Gå til innhold
Hundesonen.no

Magedreining og matskåler


MonicaT

Recommended Posts

Hei.

Vet ikke om det hører hjemme her, men jeg har de siste 9 årene alltid brukt mat stativ til mine hunder etter at jeg fikk beskjed om at hunder som sluker maten burde ha dette. Nå sluker ikke bikkja maten lengre, men spiser fra stativ fortsatt.

I et innlegg under utstyr og matstativ ble det sagt at hunder som sluker maten og er utsatt for magedreining ikke skal få maten fra stativ. Dette stod også i siste nummer av Hundesport.

Skal til helga hente en hund som er stressa og virkelig slukter maten.

Så da burde jo han få fra bakken. Men jeg kjenner at det er uvant for meg etter så mange år med stativ.

Det ser da ikke noe behagelig ut for hunden å spise fra "bakken". Jeg gav hunden mat fra skåla på gulvet i dag og hun må jo "knekke" litt i frembeina for å spise.

Gir dere maten fra gulvet ?

Jeg har ikke noe høyt stativ eller rase som er utsatt for magedreining, men en vil jo det beste for hund(ene).

Hmmmmm

Er vel en vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir mat på gulvet, men før trodde jeg også at å gi fra stativ ville redusere risikoen for magedreining. Men ble fortalt at det var ikke noe stort problem på rasen egentlig, så da ble det ikke til noe.

Enig i at det må jo være mer behagelig å spise litt opp fra bakken, casper må og knekke litt på bena. Men tenker å lage en plate å ha skålene på, som er 4 cm høyt eller noe, og det kan umulig ha noen betydning, annet enn at det blir litt mer behagelig.

Hvis hunden sluker maten, slik at det blir i voldsomste laget, går det jo ann å spre den utover en terrasse, gressplen eller noe.

(hvis det er tørrfôr iallefall)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir mat fra matskål på gulvet, og har gjort det til alle hundene våre.

Hundene våre har alltid mat stående i skålen, og ingen av dem har vært matslukere(i hvert fall ikke når det gjelder hundefôret), så har ikke tenkt på dette magedreining som et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt motsatt - at matskål i stativ er "sunnere" i forhold til magedreining.

Det skal visstnok føre til at de sluker mindre luft, forutsatt at stativet har tilpasset høyde. Dessuten slipper du den "jakten" enkelte har når de danser med matskåla bortover gulvet og avlegger lengre distanser mens de jager etter matskåla som forsvinner fra dem. DET vil jeg også tro gir mer stress og luftsluking i forbindelse med mat.

Ellers er det jo standard råd om ikke å gi en oppkavet hund mat, ha ro i fôringsprosessen, avbryte hvis hunden blir for stresset, kun fôre når hunden er rolig (og de skjønner kjapt at det lønner seg) - og ikke la de bælme uhemmet med vann.

Vi har mistet tre hunder av magedreining, så det sitter et kronisk spøkelse på skuldra mi og minner meg på hvor grusomt det er, og viser en hund tegn til diffust ubehag er magen noe av det første jeg sjekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt motsatt - at matskål i stativ er "sunnere" i forhold til magedreining.

Det skal visstnok føre til at de sluker mindre luft, forutsatt at stativet har tilpasset høyde.

Det har jeg også hørt. Så nå er forvirrelsen total. Jeg lurer nå på om det ikke er disse andre faktorene som betyr mer enn i hvilken høyde matskålen er. Dette med aktivitet osv. Hvis en flokk ulver feller et reinsdyr, kan de ikke spise det som er øverst når reinen ligger på bakken da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også hørt. Så nå er forvirrelsen total. Jeg lurer nå på om det ikke er disse andre faktorene som betyr mer enn i hvilken høyde matskålen er. Dette med aktivitet osv. Hvis en flokk ulver feller et reinsdyr, kan de ikke spise det som er øverst når reinen ligger på bakken da?

Jo flere en spør, jo flere råd og meninger får en! :)

Jeg vet ikke om ulver som har felt sitt eget bytte vil spise roligere, slitne og tilfreds etter jakta - mens en hund som er dønn avhengig av en eier vil sluke maten fortere i seg? Ren spekulasjon her, uten dype begrunnelser...

Og det er jo også raseforskjeller, visse raser er mer disponert for magedreining/-utspillelse enn andre, så kanskje ulver fungerer etter survivel of the fittest-prinsippet. Dør du av magedreining under jakta er det ditt problem, da brukes ikke du i avl i ulveflokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt det samme som Emma og Belgerguri

Men leste i Hundesport og en link på utstyrstråden om at de nå mener det stikk motsatt.

Takk for tips med foring.

Når jeg hadde han med på jakt så stresset/slukten han maten i en fart jeg aldri har sett maken på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt det samme som Emma og Belgerguri

Jeg også...

Takk for tips med foring.

Når jeg hadde han med på jakt så stresset/slukten han maten i en fart jeg aldri har sett maken på.

Jeg overfører tankegangen til meg selv her. :) Når jeg er übersulten(type vondt i magen jeg er så sulten) så sluker jeg jo maten i en fei, mer enn hvis jeg bare er sånn passe sulten, så jeg vil tenke at en hund som er sliten etter f.eks. en dag på jakt vil hive i seg maten i en fei, slik som du beskriver, enn en hund som har fått moderat mosjon samme dag.

(Kanskje løsningen er å slutte og fôre hundene når de er veldig sultne etter en dag med fysiske utfoldelser? :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også...

Jeg overfører tankegangen til meg selv her. :) Når jeg er übersulten(type vondt i magen jeg er så sulten) så sluker jeg jo maten i en fei, mer enn hvis jeg bare er sånn passe sulten, så jeg vil tenke at en hund som er sliten etter f.eks. en dag på jakt vil hive i seg maten i en fei, slik som du beskriver, enn en hund som har fått moderat mosjon samme dag.

(Kanskje løsningen er å slutte og fôre hundene når de er veldig sultne etter en dag med fysiske utfoldelser? :) )

De mest ekstreme rådene jeg har hørt for å unngå magedreining er at hunden ikke skal ha mat i perioden tre timer før OG tre timer etter aktivitet. Det blir ikke alltid så store gløppene for aktivitet da, hvis en kombinerer det rådet med rådet om å gi fire små måltid i stedet for få og store måltid...

Edit: Vi mistet tre hunder selv om de fikk tre måltid om dagen og minst en times "karantene" før og etter mat i forhold til aktivitet, og andre kontekstavhengige fôringsreguleringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man egentlig bare skulle la være å ha hund, siden de knapt kan bevege seg uten at vi skal vurdere belastning fra alle kanter, maten deres skal helst være drept i skogen samme dagen og serveres på sin spesielle måte - og det ikke minst tar 5 år med iherdig forberedelse før man har vært ansvarlig når man kjøper valpen?

Jeg er glad jeg ikke gidder å bekymre meg FØR noe skjer jeg, det må være slitsomt å tenke igjennom alt man gjør med bikkja. Hva skjedde med den sunne fornuften som pleide å være nok? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig redd for magedreining, men om det er dumt å bruke matstativ vil jeg ikke bruke det.

Synes fortsatt det ser bedre ut for hunden å spise fra stativ.

Når det gjelder sulten, så er det en kjent "myte" i jakt miljøet at hunder som er slitne ( etter en hel jakt dag ) ikke vil spise/mister matlysten. Så en del sliter med å fore bikkja under jakta. Jeg har matglade hunder, så aldri hatt det problemet. Men mange av de jeg jakter sammen med sliter med dette. Utrolig slisomt når bikkja har vært på jakt i 8 timer og ikke vil ha noe mat, hverken frokost eller middag. Selv om man tilbyd div boks/kjøttfor.

Så jeg tror ikke den teorien stemmer ang sult.

Hørte på foredrag med Robert Sørlie for noen år siden, og de bryr seg aldri om magedrening. I hundeløp så forer de hundene underveis og det er aldri snakk om 1 time hvile før/etter mat.

Må ærlig innerømme at jeg ikke tenker så mye på det selv. Kan godt finne på å gi hunden middag etter at vi har syklet en time. Men var mest dette med matstativ jeg tenkte på.

Føler med Emma som har mistet flere hunder pga dette. Det kan ikke være noe morsomt.

Regner med at rasen din er disponert for dette ? Har du fått noen råd fra eks veterinær e.l ?

Hva man kan gjøre for å forebygge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synder også når det gjelder mat rett før og etter tur. Skal vi se. Dette er vel syvende(?) hunden her som fôres uten å ta hensyn til "karantenetid" før og etter fysiske anstrengelser. Har ikke hatt magedreining på noen av dem. At Emma har mistet hele tre hunder pga magedreining er jo skikkelig fælt, men jeg spør som MonicaT her om dette kan være rasebestinget?

(Ellers må jeg jo si meg litt enig med deg her La'grange, selv om det var satt litt på spissen. Det er ikke måte på hva man skal passe på og hvor liten hunden tåler! F.eks. så kjenner jeg en som går over gulvet med våt klut når hun har spist sjokolade, i tilfelle det skal være noen sjokoladesmuler som hunden kan få tak i... Hun har nemlig hørt at sjokolade er livsfarlig for hunder... Jeg synes at det var vel ekstremt :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje man egentlig bare skulle la være å ha hund, siden de knapt kan bevege seg uten at vi skal vurdere belastning fra alle kanter, maten deres skal helst være drept i skogen samme dagen og serveres på sin spesielle måte - og det ikke minst tar 5 år med iherdig forberedelse før man har vært ansvarlig når man kjøper valpen?

Jeg er glad jeg ikke gidder å bekymre meg FØR noe skjer jeg, det må være slitsomt å tenke igjennom alt man gjør med bikkja. Hva skjedde med den sunne fornuften som pleide å være nok? :)

Nå vet jeg ikke om denne var rettet mot meg, men du svarer etter at jeg har skrevet om det jeg kaller ekstreme råd, så ordinær nettikette tilsier at det er meg du snakker til. Og i fall du leste litt fort - jeg snakker om ekstreme råd.

Du har sikkert hatt hund lenge nok du også til å ha fått med deg at det finnes veldig mange forskjellige råd i forhold til fôring - på samme måte som du vil finne ulike råd i forhold til aktivisering, lydighetstrening, burbruk, faktorer i avlsarbeid, og alt annet som har med hund å gjøre.

Mye løses med sunn fornuft - hvis fornuften er basert på kunnskap. Det er den ikke alltid, logikk er faktisk ingen eksakt vitenskap i hundehold.

Når det gjelder det å tenke litt på hva en gjør og ikke gjør med hunden sin, foreslår jeg at du kommer tilbake og snakker med meg etter at du har mistet tre hunder av samme sykdom, kanskje du forstår meg bedre da. En kan bli litt irrasjonell når en er glad i noen, særlig når en lever med hunder som får alvorlige anfall uten forvarsel, og en går på tå hev for å se om det er nå neste anfall kommer. Og jeg tør påstå at det er vanskelig å sette seg inn i/forestille seg uten å vite litt mer enn det jeg har sagt i denne tråden. Det er lettere å leve med en som er kronisk, jevnt syk.

Ellers er det noe usaklig å ta med seg irritasjon fra andre tråder inn i denne, det er ingen som har sagt noe om "5 år med iherdige forberedelser" i denne diskusjonen om matstativ.

Jeg er ikke så veldig redd for magedreining, men om det er dumt å bruke matstativ vil jeg ikke bruke det.

Synes fortsatt det ser bedre ut for hunden å spise fra stativ.

Jeg tenker, til tross for min magedreiningsangst, at hunder får magedreining i alle situasjoner og med alle slags forhåndsregler - vi vet ingen fellestrekk for alle hunder som får magedreining, derfor får en motstridende råd om for eksempel matskål i stativ.

Føler med Emma som har mistet flere hunder pga dette. Det kan ikke være noe morsomt.

Regner med at rasen din er disponert for dette ? Har du fått noen råd fra eks veterinær e.l ?

Hva man kan gjøre for å forebygge.

Takk for omtanken, det sitter veldig godt i selv om dette var for mange år siden. Det er vondt når det står på, du vet at det er lite du kan gjøre for hunden annet enn å råkjøre til veterinær og håpe at minuttenes marginer er på din side. Men jeg skal ikke lage dette til en sippetråd, beklager at jeg tverrer på det.

Råd for å forebygge er like motstridende som rådene om stativ - noen sier fôre med små og mange måltid, noen mener ett stort måltid på kvelden, når hunden likevel skal være i ro ei hel natt. Noen anbefaler oppbløtt fôr, noen tørt. Noen mener fri tilgang til vann er negativt, andre mener det kun er relatert til mat. Noen mener stress påvirker, andre har opplevd at hunden får magedreining mens den sover (neppe særlig stresset da...) Noen anbefalte tre timers aktivitetskarantene før og etter fôring, noen mener det ikke har noe å si. Hva kan en gjøre?

Det er mulig at berner er disponert, jeg har ikke hørt det så ofte - noen kroppsfasonger skal være veldig disponert, med dype brystkasser og opptrukne buker, og det er raser som er mer formet slik enn berner (for eksempel grand danois, rottweiler, dobermann, mynder). Men så vidt jeg vet har "alle" raser fått dreining/utspilning.

Jeg har større tro på at dette er knyttet til linjer, og at det er en viss grad av arvelighet i dette. De vi mistet var mor og to døtre fra to ulike kombinasjoner. Det er mye mindre magedreining på rasen i dag enn da vi mistet våre (slutten av 1980-tallet, begynnelsen av 1990-tallet). Om det er fordi de linjene som var plaget med magedreining ikke er her i dag lenger (for jeg kan faktisk ikke huske at noen snakket om magedreining som seleksjon i avlsarbeid, altså ikke bruke dyr som hadde gitt det - det var da såpass relativt vanlig at det var noe en måtte regne med, og fokuset da var på fôringsrutiner og stress, det er først senere en har vurdert arvelighetsfaktoren), eller om det har skjedd endringer i fôring og aktivitet? Aner ikke. Jeg vet bare at på 15 år har det skjedd noe, nå er det sjelden å høre om, mens for 15 år siden og før det hørte vi stadig vekk om det. Og jeg tør påstå at informasjonsstrømmen er større i dag, med blogger og hjemmesider, enn den var da, så jeg tror ikke det holdes skjult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg også hørt. Så nå er forvirrelsen total. Jeg lurer nå på om det ikke er disse andre faktorene som betyr mer enn i hvilken høyde matskålen er. Dette med aktivitet osv. Hvis en flokk ulver feller et reinsdyr, kan de ikke spise det som er øverst når reinen ligger på bakken da?

her kommer nok faktoren med at ulv er ulv og hund er hund inn. Ulven er naturlig selektert der de individene som får magedreining dør og neste generasjon er dermed mindre disponert for magedreining. Mens vi mennesker har tenkt mer utseende enn helse (litt for vanskelig å teste alle hunders dna kanskje.P) og har dermed avlet frem individer med naturlig disposisjon for magedreining (og en hel haug med andre sykdommer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her kommer nok faktoren med at ulv er ulv og hund er hund inn. Ulven er naturlig selektert der de individene som får magedreining dør og neste generasjon er dermed mindre disponert for magedreining. Mens vi mennesker har tenkt mer utseende enn helse (litt for vanskelig å teste alle hunders dna kanskje.P) og har dermed avlet frem individer med naturlig disposisjon for magedreining (og en hel haug med andre sykdommer)

Joda, det er greit nok. Mitt poeng var vel bare at en normal hund bør ikke dø av magedreining som følge av om den har fått maten sin på gulvet eller i 20 centimeters høyde. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir fra gulvet (i lavt stativ for øyeblikket).

Helt ærlig tror jeg ikke det har noen som helst betydning hvor høyt matskålen står. Problemet er hvis hunden er stresset eller nettopp har vært i intensaktivitet (altså at kroppen er stresset). For litt dårlig trente hunder, vil det da være en viss fare for at magen dreier seg i det kroppen inntar ennå en belastning - mat i magen i løpet av kort tid. Godt trente hunder skal tåle å spise under høy aktivitet, fordi da har så mye muskerlatur at involden holdes stabile.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også som de fleste hørt at det skal være "best" med stativ men,har hørt at det ikke er det i det siste.Har brukt høyt stativ sikkert de siste 7 årene(til forrige hunden min og hun jeg har nå)Ingen var/er matslukere så kjøpte det pga synes det ser bedre ut for de spise i stå høyde så slipper bøye seg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...