Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjett på blandingen!


MarteV
 Share

Recommended Posts

Jeg har da en 6 mnd. gammel valp, som er en mystisk blanding. Mor er renraset Border Collie, far er uviss.

Det er her jeg "trenger" dere sonen-medlemmer. Hadde vært gøy å hørt hva dere tror, og syns det kan se ut til at hun er blanding av. Slenger ut noen bilder, som dere kan bryne dere på :-))

Gleder meg til å høre hva dere tror!:lol:

9221_269675685462_728445462_8838216_7930283_n.jpg

9221_269701725462_728445462_8838607_4416607_n.jpg

9221_269701745462_728445462_8838609_3718095_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øhm, det jeg også tenkte på var schæferhund. Men det kan virkelig være alt mulig, det eneste sikre som jeg ser er BC. Men det jeg også tenkte på var dalmatiner og engelsk setter. Det som er sikkert er at det er en rase med oppover ører :lol:

Ingen av disse har oppoverører :lol: men det vet du jo. Var bare litt selvmotsigende.

Jeg tenkte også schâfer, men er det ikke litt rart at den ikke har fått litt andre farger da? Ikke spor etter schäfertegninger. pga ørene tror jeg vi kan utelukke dalmis, da ville den nok hatt flere ticks og tror jeg... eller vet ikke hvordan ørene til bc oppfører seg jeg, de kan kanskje ha veldig faste oppoverører? For isåfall kan det jo faren ha hengeører. Tenkte litt på pointer kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men synes også hun har dalmatinerlepper, akkurat slik henger Casper sine i munnviken :lol:... egentlig litt dalmatinerhode, bortsett fra ørene. Men utroolig vanskelig å si sikkert altså. *tenke høyt* skrev jo i forrige innlegg at man nok kunne utelukke dalmis...

Vet du hvordan søsnknene hennes ser ut? Er ofte litt forskjellige når det er blandinger, og noen kan jo ha fått litt mer farens preg, farger og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å se noe dalmatiner i henne. Ståørene kan hun jo ha fått fra BC-siden? Det er i hvert fall en og annen BC med ståører, eller? Dersom moren er som BC-er flest (langhåret, irsktegnet), tror også jeg at faren kan ha vært en korthåret fuglehund, først og fremst pointer pga. hodeformen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Boston Terrier eller Eng. Staff ?

Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Hunden er bare 6 mndr da, og har ikke begynt å legge seg ut enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yeey! Marte! du gav oss noe å bryne oss på.

Aila er søøt! Jeg føler også shæfer, Men ja.. vi vet jo at mammaen er border collie. Mener å huske at Marte fikk opplyst at faren var noe Belger-ish, noe jeg aldri helt har skjønt noe av, tror både meg og henne tygde på det første gang jeg så henne også.. :)

Ørene kan komme fra både Mammaen og hvis pappaen virkelig ER Belger-ish, men så ser jeg hodet, hun har ett kraftig hode med bred og temmelig kort snute. Hvis jeg skal "klassifisere" snuten vil jeg kanskje si Rottweiler snute, noe som ikke stemmer med noe av utseende osv. :) *ler*

Ca sånn jeg husker det så er hun vel på størrelse med en irsk setter ellernoe i den dur. Kanskje pittelitt lavere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye gøye forslag her..! Jeg er ikke noe ekspert på hverken det ene eller det andre, men har vært inne på tanken på mange av de rasene dere har kommet frem med. Og det lille jeg har fikk opplyst via-via var at den kanskje mest sannsynlige faren kan ha vært en blandingshund, og hadde noe belger i seg, som Synnøve nevnte. Dette har vi tygget lenge og vel på, hehe!

Mankehøyden som en spurte om skal jeg ikke si for sikkert på millimeteren, men hun er rundt 52 cm nå :) Er rimelig nøyaktig 6mnd også. Vil også nevne at flekkene man såvidt ser blant alt det hvite, det er massevis av dem på hun over hele kroppen, og det popper stadig frem flere og flere som blir mer og mer tydelig i pelsen. For en-to måneder siden var hun helt hvit. Dette syns jeg er rimelig artig å følge med på :)

Bare fortsett med gjetting og diskutering, mye spennende og meningsfullt som kommer frem her!:o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke utelukket dalmatiner, for jeg har sett sånne tegninger før på blandinger som har dalmis i seg. Og de sorte flekkene kan komme fra BC'en. Men da er det ganske sikkert ikke renraset dalmis, men blandet i noe med parabolantenner til ører! :) Så der er jeg litt usikker, men kan være enig i at ørene er litt schäfer-aktig, men ville trodd at den ville hatt ihvertfall noe av schäfer-tegningene.

Hadde vært morsomt om du kunne skaffet bilder av noen av de andre valpene, om enn bare bilder av dem som små.

Uansett var det en utrolig tøff hund, er noe sånt utseende jeg kunne tenke meg på neste hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett og slett ikke ord...! Visste rimelig lite om henne, ante ikke noe om søsken osv. Kjøpte henne av en mann, som der igjen hadde kjøpt av oppdretter. Og han hadde ikke fått meg seg særlig mye, visste svært lite, og hadde rett og slett utrolig få svar til meg. Derfor har jeg gått rundt å ikke visst noenting..!:)

MEN kjære dere, idag var jeg tilfeldigvis på tur et sted jeg ikke har vært siden jeg var en liiiiten trollunge. Møtte tilfeldigvis en jente igår med en chihuahua-blanding som anbefalte det stedet(legg merke til tilfeldighetene). Derfor trasket jeg avgårde jeg, og det første som møter meg i det jeg svinger inn på den veien er en hund. Med kliss likt hode som Aila(ikke helt make ører, men ellers skremmende likt). Etter litt mas og tjas kommer vi frem til at disse to faktisk er SØSKEN!

Eierne til denne Bamse visste en hel del, og hadde vært hos oppdretter når alle valpene var der. Visste hele bakgrunnshistorien, og kunne til og med referere til en annen jeg kjenner til som har enda et søsken av Aila..! Faktisk har jeg pratet med denne mannen, uten å vite at han har både bror, og kusine(eller fetter) til Aila. Holdt på å dette i bakken jeg..! Utrolig at 3 av 5 valper fra et kull på en gård på Sotra, kunne klare å havne i Fana..!(for de som ikke kjenner bergen, dette ER faktisk ganske utrolig, believe me).

Aila var en av 10 valper i sitt kull, hvorav 5 ikke overlevde. Valpene ble tatt med keisersnitt, og det hele var visst noe dramatisk. Min kjære Aila var den absolutt minste av søsknene sine, og holdt på å stryke med da hun satt fast under keisersnittet. Oppdretterne måtte gnikke og kjempe for å få liv i henne. Hun gikk også for å være hann den første tiden, og ble kalt Pelle (damen jeg møtte ble altså ganske paff for å treffe på "Pellini") :)

Det dere gjerne syns er mest spennende, er at jeg endelig har fått svar på hva min kjære søte lille skrulle er blanding av!!

Som sagt er moren renraset Border Collie. Faren derimot er en blandingshund. 50% Border Collie, og 50% Australsk Shepherd! Dermed er min lille gulli 75% Border Collie, og 25% Australsk Shepherd. Sukk, hvem kunne vel gjette det? :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...det skurret bittelitt i mitt hode, med tanke på at både border collier og aussier er LANGHÅRETE i mitt hode? Ja jeg vet det finnes korthårede Border Collier, men i at en blanding skal ende opp så korthåret. Genetikk er selvsagt en morsom ting, men wow.

Og de bakbeinene, de er så merkverdige til å være gjeterhundblanding! Veldig "rette", ikke så vinklede. Men det kan jo være bildet som lyver? Og generelt den kraftige kroppen. Merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo innrømme jeg syns det hele har ført til en utrolig merkelig blanding utifra foreldrene, da! Hehe :)

Når man så på broren jeg møtte var det maaaaaangen trekk fra Border Collien, og svært lite noe annet. Eneste var dette hodet jeg syns var kliss likt på Aila. Vanskelig å si utifra han, hva blandingen egentlig kan ha vært. For han var så Border Collie.

Jeg må innrømme jeg stusset lenge når hun sa Australsk Shepherd, og måtte søke opp Australsk Kelpie også, for å se om hun kanskje hadde bommet litt der...noen som kan være enig med meg der? Kanskje jeg hadde sølevann i ørene også, og hørt feil selv.. Stusser enda litt, men det hele er jo kraftig begrenset nå :) Akkuratt dette med Australsk var hun helt sikker på når hun sa iallefall..!:)

Livets tilfeldigheter skremmer meg nesten..tør ikke gjøre noe annet enn magefølelsen fremover altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om moren har vært på "viftt" når hun hadde løpeid kan hun ha blitt parret av forskjellige hanner. En tispe jeg kjenner til parret seg med en collie og en flat. Ut kom tre collie blandinger og to flatblandinger. Eggene var altså befruktet av to forskjellige hanner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...