Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor... Hvordan begynne?


pippin

Recommended Posts

Ja jeg har jo lyst til å prøve spor med tila for å se hvordan hun liker dette... Så hvordan bør man gå frem med en hund som aldri har prøvd dette før?

Blod får jeg kjøpt på dyrebutikk eller? Hos slakter kanskje?

Forteller instinktet til de fleste hunder at når de finner et slikt spor så følger man det.. Og hvordan får jeg henne til å skjønne at hun skal følge sporet? Noen råd hadde vært supert! :getlost:

Og gjerne litt om fremgangsmåten, hvordan man begynner med en ny hund..Og eier for den saks skyld.. :lol: Jeg har ALDRI prøvd spor før.. Men ser hun kan bli interessant å bruke til dette fordi hun er ganske ivrig hvis hun finner noe i skogen f.eks.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri prøvd blodspor, men vi har trent en del spor med fibi for morroskyld.

Vi startet med å kaste ut en neve (eller tre) godbiter i lyngen. Etterhvert "mistet" vi dem litt tilfeldigvis i en rekke bortover, og etter hvert la vi dem ut med større og større mellomrom :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket type spor ønsker du at hunden skal gå? blodspor betyr at du ønsker å spore vilt. Da blir det vanskelig å gå "menneske" spor i etterkant sånn til opplysning :getlost:

Jaså? Jeg veit av flere som enten har trent blodspor først og så begynt med bruksspor, eller som går begge deler med bikkjene sine uten å ha problemer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke noe spesielt jeg VIL hun skal begynne med.. Det er mest for morro skyld.. :getlost: Men jeg vurderer å prøve det meste for å se hva som passer henne best. Så da kan jeg vel begynne med godbit"spor" og så menneskespor og over til blodspor hvis hun synes det blir litt kjedlig med menneskespor etter en stund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menneskespor slik Ellie lærte det:

Vi tok utgangspunkt i en vei, fordi det er greit å ha noe å gå ut fra, så man lettere holder rede på hvor sporene er. Begynte bare med at hund med eier + instruktør / sporlegger gikk bort til der sporet skulle starte.

Mose er fint underlag, som det er lettere å følge sporet på. Sporlegger startet med å gå rolig innover og markere i trær og busker med plaststrimler (oppklippede plastposer) for å markere hvor sporet går. (For eier / førers del, så man kan se om hunden går riktig.)

Hunden fikk dermed en ekstra påvirkning ved synet av sporlegger som forsvant innover.

Ikke så langt spor i starten, og god belønning i slutten.

Etter sporslutt må ikke den som la ut sporet, gå i sporet tilbake, men komme ut på veien lenger opp feks.

Så tar man med hunden bort en stund (15 min, halvtime?) for da kommer luktmolekylene nærmere bakken, og svever ikke så mye i lufta. Hunden skal jo gå med nesa i bakken og ikke snuse i luften.

Så tar man med hunden bort til sporstart, og bruker god tid på å ta på sele og line, før man sier feks 'søk spor'.

Så lenge hunden snuser der sporet er lar man den jobbe i fred, snuser den for mye opp i lufta holder man den igjen litt.

:getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også vil! Anbefaler dere at man går et kurs først, eller går det greit å lese og lære litt først, og så prøve selv? Jeg gremmer meg fortsatt over at jeg ikke kastet meg over den ledige plassen hos LinKr, men er det noen som vet om kurs i Trondheimsområdet nå i høst? Jeg har kikket litt rundt uten å finne noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket type spor ønsker du at hunden skal gå? blodspor betyr at du ønsker å spore vilt. Da blir det vanskelig å gå "menneske" spor i etterkant sånn til opplysning :getlost:

Det har ikke vært noe problem hos oss. Jeg har en hund som foretrekker menneskespor fremfor blodspor, men hun har allikevel lært at dersom et viltspor krysser menneskesporet eller et menneskespor krysser blodsporet, så skal hun fortsette på det sporet hun gikk på og ikke slå over. Jeg har derimot sett flere hunder som slår over på viltspor uten at de har trent blodspor før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også vil! Anbefaler dere at man går et kurs først, eller går det greit å lese og lære litt først, og så prøve selv? Jeg gremmer meg fortsatt over at jeg ikke kastet meg over den ledige plassen hos LinKr, men er det noen som vet om kurs i Trondheimsområdet nå i høst? Jeg har kikket litt rundt uten å finne noe.

Nidaros har kurs nokså ofte uten at alt blir annonsert, så det går jo an å ta kontakt med dem - ellers er det litt avhengig av om du vil gå blodspor eller bruksspor. Retrieverklubben har blodsporkurs med jevne mellomrom, for eksempel. Selbu trekk- og brukshundklubb har vel også greie sporkurs, tror jeg.

Ellers kunne vi fått til en trøndersonistreningshelg eller holdt på et par kvelder med bruksspor, bare sånn for å komme i gang inntil du kommer deg på kurs. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nidaros har kurs nokså ofte uten at alt blir annonsert, så det går jo an å ta kontakt med dem - ellers er det litt avhengig av om du vil gå blodspor eller bruksspor. Retrieverklubben har blodsporkurs med jevne mellomrom, for eksempel. Selbu trekk- og brukshundklubb har vel også greie sporkurs, tror jeg.

Ellers kunne vi fått til en trøndersonistreningshelg eller holdt på et par kvelder med bruksspor, bare sånn for å komme i gang inntil du kommer deg på kurs. :innocent:

Vi vil oooogså være med :-D Har ei lita rottistispe på 6mnd som gjerne skulle fått brukt seg litt :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nidaros har kurs nokså ofte uten at alt blir annonsert, så det går jo an å ta kontakt med dem - ellers er det litt avhengig av om du vil gå blodspor eller bruksspor. Retrieverklubben har blodsporkurs med jevne mellomrom, for eksempel. Selbu trekk- og brukshundklubb har vel også greie sporkurs, tror jeg.

Ellers kunne vi fått til en trøndersonistreningshelg eller holdt på et par kvelder med bruksspor, bare sånn for å komme i gang inntil du kommer deg på kurs. :innocent:

Jeg er med!

Edit: Jeg er med! Jeg er med! Jeg er med! *ivrig* :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodspor er kjempegøy! :wub:

Jeg vil på det sterkeste anbefale et kurs før du starter på egen hånd. Sølve og jeg var nettopp på blodsporkurs i helgen som var og lærte masse. Det var kjempegøy å se Sølve i aksjon på flere typer spor og ikke minst sosialt og veldig lærerikt. :icon_redface:

Jeg hadde på forhånd lært litt om blodspor av Soppen og lest opp på egenhånd, samt gått spor jeg hadde lagt selv, men jeg var ikke i nærheten av å kunne legge et konkurransespor. Nå er ikke konkurranse nødvendigvis det du har lyst til, men det er uansett mye mer lærerikt og ikke minst gøy å gå et 600 m spor lagt på den "ordentlige måten" - synes nå jeg da. :innocent:

Jeg kan forøvrig anbefale Blodsporkursene til Bjørn Hvidsten Jensen på Spanielklubben i Telemark :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...