LP1

[Kristiin]

Hvordan var det for dere første gangen dere startet LP1?

-Hvor gammel var hunden din?

-Hvor lenge hadde dere øvd?

-Fikk dere opprykkning? (evnt. hvor mange ganger startet du i klasse 1 før du fikk opprykkning?)

Så vill jeg gjerne høre hvordan det var, og om det gikk bra :rolleyes2:

Er litt sånn små-nervøs og lurer på om jeg noen gang tørs og gå inn i ringen

Hva gjør dere egentlig om hunden stikker ut av banen eks. midt i en FVF? Går dere og henter den, og begynner på nytt, fortsetter der dere slapp eller hopper til neste øvelse? Eller du får kanskje beskjed om slikt...

[SFX]

X'en var 21 måneder, vi trente i rykk og napp hverdagsdressur og lydighetsøvelser fra hun begynte på valpekurs, men lysten til konkurranse og dermed mer bevisst og strukturert trening kom en åtte-ni måneder før vi startet første gang. Vi fikk ikke opprykk, har startet tre ganger, og håper å få det en gang... Eieren må bare legge bort nervene og oppføre seg i ringen så hunden kjenner igjen eieren og skjønner hva vi skal.

Jeg hadde valgt meg ut et lite stevne å debutere på, så det var rolige og for meg trygge rammer. Det hjalp nok mye, selv om det ikke var noe skumlere å gå inn i LP-ringen på NKK Drammen helga etter (noe større...).

Jeg var nervøs de siste dagene før debuten, tenkte mye på scenarioer, forberedte meg mentalt på ting og tang, pugget råd og tips, og var litt fjern. Lørdag morgen var jeg derimot klar som et egg, og gledet meg til å starte. Jeg gjorde en supertabbe i oppvarmingen - jeg gikk gjennom hele programmet bare for å sjekke at det satt og at X'en jobbet på stedet vi var på. Så hun var sliten og lei da selve konkurransen begynte - flott... Det har jeg ikke gjort igjen etter det! Men det var for det meste gøy underveis, og gøy etterpå. Jeg kjenner det i magen før jeg skal inn, lurer litt på hvorfor jeg gjør dette, men det er veldig gøy etterpå - vi har klart noe!

Jeg opplevde det du skisserer - X'en ga blaffen i meg under FVF og stakk ut av ringen. Hun søkte tilflukt i skyggen rett ved, men jeg hentet henne uten problem. Du nuller automatisk på øvelsen om hunden forsvinner ut av ringen, og jeg insisterte ikke på å fortsette øvelsen - men vi fortsatte konkurransen. Du kan sikkert si at du vil gjenta øvelsen, for at hunden ikke skal få lov til å bestemme hva dere skal nå, det kommer vel litt an på dommer hva som gjøres. Jeg ville ikke presse henne gjennom en lang FVF når hun var slik.

Helga etter forsvant hun også ut av ringen, denne gangen mellom to øvelser, og da var det såpass mye lek og fandenivoldskhet i henne at innkalling nyttet ikke, og hun løp fra meg. Så da dreit jeg i bikkja, og da kom hun av seg selv. Vi fortsatte konkurransen som normalt, men at hun løp ut trakk muligens ned på helhetsinntrykket.

Tredje stevnet ble hun i ringen hele tiden, og vi hadde i mellomtiden jobbet litt mer med motivasjon og belønning, og jeg var også mer våken på å sørge for god kontakt og følge med på henne. Så gikk vi et uoffisielt stevne hvor alt skar seg, så det teller ikke - men nylig gikk vi et annet uoffisielt stevne hvor hun var en drøm i ringen, ble hos meg og var fin å jobbe med. Så vi har gått i riktig retning, mens jeg har fokusert på det som en utfordring. Jeg har jobbet mye med at det skal være stas å være hos meg, når vi trener har vi ikke friminutt når hun vil, hun skal ha fokus på meg til jeg er ferdig, når hun er løs i andre situasjoner belønner jeg henne for å oppsøke meg og å holde seg i nærheten over tid - jeg prøver å gjøre meg selv vel så attraktiv som omgivelsene, og forlanger mer av henne. Samtidig har jeg også blitt en bedre fører i LP-ringen enn da vi debuterte, vi er mer sikre på hva vi skal og gjør dermed en bedre jobb.

Noen mener kanskje at vi debuterte for tidlig, at hun skulle vært bedre, at en ikke har noe å gjøre i ringen når hunden forlater ringen. Vel, jeg ønsket å debutere på det stevnet, jeg hadde ikke sett for meg at hun ville stikke på den måten, og en må konkurrere for å få konkurranseerfaring og for å få testet hva som fungerer i konkurranse. Jeg var 110 prosent trygg på at hun ville ligge på fellesdekk og ikke ødelegge for andre, og da er resten av øvelsene vårt problem om hun og/eller jeg kødder dem til, tenkte jeg. Vi har ikke akkurat imponert, vi har fått 104.5, 117 og 102 poeng - men vi har vært fornøyd med oss selv, og lært veldig mye av de tre stevnene i forhold til hva vi må trene mer på, hvordan vi må trene på det, hva vi trenger for å bli bedre. Jeg gjør også dette for første gang, så X'en og jeg må prøve og feile litt sammen. Men det er potensiale i oss begge, og vi skal få et høyere snitt på stevnene våre.

Jeg satte en dato, lovet meg selv at jeg ikke skulle backe ut, og hev meg i det. Uoffisielle konkurranser, om du finner de, er jo også en grei måte å teste nerver og konkurranseform på.

Jeg synes i hvert fall LP har blitt moro å konkurrere i, og hunden min synes det er gøy å trene - og jeg gleder meg til neste stevne!

[Benedicte]

Hvordan var det for dere første gangen dere startet LP1?

-Hvor gammel var hunden din?

-Hvor lenge hadde dere øvd?

-Fikk dere opprykkning? (evnt. hvor mange ganger startet du i klasse 1 før du fikk opprykkning?)

Så vill jeg gjerne høre hvordan det var, og om det gikk bra :rolleyes2:

Er litt sånn små-nervøs og lurer på om jeg noen gang tørs og gå inn i ringen

Hva gjør dere egentlig om hunden stikker ut av banen eks. midt i en FVF? Går dere og henter den, og begynner på nytt, fortsetter der dere slapp eller hopper til neste øvelse? Eller du får kanskje beskjed om slikt...

Jeg var kjempenervøs, men det var ikke fullt så ille når jeg kom inn i ringen.

- 4 år, tror jeg.

- Et halvt år på konkurranselydigheten, men hun kunne mye grunnleggende fra før.

- Jepp, 169,5 poeng om jeg ikke husker feil.

Jeg har trukket meg fra konkurranse før. En gang startet vi supert med to 10'ere i klasse 2, men fikk 0 på stå under innkalling fordi hun brukte så lang tid på å stoppe. Jeg avbrøt henne for at hun ikke skulle få fortsette med en så dårlig stå, og da bare hang hun med hodet. Da trakk jeg meg, det er ikke vits i å fortsette med en hund som syns det er gørrkjedelig eller helst vil gjøre alt annet - mener jeg.

Hadde hunden min stukket av hadde jeg først ropt på den. Hadde den ikke kommet så hadde jeg hentet den. Hadde ikke hunden vært på nett, så hadde jeg avsluttet hele programmet. Hadde hunden vært på nett, så hadde jeg fortsatt programmet (gått videre til neste øvelse) for treningens skyld.

[borderen]

Hvordan var det for dere første gangen dere startet LP1?

-Hvor gammel var hunden din?

-Hvor lenge hadde dere øvd?

-Fikk dere opprykkning? (evnt. hvor mange ganger startet du i klasse 1 før du fikk opprykkning?)

Så vill jeg gjerne høre hvordan det var, og om det gikk bra

Er litt sånn små-nervøs og lurer på om jeg noen gang tørs og gå inn i ringen

Hva gjør dere egentlig om hunden stikker ut av banen eks. midt i en FVF? Går dere og henter den, og begynner på nytt, fortsetter der dere slapp eller hopper til neste øvelse? Eller du får kanskje beskjed om slikt...

Det var HELT grusomt. Spøy er par ganger før jeg gikk inn i ringen og en gang når jeg var ferdig. Jeg skalv og følte meg helt ille hele konkurransen.

- Amira var 14 mnd gammel

- Vi hadde trent flere ganger i uken fra hun var 4 mnd (da startet vi på valpekurs)

- Ja, vi fikk 169,5 poeng og 4.plass

Amira fungerte veldig dårlig. Hun var ukonsentrert, trykket og trivdes ikke mer enn sånn middels i ringen. Det skal nevnes at det regnet usedvanlig mye denne dagen og at lp-ringen var i en mini-innsjø (NKK drammen 2005).

Hvis jeg ikke hadde hunden min med meg i konkurranse, trakk jeg meg. Det måtte jeg gjøre 2. gangen jeg startet i klasse 1. Amira hadde da reist seg på felles dekk og snuste litt i bakken på fri ved fot. DA gadd jeg ikke mer og trakk meg gråtende ut av konkurransen og hatet hunden min resten av dagen... hehe!

Beroligene?

[Carina]

Hvordan var det for dere første gangen dere startet LP1?

-Hvor gammel var hunden din?

-Hvor lenge hadde dere øvd?

-Fikk dere opprykkning? (evnt. hvor mange ganger startet du i klasse 1 før du fikk opprykkning?)

Så vill jeg gjerne høre hvordan det var, og om det gikk bra

Er litt sånn små-nervøs og lurer på om jeg noen gang tørs og gå inn i ringen

Hva gjør dere egentlig om hunden stikker ut av banen eks. midt i en FVF? Går dere og henter den, og begynner på nytt, fortsetter der dere slapp eller hopper til neste øvelse? Eller du får kanskje beskjed om slikt...

Var nokså nervøs fordi det var veldig nytt for meg, var og er heller ikke inne i noe lydighetsmiljø på noen måte.

Hunden var vel 2 år sånn omtrent.

Vi hadde øvd på de øvelsene vi manglet i to dager, men vi hadde mye på plass fra før da vi hadde stilt i bruksen noen ganger før lydigheten. Trente vel brukslydighet sånn passe seriøst et par ganger i uka i til sammen et halvt år vil jeg tippe, husker faktisk ikke helt.

Ja, vi fikk opprykk.

Jeg var også veldig nervøs i konkurranser, men det gir seg etterhvert, man må bare stille i konkurranser noen ganger hvis man sliter med at man blir nervøs. Jeg har jo stilt i noen brukskonkurranser i løpet av det siste året og det går mye bedre nå, er jo fortsatt veldig spent før, men blir ikke dårlig på den måten jeg ble før.

Edit: Jeg har ikke opplevd at hunden har vært på vei ut av ringen, så jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort. Akkurat når det gjelder Cane er han såpass med meg selv på sine "dårligste konkurransedager" at det måtte være noe veldig spesielt hvis han stakk ut av ringen, så tror muligens jeg hadde brutt da.

[Guest Jonna]

-Hvor gammel var hunden din?

-Fikk dere opprykkning? (evnt. hvor mange ganger startet du i klasse 1 før du fikk opprykkning?)

Blaze 1år og 1 mnd -160,5p og opprykk med 0 på fellesdekk

Talli 1år og 2 mnd -157p, ikke opprykk. Startet henne 2 ganger til og fikk opprykk på 3 forsøk med 183 poeng.

-Hvor lenge hadde dere øvd?

Blaze begynnte jeg å trene mot LP når hun var 9mnd. Talli har jeg vel aldri trent mot LP, så vi har gjort det dårlig på dem øvelsene som ikke fins i bruks.

Også har jeg en tendens til å debutere på NKK utstillinger. Anbefales ikke... (og jeg lærer aldri og fortsetter å gjøre det)

[SFX]

Også har jeg en tendens til å debutere på NKK utstillinger. Anbefales ikke... (og jeg lærer aldri og fortsetter å gjøre det)

Kan du begrunne hvorfor det frarådes? Jeg har nemlig møtt andre som har reagert med forbauselse og overraskelse når jeg har fortalt at jeg skal gå NKK-stevner. Nå har jeg bare gått tre stevner, men jeg syntes ikke NKK Drammen var noe annerledes enn debuten i et rolig område på rasespesialen helga før... Så jeg bare lurer på hva jeg ikke får med meg

[Ingvild]

Hvordan var det for dere første gangen dere startet LP1?

-Hvor gammel var hunden din?

-Hvor lenge hadde dere øvd?

-Fikk dere opprykkning? (evnt. hvor mange ganger startet du i klasse 1 før du fikk opprykkning?)

Så vill jeg gjerne høre hvordan det var, og om det gikk bra

Er litt sånn små-nervøs og lurer på om jeg noen gang tørs og gå inn i ringen

Hva gjør dere egentlig om hunden stikker ut av banen eks. midt i en FVF? Går dere og henter den, og begynner på nytt, fortsetter der dere slapp eller hopper til neste øvelse? Eller du får kanskje beskjed om slikt...

Jeg har startet én gang bare - i april 2007, da bikkjedyret var 3,5 år gammel. Vi hadde trent på grunnleggende ting helt fra starten av og gått konkurransekurs høsten 2006, men fra nyttår til konkurransen hadde vi vel i grunnen fokusert mer på å fungere sammen enn på å trene lydighet. Tinka ble kastrert desember 2006 og slet med litt stressatferd på grunn av hormoner.

I alle fall. Fra jeg sendte påmeldingen (i goood tid før fristen gikk ut!) til konkurransedagen, gikk det i grunnen bare verre og verre med treninga. Øvelsene i seg selv var gode, men det hjelper fint lite når hunden syns det er mer interessant å snuse på tisseflekker eller finne søppel enn å være sammen med deg... På konkurransedagen stod jeg opp tidlig tidlig tidlig og gikk ut med hunden, og hadde som plan å la henne få rase fra seg litt før vi skulle gå gjennom noen av øvelsene en siste gang. Hunden var verre enn hun noen gang hadde vært tidligere, mer fjern, mer ufokusert, mindre på nett og totalt uinteressert.

Jeg var i grunnen ikke nervøs i det hele tatt, for jeg visste at det ville gå helt elendig, men jeg ville prøve allikevel. Tannvisning - hoppet opp på dommeren. Fellesdekk - spurtet ut av ringen etter tjue sekunder. Lineføring - sløv og treig i vendingene. Fri ved fot - stakk av for å undersøke standen som stod rett utenfor ringen. Dekk fra holdt - stakk av for å hilse på skriver og ringsekretær, samt inspisere premiene. Etter fem øvelser som ikke resulterte i noe mer enn 7,5 poeng trakk vi oss, og siden har det aldri vært aktuelt å nærme seg en lydighetsring igjen.

Tinka er en helt fantastisk hund som kan ha aldeles nydelige utførelser av lydighetsøvelser, men med en gang jeg begynner å presse henne litt og heve kravene en anelse, faller hun helt ut og synes lydighet er det aller, aller, aller kjedeligste som finnes her i verden. Jeg har ikke behov for å tvinge hunden min gjennom noe hun finner så totalt uinteressant, derfor holder vi oss bort fra lydighetsringen, selv om jeg selvfølgelig egentlig hadde ønsket å ha en hund jeg faktisk kunne ha konkurrert med.

Så for å svare kort på spørsmålene dine - hunden var 3,5 år gammel, vi hadde trent en del på forhånd, og nei, vi fikk ikke opprykk, men vi fikk hele 7,5 poeng! Og til det siste du spør om - om hunden stikker ut av ringen, nuller du på den øvelsen, men du får tak i hunden igjen før dere fortsetter med konkurransen (altså begynner på neste øvelse).

[Gjest]

Veldig spennende å lese om

Jeg har også startet en gang med bernern vår Clara.

Hun var 2 - 3 år tror jeg (husker ikke helt ) og vi hadde tatt bronsemerket i klubben hjemme, noe som gikk strålende og vi fikk masse skryt av dommeren, noe som var litt av grunnen til at jeg turte.

Men vi startet på bernerklubbens pinsetreff på geilo, og Clara hadde blitt hentet av noen fra klubben som skulle oppover på torsdagen før, mens jeg tok toget alene fredagen. Så var vi der hele helgen og Clara var ikke stevnevant i det hele tatt + at vi sov i telt som hun heller ikke var så vant til. Så da søndagen og konkurransen kom var hun helt utslitt. I tillegg regnet det som bare det, og det hadde vi sikkert ikke trent på. (Kan ikke huske at jeg var så veldig bevist og målrettet i treningen.)

Så i hvert eneste holdt satte hun seg ikke, pga av alt vannet. Og hun 'dasset' på fvf, og løp utenom hinderet. Resten tror jeg gikk greit (skulle ønske jeg husker poengsummen) og vi kom ikke på sisteplass

Skulle ønske jeg hadde startet henne mer (og trent mer målbevist) for hun var egentlig veldig flink med potensiale til å bli en lp berner

Men jeg kjøpte hest istedet

[Peers]

Første gang jeg startet var i mai 2004, da var Orry nesten 2 år. Det gikk egentlig helt greit? Litt smårusk var det jo, men vi endte på 153,5 poeng med 0 på hinderet. Synd nervene mine gav opp etter det.. Den dagen var jeg ikke nervøs, rett og slett fordi jeg ikke forventet noenting. Jeg hadde null ambisjoner eller forhåpninger, og da var faktisk ikke nervene til stede heller. Jeg tok alt på strak arm, og jeg skulle virkelig ikke ønske jeg klarte det nå også

Orry startet med grunntreningen i LP når han var 7 måneder (han kunne absolutt ingenting når vi startet på kurs), tok bronsemerket 4-5 måneder etterpå med fint resultat, men etter det ble det lite ordentlig trening før vi startet i konkurranse ca ett år senere.

[Kristiin]

Det var HELT grusomt. Spøy er par ganger før jeg gikk inn i ringen og en gang når jeg var ferdig. Jeg skalv og følte meg helt ille hele konkurransen.

*

Beroligene?

Og gud, såpass! Veeeldig beroligende ja

Men det er på enn annen måte litt "betrygende" og få vite av dere og var supernervøs på første konkurranse, da flere av dere er på høyt nivå i lydighet nå. Amira er vell i elite?

Men ellers, glimrede at dere vill dele! Akkurat slike svar jeg hadde håpet på

[borderen]

Og gud, såpass! Veeeldig beroligende ja

Men det er på enn annen måte litt "betrygende" og få vite av dere og var supernervøs på første konkurranse, da flere av dere er på høyt nivå i lydighet nå. Amira er vell i elite?

Men ellers, glimrede at dere vill dele! Akkurat slike svar jeg hadde håpet på

Haha... ja, sluttet å være såå nervøs etterhvert. De første to var ille... Når vi var kommet til eliteklassen året etter, var det sjeldent jeg ble helt grønn i ansiktet (men frem til da var det ganske slitsomt)... Blir litt kvalm mange ganger ennå, men har tilsutt klart å ta det med et smil og kontrollere nervene ganske bra

[Guest Jonna]

Kan du begrunne hvorfor det frarådes? Jeg har nemlig møtt andre som har reagert med forbauselse og overraskelse når jeg har fortalt at jeg skal gå NKK-stevner. Nå har jeg bare gått tre stevner, men jeg syntes ikke NKK Drammen var noe annerledes enn debuten i et rolig område på rasespesialen helga før... Så jeg bare lurer på hva jeg ikke får med meg

Vel med Blaze debuterte jeg i NKK Bergen. I det som er kjent som verdens mest grusome hall når det kommer til støy. Så jeg slengte henne ut i det værst tenkelige miljøet.

Talli tok jeg i NKK Oslo, og grunnen til at det ikke anbefales er alle som er på utstilling.. nå opplevde ikke jeg det akkurat denne dagen.

Men har vært med på utstillings deltagere som vandrer inn i ringen. Folk med ingen respekt for at man sitter ett sted på stevne og kliner telt helt oppi ringen. NKK stevnene er også der jeg har opplevd flest ganger at løse hunder dukker opp. Dem har høytalere som skriker og spraker ofte. Og man får veldig ofte den dårligste delen av banen eller heeelt innerst i en krok med ingen plass til oppvarming.

Og dommerene har en tendens til å være strengere på NKK stevner. Men nå har jeg nesten bare startet på inne stevnene til NKK og ikke så mye ute (kun den ene gangen med Talli). Men innestevnene er vanskelig, bla pga støy da hundene har vanskelig for å høre avstand komndoer o.l.

NKK stevner er liksom veldig "stort" for hunder som gjerne ikke er så mye på utstilling normalt. Å debutere med en unghund i kl.1 på ett slik stevne syns jeg ikke helt er å legge forholdene til rette for å lykkes. Men å gå senere er en annen ting! Men det er greit å gi hundene en posetiv opplevelse med det å være på ett lp stevne og lykkes (syns jeg).

[SFX]

NKK stevner er liksom veldig "stort" for hunder som gjerne ikke er så mye på utstilling normalt. Å debutere med en unghund i kl.1 på ett slik stevne syns jeg ikke helt er å legge forholdene til rette for å lykkes. Men å gå senere er en annen ting! Men det er greit å gi hundene en posetiv opplevelse med det å være på ett lp stevne og lykkes (syns jeg).

Jeg ser den - jeg tenkte ikke på det, det var ikke en aktuell problemstilling for X'en, hun er jo dratt med på det meste av utstillinger siden hun var gammel nok. At jeg ønsket å debutere på et lite stevne var for MIN del. Jeg ønsket et lite stevne og en trivelig dommer med god tid, jeg ønsket kjentfolk rundt meg, og jeg ønsket å gå på et stevne hvor jeg visste at kvaliteten ville være varierende - ikke bare supergode bc på 190 poeng. Så da valte jeg LP-stevnet på rasespesialen, og fikk alt jeg ville ha :-)

[Whoopsis]

Dette var en herlig tråd! Deilig å vite at man ikke er den eneste i å være veldig nærvøs før første start i kl 1.. Jeg føler nemlig at jeg har brukt kjempelang tid på å komme til klasse 1, og vi er enda ikke i mål. Ser for meg at alle andre bruker noen få måneder, og så er de klare. Men men, hver til sin tid

[Guest 2ne]

Dina var 5 år (vel, hun ble 6 år 4 dager senere ), vi fikk ikke opprykk og vi har røra frem og tilbake med LP-trening over flere år, med litt mer målretta trening siste halvannen måneden, sånn ca..

Jeg hadde en liten runde i bilen på vei til stevnet med bekymringer for alt jeg kunne tenkes å glemme i ringen, som f.eks at man må holde båndet i venstre hånd (så strengt er det ikke i bruks, så jeg pleide å ha båndet i høyre hånda på lineføring), at man skal gå til venstre når dommeren sier det (jeg sliter litt med å huske hva som er høyre og venstre ), hvor fort springmarsj må være, og hvor sakte er sakte marsj og sånne ting.

Jeg var ikke så veldig bekymra for Dina, hun kan hele kl.1 programmet, og på en god dag så kan hun gå veldig bra, men på en dårlig dag så går hun skikkelig dårlig - og jeg får ikke gjort stort om det er en god eller en dårlig dag, så jeg orka ikke å bekymre meg for det. Hun har det med å syns at LP er kjedelig om vi maser for mye med det, så hun hadde treningsfri en uke før start.

Vi fikk en dårlig start på fellesdekken, hunden ved siden av oss reiste seg, og dro med seg hunden ved siden av seg igjen på lek. Sånt har vi trent litt lite på, så det blir Dina satt ut av. Så hadde visst mannen i ringen ved siden av brøla til bikkja si (jeg registrerte ikke det sjøl, men skriveren i ringen gjorde visst det), og Dina liker ikke at folk er sinna hun, så da satte hun seg opp.. Når hun da etterhvert reiste seg opp i stående, så gikk jeg og henta henne.

Resten av programmet gikk hun sånn halvhjerta, hun labba et hakk for langt bak meg på lineføringa og fvf, og på dekk fra holdt var hun seig som sirup. Stjerneøvelsen vår er vanligvis innkalling, men hun fikk øye på de som satt ringside, og hun mente antageligvis at hun kjente noen der, så det måtte hun sjekke Så hun løper forbi meg på høyre side, konstaterer at det ikke var noen hun kjente allikevel, trasker tilbake så hun kommer foran meg igjen og setter seg så inn på venstre side.. hehe - Stå under marsj var den eneste øvelsen jeg var usikker på om hun kunne, og det var selvsagt hennes beste øvelse den dagen *flir* Vi fikk 8 poeng på den, og vi trekkes fordi hun setter seg i det jeg går inntil. På hopp over hinder så "glemte" hun å vente når hun landa, så den fikk vi 8 på (stå under marsj og hopp over hinder var våre beste øvelser den dagen.. hehe). På helhet fikk vi at dommeren ønsket mer "sprut" - jeg er ikke helt uenig med han i det

[Guest Snusmumrikk]

Første hunden jeg starta med i kl 1 var gamlebernern. Vi hadde tatt bronsjemerket rett før med knallkarakterer (men det var på kjent grunn med kjente folk rundt og jeg var ikke like nervøs) og hadde meldt på lp 1 på bernerklubbens pinsespesial på Geilo. Jeg var 14 år gammel og skikkelig nervøs. Og det merka selvfølgelig bikkja. Alt gikk saaaakte. Og karakterene ble deretter. Hu gjorde jo alt, men det var ikke noe sprut og glede over henne. Tror vi endte med en 3. premie. Jeg ble allikevel ikke skremt og gjenntok akkurat samme opplegget året etter

10 år etter jeg prøvde meg med bernerfrøkna følte jeg meg startklar med belgerdyret. Jeg var veldig trygg på at han kunne øvelsene, og det gjorde at jeg ikke var så nervøs. Gutten gikk knallbra, og vi fikk opprykket vår på første forsøk med god poengsum. Noen nervetullefeil fra min side som gav trekk, men bikkja gjorde jobben sin. Og vi kosa oss faktisk i ringen!

Med bernern hadde jeg vel trent fra vi starta valpekurs, så omtrent ett år, men interessen for lydighet utvikla seg gradvis etter som jeg gikk grunnkurs og lbronsemerkekurs. Med belgerdyret har jeg ikke gått noen kurs, men trent fra han var omtrent 5 mnd gammel, og konkurranseretta helt fra vi begynte å trene lydighet. Han var 14 mnd når vi debuterte.

Hehe så jeg har debutert to ganger og prøvd begge ender av skalaen. Eneste tipset mitt er å ha trent så godt på forhånd at du ikke trenger å bekymre deg for om hunden kan øvelsene i tillegg til alt annet man tenker kan gå galt på en konkurranse. Tren godt på forhånd, men ikke de siste dagene før hvis du har en hund som ikke er veldig gira på lydighet (jeg tror egentlig ikke det har noe å si om jeg gjør det med han jeg har nå, men med bernern hadde det det). Tren moro og mye belønning noen dager før, og la hunden få treningspause siste dagen(e) før konkurransen. Og ikke panikktren på det du er usikker på rett før du går i ringen. Skal du trene på noe for å få kontakt og klargjøre hunden før start, så gå gjennom smådeler av øvelser du og hunden er sikre på at den kan og belønn godt. Ikke overdriv oppvarmingen, men ha testa ut på forhånd hva hunden din trenger for å komme i rett modus. Min trenger egentlig ingen oppvarming, men han er så uvandt med å være på stevneområdet at jeg har funnet ut at det er greit å sitte litt ringside på litt avstand fra andre om mulig og la han venne seg til alle hundene rundt uten at de er så nær at han får mulighet til å gire seg opp på dem. Men hvor mye det har å si vet jeg ikke, for han er som å slå over en bryter når han får en kommando. Fra tulling til engel

[Bjørg Eva]

Hvordan var det for dere første gangen dere startet LP1?

-Hvor gammel var hunden din?

-Hvor lenge hadde dere øvd?

-Fikk dere opprykkning? (evnt. hvor mange ganger startet du i klasse 1 før du fikk opprykkning?)

Så vill jeg gjerne høre hvordan det var, og om det gikk bra

Er litt sånn små-nervøs og lurer på om jeg noen gang tørs og gå inn i ringen

Hva gjør dere egentlig om hunden stikker ut av banen eks. midt i en FVF? Går dere og henter den, og begynner på nytt, fortsetter der dere slapp eller hopper til neste øvelse? Eller du får kanskje beskjed om slikt...

Tassen var 1 år og 5 mnd når vi debuterte lp1. Da hadde vi trent konkurranselydighet i ca 5 mnd og hunden kunne svært lite før det. Vi fikk opprykk med 169,5 poeng og 4. plass.

Jeg var kjempenervøs, jeg følte jeg skalv, røyket som en helt. Jeg prøvde forjeves å få kontakt med hunden min før vi gikk inn (han er en myk hund som ikke liker nervøse meg ) men bare vi kom inn i ringen så gikk det helt fint i grunn. Han var selvfølgelig ukonsentrert til tider, men gikk jevnt over bra. Jeg roet meg også masse da vi hadde en kjempehyggelig dommer og alt ble bare gøy i grunn. Jeg har aldri opplevd at hunden min har stukket ut av banen, men hadde vel ropt på han ja. Da fortsetter man vel på neste øvelse mener jeg å ha sett.

Nervene ble bedre og bedre ettersom vi også fikk opprykk til klasse 3 og senere elite. Nervene kom tilbake for fullt da vi plutselig var en elite-ekvipasje og fikk beskjed om at "nå er det alvor". Dette jobber jeg nå seriøst med å få lagt fra meg så vi kanskje kan få til noe i lp-ringen igjen Hunden min liker som sagt ikke en nervøs eller altfor alvorlig fører... da detter han ut og syns det er tryggest å ta alt i sakte-marsj tempo. Burde fått hjelp utenfra til dette her egentlig, men etter å ha brent meg på kurs som har brutt ned istedet for å bygge opp så har jeg gitt opp å få hjelp og skal greie selv for tenk.

Ikke glem å puste og ha det gøy Det er jo for gøy vi driver med dette her ikke sant?