Gå til innhold
Hundesonen.no

8 ukers valp hjemme alene?


Bjerknez

Recommended Posts

Vi venter altså på en Golden Retriever valp som vi skal hente fra oppdretter når den er 8 uker gammel. Det vi lurer på i den forbindelse er hvordan andre hundeiere gjør det i begynnelsen?

Vi har jo begge fast jobb, men min samboer jobber ofte kvelden, men det er ikke alltid hun har mulighet til dette. Er det såpass viktig at vi er hos valpen 24 timer til å begynne med, at vi bør ta oss fri fra jobb?

Evt. hvor lenge bør vi være hos valpen?

Vi har planer om å sette opp en stor grind i stuen (i hjørnet) på 1,5x1,5meter med tepper og avispapir. Men er det uforsvarlig og la hunden være der alene i 6-8 timer om dagen? For det høres jo veldig lenge ut...

Derfro så er vi veldig interisert i å høre hvrdan DERE gjør/har gjort det med deres valper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Her i huset har vi pleid å tatt "mammapermisjon/pappapermisjon" ved innkjøp av ny hund.

Normalen har vært ca en uke. På denne uken har vi varsomt begynt hjemmealene treningen. Først bare noen min alene så lengre og lengre.

Vi har ikke hatt noe hjemmealeneproblematikk verken i forhold til seperasjonsangst eller demolition valper.

Vi har som regel valpesikret ett helt rom/etasje som valpen kan være i når den er alene hjemme. Nå denne valpeomgangen har han fått hele andre etasjen. Jeg personlig syns det er litt knapt med 1,5x1,5m for en hund å være 6-8 timer av døgnet i... men her er det mange delte meninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo begge fast jobb, men min samboer jobber ofte kvelden, men det er ikke alltid hun har mulighet til dette. Er det såpass viktig at vi er hos valpen 24 timer til å begynne med, at vi bør ta oss fri fra jobb?

Ja, jeg synes du bør det. Ikke begge, men en av dere, eller at hun kanskje kan få til å jobbe bare kveld en periode, mens dere lærer valpen å være alene.

Evt. hvor lenge bør vi være hos valpen?

Minst fjorten dager - tre uker.

Vi har planer om å sette opp en stor grind i stuen (i hjørnet) på 1,5x1,5meter med tepper og avispapir. Men er det uforsvarlig og la hunden være der alene i 6-8 timer om dagen? For det høres jo veldig lenge ut...

Valper er ekstremt kreative *ler* Så det høres ut som en dårlig ide. De kan finne på å klatre over, skyve grinda, sette fast labber eller hodet i de små sprekkene det blir der.

Derfro så er vi veldig interisert i å høre hvrdan DERE gjør/har gjort det med deres valper...

Den gang jeg jobbet, så var valpen med i bilen, etter at vi hadde vært hjemme i fjorten dager. Da hadde jeg fått vendt valpen til bilburet og at bilen var fint. Og jeg hadde fått startet på hjemme alene trening. Jeg fikk luftet ofte og kunne følge med på den.

Ellers så har jeg hørt om de som har fått lov til å ha med valpen inn på kontoret. Kanskje det kan være en løsning for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er for mye å la en 8 uker gammel valp være alene 1 time synes jeg, så man bør absolutt ta seg valpepermisjon, eller ta med dere valpen rundt så lenge det er mulighet for det.

Har dere mulighet for det ville jeg også laget området den skal være på mye større, er ikke noe poeng i å ha det så lite om man har mulighet for mer.

Selv fikk jeg min valp før en sommerferie, jeg jobbet ikke da, så jeg var med min valp i 4 mnd. før den måtte begynne å være alene hjemme mer enn et par timer om gangen. I tillegg var han 11 uker da jeg hentet ham. Men såklart er det ikke alle som har mulighet for å ha så mye fri, jeg var veldig heldig, og tenker allerede på hvordan det blir med neste valp, når jeg ikke har samme fleksibilitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det er for lenge og for tidlig. Ikke til å starte alenehjemmetrening, men til å forlate valpen for en lang stund.

Vi gikk fra valpen vår en halvtime/ time etter 3 uker, og det gikk ikke bra - og mulig det bidro til at vi fikk en hund med seperasjonsangst. Dvs at nå kan hun ikke være alene uten å få panikk - et problem vi jobber med nå.

Min familie har også en valp de hentet i mai, hun er for første gang alene hjemme nå over sommerferien, og maks 3 timer av gangen. Hun har absolutt ikke tendenser til seperasjonsangst - men likevel blir over tre timer litt lenge, fordi hun må ofte på do når hun er så liten osv.

Mulig det går helt bra for noen, men lurt å være klar over at det kan skape store problemer hos valpen om den blir forlatt for tidlig.

Håper dere får løst det ved å samordne jobbingen, evt ta med valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på individet du får i hus. Du merker fort om valpen blir din nye skygge, om valpen driter hanlukst i om du er i rommet - eller en mellomting. Noen er selvstendige, andre er avhengige, og noen er litt av alt.

Hunden min var av variant "jeg bryr meg ikke om hvor du er" - dermed kunne den være alene 1-2 timer allerede fra 10-11 ukers alder. Forøvrig var den særs oppfinnsom og destruktiv, og jeg brukte bur fra 10 uker - 7 mnd. Ved 7 måneders alder "startet jeg på nytt" med å ha valpen i gangen - fjernet ALT som kunne gnages på - og begynte med en 30 minutter i tilfelle valpen hadde klart å bite seg inn til noe farlig (ledninger, trefliser, knust speilglass etc.). Det hadde de ikke. Videoen fortalte meg at bikkja sto ved døra i 10 sekunder, snuste rundt i gangen, gikk og la seg i buret og sov helt til jeg kom hjem. Mission accomplished!

Men som sagt; det var MIN hund, med sine "spesialiteter". Man må se an hunden før man bestemmer seg, jeg kunne aldri forutsett akkurat den stien passet oss best, før jeg fikk pelsballen i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok meg fri to uker når jeg hentet Valpis. Hun var selvstendig, og brydde seg katta om jeg gikk ut en liten tur uten henne (røyke, søpla, postkassa) fra dag en, men ble det mer enn 15 min ble hun urolig og pep. Jeg kunne gå på do ol og lukke døra uten en lyd, og det er etter hva jeg har forstått sjeldent. Så jeg var ute titt og tett i korte stunder, siden det gikk greitt. Etter en uke kunne hun være alene en time uten å pipe, men det hendte hun tisset. Så når jeg beg på jobb, fikk jeg en nabojente til å stikke innom tre ganger for dagen, slik at Valpis fikk komme ut og tisse i hagen, dette gjorde vi i 4 uker, så trappet vi ned til 2 x dagen. Hun var plutselig helt husren når hun var 4 mnd, og da gikk jeg samtidig over på ren nattevaktsturnus, så etter det har hun vært alene hele arbeidsdager. MEN, hun er jo ikke helt alene, jeg har jo en voksen hund i tillegg, og det har nok gjort ting lettere for meg enn for mange som har bare en hund.

EDIT: hun var ikke i bur/grind, men løs i halvåpen kjøkken/stueløsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det er for lenge å la valper være alene inne i mange timer.... mine er stort sett med meg,eller de er ute i hundegården. jeg jobber som hundelufter,og er derfor extremt heldig. men med jevne mellomrom lar jeg yngstemann være igjen . da putter jeg ham i buret i stuen. men dette er svæææært sjelden. gjør det kun så han lærer å være alene,ettersom jeg har flere hunder. men det kunne ikke falle meg inn å la ham,eller de andere være alene hjemme mange timer om dagen. ikke inne ihvertfall. er vel derfor jeg jobber med det jeg gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det ideelt at hunden får være sammen med "flokken" ei god stund, men av og til er det ikke mulig. Og det er vel ikke vanlig at folk kan ta seg fri fra jobb en mnd fordi man får valp vil jeg tro... Og alle venter jo ikke til sommerferie med å få valp heller... Jeg har hatt valp som ble litt "kastet på meg" og som faktisk bare måtte være alene hjemme (sammen med voksen hund) etter ei uke. De var da alene max 4 timer + 2-3 timer til (sambo kom hjem og luftet hunder midt på dagen). Sånn måtte det bare bli.. I tillegg måtte valpen være med på morgentur med den store fra dag en (tungt å bære schæfervalp gitt.... :innocent: )! Om man har mulighet til å ha med hunden på jobb eller man har mulighet til å ta seg fri fra jobb eller man har mulighet til å skifte arbeidstid så er jo det bra, men alle har jo ikke det... Min valp tisset på gulvet og "angrep" papirsøpla (lot den stå tilgjengelig sånn at hun kunne more seg med den istedenfor andre og verre ting... Vet ikke om det var den perfekte løsningen, men den funket og hun sluttet helt med å ødelegge etterhvert.), men gjorde lite galt ellers. Hun fikk ikke separasjonsangst. Derimot likte hun veldig dårlig å være helt alene i bilen (pleide alltid å være der med Buffy) så når hun ble det innimellom etterhvert fant hun på mye "gøy"! Jeg tror det ofte er bedre å venne en hund til å være alene som valp istedenfor å vente til den er eldre og så plutselig begynne da...

Og sånn bortsett fra det så har jeg hatt mine hunder løs i huset, men ikke hele huset, den første tiden. Og så utvidet området etterhvert. Jeg er ikke noen ihuga burmotstander jeg, men er igjen det med at det man ikke utsettes for første tiden kan bli en utfordring senere. Vil heller ha en liten valp som gnager på bordbeina mens jeg er på jobb sånn at jeg kan få ordnet opp i det før den blir større enn en unghund som er vant til å være i bur og som gnager opp kjøkkengulvet når den så evt skal være løs... Men det er nå bare mine tanker og her er det iallefall mange forskjellige meninger...

...og dette ble kanskje mest vås! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å gå fra Bonnie med en gang men ikke så lenge av gangen.

En halvtimes tid hver dag og etter 3-4 uker var det opp i 2-3 timer. Litt ettersom hva jeg skulle.

Hun hadde hele huset til disposisjon og fløy alltid å la seg i senga vår for det fikk hun ikke lov til. Søta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sånn bortsett fra det så har jeg hatt mine hunder løs i huset, men ikke hele huset, den første tiden. Og så utvidet området etterhvert. Jeg er ikke noen ihuga burmotstander jeg, men er igjen det med at det man ikke utsettes for første tiden kan bli en utfordring senere. Vil heller ha en liten valp som gnager på bordbeina mens jeg er på jobb sånn at jeg kan få ordnet opp i det før den blir større enn en unghund som er vant til å være i bur og som gnager opp kjøkkengulvet når den så evt skal være løs... Men det er nå bare mine tanker og her er det iallefall mange forskjellige meninger...

Min erfaring er at så lenge du bruker bur mens valpen er "i sin verste" ødeleggelsesperiode - så unngår du det for alltid. Jeg så an hunden, når jeg så hunden var moden nok sluttet vi med burdør og vi fikk ingen problemer. Valpen knyttet lyset av og alenetiden som det samme den alltid hadde knyttet den til - SOVING. Kommer til å bruke denne metoden på flere valper framover, om de er av samme individ som hunden min. Er det en valp som ikke takler hverken bur eller å være alene på en god måte må man finne andre løsninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde jeg heldigvis kun slutteksamener igjen når jeg fikk Tinka. Og da var det jo bare to timer jeg skulle være borte av gangen (og det var snakk om to eksamener). Dette var da ikke før en eller to uker etter at Tinka kom til meg.

Så jeg begynte sakte, først ved bare å sette henne på soverommet mitt (delte leilighet til en venninne så det var bare det jeg hadde til disposisjon), mens jeg "så på TV" i stuen. Og da gikk jeg inn til henne etter 5 min og ga henne litt godbit. Hvis hun da lå og slappet av/sov så gjentok jeg det et par ganger til. Sånn omtrent, var med henne i 5-10 min, gikk vekk 3-7min. Dette var da tider jeg varierte for hver gang, for jeg tror hunden merker at det blir lenger og lenger til, og kan jo da utvikle angst for det. Mens hvis du går vekk 5 min den ene gangen, så 3 min den andre gangen så blir den bare forundret.

Dette gjorde jeg mange ganger daglig den første uken, mens jeg gradvis økte tiden med noen minutter hver dag. Til jeg kunne ha henne ca. 1 time etter en uke. Så fortsatte jeg egentlig å øke, og variere tiden jeg var borte. Så selvom hun kunne være hjemme alene i 1 time, så hendte det også at jeg gikk bort kun 5 min.

Men så var det sånn at jeg også jobbet litt deltid (hadde fått fri i en liten stund) men da jeg begynte å jobbe igjen fikk jeg lov å bruke pausen med Tinka (bodde rett ved jobben) og hun var da kun hjemme alene 3x3timer.

Og innen noen måneder kunne hun fint være alene hjemme så lenge hun skulle trenge. Har hendt siden den gang, at hun har vært hjemme i 12 timer. Men som regel er hun bare hjemme-alene noen timer daglig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg blir litt bekymret, når jeg leser at noen her kun kan forlate hunden sin i 1 time etter en uke...

De fleste har jo en jobb og gå til, og 80% av oss har ikke mulighet til å være hjemme hos hunden i over en måned døgnet rundt. Å ta ut en ukes ferie skal vel gå greit, det kan vel de fleste gjøre, men utover dette så blir det vanskelig... Vertfall for vår del...

I løpet av en måned, så er rett og slett hunden nødt til å være alene noen dager (maks 8 timer). Men forstår jo at de aller første dagene er de aller viktigste, og disse vil vi eller vertfall en av oss bli hjemme hos valpen. Enten ved hjelp av endring av arbeidstid eller ved uttak av feriedager (en uke)

Det eneste som kan forhindre at valpen vår skal være alene den første måneden er hvis min far itter innom noen ganger daglig. (han bor like ved)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg blir litt bekymret, når jeg leser at noen her kun kan forlate hunden sin i 1 time etter en uke...

De fleste har jo en jobb og gå til, og 80% av oss har ikke mulighet til å være hjemme hos hunden i over en måned døgnet rundt. Å ta ut en ukes ferie skal vel gå greit, det kan vel de fleste gjøre, men utover dette så blir det vanskelig... Vertfall for vår del...

I løpet av en måned, så er rett og slett hunden nødt til å være alene noen dager (maks 8 timer). Men forstår jo at de aller første dagene er de aller viktigste, og disse vil vi eller vertfall en av oss bli hjemme hos valpen. Enten ved hjelp av endring av arbeidstid eller ved uttak av feriedager (en uke)

Det eneste som kan forhindre at valpen vår skal være alene den første måneden er hvis min far itter innom noen ganger daglig. (han bor like ved)

Du vet at en valp er en baby? En menneskebaby blir heller ikke forlatt lenge av gangen. Søk litt på seperasjonsangst, så kan du lese om fortvilelsen hos hund og eier, fordi hunden ikke takler å bli forlatt.

Hvordan skal valpen lære at man tisser ikke inne, om du ikke er der og leser signalene om at den må ut? tisselukt sitter godt fast i gulv og tepper når det ikke vaskes bort med en gang, ergo tror valpen det er greit å tisse inne, det lukter jo tiss!

Om faren din kan komme innom flere ganger om dagen, så er det kjempefint, men det er utrolig dårlig gjort mot valpen å bare ta en uke fri, synes jeg. Kan ikke du og partner ta hver deres uke i det minste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes personlig ikke det er ille at valpen er alene hjemme 1 time etter en ukes tid. Men også derifra må man ta det gradvis. Så jeg er helt enig med tulip, ta dere i det minste en uke fri hver. Og ellers hvis dere kan omrokere på arbeidstider, sånn av valpen f.eks. bare er hjemme 1-2 timer den andre uken.

Hvis dette er veldig vanskelig så burde det finnes et hundemenneske der ute som kunne passe valpen mens dere er på jobb. Akkurat som man har barnepasser på barn. Det ville jo sikkert kostet litt, men jeg ville heller betalt litt nå, enn å måtte begynne å jobbe med separasjonsangst senere. Hvor du ihvertfall må ta deg fri for å starte hele prosessen på nytt.

Det eneste jeg ikke er enig i er at en valp kan sammenlignes med en baby. Den klarer seg uten sin opprinnelige mor, når det gjelder både mat og det er ingen bleieskifting. MEN det betyr ikke at den klarer seg selv. Du kan vel heller sammenligne den med en to-treåring, som trenger konstant overvåking og hjelp til å gå på do.

Men jeg ville absolutt anbefale dere å bruke minst en tre ukers tid på å gradvis venne valpen til å være hjemmealene. Og så syntes jeg at 6 timer alene er mer eller mindre nok til vanlig. Men at man av og til blir borte 8 timer er jo greit. Men ikke før dere har jobbet dere gradvis opp til den tiden.

En fordel er jo å filme det som skjer mens dere er borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er er jo som flere sier en liten baby dere får i hus. Den er vant til mammaen sin og alle søsknene sine rundt seg hele døgnet. Så lenge den har levd har det vært trygghet, varme, mat, noen å leke med rundt til enhever tid. Så rykkes den opp fra alt dette kjære og nære og skal tilpasse seg en verden den ikke vet noe om og som i utgangspunktet sannsynligvis er rimelig skremmende og fremmed. Det sier seg selv at det er dere som må tilpasse dere valpens behov og ikke omvent. Selvfølgelig bør dere ikke skaffe dere valp, hvis den må være helt alene etter en uke. Det er ikke bra nok at "bestefar" stikker innom noen ganger i løpet av dagen. Den skal være sammen med noen hele dagen. Selvom ikke dette er en burdiskusjon, så mener jeg forslaget om å putte den i bur når dere er vekk for å unngå herping, er grusomt og svært lite valpevennlig. Fra mor og søsken til bur, hører ingen steder hjemme. Kan dere ikke ta med valpen på jobb eller sørge for at hjemme alene treningen strekker seg over flere måneder, slik at valpen unngår flere traumer enn nødvendig, syns jeg ikke tiden er inne for dere å få hund. Slik ser jeg på dette. Hvis det er av interesse, har jeg hunder som er alene mens vi er på jobb og skole uten bur eller seprasjonsangst, whatsoever. De gangene vi har fått hunden som valp, har jeg alltid forsikret meg om at hunden kan være med på jobb de første månedene, før jeg fikk valpen i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg blir litt bekymret, når jeg leser at noen her kun kan forlate hunden sin i 1 time etter en uke...

De fleste har jo en jobb og gå til, og 80% av oss har ikke mulighet til å være hjemme hos hunden i over en måned døgnet rundt. Å ta ut en ukes ferie skal vel gå greit, det kan vel de fleste gjøre, men utover dette så blir det vanskelig... Vertfall for vår del...

I løpet av en måned, så er rett og slett hunden nødt til å være alene noen dager (maks 8 timer). Men forstår jo at de aller første dagene er de aller viktigste, og disse vil vi eller vertfall en av oss bli hjemme hos valpen. Enten ved hjelp av endring av arbeidstid eller ved uttak av feriedager (en uke)

Det eneste som kan forhindre at valpen vår skal være alene den første måneden er hvis min far itter innom noen ganger daglig. (han bor like ved)

Jeg var student da valpen kom i hus, og dette var etter forelesningene var slutt og rett før eksamensrushet startet, så jeg satt hjemme og leste med valpen rundt bena. De dagene jeg hadde eksamen var valpen med samboeren min på jobb. Så var det juleferie fra studiene 2-3 uker, før valpen fortsatte å med samboeren min på jobb. Der ble hun forlatt innimellom med ujevne mellomrom, og etter det har ting gått av seg selv egentlig. Idag er hun vekselsvis med på jobb og hjemme. Er hun trøtt og knapt åpner øynene når vi drar hjemmefra, får hun være hjemme. Hvis hun springer rundt bena våre og er ivrig på det, får hun være med samboeren på jobb :)

Nå er hunden vår selvstendig og trygg, og har vært det fra vi fikk henne, er ikke sikkert denne noe bevisstløse tilnærmingen til hjemme alene-trening hadde vært noen suksess med en annen hund.. Anbefaler også at du leser litt om separasjonsangst, så du vet hva du risikerer med å forlate en valp som ikke tåler det.

Kan dere ta ei uke ferie hver, for deretter å ta med hunden på jobb? Eventuelt at faren din er hos dere ei uke eller to med valpen og trener med den? Om det er helt umulig å finne annen løsning enn å la valpen være alene hjemme etter bare ei uke, ville jeg ventet med valpen til jeg hadde mulighet å ta ut mer ferie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første:

Å behande valpen som en baby er vel ikke det værste... men med en "ekte" baby så står det ett stort støtteapparat rundt deg. Man har også krav på permisjon etc.

Med en valp fungerer det ikke slik vil jeg tro.

Vi er villige til å gjøre det som skal til for at valpen skal få det bra. Men det krever litt planlegging (derfor jeg er så tidlig ute med slike spørsmål) fra vår side. Jeg kan ikke komme på jobb og spøre om 2 ukers fri uten betalt (har ikke fler feriedager igjen) sånn uten videre.

Vi skal nok få det til... men da må jeg altså vite HVOR lenge det er absolutt nødvendig at vi er hjemme med valpen døgnet rundt. Når jeg har fått ett svar på dette, SÅ kan vi planlegge hvem av oss og hvordan vi skal få disse "fri"dagene fra arbeidsgiver.

Jeg kan sikkert ha med hunden på jobb noen dager, da bilen står rett på utsiden av bygget samt at jobben også er plassert "på landet" med digre åkre på utsiden.

Men da må altså hunden være i bilen, slik at jeg kan gå ut til den ca. en gang i timen for å lufte den litt og kose med den. Hvis ikke dette er bra nok, så MÅ jeg altså be om fri uten betalt, noe som jo er helt greit for meg, men det kommer jo ann på om det er mulig i praksis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første:

Å behande valpen som en baby er vel ikke det værste... men med en "ekte" baby så står det ett stort støtteapparat rundt deg. Man har også krav på permisjon etc.

Med en valp fungerer det ikke slik vil jeg tro.

Vi er villige til å gjøre det som skal til for at valpen skal få det bra. Men det krever litt planlegging (derfor jeg er så tidlig ute med slike spørsmål) fra vår side. Jeg kan ikke komme på jobb og spøre om 2 ukers fri uten betalt (har ikke fler feriedager igjen) sånn uten videre.

Vi skal nok få det til... men da må jeg altså vite HVOR lenge det er absolutt nødvendig at vi er hjemme med valpen døgnet rundt. Når jeg har fått ett svar på dette, SÅ kan vi planlegge hvem av oss og hvordan vi skal få disse "fri"dagene fra arbeidsgiver.

Jeg kan sikkert ha med hunden på jobb noen dager, da bilen står rett på utsiden av bygget samt at jobben også er plassert "på landet" med digre åkre på utsiden.

Men da må altså hunden være i bilen, slik at jeg kan gå ut til den ca. en gang i timen for å lufte den litt og kose med den. Hvis ikke dette er bra nok, så MÅ jeg altså be om fri uten betalt, noe som jo er helt greit for meg, men det kommer jo ann på om det er mulig i praksis...

Men som sagt tidligere i tråden så er dette så veldig individuelt. Noen hunder er veldig selvstendige, mens andre er det ikke. Selma var svært lite selvstendig. Ville sove kun i fanget den første uka og hyla om jeg forlot rommet. Så det er jo umulig å svare på. Jeg er litt for at man tar seg ut en litt skikkelig ferie til man får valpen hjem. Om man har brukt opp feriedagene så har man planlagt litt dårlig. Min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev tidligere, så er det ikke snakk om dårlig planlegging fra vår side, selv om vi har brukt opp feriedagene. Jeg sier jo at vi uansett kommer til å fikse dette helt fint, men det krever enda mer planlegging fra vår side, da vi ikke har mulighet for å ta ut mere ferie og dermed må endre en del på arbeidssituasjonen, samt be om fri uten lønn. Noe som jo er helt greit for meg.

Men før jeg ber om fri uten lønn, så må jeg liksom vite HVOR lenge fri jeg må ta., samt at min samboer må endre skiftordning til kveldsjobb i ett par uker (de ukene jeg ikke har fri) Da blir det noen hos hunden konstant i vertfall 4 uker.

Det jeg spør om her er altså HVOR lenge man bør være hos hunden 24/7. Og det har jeg jo fått delvis svar på nå.

Ifg. innleggene her så ser det altså ut til at man bør påberegne minst 4 uker for å venne valpen til alenetilværelsen som i vårt tillfelle vil si 6-8 timer.

Så da får vi gå ut fra 4 uker til å begynne med og se ann situasjonen. Trengs det mer tid sammens med valpen, så fikser vi sikkert det på en grei måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da får vi gå ut fra 4 uker til å begynne med og se ann situasjonen. Trengs det mer tid sammens med valpen, så fikser vi sikkert det på en grei måte.

Tror dere kommer til å fikse dette helt fint jeg :) Det handler jo bare om å trene på å være alene fra starten. Det som er fallgruva er jo om man sitter 24 timer i døgnet den første måneden å bare duller med valpen. Man må huske å trene på det. Men dere virker jo reflekterte når det kommer til dette da, så som sagt så tror jeg dere kommer til å fikse dette helt fint.

Og forresten, Lykke til! Dere går en herlig tid i møte :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Men da må altså hunden være i bilen, slik at jeg kan gå ut til den ca. en gang i timen for å lufte den litt og kose med den. Hvis ikke dette er bra nok, så MÅ jeg altså be om fri uten betalt, noe som jo er helt greit for meg, men det kommer jo ann på om det er mulig i praksis...

Om du jobber sånn at du kan ha hunden i bilen på dagtid så er jo problemet løst - da tar du noen dager fri med valpen de første dagene, trener på å være i bilen og så tar du den med deg og lufter den annenhver time - gi den griseøre eller annet å tygge på i bilen.

Jeg valgte den løsningen i fjor når jeg plutselig stod der alene med to valper - de var i bilen, løsningen fungerte ypperlig.

Nå har jeg fortsatt min (har bare en nå) med i bilen fordi jeg synes at 8 timer alene hjemme er altfor lenge selv for en voksen hund, dermed velger jeg å ha han i bilen. Men jeg skjønner jo at andre ikke velger den løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du jobber sånn at du kan ha hunden i bilen på dagtid så er jo problemet løst - da tar du noen dager fri med valpen de første dagene, trener på å være i bilen og så tar du den med deg og lufter den annenhver time - gi den griseøre eller annet å tygge på i bilen.

Jeg valgte den løsningen i fjor når jeg plutselig stod der alene med to valper - de var i bilen, løsningen fungerte ypperlig.

Nå har jeg fortsatt min (har bare en nå) med i bilen fordi jeg synes at 8 timer alene hjemme er altfor lenge selv for en voksen hund, dermed velger jeg å ha han i bilen. Men jeg skjønner jo at andre ikke velger den løsningen.

Jeg må bare spørre jeg. Dere som har hunden i bilen mens dere er på jobb. Hvordan gjør dere det med temperatur og lufting i bilen? Og hva gjør dere hvis dere blir opphengt i noe, og ikke kan gå ut til hunden f.eks.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det vært forskjellig med hvor lenge det har gått fra jeg har fått valpen i hus og til den har vært alene. Men ho siste fikk jeg før jul og tok meg fri de dagene som var igjen eller tok henne med meg på skolen også lærte jeg henne å være alene. Når juleferien var over, så var hun alene når jeg var på skolen og de andre var på jobb, uten noen problemer. Med en tidligere hund vi hadde var vi hjemme en uke hvor det ble lagt vekt på hjemmealene-trening før han måtte være alene, og heller ikke der ble det noe problem :)

Og jeg mener at man ikke kan sammenligne valp og baby på lik måte. En baby er 100%avhengig av å ha noen rundt seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...