Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har da en 6 mnd. gammel valp, som er en mystisk blanding. Mor er renraset Border Collie, far er uviss.

Det er her jeg "trenger" dere sonen-medlemmer. Hadde vært gøy å hørt hva dere tror, og syns det kan se ut til at hun er blanding av. Slenger ut noen bilder, som dere kan bryne dere på :-))

Gleder meg til å høre hva dere tror!:lol:

9221_269675685462_728445462_8838216_7930283_n.jpg

9221_269701725462_728445462_8838607_4416607_n.jpg

9221_269701745462_728445462_8838609_3718095_n.jpg

Skrevet

Jeg aaaner virkelig ikke, men det første som poppet opp i hodet var schæfer, bc og en eller annen molosser-sak.

Skrevet

øhm, det jeg også tenkte på var schæferhund. Men det kan virkelig være alt mulig, det eneste sikre som jeg ser er BC. Men det jeg også tenkte på var dalmatiner og engelsk setter. Det som er sikkert er at det er en rase med oppover ører :lol:

Skrevet
øhm, det jeg også tenkte på var schæferhund. Men det kan virkelig være alt mulig, det eneste sikre som jeg ser er BC. Men det jeg også tenkte på var dalmatiner og engelsk setter. Det som er sikkert er at det er en rase med oppover ører :lol:

Ingen av disse har oppoverører :lol: men det vet du jo. Var bare litt selvmotsigende.

Jeg tenkte også schâfer, men er det ikke litt rart at den ikke har fått litt andre farger da? Ikke spor etter schäfertegninger. pga ørene tror jeg vi kan utelukke dalmis, da ville den nok hatt flere ticks og tror jeg... eller vet ikke hvordan ørene til bc oppfører seg jeg, de kan kanskje ha veldig faste oppoverører? For isåfall kan det jo faren ha hengeører. Tenkte litt på pointer kanskje.

Skrevet

Men synes også hun har dalmatinerlepper, akkurat slik henger Casper sine i munnviken :lol:... egentlig litt dalmatinerhode, bortsett fra ørene. Men utroolig vanskelig å si sikkert altså. *tenke høyt* skrev jo i forrige innlegg at man nok kunne utelukke dalmis...

Vet du hvordan søsnknene hennes ser ut? Er ofte litt forskjellige når det er blandinger, og noen kan jo ha fått litt mer farens preg, farger og sånn.

Skrevet

Jeg klarer ikke å se noe dalmatiner i henne. Ståørene kan hun jo ha fått fra BC-siden? Det er i hvert fall en og annen BC med ståører, eller? Dersom moren er som BC-er flest (langhåret, irsktegnet), tror også jeg at faren kan ha vært en korthåret fuglehund, først og fremst pointer pga. hodeformen.

Skrevet
Hva med Boston Terrier eller Eng. Staff ?

Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Skrevet
Da tror jeg hun hadde vært både mindre og kraftigere. Dessuten er antallet blandinger av disse to rasene minimale sammenlignet med fuglehund-/retriever-/BC-blandinger, så jeg ville tro sannsynligheten er liten.

Kan jo være at faren er blanding da... Om man skal spekulere veldig, tipper jeg at faren er blanding av engelsk setter og labrador...

Hunden er bare 6 mndr da, og har ikke begynt å legge seg ut enda :)

Skrevet

Yeey! Marte! du gav oss noe å bryne oss på.

Aila er søøt! Jeg føler også shæfer, Men ja.. vi vet jo at mammaen er border collie. Mener å huske at Marte fikk opplyst at faren var noe Belger-ish, noe jeg aldri helt har skjønt noe av, tror både meg og henne tygde på det første gang jeg så henne også.. :)

Ørene kan komme fra både Mammaen og hvis pappaen virkelig ER Belger-ish, men så ser jeg hodet, hun har ett kraftig hode med bred og temmelig kort snute. Hvis jeg skal "klassifisere" snuten vil jeg kanskje si Rottweiler snute, noe som ikke stemmer med noe av utseende osv. :) *ler*

Ca sånn jeg husker det så er hun vel på størrelse med en irsk setter ellernoe i den dur. Kanskje pittelitt lavere.

Skrevet

Mye gøye forslag her..! Jeg er ikke noe ekspert på hverken det ene eller det andre, men har vært inne på tanken på mange av de rasene dere har kommet frem med. Og det lille jeg har fikk opplyst via-via var at den kanskje mest sannsynlige faren kan ha vært en blandingshund, og hadde noe belger i seg, som Synnøve nevnte. Dette har vi tygget lenge og vel på, hehe!

Mankehøyden som en spurte om skal jeg ikke si for sikkert på millimeteren, men hun er rundt 52 cm nå :) Er rimelig nøyaktig 6mnd også. Vil også nevne at flekkene man såvidt ser blant alt det hvite, det er massevis av dem på hun over hele kroppen, og det popper stadig frem flere og flere som blir mer og mer tydelig i pelsen. For en-to måneder siden var hun helt hvit. Dette syns jeg er rimelig artig å følge med på :)

Bare fortsett med gjetting og diskutering, mye spennende og meningsfullt som kommer frem her!:o

Skrevet

Akkurat det med flekkene kjenner jeg igjen fra en a. husky jeg kjenner, helt hvit som valp, men nå har hun masse små ticks over det hele :) Vet ikke hvor det kommer fra jeg, men ligger jo litt av hvert bak en alaska husky da.

Skrevet

Jeg ville ikke utelukket dalmatiner, for jeg har sett sånne tegninger før på blandinger som har dalmis i seg. Og de sorte flekkene kan komme fra BC'en. Men da er det ganske sikkert ikke renraset dalmis, men blandet i noe med parabolantenner til ører! :) Så der er jeg litt usikker, men kan være enig i at ørene er litt schäfer-aktig, men ville trodd at den ville hatt ihvertfall noe av schäfer-tegningene.

Hadde vært morsomt om du kunne skaffet bilder av noen av de andre valpene, om enn bare bilder av dem som små.

Uansett var det en utrolig tøff hund, er noe sånt utseende jeg kunne tenke meg på neste hund!

Skrevet

Jeg har rett og slett ikke ord...! Visste rimelig lite om henne, ante ikke noe om søsken osv. Kjøpte henne av en mann, som der igjen hadde kjøpt av oppdretter. Og han hadde ikke fått meg seg særlig mye, visste svært lite, og hadde rett og slett utrolig få svar til meg. Derfor har jeg gått rundt å ikke visst noenting..!:)

MEN kjære dere, idag var jeg tilfeldigvis på tur et sted jeg ikke har vært siden jeg var en liiiiten trollunge. Møtte tilfeldigvis en jente igår med en chihuahua-blanding som anbefalte det stedet(legg merke til tilfeldighetene). Derfor trasket jeg avgårde jeg, og det første som møter meg i det jeg svinger inn på den veien er en hund. Med kliss likt hode som Aila(ikke helt make ører, men ellers skremmende likt). Etter litt mas og tjas kommer vi frem til at disse to faktisk er SØSKEN!

Eierne til denne Bamse visste en hel del, og hadde vært hos oppdretter når alle valpene var der. Visste hele bakgrunnshistorien, og kunne til og med referere til en annen jeg kjenner til som har enda et søsken av Aila..! Faktisk har jeg pratet med denne mannen, uten å vite at han har både bror, og kusine(eller fetter) til Aila. Holdt på å dette i bakken jeg..! Utrolig at 3 av 5 valper fra et kull på en gård på Sotra, kunne klare å havne i Fana..!(for de som ikke kjenner bergen, dette ER faktisk ganske utrolig, believe me).

Aila var en av 10 valper i sitt kull, hvorav 5 ikke overlevde. Valpene ble tatt med keisersnitt, og det hele var visst noe dramatisk. Min kjære Aila var den absolutt minste av søsknene sine, og holdt på å stryke med da hun satt fast under keisersnittet. Oppdretterne måtte gnikke og kjempe for å få liv i henne. Hun gikk også for å være hann den første tiden, og ble kalt Pelle (damen jeg møtte ble altså ganske paff for å treffe på "Pellini") :)

Det dere gjerne syns er mest spennende, er at jeg endelig har fått svar på hva min kjære søte lille skrulle er blanding av!!

Som sagt er moren renraset Border Collie. Faren derimot er en blandingshund. 50% Border Collie, og 50% Australsk Shepherd! Dermed er min lille gulli 75% Border Collie, og 25% Australsk Shepherd. Sukk, hvem kunne vel gjette det? :):)

Skrevet

...det skurret bittelitt i mitt hode, med tanke på at både border collier og aussier er LANGHÅRETE i mitt hode? Ja jeg vet det finnes korthårede Border Collier, men i at en blanding skal ende opp så korthåret. Genetikk er selvsagt en morsom ting, men wow.

Og de bakbeinene, de er så merkverdige til å være gjeterhundblanding! Veldig "rette", ikke så vinklede. Men det kan jo være bildet som lyver? Og generelt den kraftige kroppen. Merkelig.

Skrevet

Jeg må jo innrømme jeg syns det hele har ført til en utrolig merkelig blanding utifra foreldrene, da! Hehe :)

Når man så på broren jeg møtte var det maaaaaangen trekk fra Border Collien, og svært lite noe annet. Eneste var dette hodet jeg syns var kliss likt på Aila. Vanskelig å si utifra han, hva blandingen egentlig kan ha vært. For han var så Border Collie.

Jeg må innrømme jeg stusset lenge når hun sa Australsk Shepherd, og måtte søke opp Australsk Kelpie også, for å se om hun kanskje hadde bommet litt der...noen som kan være enig med meg der? Kanskje jeg hadde sølevann i ørene også, og hørt feil selv.. Stusser enda litt, men det hele er jo kraftig begrenset nå :) Akkuratt dette med Australsk var hun helt sikker på når hun sa iallefall..!:)

Livets tilfeldigheter skremmer meg nesten..tør ikke gjøre noe annet enn magefølelsen fremover altså! :)

Skrevet

Om moren har vært på "viftt" når hun hadde løpeid kan hun ha blitt parret av forskjellige hanner. En tispe jeg kjenner til parret seg med en collie og en flat. Ut kom tre collie blandinger og to flatblandinger. Eggene var altså befruktet av to forskjellige hanner :)

Skrevet

Spennende! Mye vi ikke kan vite :)

Men dette her er altså i tjukkeste gokk, og alternativene på nabogårdene var faktisk relativt få :) Det var snakk om en Berner Sennen, og den her...blandingen med australsk shepherd eller kelpie, og border collien.. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...