Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


Wheaten terrier

Recommended Posts

Etter det jeg har lest rundt omkring på nettet, blader og bøker er det delte meninger om dette. Vanskelig å vite hva man skal forholde seg til som førstegangs hundeeier...

Det er jo de som mener det er helt greit å ha drakamp med hunden som lek eller belønning, og er ikke så nøye på hvem som vinner til slutt.

Så er det de som sverger til lederskapet i leken, at det er greit med drakamp så lenge eieren alltid vinner og dermed bekrefter sitt lederskap ovenfor hunden. Og så er det de som nærmest mener leker som drakamp er roten til alt ondt, og at det er direkte farlig og ødeleggende å leke drakamp med hunden, spesielt hvis de er av en rase som opprinnelig har vært brukt som kamphund.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen verdens erfaring på området, men jeg prøver meg på ett svar likevel :ahappy:

Drakamp synes jeg er en super måte å variere belønningen på, men jeg tror ikke den burde bli for voldsom. Det jeg tror er best er hvis man gjør det rolig, og at hunden har alle fire bena på bakken. Tror ikke det gjør noe om hunden vinner, tvert om, den får vel bare mer intensitet neste gang :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker drakamp som belønning, fordi det er en fin måte å "dra opp" Stitch på. Han blir mer fokusert på meg, fordi jeg er morsom og leker med han, også blir han mer gira i treningen. Nå kan jo vi herje ganske voldsomt, for han blir ikke så veldig intens (som en viss annen jeg stiftet bekjennskap med for ikke lenge siden :ahappy: ) ) Jeg lar han også vinne, men så han kommer bestandig bort og vil kampe mer - og det er meg som avslutter leken. Jeg syns det er en fin måte å belønne på og det der med lederskap har jeg ingen tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG digger å kampe med bikkja. Synes det er skikkelig moro å kampe skikkelig. Han kastes rundt, jeg knurrer til han, han knurrer til meg (lekeknurring, of course) jeg dytter i han, og vi har det skikkelig moro! :ahappy: Jeg har av erfaring merket at hvis hunden aldri vinner mister den motivasjonen og kampingen mister all moro for både hund og eier. Derimot, hvis hunden ofte vinner bygges intensiteten og kampingen blir en bedre og bedre belønning for hver gang.

Jeg snakket med en erfaren engelsk staffordshire terrier eier en gang, og hun sa det at å kampe med en staffe er helt greit, så lenge det ikke blir for heftig, og at du ikke kamper fremover og bakover. Hvis det blir for heftig går øynene bak i hodet og hunden blokker fullstendig og instinktene tar over.

Jeg vokste opp med å høre at hunden aldri måtte vinne fordi den da var sjefen over deg. Etter å fulgt denne oppskriften en stund, gadd ikke hunden min å kampe skikkelig lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG digger å kampe med bikkja. Synes det er skikkelig moro å kampe skikkelig. Han kastes rundt, jeg knurrer til han, han knurrer til meg (lekeknurring, of course) jeg dytter i han, og vi har det skikkelig moro! :ahappy: Jeg har av erfaring merket at hvis hunden aldri vinner mister den motivasjonen og kampingen mister all moro for både hund og eier. Derimot, hvis hunden ofte vinner bygges intensiteten og kampingen blir en bedre og bedre belønning for hver gang.

Jeg snakket med en erfaren engelsk staffordshire terrier eier en gang, og hun sa det at å kampe med en staffe er helt greit, så lenge det ikke blir for heftig, og at du ikke kamper fremover og bakover. Hvis det blir for heftig går øynene bak i hodet og hunden blokker fullstendig og instinktene tar over.

Jeg vokste opp med å høre at hunden aldri måtte vinne fordi den da var sjefen over deg. Etter å fulgt denne oppskriften en stund, gadd ikke hunden min å kampe skikkelig lenger.

Må bare pirke litt altså...:lol: Det er ingen rase som heter engelsk staffordshire terrier! det er enten staffordshire bull terrier (staff) eller amerikansk staffordshire terrier (amstaff)...:ahappy:

Når det er sagt bruker jeg ofte drakamp som belønning for min staff...Han storkoser seg, og dersom han vinner kommer han alltid tilbake for at vi skal leike mer...Har enn ikke opplevd at Ailo har blokka ut pga heftige drakamper, men nå er jo staffer også forskjellige da...:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare pirke litt altså...:lol: Det er ingen rase som heter engelsk staffordshire terrier! det er enten staffordshire bull terrier (staff) eller amerikansk staffordshire terrier (amstaff)...:ahappy:

Det vet jeg jo egentlig :lol: Gikk litt fort her :) Det var en staffordshire bull terrier det var snakk om :ahappy:

Når det er sagt bruker jeg ofte drakamp som belønning for min staff...Han storkoser seg, og dersom han vinner kommer han alltid tilbake for at vi skal leike mer...Har enn ikke opplevd at Ailo har blokka ut pga heftige drakamper, men nå er jo staffer også forskjellige da...:lol:

Det er mulig hun kun snakket om sin egen hund, men der virket som om hun snakket om staffer genrellt, men jeg har ingen erfaring der. Bare sier det hun sa til meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mye drakamp med Tia, og jeg tror hun hadde gått rimelig lei dersom det kun hadde foregått rolig og med alle fire beina på bakken. Hun har noen regler hun må forholde seg til, som å ikke glefse inn mot hånden min og slippe når jeg ber henne om det (da får hun ofte ny leke, lov til å dra mer eller bytte med godbit - noen ganger ingenting). Jeg prøver også å unngå at det blir for belastende, selv om hun elsker å fly gjennom luften og prøve å ta den, for så å gå rett på trynet.

Noen ganger vinner jeg, noen ganger vinner hun, noen ganger ber jeg hun slippe den før noen av oss vinner, noen ganger kaster jeg den etter at jeg har vunnet og bytter med ny når hun kommer inn, noen ganger får hun løpe rundt med den etter seier mens jeg "jager" henne, evt står jeg bare og ser på. Jeg gjør mye forskjellig for å variere slik at hun skal synes det er spennende. Variasjon øker intensiteten hennes, ikke bare å la henne vinne hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp er en alle tiders belønning og heldig er den som har hund som digger drakamp! Jeg har selv kun hatt 2 hunder som likte det, vel 2 og en halv, tomsingen likte i utgangspunktet ikke drakamp men er det en kim til det i hunden, så kan det vel læres inn - han liker det ihvertfall veldig bra nå.

Det viktigste med drakamp synes jeg er at man kan stoppe den øyeblikkelig når man selv ønsker, dvs at man har kontroll. Jeg forsøker å leke forsiktig drakamp med valpen, såfremt den er interessert da, (men man får lett på pukkelen for det også da.. "hva med tannstilling"-problematikken.. sukk) nettopp for å få inn den der kontrollbiten tidlig.

Forøvrig så er det vel kjedelig med drakamp hvis hunden aldri vinner? Og så får også hunden lært at drakamp er morsomst hvis det er noen som drar i den andre enden, slik at når man lar den vinne vil den ofte komme tilbake for å kjempe mer (og i det ligger også en måte å få inn kontrollen - slipper den ikke når man sier slipp - nei da er det slutt på leken, men slipper den på kommando - nei da er det ikke måte på så mye me rheftig lek det blir!). Men dette forutsetter altså at hunden liker å kampe - noen hunder liker gjenstanden best og er som mest lykkelig når de kan få gjenstanden/filla/kongen og stikke seg bort for å tygge på den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg har hatt hund med dominans-issues, og han la litt mer i drakamp enn bare lek, så jeg er ikke bombesikker på at man skal se helt bort fra dette med lederskapsproblemer. Hvor utdatert og gammeldags det enn måte høres ut :ahappy:

Har man en hund med litt ressursforsvar og litt kamp, så kan det fort bli konfliktfylt å få avslutta drakamp. Jeg syns det er ironisk at lederskapsteorien blir møtt med en sånn forakt når folk ofte bruker drakamp for å bygge opp selvtillitten til hunden - en forsiktig hund får alltid lov til å vinne (også av andre hunder, faktisk), hvorfor er det da så ufattelig at det finnes hunder som ikke burde kampes med, og som ikke burde få vinne, lurer jeg litt på da :ahappy:

Nora syns at drakamp er skrekkelig artig og som legger litt mer enn bare lek i det, selv om jeg har vært nøye med å lære henne å slippe på kommando helt fra hun var 8 uker gammel, og hun får alltid belønning for å slippe. Hun slipper alltid når hun og jeg leker - så sant det ikke står andre hunder rundt oss som også vil ha det vi kamper om, da slår ressursforsvaret såpass inn at hun kan nøle med å slippe. I drakamper med andre hunder, så slipper hun aldri frivillig. De gangene hun taper de lekene, så er det ytterst motvillig (og hun protesterer høylydt når hun taper - hun tendenserer til å bli ganske ufin rett og slett, så hun får ikke lov til å leke sånn lenger).

Nå er ikke Nora noen tøff hund på noen måte, så jeg er ikke redd for at hun har en hemmelig agenda med å ta over kontrollen i flokken - til det så er hun for godt oppdratt. Men jeg har vært klar over at ressursforsvar kunne bli en greie, så jeg har jobbet med det fra dag 1.

Jeg har ikke noe i mot drakamper, jeg syns det er en kjempefin måte å leke med hunden på, men jeg syns ikke man skal avskrive at man KAN få konflikter av sånn type lek. Når det er sagt, så er jeg ikke så nøye på hvem av Nora og meg som vinner, så lenge jeg kan avslutte leken når jeg vil, og hun slipper når jeg gir beskjed om det. Men jeg syns at akkurat den delen - altså at man har kontrollen - er såpass viktig når man skal kampe med hunden, at det burde nevnes i en tråd som dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så er det vel kjedelig med drakamp hvis hunden aldri vinner? Og så får også hunden lært at drakamp er morsomst hvis det er noen som drar i den andre enden, slik at når man lar den vinne vil den ofte komme tilbake for å kjempe mer (og i det ligger også en måte å få inn kontrollen - slipper den ikke når man sier slipp - nei da er det slutt på leken, men slipper den på kommando - nei da er det ikke måte på så mye me rheftig lek det blir!). Men dette forutsetter altså at hunden liker å kampe - noen hunder liker gjenstanden best og er som mest lykkelig når de kan få gjenstanden/filla/kongen og stikke seg bort for å tygge på den!

Kom også på at drakamp er også med på å bygge selvtillit. La hunden vinne terreng og slippe når den drar som mest, og skryter av hvor uhorvelig sterk den er. Juta vokser ekstremt på det! Jage er å fint da *ler* Juta synes det er superstas og først vinne den fra det svake svake menneske og så løpe det forteste man kan vekk fra det treige treige menneske. Hun blir litt frekkere både her og der, men jeg ser ikke på det som noe klatring på stigen, snarere som at hun får bedre selvtillit og at jeg må sette inn noen grenser andre steder.

Edit: Leste 2ne sitt nå og jeg kom jo på at man har disse som faktisk bruker drakamp for å hevde seg og slår over i aggresjon. Tror de fleste her har svart utifra hunder som ikke går over i aggresjon. En ser forskjellen, brått blir det alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker mye drakamp som lek og moro og som belønning.. Har fra starten av vært nøye på at det er jeg som starter og avslutter leken. Hun simpelthen elsker drakamp og jeg ser ikke noe galt i det så lenge man har kontroll og det ikke slår over i aggresjon slik som det blir sagt ovenfor her.

Hun slipper alltid når jeg ber henne om det i en drakamp, fordi hun vet at matmor gidder ikke å leke om det ikke skjer på matmor sine premisser :ahappy: Eneste gangen hun ikke har sluppet på drakamp var under FA, da ble hun litt for glad i filla og jeg måtte bytte med godbit for at hun skulle slippe. Der var det nok litt ressursforsvar inne i bildet.. Det var en del tilskuere og det var ikke hennes leke, hun har også en tendens til å stikke av med andre hunders leker på feks hundetreff... Så det jobber vi med :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder med vidt forskjellig reaksjonsmønster på drakamp. Den ene, terriern, eier ikke ressursforsvar ovenfor meg på noe som helst vis, og det er ikke mulig å fremprovosere sosial kamp engang. Hun er den typen hund som alltid syns drakamp er gøy, men er fort ferdig når jeg er ferdig (FOR fort ferdig spør du meg). Jeg må være påpasselig med alltid å avslutte med å bytte; hvis jeg bare river den fra henne (noe som er rimelig enkelt siden hun er så liten), så blir hun litt "furten" og gidder i alle fall ikke leke med meg mer, for jeg er jo bare kjedelig! :ahappy:

Springeren derimot, kan i noen tilfeller få innslag av sosial kamp om leken. Jeg merker stor forskjell på henne når det bare er lek, og når hun går inn for å vinne. Da blir hun mer rå, mer uforsiktig, mer generelt. Jeg har valgt å ha en fast leke hvor hun får kampe på den måten, og alle de andre er det bare lek om. Da kan jeg variere hvordan jeg vil avslutte leken med de "vanlige" lekene; om jeg vil bytte, kaste den, la henne få den, osv. Med "heftig-leken" vinner jeg alltid, noe som trigger henne til mer kamp. Hun blir rimelig stresset av den, får mye lyd, men gir også mer når vi trener hvis det er den hun får mulighet til å ta. Når jeg tar frem den, er hun i fyr og flamme, og med en gang hun har fått tak på den, er det bare å prøve å rive den fra henne med alt jeg har av krefter. Har jeg først klart det, er det om å gjøre å få leken i "sikkerhet" før jeg kan be henne om noe nytt. På den leken har vi ingen slippkommando, jeg kan ikke bytte med noe, og i det hele tatt er det den ultimate leken i følge henne. Når hun leker med den, er det på grensen til hva jeg syns er okei i drakamp, men siden jeg vet det kun gjelder den, og ikke alle leker, tillater jeg det.

Mitt nåværende syn på drakamp er at det for mange hunder er en fin form for belønning, men at man selvsagt må ta hensyn og tilpasse lekingen til den hunden man leker med: noen hunder er mer eller mindre "rå" enn andre, og da må man leke på en sånn måte at man oppnår det man vil. Man kan leke på en sånn måte at hunden blir mer rå, eller på en måte som gjør at hunden blir mindre rå. Noen hunder bør man kanskje ikke leke så mye med i det hele tatt, mens andre kan man leke med "hele tiden". Imidlertid tror jeg det er viktig med regler for leken; faste "ritualer" kan være nyttige, at man vet hva man gjør og er bevisst på hvorfor man gjør det sånn og hvilken effekt det har på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt overdrevent nå man liksom ikke kan leke drakamp med hunden fordi den blir provosert frem til å MÅ vinne hver gang... Og at den derfor blir dominerende og "tar over hele rangsystemet". Tror ikke det er slik hunder tenker.. Men det blir jo ikke noe morro for hunden å måtte "tape" hele tiden bare for at eier skal vise at h*n er sjef.

Det er jo ment som lek og da skal man ikke måtte opptre superdominant ved å la hunden tape hele tiden? Man skal ha det gøy sammen..! Og drakamp som belønning så skal man jo la hunden vinne uansett, slik at den blir motivert til å jobbe for leken neste gang også. Den blir stoltere.

Tila synes det er morsomt å trekke i den andre enden og jeg duller med henne og vi "prater" til hverandre.. Hun har det helt topp da.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker drakamp som belønning, fordi det er en fin måte å "dra opp" Stitch på. Han blir mer fokusert på meg, fordi jeg er morsom og leker med han, også blir han mer gira i treningen. Nå kan jo vi herje ganske voldsomt, for han blir ikke så veldig intens (som en viss annen jeg stiftet bekjennskap med for ikke lenge siden :ahappy: ) ) Jeg lar han også vinne, men så han kommer bestandig bort og vil kampe mer - og det er meg som avslutter leken. Jeg syns det er en fin måte å belønne på og det der med lederskap har jeg ingen tro på.

Slik er det til meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp. Drakamp er en ypperlig belønningsform. Men alt med måte. Selv søker jeg å belønne med jaktlek. Fille eller kong med tau som dras langs bakken i sikk-sakk bevegelser hvorpå hunden må jakte på kongen. Men krapylet mitt er mer sånn balljente. Men generelt sett når den får fatt på filla/kongen så kamper vi og den VINNER alltid. Når hunden kommer tilbake så sier jeg slipp, og hunden slipper. Da iverksetter jeg leken igjen og gjør dette i så mange runder som jeg selv orker. Dette fordrer at hunden KAN slipp. Det forutsettes også at hunden tror at den ALLTID får kongen ved å slippe den. Og i 8 av 10 ganger gjør den jo det. Når man da avslutter etter slipp, så putter jeg kong i lomma, sier ferdig og gir hunden en godbit. Vinn-vinn situasjon for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at drakamp er noe av det viktigste man kan lære en hund som skal jobbe. Det handler om å lese hverandre og få en god kommunikasjon/samspill. Hunden bør somregel vinne, slik at når den en gang blir "snytt" for leka, blir den gira og er veldig klar for å jobbe for å vinne leka + at hunden får høyere selvtillitt av å vinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp kan være en flott måte å få opp stress og motivasjon hos hunden. Samt brukes som en belønning for å gjøre en selv som fører mere kul. Men en bør vite hvorfor en bruker det. Et bevisst valg og at en får det en vil ut av det.

For det er jo ikke til å stikke under en stol at når vi driver med drakamp med bikkja så holder vi på med opptrening av jakt og avlivning hos et rovdyr, og ikke alle eiere og hunder takler denne "leken" like bra og vet når de skal bruke den eller hvor lenge de skal holde på osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker drakamp som belønning :lol: Når vi fikk valpen var han ikke så veldig giret på det, men vi har 'lært' han at dette er morro :lol: Vi bytter masse, og han har null ressursforsvar på leker. Vi lar ofte han 'vinne' og så må han komme og tilby oss leken for at vi skal leke mer. Dette er også veldig hjelpsomt under innlæring av apport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...