Gå til innhold
Hundesonen.no

Ligner din hund på deg?


Wheaten terrier

Recommended Posts

For å være den som svarer kjedelig, så tror jeg hund og eier i de fleste tilfeller tilpasser seg hverandre og møter hverandre på veien slik at en ender opp med å fungere sammen, passe sammen og dermed også kanskje minne om hverandre. Jeg har mange likhetstrekk med både Even og X'en, men de to er veldig forskjellig skrudd sammen, og jeg ser jo også lett at jeg ikke behandler de likt, oppfører meg likt overfor dem, aksepterer eller forventer det samme.

Du får den hunden du fortjener, sa en gang en klok kvinne, og det har hun nok rett i - på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk fått høre at jeg ligner på Dina. :D

Begge to kan være litt skvetne, og hoppe gjerne i taket om noe uventet skjer. Begge er ganske avslappet for det meste, med mindre det skjer noe, da kan vi fort bli giret. :P

Er ganske lik hunden min egentlig. Det er sinnsykt sært.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vil si vi ligner..

- Elsker vann begge to, eg dykker og Akita holder på med snute dykking og er i sjøen med en gang.

- Blir vi snurt, viser vi det begge to. (er vel helst noe min mor sier om oss)

- Visst noen er sur går vi bare.

- Er glad i dyr, tilogmed Måns, som er måsen vi har her vær vår og sommer.

- Liker å sove lenge om morningen.

Er i det store og hele ganske like.

Det som er den største ulikheten er at eg spiser alt, og Akita spiser knapt, kanskje noe nytt visst eg holder det og spiser det først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, om vi ligner? Vi har begge langt, krøllete hår på hodet. Midt er blondt og hans er svart. Begge er vel i grunn glad i semi- seine morgener og er litt late av natur (hvorfor gjøre mer enn man må). Vi er også veldig glad i uteliv og soveposer, samt en hyggelig hjemmekveld med gode venner. Vi kan godt være ute i 10 timer under de rette forholdene, men i dårlig vær og kjedelig terreng (lite fugl for Rex og lite utfordringer for meg) vil vi heller ligge inne i peisvarmen å late oss i skuvsenga:P

Men vi har nå en del trekk som er svært forskjellige: Rex skyr konflikter og unngår dem så godt han kan, mens jeg gjerne tar en verbal debatt eller to og kvier meg ikke for å havne i konflikt med folk. Jeg digger bål, men Rex skulle helst ønske at de bare var varme uten skumle, sprakeflammer og ekkel røyk:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja om jeg og Garp likner? På sett og vis gjør vi vel det.

Begge er aktive, gale og noen skrullinger.

Garp liker ikke å stå opp om morgenen, vil heller ligge under dyna si og sove, eller krype under sengen min og kose. Sånn er jeg også.

Jeg blir lett med på leking/bølling, og det samme gjør Garp.

Garp liker best å sove foran peiseni styggvær/kulde eller om vinteren og det samme gjør jeg.

Begge elsker å være ute med gode ullgensere på.

Begge er mørkredde.

Begge er trøtte kl 22 om kvelden.

Begge liker mat så lenge den er god, og elsker snop.

Begge liker å være ut ei solen og sole seg.

Begge er litt irriterte på hylende springende barn.

Begge prater mye

Begge elsker å ligge under ullpledd

Begge er frossenpinner

Og begge er vi elegante når det passer oss, og noen griunger når det passer sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, vi er begge hårete, grinete mot folk/dyr vi ikke liker, store i kjeften, lettstressa, kresne, høy på pæra, får for oss teite ting uten grunn, hører bare på få utvalgte, og liker ikke at det ringer på døra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må fortelle: Når jeg jobbet på en dyreklinikk, kom det en selger inn som mente han kunne gjette på alles raser. Vi stiller opp, spente som små barn på juleaften. Han traff jaggu på ALLE, selv damen med kun katter. Eneste han bommet på var meg *flir* Han mente jeg hadde mynder... Så feil kan man altså ta. Han hadde rett i at jeg kommer til å få meg mynder da, for det kommer nok en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er kanskje litt like Sølve og meg. Vi har begge krøllete hår - jeg røyter riktignok mer enn han. Vi liker begge å sove lenge, spesielt når det regner. Vi liker ikke å gå tur i regnet, Sølve hater å bli VÅT på bena - det gjør også jeg. Sølve liker ikke så godt å svømme i sjøen, vi foretrekker flytemadrass begge to. Sølve liker ikke katter og det gjør heller ikke jeg. :) Forøvrig skiller det også stort på mange områder, som rumpelukting, kattebæsjspising, lange dusjer, tlfskravling og boklesning blant annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hundene mine og meg ligner hverandre mye i det hele tatt. Bc'en er vel mest lik meg, hvertfall sosialt sett. Ellers føler jeg vel heller at vi utfyller hverandre mer enn vi er lik hverandre. Der det koker over for hundene der er jeg rolig osv :) Føler vi passer godt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likheter:

*Vi er mørke i "håret"

*Vi liker å sove lenge

*Kan være reserverte ovenfor fremmede, litt "hard to get" :ahappy:

*Skeptiske til nye ting

*Kresne på mat

*Litt kos er ikke å forakte

*Vi liker ikke å bli våte på beina og er aldri de første i gjengen til å være ute i badevannet

*Kan virke litt småsære

*Liker å ha vår lille flokk samlet (oss to pluss samboer og pusekatt i sofaen)

*Vi liker snop

*Ingen av oss har samkjønnsaggresjon

*Kan fort bli sjalue

*Vi er mammadalter :blink:

*Kan være barnslige

Forskjeller:

*Han liker å herje med barn

*Han har aldri noe imot en lang gåtur

*Han har laaang lunte. Har ikke sett ham sint ennå

*Jeg er dominant

*Jeg er rolig innendørs

*Han kan pluttselig finne ut at han vil leke

Ja, det var dette jeg kom på i farta, ellers er det nok mange likheter og ulikheter som lurer under overflaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...