Utstillingsmiljøet for din rase...

[Iago]

Skal ikke skyte så veldig mye av JRT miljøet, enten har gruppene funnet sine folk, de er sjenerte eller rett og slett sure. Jeg har møtt èn, ÈN som var hyggelig mot meg og jeg fikk låne saks og fikk tips og alt mulig. Det var super koselige å føle seg inklurdert. Jeg sto rundt Collie ringen en gang på utstilling og prøvde febrilsk å starte en samtale med folk. Enten er de sjenerte også.

[SFX]

Jeg kan nok oppfattes både som sur, sjenert, avvisende, imøtekommende, koselig og sprudlende når jeg er på utstilling - alt ettersom hva slags setting jeg er i.

På søndag var det for eksempel en tiåring som kom rett til oss, klappet på X'en og spurte om hun var en veldig stor leonberger. Dette var under minuttet før jeg skulle inn i ringen (LP-ringen), så jeg kjeftet på gutten for å klappe på fremmede hunder uten å spørre om lov, stilte meg mellom ham og hunden, var sikkert meggete og gikk fra ham.

Hadde han kommet etter at jeg var ferdig i ringen, hadde jeg neppe sett ham, fordi jeg var opptatt med å analysere hvordan stevnet gikk.

Og hadde han kommet en halvtime senere, hadde jeg trolig vært imøtekommende, forklart at X'en ikke er en leonberger, og vært relativt grei dame.

Men der og da var jeg halvveis inni ringen, jobbet kontakt og var alt annet enn interessert i å jatte med unger.

Det samme er på utstilling - når jeg gjør siste pelsstellet, er på finishen, løper henne opp, jobber med kontakt, leter etter startnummer, gjør meg klar for å gå inn i ringen - jeg er ikke så forbanna interessert i å diskutere levealder på rasen, svare på om jeg vet om kommende valpekull eller ønske velkommen til nye bernereiere. Noen har rett og slett en timing som ikke passer. Jeg vil ikke ha kommentarer på bloggen min når jeg står og følger med i beste hannhundklasse og vil ha med meg hvem som får certet.

Jeg har betalt 300 kroner for å være på utstillingen og få hunden min bedømt/vurdert/konkurrere, og da forbeholder jeg meg retten til å være så lite eller mye imøtekommende og inkluderende mot andre som jeg trenger akkurat da.

Når det er sagt, synes jeg det er viktig å ta imot nye bernereiere, bli kjent med nye folk, være inkluderende og bidra til et godt miljø i rasen. Men ikke alt på en gang, hele tiden.

Jeg tror ikke det er noe unikt og eksklusivt å finne raser hvor det er klikker - en kan ikke tvinge folk til å være bestiser bare fordi de har samme rase. Utstillingsmiljø er for meg noe jeg har på tvers av rasegrensene, jeg har bekjentskap og venner i andre raser også. Med 40-50-60-70 påmeldte bernere på de største utstillingene er det naivt å tro at alle skal være venner, sitte sammen og være big happy family.

Er det flere oppdrettere og aktive utstillere i en rase, vil det automatisk føre med seg litt konkurranse, og dermed litt sjalusi, misunnelse, dårlig taper og dårlig vinner. Og det er for så vidt greit det, så lenge folk kan te seg rimelig sivilisert. Jeg har lov til å mene for meg selv at vinnerhunden er en dårlig berner eller at h*n som stilte hunden er en person jeg ikke kan fordra. Det er når jeg begynner å blogge om det eller oppføre meg dårlig ringside at en bidrar til å gjøre et miljø dårlig. Det er forskjell på å overse de en ikke liker, og å fortelle nye folk i miljøet hvor teite de og de er. Jeg har for eksempel truffet andres valpekjøpere som har fått eksplisitt beskjed fra sin oppdretter om ikke å prate med de og den, for de er fiender. Jeg synes alle har rett til å gjøre opp sin mening om folk.

Når det er sagt, har jeg vært på flere utstillinger hvor jeg ser nye mennesker, de stiller kanskje en valp eller junior hannhund, du tenker at de må en få hilst på - men så drar de jo med en gang hunden er ferdig i ringen! Hva gjør en da?

Når folk ønsker å bli bedre kjent med rasen og miljøet, anbefaler jeg de heller å komme på lokalavdelingenes treff - der er folk i en mye mer sosial modus, det er mindre stress, en skal ikke så mye mer enn å gå en tur, trene litt LP og koke kaffe (i raseklubben min, i hvert fall), det er en ramme som inviterer mer for å bli kjent og komme inn i et miljø, enn å dukke opp på en hektisk utstilling.

Når disse så dukker opp på en utstilling er det både kjente fjes der for dem, og de vet at selv om Hansen virker stresset og avvisende nå, har vi spist vafler og skravlet hund med henne for fjorten dager siden på klubbhytta, så vi blir ikke fornærmet eller lei oss, det er nok bare litt hektisk nå.

[elindm]

Jeg har nå hvert innom to miljøer ettersom jeg har to raser. Og må nok si at jeg er mer fornøyd med Collie miljøet en med Flat. De i collie miløet har altid hvert veldig snille med oss, jeg har spurt om ting og fått hjelp og de hjelper uten at jeg har spurt

I førsten så fikk jeg en del hjelp i flat miljøet også, men etter hvert ble det litt vere. Det er jo såklart maneg oppdrettere som altid har hvert del og som jeg kan snakke med og de er jeg veldig takknemelige for. Men det er noen som har fått meg til og føle meg uvelkommen. De ser stykt på meg når jeg har med meg Birko osv. Prøver du og snakke med de så bare snur de og går en annen vei, eller ser litt dumt på deg.

[Margrete]

Men Emma, går det ikke å an å si høflig i fra at det passer ikke så godt nå? Og så fortsette med ditt? Jeg har å nerver og jeg har å startet og fått unger omtrent i fanget før start, men klarer da å være høflig mot ungen, folk vet da ikke at jeg stresser, ergo ikke dems feil at de kom på feil tidspunkt. Så ett høflig svar som at "jeg er opptatt nå, men vi kan ta en prat senere i dag kanskje?"

[Silje]

Sheltiemiljøet er pillråttent syns jeg. Flere leirer, krangling og baksnakking. Ryktespreding og drittslening!

Hoffemiljøet er jeg så ny i at det kan jeg ikke uttale meg om. Men de to andre som har hoffe her i nærheten har i det minste vært imøtekommende

[Wulfi]

Jeg har hørt mye snakk om hvor grusomt CC-miljøet er, men selv har jeg ikke merket dette. Jeg tror rett og slett at vi som bor mellom Kr.sand-Bergen er så supersosiale at når vi treffes så har vi det kjempegøy sammen!

Å stå rundt CC-ringen på vestlandet er omtrent som å være på fest, og flere av mine venner som har andre raser, sier at NESTE gang vil de ha CC for det er så gøy rundt den ringen!

Alle gratulerer, og vi ler og gråter på hverandres vegne.

[patricia]

Hm, høres idyllisk ut, slik er det ikke i labradormiljøet...Nå er ikke jeg den som ligger langflat etter landeveien hver helg for å stille ut, jeg vet bare at på Vestlandet gidder jeg ikke å vise labrador. Ellers kommer det litt an på hvor jeg er, mange steder østpå er det veldig hyggelig og greit ringside, andre steder mer klikkete. Men sånn er det bare, de store og kjente oppdretterne har sine "hoff" rundt seg og har liten tid for nykommere. Jeg prøver å være hyggelig når fremmede vil spørre om rasen, men som Emma sier, man er ikke alltid helt på nett like før man ropes inn i ringen. Da ber jeg folk vente til jeg er ferdig, så kan vi snakkes da. Masete unger har jeg ikke så mye tilovers for akkurat da!

Mops stiller jeg lite, men har bare møtt hyggelige folk i det miljøet.

Jeg tror nok at alle rasemiljøer har sine urokråker, folk som snakker dritt, kritiserer andres hunder og skaper mistrivsel ringside. Misunnelsen er en sterk drivkraft, og man skal prøve å heve seg over det , og passe litt på hva man sier utenfor

ringbåndet!

[Guest Dratini]

Jeg er av den typen som "driter" i hvor hunden kommer fra (eller eierne for den saks skyld), for meg er det rasen som er interessant. Og vi prater alltid med de som kommer til denne kanten av landet og skal stille sine hunder. Når vi er på arrangement andre plasser så prater vi også med de som kommer bort til oss.

Værre var det dengangen vi var færske i gamet og våget oss til det store Østlandet (på nkk-utstilling). Folkene var forsåvidt imøtekommende, men jeg måtte jo være klar over at siden hunden ikke var kjøpt fra østlandet så var det egentlig en hund som ikke var raseren... Enda værre var det at hunden vår slo hundene til disse oppdretterne. For ikke å snakke om dengang da "gamlefar" ble bis-veteran og tispe-eieren ikke ville takke for konkurransen (hunden er jo "bastard" må vite... og dette var på en spesialutstilling ).

[Gjest]

Jeg føler det som litt både og egentlig, men det er kanskje en viss forskjell på welsh vs engelsk?

Det tror jeg ikke, det er en oppdretter av welsh som har sett meg flere ganger og aldri brydd seg med å ville ta kontakt (dvs gir ikke øyekontakt engang) og det blir litt mer påfallende når det er mindre enn 10 welsh på hele utstillingen og bare en valp..

Mens en annen welshopdretter er kjempehyggelig, og endel "engelsk" folk er veldig hyggelige.

Men - jeg har egentlig bare 3, 4 utstillinger og bedømme ut fra, så jeg vet egentlig ikke

Og vil legge til at da jeg svarte tenkte jeg utfra folk som er avslappede, som sitter ringside og følger med og skravler med de rundt ringen, ikke på de som er i ferd med å forberede seg.

[MarieR]

Det er litt rusk i buhundmiljøet også. Nå er ikke jeg den som er best kjent rundt buhundringen ettersom Ask kun er stilt et fåtall ganger, og nesten alltid i sterk konkurranse med seg selv, men jeg har hørt en del, og opplevd en del selv også. Slik jeg ser det er det mest barnslig tull som skaper konflikter. Folk hater å se seg slått av andre, og den gjengen som har veldig bra hunder, og som mer eller mindre alltid vinner er ikke alltid så populære. Enkelte ser nesten ned på dem fordi de gjør det bra, hvertfall er det slik jeg oppfatter det. Jeg kan ikke fatte å begripe akkurat det...greit, det er kjipt å bli slått, men that's life. At det ikke skal gå an å glede seg på andres vegne, istedenfor å tenke "vel, selvsagt vant den hunden, det gjør den jo alltid".

Når det er sagt er absolutt alle jeg har møtt av buhundfolk trivelige, imøtekommende og inkluderende.

[Lola Pagola]

Jeg synes det er en dårlig unnskyldning å si man er uhøflig og sur fordi man er stresset. Jeg blir også kjempestresset i visse situasjoner, er nesten ikke tilsnakkendes, men jeg klarer iallefall å være høflig, om enn ikke noe knapp. For meg er det helt uaktuellt å være sur og frekk mot fremmede (familen blir noe annet hehe), og jeg er overrasket over oppførselen til voksne mennesker noen ganger.

Nå har ikke dette noe med dalmatinermiljøet å gjøre, men da jeg var på min første utstilling i fjor (som tilskuer) har jeg aldri i hele mitt liv vært borti så mange sure og frekke folk inni en hall.

[tulip]

Jeg er av den typen som "driter" i hvor hunden kommer fra (eller eierne for den saks skyld), for meg er det rasen som er interessant.

Høres både fornuftig og snålt ut på en gang. Om hunden er en meget god eller meget dårlig representant må det jo være int hvor den kommer fra, for rasens beste? Men kanskje du mente at alle som har rasen din er int å snakke med, uansett?

Værre var det dengangen vi var færske i gamet og våget oss til det store Østlandet (på nkk-utstilling). Folkene var forsåvidt imøtekommende, men jeg måtte jo være klar over at siden hunden ikke var kjøpt fra østlandet så var det egentlig en hund som ikke var raseren... Enda værre var det at hunden vår slo hundene til disse oppdretterne. For ikke å snakke om dengang da "gamlefar" ble bis-veteran og tispe-eieren ikke ville takke for konkurransen (hunden er jo "bastard" må vite... og dette var på en spesialutstilling ).

Ikke raseren, altså Har hørt mye rart før, men tror den tok kaka!

[Synnikken]

Jeg har hørt mye snakk om hvor grusomt CC-miljøet er, men selv har jeg ikke merket dette. Jeg tror rett og slett at vi som bor mellom Kr.sand-Bergen er så supersosiale at når vi treffes så har vi det kjempegøy sammen!

Å stå rundt CC-ringen på vestlandet er omtrent som å være på fest, og flere av mine venner som har andre raser, sier at NESTE gang vil de ha CC for det er så gøy rundt den ringen!

Alle gratulerer, og vi ler og gråter på hverandres vegne.

DEnne måtte jeg bare kommentere! for å se hvordan dere oppfører dere rundt ringen er veldig koselig å se, hopper, spretter, heier, klapper osv!

[La'grange]

Jeg synes det er en dårlig unnskyldning å si man er uhøflig og sur fordi man er stresset. Jeg blir også kjempestresset i visse situasjoner, er nesten ikke tilsnakkendes, men jeg klarer iallefall å være høflig, om enn ikke noe knapp. For meg er det helt uaktuellt å være sur og frekk mot fremmede (familen blir noe annet hehe), og jeg er overrasket over oppførselen til voksne mennesker noen ganger.

Nå har ikke dette noe med dalmatinermiljøet å gjøre, men da jeg var på min første utstilling i fjor (som tilskuer) har jeg aldri i hele mitt liv vært borti så mange sure og frekke folk inni en hall.

Der er jeg enig. Unnskylder man seg med å være sur og uhøflig med at man skal i ringen, da legger man for mye i det å være i ringen. Selv ikke før jeg skal inn for eksaminering, skal holde taler eller f.eks før jeg skulle kjøre opp til lappen er jeg uhøflig eller surkete bare fordi jeg er stresset. Og da er det snakk om ting som er viktigere enn cert eller 1premie i LP...!

(Selvfølgelig i mine øyne, det finnes vel de som lever ut sine ambisjoner gjennom både hunder og barn, og ikke seg selv.)

Forøvrig har jeg prøvd meg litt på kontakt med oppdrettere jeg vet min egen oppdretter kjenner, men selv på uoffisielle stevner hvor de har vært ferdige med sine hunder for lenge siden - så er de lite interesserte. Har derfor holdt meg unna det meste av ukjente hundemiljøer en goood stund nå.

[Tonje]

Men Emma, går det ikke å an å si høflig i fra at det passer ikke så godt nå? Og så fortsette med ditt? Jeg har å nerver og jeg har å startet og fått unger omtrent i fanget før start, men klarer da å være høflig mot ungen, folk vet da ikke at jeg stresser, ergo ikke dems feil at de kom på feil tidspunkt. Så ett høflig svar som at "jeg er opptatt nå, men vi kan ta en prat senere i dag kanskje?"

Enig med du! Det får da være grenser for hva folk skal forstå av denne "galskapen"....

[Caroline]

Sheltiemiljøet er pillråttent syns jeg. Flere leirer, krangling og baksnakking. Ryktespreding og drittslening!

Hoffemiljøet er jeg så ny i at det kan jeg ikke uttale meg om. Men de to andre som har hoffe her i nærheten har i det minste vært imøtekommende

Det var vel i grunnen kort og greit oppsummert Det er en del bedre i Sverige faktisk, men der kjenner jeg ikke folk like godt enda heller.. Har ihvertfall vært god stemning de gangene jeg har vært der.

[Tuskelusken]

I februar når vi var på valpeutstilling med Luna var det to andre med buhund der. Han ene hadde en svart en, og det eneste han sa var om Luna hadde ørebettenelse, han synes ørene så så røde ut. (Hun hadde ikke det for de som lurer, ørene til Luna var svarte og fine). Og han andre hadde to lyse buhunder og jeg hadde på følelsen at han tenkte "dere-har-ingen-sjanse" tanker. Altså de var ikke akkurat glade eller overasket over å se andre buhunder... De så mer på oss som en konkuranse.

Håper vi møter noen hyggelige buhundfolk på Stord i november!

[Guest Dratini]

Høres både fornuftig og snålt ut på en gang. Om hunden er en meget god eller meget dårlig representant må det jo være int hvor den kommer fra, for rasens beste? Men kanskje du mente at alle som har rasen din er int å snakke med, uansett?

Skjønner at mitt innlegg kan misstolkes

Det jeg mener er: jeg ser ikke ned på hverken eier eller hund (hovawart) fordi om det er en hund som kommer fra andre oppdrettere. Jeg er faktisk glad for at flere får øynene opp for rasen. Og jeg vil ikke dra meg selv ned i dritten med å snakke dritt om andre eiere/oppdrettere. Og de gangene jeg treffer nye hoffe-eiere, så hilser jeg mer enn gjerne på de og ønsker de velkommen inn i miljøet. Og ikke gir de en slik velkomst som vi fikk på Østlandet

Ikke raseren, altså Har hørt mye rart før, men tror den tok kaka!

Ja, de påsto at hunden ikke var raseren. Vel og merke så har hunden dette gjelder fci-godkjent stamtavle minst like langt tilbake som hundene til de som kom med kommentaren...

[SFX]

Men Emma, går det ikke å an å si høflig i fra at det passer ikke så godt nå? Og så fortsette med ditt? Jeg har å nerver og jeg har å startet og fått unger omtrent i fanget før start, men klarer da å være høflig mot ungen, folk vet da ikke at jeg stresser, ergo ikke dems feil at de kom på feil tidspunkt. Så ett høflig svar som at "jeg er opptatt nå, men vi kan ta en prat senere i dag kanskje?"

Jeg har ikke veldig mye til overs for unger som får frislepp på utstillinger og stevneplasser, som kan gjøre hva de vil og ikke har lært hva en gjør og ikke gjør - og en går ALDRI bort til en fremmed hund uten å spørre om lov først, den er ikke nødvendigvis snill bare fordi den er på utstilling. Det synes jeg skal være barnets primærlærdom. Og det er ikke min oppgave å oppdra andres unger på utstilling. Det handler ikke primært om timing, men at de ikke oppfører seg.

Når det gjelder voksne, forventer jeg at de er såpass høflige at de spør om de kan få forstyrre, og ikke bare presse seg på, begynne å skravle, klø på hunden (hvorfor skal alle ta på fremmede hunder, bare fordi hunden ser snill ut?) og trenge seg inn. For meg er det stor forskjell på om en person sitter i en campingstol, eller om personen står med hunden på trimmebordet og grer - det burde være åpenbart at de to personene ikke er like tilgjengelig der og da.

Jeg synes det er en dårlig unnskyldning å si man er uhøflig og sur fordi man er stresset. Jeg blir også kjempestresset i visse situasjoner, er nesten ikke tilsnakkendes, men jeg klarer iallefall å være høflig, om enn ikke noe knapp. For meg er det helt uaktuellt å være sur og frekk mot fremmede (familen blir noe annet hehe), og jeg er overrasket over oppførselen til voksne mennesker noen ganger.

Nå har ikke dette noe med dalmatinermiljøet å gjøre, men da jeg var på min første utstilling i fjor (som tilskuer) har jeg aldri i hele mitt liv vært borti så mange sure og frekke folk inni en hall.

Der er jeg enig. Unnskylder man seg med å være sur og uhøflig med at man skal i ringen, da legger man for mye i det å være i ringen. Selv ikke før jeg skal inn for eksaminering, skal holde taler eller f.eks før jeg skulle kjøre opp til lappen er jeg uhøflig eller surkete bare fordi jeg er stresset. Og da er det snakk om ting som er viktigere enn cert eller 1premie i LP...!

(Selvfølgelig i mine øyne, det finnes vel de som lever ut sine ambisjoner gjennom både hunder og barn, og ikke seg selv.)

Enig med du! Det får da være grenser for hva folk skal forstå av denne "galskapen"....

Men så fint at dere har så god oppførsel, da! Heldige, heldige dere som ikke lar dere påvirke av nerver, som ikke har konkurranseinstinkt, som ikke har hunder en vil ha kontakt med før en går i ringen, så fint for dere at dere kan være sosiale på kommando når som helst. Så fint for dere at dere ikke ønsker å utnytte den lille tiden en har for å prestere optimalt. Jeg lever jo bare livet mitt gjennom hundene, er gjennomført frekk og uhøflig, synes cert er viktigere enn hvem som vinner valget til helga, og synes mennesker er noe dritt.

Hvorfor skal jeg måtte svare med en høflig tone når folk invaderer meg?

Når det er sagt - jeg har aldri sett det som min oppgave å oppdra andres barn, ei heller å måtte agere leketante, jeg orker ikke å jatte med unger som kommer stormende for å klappe hunden og stille teite spørsmål. Jeg er ikke utrustet med nok tålmodighet til å forgude små elskelige vesener av den typen.

Voksne mennesker, derimot, vet jeg at det går an å snakke med, ressonere og appelere til fornuften. Voksne mennesker forteller jeg greit at nå passer det dårlig, jeg er på vei inn i ringen. Men min erfaring at jeg kan si hva jeg vil til barna, de fortsetter med sin klapping og utidige spørsmål, og da er jeg heller Tante Kjip og Grusom for å få de bort.

Og nei, dette handler ikke om å forstå "galskapen", dette handler om simpel høflighet. Hvis en person står med hodet nedi motorrommet på bilen, så slår jeg ikke av en prat om bensinprisene, gjør jeg vel? Den virker opptatt, ikke sant?

[patricia]

Så enig, Emma...

[Lola Pagola]

Men så fint at dere har så god oppførsel, da! Heldige, heldige dere som ikke lar dere påvirke av nerver, som ikke har konkurranseinstinkt, som ikke har hunder en vil ha kontakt med før en går i ringen, så fint for dere at dere kan være sosiale på kommando når som helst. Så fint for dere at dere ikke ønsker å utnytte den lille tiden en har for å prestere optimalt. Jeg lever jo bare livet mitt gjennom hundene, er gjennomført frekk og uhøflig, synes cert er viktigere enn hvem som vinner valget til helga, og synes mennesker er noe dritt.

Det var iallefall ikke det jeg insinuerte. Men det går faktisk ann å avise folk på en høflig måte, uten å glefse og være muggen. Og ja, jeg har konkurranseinnstinkt jeg og, og ja, såklart synes jeg jo det er morsomt å vinne (kan ikke basere meg for mye på utstilling enda, da jeg bare har deltatt på en), men det er overhodet ingen grunn til å bite hodet av folk.

Nei, jeg kan heller ikke være sosial på kommando, og prøver noen å få kontakt når jeg er opptatt med noe, så kan jeg nok virke veldig fjern, og ikke engang ense det som foregår rundt. Men jeg prøver å holde meg høflig, og skulle det glippe er en unnskyldning på sin plass.

Men dette er min mening iallefall, er jo akkurat slik glefsing som bidrar til et surt miljø rundt ringen, iallefall for oss nye som ikke har "utstillingsantenner", og bare vil komme inn i miljøet. Synes ikke det passer seg noe sted engang, med mindre noen er frekke først. Men prøver folk bare å være hyggelige (men dog irriterende), ja da synes nå jeg man skal holde seg på matta.

Og nei, jeg er ikke feilfri og slettes ingen engel.

Og nei, dette handler ikke om å forstå "galskapen", dette handler om simpel høflighet. Hvis en person står med hodet nedi motorrommet på bilen, så slår jeg ikke av en prat om bensinprisene, gjør jeg vel? Den virker opptatt, ikke sant?

Ja, høflighet. Synes ikke en bensinstasjon kan sammenlignes med utstilling, man går gjerne ikke for å møte nye mennesker på en slik plass, for å komme inn i "bensin-miljøet"...

[armagnac]

høres ut som jeg er utrolig heldig innen GD miljø, der er alle blide og glade til dags dato ikke hørt no sure miner på de utstillingene jeg har vært:)

må si jeg er glad for de tipsene jeg har fått av de som har drevet lenge med utstilling.

er man fersk, vil man jo gjerne lære å vise sin hund på best mulig måte. ikke sant?? og hvordan skal man ellers lære det , enn å se på å spørre seg fram?

Vi sitter og prater ossimellom før vi går i ringen og hvordan det gikk etter vi har vært i ringen. Så blir mer GD og mer GD utstilling på meg i åra framover

vil si jeg har skiftet bekjentskap til fler av veteranutstillerene innen GD miljø, som Wenche E., Wenche K., Julian, Dag, Andrè osv meget trivelige folk:) de smiler og gratulerer, selv om det er en valp du stiller, noe jeg synes er kjempetrivelig

at vi kan snakke om verdagslige ting innen rasen synes jeg bare er et stort pluss, og folks ser ut til å sette pris på at man slår av en prat

[Guest Dratini]

*klippe*

de smiler og gratulerer, selv om det er en valp du stiller, noe jeg synes er kjempetrivelig *klippe*

Og sånn synes jeg at det skal være Da er det moro å møte nye rundt ringen

Men jeg forstår Emma og de andre som "er i sin egen verden" inntil de har vært i ringen og har fått summet seg i ettertid. Jeg heller er vel ikke snakkende til rett innen jeg skal entre ringen selv (hverken på utstilling eller i LP-ringen). Og jeg ønsker å holde mitt fokus på det jeg og hunden skal prestere der og da, ikke å prate om "alt mulig" samt la "klissete iskremfingre" få lov til å "kladde" til pelsen (før utstillingen). Den koselige praten og kose-mosingen med hundene kan vi ta når vi har fått summet oss i ettertid

[Peers]

Det tror jeg ikke, det er en oppdretter av welsh som har sett meg flere ganger og aldri brydd seg med å ville ta kontakt (dvs gir ikke øyekontakt engang) og det blir litt mer påfallende når det er mindre enn 10 welsh på hele utstillingen og bare en valp..

Mens en annen welshopdretter er kjempehyggelig, og endel "engelsk" folk er veldig hyggelige.

Men - jeg har egentlig bare 3, 4 utstillinger og bedømme ut fra, så jeg vet egentlig ikke

Og vil legge til at da jeg svarte tenkte jeg utfra folk som er avslappede, som sitter ringside og følger med og skravler med de rundt ringen, ikke på de som er i ferd med å forberede seg.

For å ta det siste først; jeg tenkte i samme baner som deg, utgangspunktet mitt var miljøet generelt. Det er fullt forståelig at folk ikke er på det mest sosiale og åpne planet rett før man skal i ringen, men det føles avvisende når det er sånn "hele tiden".

Angående welsh kontra engelsk springer har jeg ikke nok erfaring med welshmiljøet til å vite hvordan det fungerer, det er jo så få av dere!

[armagnac]

"Og sånn synes jeg at det skal være innocent.gif Da er det moro å møte nye rundt ringen wink.png"

ja det mener jeg også, man føler seg velkommen og møter gjerne opp flere ganger.

samtidig som jeg skjønner de som ikke vil bli forstyrret rett før de skal i ringen. selv prøver jeg å være bli, noe jeg er rimelig flink på selv føler jeg tap og vinn med samme sinn, og du har samme hund, selv om et CERT glipper