Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetråd


Aya

Recommended Posts

Jeg har jo i flere år vært helt sikker på hva slags hund jeg skal ha som neste-hund. Det skulle enten være en grønnis til bruks, eller en BC til. Nå i det siste har det derimot kommet noen nye kriterier inn i rasespørsmålet, og vi har snakket litt om å kanskje (IK!), ikke kjøpe noen ny Border Collie når den dagen kommer at vi skal skaffe oss en ny hund. Det kommer nok alltid til å være en BC her i en eller annen versjon, for all del, men det har falt litt ut grunnet ønske om en hund med mindre gjeterinstinkt. Jeg er nå på jakt etter en rase som:

- Er førerorientert og lett-trent i form av at den er lett å få hverdagslydig- har ingen ambisjoner om å starte i konk. eller trene aktivt (altså, annet enn den lp'en man trener for morro skyld hjemme). Litt sporarbeid er gøy, enten blodspor eller bruksspor.

- Har lite jakt/gjeterinstinkt, sånn at den med litt riktig trening kan være med på rideturer

- Har en funksjonell kropp og pels i forhold til å være mye ute, ønsker ikke en korthåret hund

- Har god helse og psyke generelt sett

- Ikke har en ekstremt krevende pels, mange timer hver uke er ikke ok. Napping o.l. innimellom kan være greit!

- Helst ikke aaaltfor masse lyd

- Helst over 50 cm

Hunden vil få:

- Et aktivt liv i selskap med flere hunder- være en del av familien

- Mye tur i variert terreng, med hestene på rideturer

- Trene for morroskyld dersom den krever det, men ønsker i utgangspunktet en hund som er fornøyd med å være turhund først og fremst

Finnes denne da? I andre utgaver enn korthåret collie, noe som dessverre ikke er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du holder en storpuddel i relativt kort pels så holder det med en gjennombørsting en gang i blant. Det er litt jaktinstinkt på de, men har ikke merket noe annet enn mot nabokatta og ekorn. Han har aldri jaget elg eller rådyr, og han har meget respekt for store hovdyr :whistle: Varsler litt når det kommer folk, men ikke noe særlig lyd utover det.

Romeo, som jeg har hjemme, får en time løs i skogen hver dag, men blir gjerne med på flere mils skitur. Han var med og gikk Besseggen med kløv på ryggen da han var ca 7 år. Han holder følge hele veien og slapper av når han kommer hjem. Han kan også fint gå en dag uten tur. Hvis du trener med han blir han mer enn gjerne med og elsker å jobbe, men han trenger det ikke så lenge han får tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra pelsen hadde dalmatiner passet veldig bra. Så om du firer på det kravet, og bruker dekken tror jeg du får en hund som kommer til å passe deg veldig fint, hvis du ikke har noen kriterier som du ikke har skrevet opp her da. Kan vel si at min hund er litt vær-pyse, må dyttes ut for å tisse i regn og ved flere minusgrader, men når det er snakk om tur og aktivitet så glemmer han det med en gang. Dog må dekken til ganske ofte om vinteren.

Tror det varierer litt fra dalmis til dalmis, om den er fornøyd med å være bare turhund eller trenger mer hjernetrim. Min er egentlig fornøyd når han får løpt fra seg skikkelig (må få løpe fra seg hver dag uten bånd mener jeg), og eller ha fått seg en skikkelig tur, lekt med andre hunder, vært med rundt overalt (mammadalt) osv. Trener litt av og på, hverdagslydighet og triks for moro skyld, men han blir ikke særlig sliten av det. Men nå er nå ikke jeg den som synes trening er gøyest, både jeg og han har litt lite "attention span" :whistle: Så lengden på tiden vi kan trene varierer litt, men han går fort lei. Så der må han jobbes litt med. Veldig lettlært, med riktige metoder. For oss er det klikkertrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slår et slag for storpuddel. Hadde selv en storpuddelhann da jeg hadde hest, og han hadde ikke noe problem med lange rideturer (holdt følge også i galopp), fungerte supert rundt hestene og var en veldig god stallhund. Storpuddelen er stille, lettlært, vennlig og solid i gemyttet (hanner noe krevende mot andre hanner, men kan unngås ved rett trening og klipp), lettstelte i kort frisyre, sunn og sterk fysisk og er ca 60cm (noen hanner er langt større, min var 67cm).

Ceciliehelg1002.jpg

Samterrassen2.jpg

samhytta3.jpg

Siste bildet med "vinterpelsen", altså litt lenger på framkroppen. Han frøys ikke, annet enn om han lå stille i bilen i mange minus. Regndekken er et must da, pga at pelsen ikke er vannavstøtende.

Mange tror at pudlene krever masse pelsstell, men dette er feil. De krever mye pelsstell om de skla ha løveklipp, men holdes de korte med maskin (1t per mnd ca i pelsstell) er dette en lettstelt rase. Og at de ikke røyter veier opp det lille de trenger av pelsstell :whistle:

Mvh Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Jeg synes storpuddelen er fin, og det er herlig med ikke-røytende hund, men det er bare noe med meg og storpudler som ikke helt klikker ... Vi er ikke helt på bølgelengde, for å si det sånn! Dalmis er fin, men det er et must at den ikke er korthåret dessverre, da vi har stooor hundegård som hundene er i når vi ikke er hjemme. Kjenner jeg de andre hundene rett, vil ikke et dekken sitte lenge på :)

Gråtass: ja, dine Schäfere fungerer jo utmerket sammen med hestene de, så det er absolutt en mulighet det! Som du vet er jo også det en av mine favorittraser da, og det med lyd skal gå greit, vi har jo litt lyd i hundene her fra før, men det er forskjell på det og spisshunder f.eks ...

Belgerguri: Ja, det er jo en mulighet, men jeg føler stadig jeg hører om groenendaeler som ikke er fra de heftigste linjene, men som allikevel har såpass med jaktinstinkt at det slår ut på sykler, skifolk og så videre? Vet ikke om det bare er overdrivelser jeg har hørt?

Ingvild: De lapske er jo fine, men er det ikke endel instinkter igjen i de? Og så er det vel endel lyd ... Ellers synes jeg de virker kjempeherlige! Flat er nok uaktuelt, de er litt FOR på for meg altså:D Men tusen takk for svar:D

Nå er det ikke aktuelt med hund NÅ altså, vi har tre flotte hunder som er nok i massevis, og det kommer ingen nye hit før minst en BC er borte, men det er jo litt morro å høre med dere soniser hva dere synes ... Som sagt har det meldt seg litt andre problemstillinger og ønsker enn det jeg trodde og tenkte for bare seks mnd siden, hva eventuell ny rase angår:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen som spretter opp i hodet mitt når jeg leser kriteriene dine er golden retriever, faktisk. Tror jeg har blitt hjernevasket av alle de herlige goldene vi har i klubben. :) Tenker også på flat, schäfer, og langhårsbelgere. Mulig engelsk springer spaniel også, men der er jeg litt usikker på pelsen og hvor mye stell det egentlig er på dem. Welsh springer tenker jeg også på, men de ligger vel under 50 cm i mankehøyde.

Ellers røyk de fleste rasene jeg tenker på ved de fleste kriteriene dine ut på lyd og jaktinstinkt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PUDDLER er en blanding av: EINSTEIN, ENGEL, KLOVN og ATLET

Energi og glede er nøkkelord.

Som unghund er tålmodighet og en god dose humor påkrevet hos puddeleiere.

Inteligens, fart, glede og iver på en litt ukonsentrert og alt for observant unghund... Vel.. jeg har rivd meg i håret noen ganger. OBS OBS puddler hopper og svever i glede..

Men du får en snill, lojal, energirik bestevenn... som ikke røyter

Jeg har vært/er fôrvert for ei storpuddeltispe som skal bli fører/servicehund. Hun har bestått testen og skal starte trening snart. Hun er snart 19 mnd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier?

Holdes de korte i pelsen, er det ikke mye pelsstell som skal til.

(En barbermaskin med 16 mm skjærekam, tar ikke lange tiden med pelsstell da, men skjegg/barter må beholdes)

De røyter ikke, de har god pels til å være ute.

Gjeterinstinkt, vil ikke si at det er særlig mangen Bouvierer som blir brukt til gjeting, og har heller ikke

opplevd at de reagerer på syklister, joggere etc.

Nå aner jeg ikke hvordan de fungerer å ha med på rideturer, men jeg tviler de gidder å gjete.

- Er førerorientert og lett-trent i form av at den er lett å få hverdagslydig- har ingen ambisjoner om å starte i konk. eller trene aktivt (altså, annet enn den lp'en man trener for morro skyld hjemme). Litt sporarbeid er gøy, enten blodspor eller bruksspor.

Ja

- Har lite jakt/gjeterinstinkt, sånn at den med litt riktig trening kan være med på rideturer

Jakt går mer på individ enn rasen, med gjeterinstinkt vil jeg si rasen ikke har så mye igjen av.

De gjør ikke utfall mot syklister og joggere.

- Har en funksjonell kropp og pels i forhold til å være mye ute, ønsker ikke en korthåret hund

Funksjonell kropp og pels, røyter ikke, og er ikke korthåret.

- Har god helse og psyke generelt sett

Det har rasen, min er unntaket, og ett veldig sjeldent unntak også.

- Ikke har en ekstremt krevende pels, mange timer hver uke er ikke ok. Napping o.l. innimellom kan være greit!

De krever ikke mye hvis de holdes litt korte i pelsen, noe som er lett ved å barbere. Napping må gjøres en gang i bland, kan gjøres samtidig som du barberer.

- Helst ikke aaaltfor masse lyd

Minimalt med lyd, eller mindre enn minimalt. (min erfaring)

- Helst over 50 cm

Rasestandard: 59-68 cm (la bare tisper og hannhunder sammen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Belgerguri: Ja, det er jo en mulighet, men jeg føler stadig jeg hører om groenendaeler som ikke er fra de heftigste linjene, men som allikevel har såpass med jaktinstinkt at det slår ut på sykler, skifolk og så videre? Vet ikke om det bare er overdrivelser jeg har hørt?

At det er en del jakt i belgern er det ingen tvil om. Det er mye jakt i terven min. Men jeg har allikevel ikke noen problemer med jakting (eller gjeting) på sykkelister, joggere, skiløpere e.l. Og kan uten problemer ha han løs mens sykler og joggere tar oss igjen eller møter oss. Vi har selvfølgelig trent på det, og han har hatt lyst til å løpe etter, men ikke noe som ikke har kunnet kontrolleres lett. Men, selvfølgelig er det belgere som er mer ekstreme sykkeljagere. Det er jo fortsatt hunder det bor litt i. Men jeg har ikke inntryk av at det er et vanlig problem.

Jeg kan også se for meg at belgern fortsatt er en rase som kan passe deg. Men ikke at du trenger fra utprega brukslinjer. Du har jo erfaring med gjeterhundtypen, og med belgern får du mye av det, men de er ikke så ekstremt enspora som bc kan være og du slipper unna det værste gjeterinstingtet. Det ligger selvfølgelig i belgern og, men ikke like ekstremt og oppi dagen som hos bc.

På en annen side kan du sikkert gjøre det enklere for deg selv ved å velge en rase som ikke er så mye kjapp gjeterhund når du egentlig ikke trenger det. Flatcoated retriever er ikke akkurat en av mine favoritter (uten at jeg helt vet hvorfor), men de passer jo godt til kriteriene dine. De kan jo ha en del jaktinstingt i seg, men jeg har ikke inntrykk av at de er så ekstreme på det, og ikke i form av jage sykkelister og skiløpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm når du sier korthåret mener du hunder uten underull eller hunder med generell kortpels, for hunder med kortpels men som har underull(f.eks rottweiler) trenger stort sett bareet isolert hundehus så er de fornøyde ned i mange minus, har en kamerat i nord med rottweiler, og den foretrekker stort sett å ligge ute fram til det runder ca -25.

Har ikke noen konkrete raseforslag tenkte bare å si at kortpels ikke nødvendigvis betyr at den trenger dekken og peis liksom:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten de samme kriteriene som deg og jeg vil ha Korthårs Collie neste gang :)

Det skulle jeg også GJERNE, elsker kortisen, men har en mann som ikke liker de i det hele tatt dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh klaske panne...det er vel moren din som har Kortiser?? Glemte det jeg :ahappy::ahappy:

Hihi, panneklask:D Ja, mamma har to vakre damer, så de er gjennomvurdert de altså ... Og de ville vært PERFEKTE- hadde det ikke vært for han her ved siden av meg i sofaen:p

Rottisembla: Egentlig tenker jeg minimum korthåret collie-pels, altså mener jeg at jeg ikke vil ha hunder med generell korthåret pels. Jeg tåler det ikke sånn kjempebra heller, av en eller annen grunn.

Doffeguttenmin: Langhåret Collie er nok uaktuelt, men tusen takk for svar!

-Therese-: Tusen takk for langt belgersvar! Jeg er jo veldig glad i den rasen, men jeg er fremdeles litt usikker når det gjelder den typen hund til dette bruket ... Jeg vil ikke ha en hund som jeg går rundt med dårlig samvittighet for å ikke gi noe særlig mental trening, jeg vil ha en hund som trives fullt og helt med å "bare" være turhund (noe trening blir det altså, men ikke på noen fast basis), og jeg ser for meg at jeg vil ha litt trøbbel med det når det kommer til belgeren ... :hug: Schäferen også, for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Therese-: Tusen takk for langt belgersvar! Jeg er jo veldig glad i den rasen, men jeg er fremdeles litt usikker når det gjelder den typen hund til dette bruket ... Jeg vil ikke ha en hund som jeg går rundt med dårlig samvittighet for å ikke gi noe særlig mental trening, jeg vil ha en hund som trives fullt og helt med å "bare" være turhund (noe trening blir det altså, men ikke på noen fast basis), og jeg ser for meg at jeg vil ha litt trøbbel med det når det kommer til belgeren ... :ahappy: Schäferen også, for den saks skyld.

De aller fleste belgerene lever som helt vanlige familiehunder, med de turene og treningen de får (evt. ikke får). Jeg skjønner ikke helt at en som har en BC og sheltie skal være redd for aktivitetsnivået til belgeren, liksom? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
De aller fleste belgerene lever som helt vanlige familiehunder, med de turene og treningen de får (evt. ikke får). Jeg skjønner ikke helt at en som har en BC og sheltie skal være redd for aktivitetsnivået til belgeren, liksom? :ahappy:

Ikke jeg heller, men som jeg forstår er det kanskje den type hund hu vil unngå denne gangen. Jeg tror ikke en belger ville fått mangel på noe hos Aya, men hu kan kanskje gjøre det enklere for seg selv ved å velge en annen rase. På den andre siden. Mulig jeg har en utypisk hund, men jeg har aldri klart å gjøre Ekko sliten ved mental trening. Hverken lydighet, spor eller rundering. Men en etter en skogstur på mange timer sover han godt (selv om han ikke ser sliten ut før vi kommer inn døra da heller). Men jeg har vel ikke inntrykk av at andre har det sånn, så kanskje det bare er han som er rar. Så, min tanke er at belgern vil få det godt hos Aya, men det nok finnes raser som er mer egna i forhold til hva hu sier hu vil ha i neste hund. Men å være bekymra for å ikke kunne gi nok tror jeg ikke jeg ville vært. Du kan jo gjeterhunder. Hva med lappsk vallhund da? Hvordan er det med jaktinstingt hos dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke jeg heller, men som jeg forstår er det kanskje den type hund hu vil unngå denne gangen. Jeg tror ikke en belger ville fått mangel på noe hos Aya, men hu kan kanskje gjøre det enklere for seg selv ved å velge en annen rase. På den andre siden. Mulig jeg har en utypisk hund, men jeg har aldri klart å gjøre Ekko sliten ved mental trening. Hverken lydighet, spor eller rundering. Men en etter en skogstur på mange timer sover han godt (selv om han ikke ser sliten ut før vi kommer inn døra da heller). Men jeg har vel ikke inntrykk av at andre har det sånn, så kanskje det bare er han som er rar. Så, min tanke er at belgern vil få det godt hos Aya, men det nok finnes raser som er mer egna i forhold til hva hu sier hu vil ha i neste hund.

Jo, jeg ser den. Men belgeren er fortsatt stort sett en familiehund (dessverre, vil noen si). Det er på ingen måte noe forsøk på å pushe belger på Aya, jeg bare kommenterte dette med at de trenger så mye.. Med de kriteriene hun har i sitt første innlegg, så vil hun sannsynligvis være ønske-valpekjøperen for de aller fleste belgeroppdretterene i landet, og da blir det litt "sært" at hun velger bort belgeren fordi.. Ja, hvorfor egentlig?

Sant, Nora - som er ei forholdsvis aktiv jente - er den eneste i sitt kull som er solgt til noen som skulle ha mer enn bare en familiehund. De er ikke så mye mindre aktive resten av søsknene hennes heller.. Hvor mange fra Ekko sitt kull lever som noe helt annet enn "bare" en vanlig familiehund? Det er det som var poenget, de aller fleste belgere er "bare" familiehunder, de bor gjerne hos folk som bare skal ha en litt aktiv turhund, de blir ikke nødvendigvis stimulert all verden mentalt, og de aller fleste belgere lever helt fint med den type liv (igjen - dessverre, vil noen si).

Jeg har nevnt det i diskusjoner tidligere, belgeren som rase faller i mellom to stoler for hundefolk. De er liksom for aktive og krever for mye til å bare kunne være aktive familiehunder, men så er de for lite eller for dårlige til å være en rase folk vurderer når de vil ha konkurransehund. Og vi belgereiere er sabla flinke til å støtte oppunder dette med at de er så himla aktive, særlig "ute blant folk", og vi glemmer litt at det er bare en håndfull av oss som faktisk trener med tanke på konkurranse..

Og nei, Ekko er ikke utypisk. Mine blir heller ikke synlig slitne av trening, men de sover godt når vi kommer hjem. De skal være sånn - aktive når det skjer noe, men med velfungerende avknapp når det ikke skjer noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...