Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetråd


Aya

Recommended Posts

Jeg har jo i flere år vært helt sikker på hva slags hund jeg skal ha som neste-hund. Det skulle enten være en grønnis til bruks, eller en BC til. Nå i det siste har det derimot kommet noen nye kriterier inn i rasespørsmålet, og vi har snakket litt om å kanskje (IK!), ikke kjøpe noen ny Border Collie når den dagen kommer at vi skal skaffe oss en ny hund. Det kommer nok alltid til å være en BC her i en eller annen versjon, for all del, men det har falt litt ut grunnet ønske om en hund med mindre gjeterinstinkt. Jeg er nå på jakt etter en rase som:

- Er førerorientert og lett-trent i form av at den er lett å få hverdagslydig- har ingen ambisjoner om å starte i konk. eller trene aktivt (altså, annet enn den lp'en man trener for morro skyld hjemme). Litt sporarbeid er gøy, enten blodspor eller bruksspor.

- Har lite jakt/gjeterinstinkt, sånn at den med litt riktig trening kan være med på rideturer

- Har en funksjonell kropp og pels i forhold til å være mye ute, ønsker ikke en korthåret hund

- Har god helse og psyke generelt sett

- Ikke har en ekstremt krevende pels, mange timer hver uke er ikke ok. Napping o.l. innimellom kan være greit!

- Helst ikke aaaltfor masse lyd

- Helst over 50 cm

Hunden vil få:

- Et aktivt liv i selskap med flere hunder- være en del av familien

- Mye tur i variert terreng, med hestene på rideturer

- Trene for morroskyld dersom den krever det, men ønsker i utgangspunktet en hund som er fornøyd med å være turhund først og fremst

Finnes denne da? I andre utgaver enn korthåret collie, noe som dessverre ikke er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du holder en storpuddel i relativt kort pels så holder det med en gjennombørsting en gang i blant. Det er litt jaktinstinkt på de, men har ikke merket noe annet enn mot nabokatta og ekorn. Han har aldri jaget elg eller rådyr, og han har meget respekt for store hovdyr :whistle: Varsler litt når det kommer folk, men ikke noe særlig lyd utover det.

Romeo, som jeg har hjemme, får en time løs i skogen hver dag, men blir gjerne med på flere mils skitur. Han var med og gikk Besseggen med kløv på ryggen da han var ca 7 år. Han holder følge hele veien og slapper av når han kommer hjem. Han kan også fint gå en dag uten tur. Hvis du trener med han blir han mer enn gjerne med og elsker å jobbe, men han trenger det ikke så lenge han får tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra pelsen hadde dalmatiner passet veldig bra. Så om du firer på det kravet, og bruker dekken tror jeg du får en hund som kommer til å passe deg veldig fint, hvis du ikke har noen kriterier som du ikke har skrevet opp her da. Kan vel si at min hund er litt vær-pyse, må dyttes ut for å tisse i regn og ved flere minusgrader, men når det er snakk om tur og aktivitet så glemmer han det med en gang. Dog må dekken til ganske ofte om vinteren.

Tror det varierer litt fra dalmis til dalmis, om den er fornøyd med å være bare turhund eller trenger mer hjernetrim. Min er egentlig fornøyd når han får løpt fra seg skikkelig (må få løpe fra seg hver dag uten bånd mener jeg), og eller ha fått seg en skikkelig tur, lekt med andre hunder, vært med rundt overalt (mammadalt) osv. Trener litt av og på, hverdagslydighet og triks for moro skyld, men han blir ikke særlig sliten av det. Men nå er nå ikke jeg den som synes trening er gøyest, både jeg og han har litt lite "attention span" :whistle: Så lengden på tiden vi kan trene varierer litt, men han går fort lei. Så der må han jobbes litt med. Veldig lettlært, med riktige metoder. For oss er det klikkertrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slår et slag for storpuddel. Hadde selv en storpuddelhann da jeg hadde hest, og han hadde ikke noe problem med lange rideturer (holdt følge også i galopp), fungerte supert rundt hestene og var en veldig god stallhund. Storpuddelen er stille, lettlært, vennlig og solid i gemyttet (hanner noe krevende mot andre hanner, men kan unngås ved rett trening og klipp), lettstelte i kort frisyre, sunn og sterk fysisk og er ca 60cm (noen hanner er langt større, min var 67cm).

Ceciliehelg1002.jpg

Samterrassen2.jpg

samhytta3.jpg

Siste bildet med "vinterpelsen", altså litt lenger på framkroppen. Han frøys ikke, annet enn om han lå stille i bilen i mange minus. Regndekken er et must da, pga at pelsen ikke er vannavstøtende.

Mange tror at pudlene krever masse pelsstell, men dette er feil. De krever mye pelsstell om de skla ha løveklipp, men holdes de korte med maskin (1t per mnd ca i pelsstell) er dette en lettstelt rase. Og at de ikke røyter veier opp det lille de trenger av pelsstell :whistle:

Mvh Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Jeg synes storpuddelen er fin, og det er herlig med ikke-røytende hund, men det er bare noe med meg og storpudler som ikke helt klikker ... Vi er ikke helt på bølgelengde, for å si det sånn! Dalmis er fin, men det er et must at den ikke er korthåret dessverre, da vi har stooor hundegård som hundene er i når vi ikke er hjemme. Kjenner jeg de andre hundene rett, vil ikke et dekken sitte lenge på :)

Gråtass: ja, dine Schäfere fungerer jo utmerket sammen med hestene de, så det er absolutt en mulighet det! Som du vet er jo også det en av mine favorittraser da, og det med lyd skal gå greit, vi har jo litt lyd i hundene her fra før, men det er forskjell på det og spisshunder f.eks ...

Belgerguri: Ja, det er jo en mulighet, men jeg føler stadig jeg hører om groenendaeler som ikke er fra de heftigste linjene, men som allikevel har såpass med jaktinstinkt at det slår ut på sykler, skifolk og så videre? Vet ikke om det bare er overdrivelser jeg har hørt?

Ingvild: De lapske er jo fine, men er det ikke endel instinkter igjen i de? Og så er det vel endel lyd ... Ellers synes jeg de virker kjempeherlige! Flat er nok uaktuelt, de er litt FOR på for meg altså:D Men tusen takk for svar:D

Nå er det ikke aktuelt med hund NÅ altså, vi har tre flotte hunder som er nok i massevis, og det kommer ingen nye hit før minst en BC er borte, men det er jo litt morro å høre med dere soniser hva dere synes ... Som sagt har det meldt seg litt andre problemstillinger og ønsker enn det jeg trodde og tenkte for bare seks mnd siden, hva eventuell ny rase angår:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen som spretter opp i hodet mitt når jeg leser kriteriene dine er golden retriever, faktisk. Tror jeg har blitt hjernevasket av alle de herlige goldene vi har i klubben. :) Tenker også på flat, schäfer, og langhårsbelgere. Mulig engelsk springer spaniel også, men der er jeg litt usikker på pelsen og hvor mye stell det egentlig er på dem. Welsh springer tenker jeg også på, men de ligger vel under 50 cm i mankehøyde.

Ellers røyk de fleste rasene jeg tenker på ved de fleste kriteriene dine ut på lyd og jaktinstinkt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PUDDLER er en blanding av: EINSTEIN, ENGEL, KLOVN og ATLET

Energi og glede er nøkkelord.

Som unghund er tålmodighet og en god dose humor påkrevet hos puddeleiere.

Inteligens, fart, glede og iver på en litt ukonsentrert og alt for observant unghund... Vel.. jeg har rivd meg i håret noen ganger. OBS OBS puddler hopper og svever i glede..

Men du får en snill, lojal, energirik bestevenn... som ikke røyter

Jeg har vært/er fôrvert for ei storpuddeltispe som skal bli fører/servicehund. Hun har bestått testen og skal starte trening snart. Hun er snart 19 mnd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier?

Holdes de korte i pelsen, er det ikke mye pelsstell som skal til.

(En barbermaskin med 16 mm skjærekam, tar ikke lange tiden med pelsstell da, men skjegg/barter må beholdes)

De røyter ikke, de har god pels til å være ute.

Gjeterinstinkt, vil ikke si at det er særlig mangen Bouvierer som blir brukt til gjeting, og har heller ikke

opplevd at de reagerer på syklister, joggere etc.

Nå aner jeg ikke hvordan de fungerer å ha med på rideturer, men jeg tviler de gidder å gjete.

- Er førerorientert og lett-trent i form av at den er lett å få hverdagslydig- har ingen ambisjoner om å starte i konk. eller trene aktivt (altså, annet enn den lp'en man trener for morro skyld hjemme). Litt sporarbeid er gøy, enten blodspor eller bruksspor.

Ja

- Har lite jakt/gjeterinstinkt, sånn at den med litt riktig trening kan være med på rideturer

Jakt går mer på individ enn rasen, med gjeterinstinkt vil jeg si rasen ikke har så mye igjen av.

De gjør ikke utfall mot syklister og joggere.

- Har en funksjonell kropp og pels i forhold til å være mye ute, ønsker ikke en korthåret hund

Funksjonell kropp og pels, røyter ikke, og er ikke korthåret.

- Har god helse og psyke generelt sett

Det har rasen, min er unntaket, og ett veldig sjeldent unntak også.

- Ikke har en ekstremt krevende pels, mange timer hver uke er ikke ok. Napping o.l. innimellom kan være greit!

De krever ikke mye hvis de holdes litt korte i pelsen, noe som er lett ved å barbere. Napping må gjøres en gang i bland, kan gjøres samtidig som du barberer.

- Helst ikke aaaltfor masse lyd

Minimalt med lyd, eller mindre enn minimalt. (min erfaring)

- Helst over 50 cm

Rasestandard: 59-68 cm (la bare tisper og hannhunder sammen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Belgerguri: Ja, det er jo en mulighet, men jeg føler stadig jeg hører om groenendaeler som ikke er fra de heftigste linjene, men som allikevel har såpass med jaktinstinkt at det slår ut på sykler, skifolk og så videre? Vet ikke om det bare er overdrivelser jeg har hørt?

At det er en del jakt i belgern er det ingen tvil om. Det er mye jakt i terven min. Men jeg har allikevel ikke noen problemer med jakting (eller gjeting) på sykkelister, joggere, skiløpere e.l. Og kan uten problemer ha han løs mens sykler og joggere tar oss igjen eller møter oss. Vi har selvfølgelig trent på det, og han har hatt lyst til å løpe etter, men ikke noe som ikke har kunnet kontrolleres lett. Men, selvfølgelig er det belgere som er mer ekstreme sykkeljagere. Det er jo fortsatt hunder det bor litt i. Men jeg har ikke inntryk av at det er et vanlig problem.

Jeg kan også se for meg at belgern fortsatt er en rase som kan passe deg. Men ikke at du trenger fra utprega brukslinjer. Du har jo erfaring med gjeterhundtypen, og med belgern får du mye av det, men de er ikke så ekstremt enspora som bc kan være og du slipper unna det værste gjeterinstingtet. Det ligger selvfølgelig i belgern og, men ikke like ekstremt og oppi dagen som hos bc.

På en annen side kan du sikkert gjøre det enklere for deg selv ved å velge en rase som ikke er så mye kjapp gjeterhund når du egentlig ikke trenger det. Flatcoated retriever er ikke akkurat en av mine favoritter (uten at jeg helt vet hvorfor), men de passer jo godt til kriteriene dine. De kan jo ha en del jaktinstingt i seg, men jeg har ikke inntrykk av at de er så ekstreme på det, og ikke i form av jage sykkelister og skiløpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm når du sier korthåret mener du hunder uten underull eller hunder med generell kortpels, for hunder med kortpels men som har underull(f.eks rottweiler) trenger stort sett bareet isolert hundehus så er de fornøyde ned i mange minus, har en kamerat i nord med rottweiler, og den foretrekker stort sett å ligge ute fram til det runder ca -25.

Har ikke noen konkrete raseforslag tenkte bare å si at kortpels ikke nødvendigvis betyr at den trenger dekken og peis liksom:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten de samme kriteriene som deg og jeg vil ha Korthårs Collie neste gang :)

Det skulle jeg også GJERNE, elsker kortisen, men har en mann som ikke liker de i det hele tatt dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh klaske panne...det er vel moren din som har Kortiser?? Glemte det jeg :ahappy::ahappy:

Hihi, panneklask:D Ja, mamma har to vakre damer, så de er gjennomvurdert de altså ... Og de ville vært PERFEKTE- hadde det ikke vært for han her ved siden av meg i sofaen:p

Rottisembla: Egentlig tenker jeg minimum korthåret collie-pels, altså mener jeg at jeg ikke vil ha hunder med generell korthåret pels. Jeg tåler det ikke sånn kjempebra heller, av en eller annen grunn.

Doffeguttenmin: Langhåret Collie er nok uaktuelt, men tusen takk for svar!

-Therese-: Tusen takk for langt belgersvar! Jeg er jo veldig glad i den rasen, men jeg er fremdeles litt usikker når det gjelder den typen hund til dette bruket ... Jeg vil ikke ha en hund som jeg går rundt med dårlig samvittighet for å ikke gi noe særlig mental trening, jeg vil ha en hund som trives fullt og helt med å "bare" være turhund (noe trening blir det altså, men ikke på noen fast basis), og jeg ser for meg at jeg vil ha litt trøbbel med det når det kommer til belgeren ... :hug: Schäferen også, for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Therese-: Tusen takk for langt belgersvar! Jeg er jo veldig glad i den rasen, men jeg er fremdeles litt usikker når det gjelder den typen hund til dette bruket ... Jeg vil ikke ha en hund som jeg går rundt med dårlig samvittighet for å ikke gi noe særlig mental trening, jeg vil ha en hund som trives fullt og helt med å "bare" være turhund (noe trening blir det altså, men ikke på noen fast basis), og jeg ser for meg at jeg vil ha litt trøbbel med det når det kommer til belgeren ... :ahappy: Schäferen også, for den saks skyld.

De aller fleste belgerene lever som helt vanlige familiehunder, med de turene og treningen de får (evt. ikke får). Jeg skjønner ikke helt at en som har en BC og sheltie skal være redd for aktivitetsnivået til belgeren, liksom? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
De aller fleste belgerene lever som helt vanlige familiehunder, med de turene og treningen de får (evt. ikke får). Jeg skjønner ikke helt at en som har en BC og sheltie skal være redd for aktivitetsnivået til belgeren, liksom? :ahappy:

Ikke jeg heller, men som jeg forstår er det kanskje den type hund hu vil unngå denne gangen. Jeg tror ikke en belger ville fått mangel på noe hos Aya, men hu kan kanskje gjøre det enklere for seg selv ved å velge en annen rase. På den andre siden. Mulig jeg har en utypisk hund, men jeg har aldri klart å gjøre Ekko sliten ved mental trening. Hverken lydighet, spor eller rundering. Men en etter en skogstur på mange timer sover han godt (selv om han ikke ser sliten ut før vi kommer inn døra da heller). Men jeg har vel ikke inntrykk av at andre har det sånn, så kanskje det bare er han som er rar. Så, min tanke er at belgern vil få det godt hos Aya, men det nok finnes raser som er mer egna i forhold til hva hu sier hu vil ha i neste hund. Men å være bekymra for å ikke kunne gi nok tror jeg ikke jeg ville vært. Du kan jo gjeterhunder. Hva med lappsk vallhund da? Hvordan er det med jaktinstingt hos dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke jeg heller, men som jeg forstår er det kanskje den type hund hu vil unngå denne gangen. Jeg tror ikke en belger ville fått mangel på noe hos Aya, men hu kan kanskje gjøre det enklere for seg selv ved å velge en annen rase. På den andre siden. Mulig jeg har en utypisk hund, men jeg har aldri klart å gjøre Ekko sliten ved mental trening. Hverken lydighet, spor eller rundering. Men en etter en skogstur på mange timer sover han godt (selv om han ikke ser sliten ut før vi kommer inn døra da heller). Men jeg har vel ikke inntrykk av at andre har det sånn, så kanskje det bare er han som er rar. Så, min tanke er at belgern vil få det godt hos Aya, men det nok finnes raser som er mer egna i forhold til hva hu sier hu vil ha i neste hund.

Jo, jeg ser den. Men belgeren er fortsatt stort sett en familiehund (dessverre, vil noen si). Det er på ingen måte noe forsøk på å pushe belger på Aya, jeg bare kommenterte dette med at de trenger så mye.. Med de kriteriene hun har i sitt første innlegg, så vil hun sannsynligvis være ønske-valpekjøperen for de aller fleste belgeroppdretterene i landet, og da blir det litt "sært" at hun velger bort belgeren fordi.. Ja, hvorfor egentlig?

Sant, Nora - som er ei forholdsvis aktiv jente - er den eneste i sitt kull som er solgt til noen som skulle ha mer enn bare en familiehund. De er ikke så mye mindre aktive resten av søsknene hennes heller.. Hvor mange fra Ekko sitt kull lever som noe helt annet enn "bare" en vanlig familiehund? Det er det som var poenget, de aller fleste belgere er "bare" familiehunder, de bor gjerne hos folk som bare skal ha en litt aktiv turhund, de blir ikke nødvendigvis stimulert all verden mentalt, og de aller fleste belgere lever helt fint med den type liv (igjen - dessverre, vil noen si).

Jeg har nevnt det i diskusjoner tidligere, belgeren som rase faller i mellom to stoler for hundefolk. De er liksom for aktive og krever for mye til å bare kunne være aktive familiehunder, men så er de for lite eller for dårlige til å være en rase folk vurderer når de vil ha konkurransehund. Og vi belgereiere er sabla flinke til å støtte oppunder dette med at de er så himla aktive, særlig "ute blant folk", og vi glemmer litt at det er bare en håndfull av oss som faktisk trener med tanke på konkurranse..

Og nei, Ekko er ikke utypisk. Mine blir heller ikke synlig slitne av trening, men de sover godt når vi kommer hjem. De skal være sånn - aktive når det skjer noe, men med velfungerende avknapp når det ikke skjer noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...