Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


Wheaten terrier

Recommended Posts

Etter det jeg har lest rundt omkring på nettet, blader og bøker er det delte meninger om dette. Vanskelig å vite hva man skal forholde seg til som førstegangs hundeeier...

Det er jo de som mener det er helt greit å ha drakamp med hunden som lek eller belønning, og er ikke så nøye på hvem som vinner til slutt.

Så er det de som sverger til lederskapet i leken, at det er greit med drakamp så lenge eieren alltid vinner og dermed bekrefter sitt lederskap ovenfor hunden. Og så er det de som nærmest mener leker som drakamp er roten til alt ondt, og at det er direkte farlig og ødeleggende å leke drakamp med hunden, spesielt hvis de er av en rase som opprinnelig har vært brukt som kamphund.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen verdens erfaring på området, men jeg prøver meg på ett svar likevel :ahappy:

Drakamp synes jeg er en super måte å variere belønningen på, men jeg tror ikke den burde bli for voldsom. Det jeg tror er best er hvis man gjør det rolig, og at hunden har alle fire bena på bakken. Tror ikke det gjør noe om hunden vinner, tvert om, den får vel bare mer intensitet neste gang :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker drakamp som belønning, fordi det er en fin måte å "dra opp" Stitch på. Han blir mer fokusert på meg, fordi jeg er morsom og leker med han, også blir han mer gira i treningen. Nå kan jo vi herje ganske voldsomt, for han blir ikke så veldig intens (som en viss annen jeg stiftet bekjennskap med for ikke lenge siden :ahappy: ) ) Jeg lar han også vinne, men så han kommer bestandig bort og vil kampe mer - og det er meg som avslutter leken. Jeg syns det er en fin måte å belønne på og det der med lederskap har jeg ingen tro på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG digger å kampe med bikkja. Synes det er skikkelig moro å kampe skikkelig. Han kastes rundt, jeg knurrer til han, han knurrer til meg (lekeknurring, of course) jeg dytter i han, og vi har det skikkelig moro! :ahappy: Jeg har av erfaring merket at hvis hunden aldri vinner mister den motivasjonen og kampingen mister all moro for både hund og eier. Derimot, hvis hunden ofte vinner bygges intensiteten og kampingen blir en bedre og bedre belønning for hver gang.

Jeg snakket med en erfaren engelsk staffordshire terrier eier en gang, og hun sa det at å kampe med en staffe er helt greit, så lenge det ikke blir for heftig, og at du ikke kamper fremover og bakover. Hvis det blir for heftig går øynene bak i hodet og hunden blokker fullstendig og instinktene tar over.

Jeg vokste opp med å høre at hunden aldri måtte vinne fordi den da var sjefen over deg. Etter å fulgt denne oppskriften en stund, gadd ikke hunden min å kampe skikkelig lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG digger å kampe med bikkja. Synes det er skikkelig moro å kampe skikkelig. Han kastes rundt, jeg knurrer til han, han knurrer til meg (lekeknurring, of course) jeg dytter i han, og vi har det skikkelig moro! :ahappy: Jeg har av erfaring merket at hvis hunden aldri vinner mister den motivasjonen og kampingen mister all moro for både hund og eier. Derimot, hvis hunden ofte vinner bygges intensiteten og kampingen blir en bedre og bedre belønning for hver gang.

Jeg snakket med en erfaren engelsk staffordshire terrier eier en gang, og hun sa det at å kampe med en staffe er helt greit, så lenge det ikke blir for heftig, og at du ikke kamper fremover og bakover. Hvis det blir for heftig går øynene bak i hodet og hunden blokker fullstendig og instinktene tar over.

Jeg vokste opp med å høre at hunden aldri måtte vinne fordi den da var sjefen over deg. Etter å fulgt denne oppskriften en stund, gadd ikke hunden min å kampe skikkelig lenger.

Må bare pirke litt altså...:lol: Det er ingen rase som heter engelsk staffordshire terrier! det er enten staffordshire bull terrier (staff) eller amerikansk staffordshire terrier (amstaff)...:ahappy:

Når det er sagt bruker jeg ofte drakamp som belønning for min staff...Han storkoser seg, og dersom han vinner kommer han alltid tilbake for at vi skal leike mer...Har enn ikke opplevd at Ailo har blokka ut pga heftige drakamper, men nå er jo staffer også forskjellige da...:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare pirke litt altså...:lol: Det er ingen rase som heter engelsk staffordshire terrier! det er enten staffordshire bull terrier (staff) eller amerikansk staffordshire terrier (amstaff)...:ahappy:

Det vet jeg jo egentlig :lol: Gikk litt fort her :) Det var en staffordshire bull terrier det var snakk om :ahappy:

Når det er sagt bruker jeg ofte drakamp som belønning for min staff...Han storkoser seg, og dersom han vinner kommer han alltid tilbake for at vi skal leike mer...Har enn ikke opplevd at Ailo har blokka ut pga heftige drakamper, men nå er jo staffer også forskjellige da...:lol:

Det er mulig hun kun snakket om sin egen hund, men der virket som om hun snakket om staffer genrellt, men jeg har ingen erfaring der. Bare sier det hun sa til meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mye drakamp med Tia, og jeg tror hun hadde gått rimelig lei dersom det kun hadde foregått rolig og med alle fire beina på bakken. Hun har noen regler hun må forholde seg til, som å ikke glefse inn mot hånden min og slippe når jeg ber henne om det (da får hun ofte ny leke, lov til å dra mer eller bytte med godbit - noen ganger ingenting). Jeg prøver også å unngå at det blir for belastende, selv om hun elsker å fly gjennom luften og prøve å ta den, for så å gå rett på trynet.

Noen ganger vinner jeg, noen ganger vinner hun, noen ganger ber jeg hun slippe den før noen av oss vinner, noen ganger kaster jeg den etter at jeg har vunnet og bytter med ny når hun kommer inn, noen ganger får hun løpe rundt med den etter seier mens jeg "jager" henne, evt står jeg bare og ser på. Jeg gjør mye forskjellig for å variere slik at hun skal synes det er spennende. Variasjon øker intensiteten hennes, ikke bare å la henne vinne hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp er en alle tiders belønning og heldig er den som har hund som digger drakamp! Jeg har selv kun hatt 2 hunder som likte det, vel 2 og en halv, tomsingen likte i utgangspunktet ikke drakamp men er det en kim til det i hunden, så kan det vel læres inn - han liker det ihvertfall veldig bra nå.

Det viktigste med drakamp synes jeg er at man kan stoppe den øyeblikkelig når man selv ønsker, dvs at man har kontroll. Jeg forsøker å leke forsiktig drakamp med valpen, såfremt den er interessert da, (men man får lett på pukkelen for det også da.. "hva med tannstilling"-problematikken.. sukk) nettopp for å få inn den der kontrollbiten tidlig.

Forøvrig så er det vel kjedelig med drakamp hvis hunden aldri vinner? Og så får også hunden lært at drakamp er morsomst hvis det er noen som drar i den andre enden, slik at når man lar den vinne vil den ofte komme tilbake for å kjempe mer (og i det ligger også en måte å få inn kontrollen - slipper den ikke når man sier slipp - nei da er det slutt på leken, men slipper den på kommando - nei da er det ikke måte på så mye me rheftig lek det blir!). Men dette forutsetter altså at hunden liker å kampe - noen hunder liker gjenstanden best og er som mest lykkelig når de kan få gjenstanden/filla/kongen og stikke seg bort for å tygge på den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg har hatt hund med dominans-issues, og han la litt mer i drakamp enn bare lek, så jeg er ikke bombesikker på at man skal se helt bort fra dette med lederskapsproblemer. Hvor utdatert og gammeldags det enn måte høres ut :ahappy:

Har man en hund med litt ressursforsvar og litt kamp, så kan det fort bli konfliktfylt å få avslutta drakamp. Jeg syns det er ironisk at lederskapsteorien blir møtt med en sånn forakt når folk ofte bruker drakamp for å bygge opp selvtillitten til hunden - en forsiktig hund får alltid lov til å vinne (også av andre hunder, faktisk), hvorfor er det da så ufattelig at det finnes hunder som ikke burde kampes med, og som ikke burde få vinne, lurer jeg litt på da :ahappy:

Nora syns at drakamp er skrekkelig artig og som legger litt mer enn bare lek i det, selv om jeg har vært nøye med å lære henne å slippe på kommando helt fra hun var 8 uker gammel, og hun får alltid belønning for å slippe. Hun slipper alltid når hun og jeg leker - så sant det ikke står andre hunder rundt oss som også vil ha det vi kamper om, da slår ressursforsvaret såpass inn at hun kan nøle med å slippe. I drakamper med andre hunder, så slipper hun aldri frivillig. De gangene hun taper de lekene, så er det ytterst motvillig (og hun protesterer høylydt når hun taper - hun tendenserer til å bli ganske ufin rett og slett, så hun får ikke lov til å leke sånn lenger).

Nå er ikke Nora noen tøff hund på noen måte, så jeg er ikke redd for at hun har en hemmelig agenda med å ta over kontrollen i flokken - til det så er hun for godt oppdratt. Men jeg har vært klar over at ressursforsvar kunne bli en greie, så jeg har jobbet med det fra dag 1.

Jeg har ikke noe i mot drakamper, jeg syns det er en kjempefin måte å leke med hunden på, men jeg syns ikke man skal avskrive at man KAN få konflikter av sånn type lek. Når det er sagt, så er jeg ikke så nøye på hvem av Nora og meg som vinner, så lenge jeg kan avslutte leken når jeg vil, og hun slipper når jeg gir beskjed om det. Men jeg syns at akkurat den delen - altså at man har kontrollen - er såpass viktig når man skal kampe med hunden, at det burde nevnes i en tråd som dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så er det vel kjedelig med drakamp hvis hunden aldri vinner? Og så får også hunden lært at drakamp er morsomst hvis det er noen som drar i den andre enden, slik at når man lar den vinne vil den ofte komme tilbake for å kjempe mer (og i det ligger også en måte å få inn kontrollen - slipper den ikke når man sier slipp - nei da er det slutt på leken, men slipper den på kommando - nei da er det ikke måte på så mye me rheftig lek det blir!). Men dette forutsetter altså at hunden liker å kampe - noen hunder liker gjenstanden best og er som mest lykkelig når de kan få gjenstanden/filla/kongen og stikke seg bort for å tygge på den!

Kom også på at drakamp er også med på å bygge selvtillit. La hunden vinne terreng og slippe når den drar som mest, og skryter av hvor uhorvelig sterk den er. Juta vokser ekstremt på det! Jage er å fint da *ler* Juta synes det er superstas og først vinne den fra det svake svake menneske og så løpe det forteste man kan vekk fra det treige treige menneske. Hun blir litt frekkere både her og der, men jeg ser ikke på det som noe klatring på stigen, snarere som at hun får bedre selvtillit og at jeg må sette inn noen grenser andre steder.

Edit: Leste 2ne sitt nå og jeg kom jo på at man har disse som faktisk bruker drakamp for å hevde seg og slår over i aggresjon. Tror de fleste her har svart utifra hunder som ikke går over i aggresjon. En ser forskjellen, brått blir det alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker mye drakamp som lek og moro og som belønning.. Har fra starten av vært nøye på at det er jeg som starter og avslutter leken. Hun simpelthen elsker drakamp og jeg ser ikke noe galt i det så lenge man har kontroll og det ikke slår over i aggresjon slik som det blir sagt ovenfor her.

Hun slipper alltid når jeg ber henne om det i en drakamp, fordi hun vet at matmor gidder ikke å leke om det ikke skjer på matmor sine premisser :ahappy: Eneste gangen hun ikke har sluppet på drakamp var under FA, da ble hun litt for glad i filla og jeg måtte bytte med godbit for at hun skulle slippe. Der var det nok litt ressursforsvar inne i bildet.. Det var en del tilskuere og det var ikke hennes leke, hun har også en tendens til å stikke av med andre hunders leker på feks hundetreff... Så det jobber vi med :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder med vidt forskjellig reaksjonsmønster på drakamp. Den ene, terriern, eier ikke ressursforsvar ovenfor meg på noe som helst vis, og det er ikke mulig å fremprovosere sosial kamp engang. Hun er den typen hund som alltid syns drakamp er gøy, men er fort ferdig når jeg er ferdig (FOR fort ferdig spør du meg). Jeg må være påpasselig med alltid å avslutte med å bytte; hvis jeg bare river den fra henne (noe som er rimelig enkelt siden hun er så liten), så blir hun litt "furten" og gidder i alle fall ikke leke med meg mer, for jeg er jo bare kjedelig! :ahappy:

Springeren derimot, kan i noen tilfeller få innslag av sosial kamp om leken. Jeg merker stor forskjell på henne når det bare er lek, og når hun går inn for å vinne. Da blir hun mer rå, mer uforsiktig, mer generelt. Jeg har valgt å ha en fast leke hvor hun får kampe på den måten, og alle de andre er det bare lek om. Da kan jeg variere hvordan jeg vil avslutte leken med de "vanlige" lekene; om jeg vil bytte, kaste den, la henne få den, osv. Med "heftig-leken" vinner jeg alltid, noe som trigger henne til mer kamp. Hun blir rimelig stresset av den, får mye lyd, men gir også mer når vi trener hvis det er den hun får mulighet til å ta. Når jeg tar frem den, er hun i fyr og flamme, og med en gang hun har fått tak på den, er det bare å prøve å rive den fra henne med alt jeg har av krefter. Har jeg først klart det, er det om å gjøre å få leken i "sikkerhet" før jeg kan be henne om noe nytt. På den leken har vi ingen slippkommando, jeg kan ikke bytte med noe, og i det hele tatt er det den ultimate leken i følge henne. Når hun leker med den, er det på grensen til hva jeg syns er okei i drakamp, men siden jeg vet det kun gjelder den, og ikke alle leker, tillater jeg det.

Mitt nåværende syn på drakamp er at det for mange hunder er en fin form for belønning, men at man selvsagt må ta hensyn og tilpasse lekingen til den hunden man leker med: noen hunder er mer eller mindre "rå" enn andre, og da må man leke på en sånn måte at man oppnår det man vil. Man kan leke på en sånn måte at hunden blir mer rå, eller på en måte som gjør at hunden blir mindre rå. Noen hunder bør man kanskje ikke leke så mye med i det hele tatt, mens andre kan man leke med "hele tiden". Imidlertid tror jeg det er viktig med regler for leken; faste "ritualer" kan være nyttige, at man vet hva man gjør og er bevisst på hvorfor man gjør det sånn og hvilken effekt det har på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt overdrevent nå man liksom ikke kan leke drakamp med hunden fordi den blir provosert frem til å MÅ vinne hver gang... Og at den derfor blir dominerende og "tar over hele rangsystemet". Tror ikke det er slik hunder tenker.. Men det blir jo ikke noe morro for hunden å måtte "tape" hele tiden bare for at eier skal vise at h*n er sjef.

Det er jo ment som lek og da skal man ikke måtte opptre superdominant ved å la hunden tape hele tiden? Man skal ha det gøy sammen..! Og drakamp som belønning så skal man jo la hunden vinne uansett, slik at den blir motivert til å jobbe for leken neste gang også. Den blir stoltere.

Tila synes det er morsomt å trekke i den andre enden og jeg duller med henne og vi "prater" til hverandre.. Hun har det helt topp da.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker drakamp som belønning, fordi det er en fin måte å "dra opp" Stitch på. Han blir mer fokusert på meg, fordi jeg er morsom og leker med han, også blir han mer gira i treningen. Nå kan jo vi herje ganske voldsomt, for han blir ikke så veldig intens (som en viss annen jeg stiftet bekjennskap med for ikke lenge siden :ahappy: ) ) Jeg lar han også vinne, men så han kommer bestandig bort og vil kampe mer - og det er meg som avslutter leken. Jeg syns det er en fin måte å belønne på og det der med lederskap har jeg ingen tro på.

Slik er det til meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp. Drakamp er en ypperlig belønningsform. Men alt med måte. Selv søker jeg å belønne med jaktlek. Fille eller kong med tau som dras langs bakken i sikk-sakk bevegelser hvorpå hunden må jakte på kongen. Men krapylet mitt er mer sånn balljente. Men generelt sett når den får fatt på filla/kongen så kamper vi og den VINNER alltid. Når hunden kommer tilbake så sier jeg slipp, og hunden slipper. Da iverksetter jeg leken igjen og gjør dette i så mange runder som jeg selv orker. Dette fordrer at hunden KAN slipp. Det forutsettes også at hunden tror at den ALLTID får kongen ved å slippe den. Og i 8 av 10 ganger gjør den jo det. Når man da avslutter etter slipp, så putter jeg kong i lomma, sier ferdig og gir hunden en godbit. Vinn-vinn situasjon for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at drakamp er noe av det viktigste man kan lære en hund som skal jobbe. Det handler om å lese hverandre og få en god kommunikasjon/samspill. Hunden bør somregel vinne, slik at når den en gang blir "snytt" for leka, blir den gira og er veldig klar for å jobbe for å vinne leka + at hunden får høyere selvtillitt av å vinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp kan være en flott måte å få opp stress og motivasjon hos hunden. Samt brukes som en belønning for å gjøre en selv som fører mere kul. Men en bør vite hvorfor en bruker det. Et bevisst valg og at en får det en vil ut av det.

For det er jo ikke til å stikke under en stol at når vi driver med drakamp med bikkja så holder vi på med opptrening av jakt og avlivning hos et rovdyr, og ikke alle eiere og hunder takler denne "leken" like bra og vet når de skal bruke den eller hvor lenge de skal holde på osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker drakamp som belønning :lol: Når vi fikk valpen var han ikke så veldig giret på det, men vi har 'lært' han at dette er morro :lol: Vi bytter masse, og han har null ressursforsvar på leker. Vi lar ofte han 'vinne' og så må han komme og tilby oss leken for at vi skal leke mer. Dette er også veldig hjelpsomt under innlæring av apport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...