tegn på dette. Skulle hun nå ha blitt sterilisert uten at vi visste om hjertefeilen, ville hun mest sannsynlig ha strøket med på operasjonsbordet. Hun trenger både en spesiell og ekstra mild narkose og pustehjelp og det var likevel fare for organsvikt.

Absolutt ikke for å skremme noen, men det er greit å ta med i vurderingen. Det er alltid en risiko ved operasjoner, selv om veterinærene framstiller det ofte som veldig ufarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ei tispe på 3 år.

hun ble veldig hormonell i over en måned før løpetiden, hver gang. hun ble stressa, mer pipete, fikk kortere lunte, hadde mye lettere for å gjøre utfall mot andre hunder, var mer ukonsentert under trening, løftet på beinet og skulle markere overalt.

hovedproblemet var reaksjonene hennes mot andre hunder i denne perioden. en superhormonell tispe på over 50 kg kan fort by på problemer. hehe...

jeg har sliti lenge med passeringer med henne. vi har trena på det i nesten to år. men hver gang hun fikk løpetid, så ødela det for treninga og vi måtte begynne helt på nytt.

jeg vurderte flere ganger å sterilisere, og da vi fikk oss en hannhund i huset bestemte jeg meg for å gjøre det.

hun var ikke i form i tre-fire dager etter steriliseringa. hun skalv mye og virka litt plaga. vi var hos vet for å sjekke at alt var bra og det var det.

vi fjerna de ytre stinga og alt var fint. men så plutselig fikk hun en hissig reaksjon på den indre tråden som blir brukt. veterinæren hadde aldri sett et lignende tilfelle før. hun måtte åpnes og syes igjen på nytt, med annen tråd.

så det ble brått en meget dyr sterilisering for meg, men nå er hun mye mer stabil i spyken. og passeringstreningen går strålende. :icon_redface: hun har også sluttet å markere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...