Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe bodde i "flokk" med flere hunder som fikk valper. Hun hadde det vondt når de andre fikk valper.

Hun ville ta over valpene

Etter at hun kom hit har hun ikke sammlet kosedyr eller lignende.

Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Mitt poeng var at jeg kommenterte listen over bivirkninger av kastrerring.. ikke listen over bivirkninger av kastrering av hund med psykiske problemer.

Listen med problemer over å unlate å kastrere/sterelisere er også betydelig.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Listen med problemer over å unlate å kastrere/sterelisere er også betydelig.

Kan jeg få høre den listen? :ahappy:

Skrevet
Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Jeg er forholdsvis overbevist om at de aller fleste ville "bruke det på dette tilfellet". Adoptering av valper eller "valper" (som kosedyr o.l.) ER et resultat av innbilt svangerskap. Melkeproduksjon like så, du kan også få graving og annen atferd som er typis før fødsel.. Og om du skal dra inn den "det er naturlig å pare seg"-greia, så er det ikke det. Så sant det ikke er veldig god mattilgang, så vil bare alfatispa (om vi snakker om ulv) få valper, og resten av flokken vil være med på å oppfostre valpene.

Skrevet

For å spore tilbake til temaet - den ene tispen min ble sterilisert for en drøy måned siden, på grunn av livmorbetennelse etter sin første løpetid. Hun brukte et par uker på å komme seg, men er nå seg selv igjen.

Jeg synes kanskje at hun har blitt litt mer nervøs i noen møtesituasjoner med andre hunder. Det er spesielt noen tisper hun virker litt engstelig for, uten noen åpenbar grunn. Det her var for såvidt noe som dukket opp allerede under løpetiden. Siden hun ikke fikk kommet seg etter løpetiden før steriliseringen, er det vanskelig å si om denne atferden ville gitt seg når hormonene roet seg ned.

Uansett, dette er absolutt ingen krise. Satser på å la henne hilse, hvis hun vil, på andre hunder på sine egne premisser og håper at hun etter hvert vil få erfaringer på at det er ikke noe skummelt.

EDIT: Tenkte på én ting - selv om man i dag sier at sterilisering av friske hunder er så og si risikofritt, kan hunden likevel ha underliggende sykdommer man ikke vet om og som kan gjøre blant annet narkosen farlig. Min sterilserte vofse fikk ved en ren tilfeldighet påvist en hjertefeil for ett år siden. Hun er frisk og rask og har ingen ytre tegn på dette. Skulle hun nå ha blitt sterilisert uten at vi visste om hjertefeilen, ville hun mest sannsynlig ha strøket med på operasjonsbordet. Hun trenger både en spesiell og ekstra mild narkose og pustehjelp og det var likevel fare for organsvikt.

Absolutt ikke for å skremme noen, men det er greit å ta med i vurderingen. Det er alltid en risiko ved operasjoner, selv om veterinærene framstiller det ofte som veldig ufarlig.

Skrevet

jeg har ei tispe på 3 år.

hun ble veldig hormonell i over en måned før løpetiden, hver gang. hun ble stressa, mer pipete, fikk kortere lunte, hadde mye lettere for å gjøre utfall mot andre hunder, var mer ukonsentert under trening, løftet på beinet og skulle markere overalt.

hovedproblemet var reaksjonene hennes mot andre hunder i denne perioden. en superhormonell tispe på over 50 kg kan fort by på problemer. hehe...

jeg har sliti lenge med passeringer med henne. vi har trena på det i nesten to år. men hver gang hun fikk løpetid, så ødela det for treninga og vi måtte begynne helt på nytt.

jeg vurderte flere ganger å sterilisere, og da vi fikk oss en hannhund i huset bestemte jeg meg for å gjøre det.

hun var ikke i form i tre-fire dager etter steriliseringa. hun skalv mye og virka litt plaga. vi var hos vet for å sjekke at alt var bra og det var det.

vi fjerna de ytre stinga og alt var fint. men så plutselig fikk hun en hissig reaksjon på den indre tråden som blir brukt. veterinæren hadde aldri sett et lignende tilfelle før. hun måtte åpnes og syes igjen på nytt, med annen tråd.

så det ble brått en meget dyr sterilisering for meg, men nå er hun mye mer stabil i spyken. og passeringstreningen går strålende. :icon_redface: hun har også sluttet å markere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...