Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Min tispe bodde i "flokk" med flere hunder som fikk valper. Hun hadde det vondt når de andre fikk valper.

Hun ville ta over valpene

Etter at hun kom hit har hun ikke sammlet kosedyr eller lignende.

Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Mitt poeng var at jeg kommenterte listen over bivirkninger av kastrerring.. ikke listen over bivirkninger av kastrering av hund med psykiske problemer.

Listen med problemer over å unlate å kastrere/sterelisere er også betydelig.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Listen med problemer over å unlate å kastrere/sterelisere er også betydelig.

Kan jeg få høre den listen? :ahappy:

Skrevet
Jeg er vel kjent med begrepet "innbilt svangerskap".. Og du må gjerne bruke det på dette "tilfellet".

Hos noen tisper er det ille å ikke få valper eller parre seg.

Jeg er forholdsvis overbevist om at de aller fleste ville "bruke det på dette tilfellet". Adoptering av valper eller "valper" (som kosedyr o.l.) ER et resultat av innbilt svangerskap. Melkeproduksjon like så, du kan også få graving og annen atferd som er typis før fødsel.. Og om du skal dra inn den "det er naturlig å pare seg"-greia, så er det ikke det. Så sant det ikke er veldig god mattilgang, så vil bare alfatispa (om vi snakker om ulv) få valper, og resten av flokken vil være med på å oppfostre valpene.

Skrevet

For å spore tilbake til temaet - den ene tispen min ble sterilisert for en drøy måned siden, på grunn av livmorbetennelse etter sin første løpetid. Hun brukte et par uker på å komme seg, men er nå seg selv igjen.

Jeg synes kanskje at hun har blitt litt mer nervøs i noen møtesituasjoner med andre hunder. Det er spesielt noen tisper hun virker litt engstelig for, uten noen åpenbar grunn. Det her var for såvidt noe som dukket opp allerede under løpetiden. Siden hun ikke fikk kommet seg etter løpetiden før steriliseringen, er det vanskelig å si om denne atferden ville gitt seg når hormonene roet seg ned.

Uansett, dette er absolutt ingen krise. Satser på å la henne hilse, hvis hun vil, på andre hunder på sine egne premisser og håper at hun etter hvert vil få erfaringer på at det er ikke noe skummelt.

EDIT: Tenkte på én ting - selv om man i dag sier at sterilisering av friske hunder er så og si risikofritt, kan hunden likevel ha underliggende sykdommer man ikke vet om og som kan gjøre blant annet narkosen farlig. Min sterilserte vofse fikk ved en ren tilfeldighet påvist en hjertefeil for ett år siden. Hun er frisk og rask og har ingen ytre tegn på dette. Skulle hun nå ha blitt sterilisert uten at vi visste om hjertefeilen, ville hun mest sannsynlig ha strøket med på operasjonsbordet. Hun trenger både en spesiell og ekstra mild narkose og pustehjelp og det var likevel fare for organsvikt.

Absolutt ikke for å skremme noen, men det er greit å ta med i vurderingen. Det er alltid en risiko ved operasjoner, selv om veterinærene framstiller det ofte som veldig ufarlig.

Skrevet

jeg har ei tispe på 3 år.

hun ble veldig hormonell i over en måned før løpetiden, hver gang. hun ble stressa, mer pipete, fikk kortere lunte, hadde mye lettere for å gjøre utfall mot andre hunder, var mer ukonsentert under trening, løftet på beinet og skulle markere overalt.

hovedproblemet var reaksjonene hennes mot andre hunder i denne perioden. en superhormonell tispe på over 50 kg kan fort by på problemer. hehe...

jeg har sliti lenge med passeringer med henne. vi har trena på det i nesten to år. men hver gang hun fikk løpetid, så ødela det for treninga og vi måtte begynne helt på nytt.

jeg vurderte flere ganger å sterilisere, og da vi fikk oss en hannhund i huset bestemte jeg meg for å gjøre det.

hun var ikke i form i tre-fire dager etter steriliseringa. hun skalv mye og virka litt plaga. vi var hos vet for å sjekke at alt var bra og det var det.

vi fjerna de ytre stinga og alt var fint. men så plutselig fikk hun en hissig reaksjon på den indre tråden som blir brukt. veterinæren hadde aldri sett et lignende tilfelle før. hun måtte åpnes og syes igjen på nytt, med annen tråd.

så det ble brått en meget dyr sterilisering for meg, men nå er hun mye mer stabil i spyken. og passeringstreningen går strålende. :icon_redface: hun har også sluttet å markere.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...