Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Det er underullen som gjør at collien er vannavstøtende og enkle å holde rene... Mindre underull, jo mer "pes" blir det. Min hund har ganske mye underull når hun er fullpelsa, og en fryd å tørke etter en våt og sølete tur. Når hun er tom for underull/avrøyta er det litt verre. og det tar lengre tid før hun er tørr.

Da må jeg ha missforstått. For en oppdretter jeg snakket med sa disse "ullete, moderne" colliene's pels trakk til seg mye mer vann en "vanlig pels". Beklager.

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så fin langhår du har Taz  Han klarer seg vel fint med den pelsen? Her er min Langhårede Collie Kensington Gate Tokyo By Night. Til vanlig kalles han bare Mikke. Han fyller 1 år 24. november 2015

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året.  Nei, det har m

@QUEST bare for deg 

Posted Images

Skrevet
Synes også det er fint med en mellomting mellom det ekstreme amerikanske og det ekstreme britiske. Min smak sier hvertfall at begge de ekstreme er veldig stygge.

Enig, den gyldne middelveien er vel ofte den beste! I det hele tatt synes jeg det er kjempeinteressant at de fleste "normale" valpekjøpere og/eller ikke-colliemennesker jeg har snakket med (ikke bare det jeg har lest her i tråden) foretrekker en mer moderat "lassie-type" collie som verken er ekstrem til den ene eller andre siden hva angår utseende og pelsmengde. Jeg synes det er et hint som collie-oppdrettere uansett nasjonalitet skal ta avorlig :-). Kan hende at "menigmann" har et poeng...

  • Like 1
Skrevet
Collie er den perfekte og vakreste hunden jeg vet om,men dagens collier er for små etter min mening.

Min collie var født i 1975 og var kanskje for stor allerede den gangen,sammenlignet med dagens collier ville hun vært enorm.

62 cm mankehøyde,med rikelig pels. Når jeg ser på bildene nå så ser jeg at hun måtte ha amerikanske aner,velig lik den som ble kalt Lassie-varianten over her.

Slett ikke sikkert din collie fra 1975 hadde amerikanske aner; på den tiden så de fleste collier i Norge og i resten av verden ut som "lassier" :-)

Skrevet

Her er et par bilder som illustrerer hvordan langhårscollien så ut før:

Disse tre er fra Sverige og bildet er fra 1970-tallet:

collie40.jpg

Og denne stolte karen er fra 1935:

collie41.jpg

Som du ser er det egentlig bare de siste tjue årene eller der omkring at collien har forandret seg dramatisk utseendemessig.

  • Like 1
Skrevet

Mye interessant her, Easy! Det er bare å komme med mer info og gjerne flere gamle bilder :icon_redface:

Jeg synes, som flere her, at collien fra "gamle" dager jevnt over var penere enn dagens. Dessuten så den mer atletisk ut og mer ut som en brukshund. :icon_redface: Jeg synes ofte at dagens collie ser ut som den er ikledd pelsen til en større hund, og derfor har altfor mye pels på for liten kropp.

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

 doffegutten; Ingen av bildene dine vises hos meg 

Hvis du fjerner mellomrommet før martinemor kan du se dem, men det er jo litt tungvindt.

Skrevet

Har du prøvd å laste opp bildet i mindre oppløsning så blir det kanskje ikke så kornete? :ahappy:

Ivy snarty 16 mnd gammel, og venter løpetid om ca to uker så mistet det meste av pelsen men hun er nå pen for det syntes jeg :)

CIMG0138-1-1.jpg

Skrevet

Har du prøvd å laste opp bildet i mindre oppløsning så blir det kanskje ikke så kornete? :ahappy:

Ivy snarty 16 mnd gammel, og venter løpetid om ca to uker så mistet det meste av pelsen men hun er nå pen for det syntes jeg :)

CIMG0138-1.jpg

Så pen hun har blitt! Synes at det er en helt perfekt mengde pels for en fullpelset collie jeg da :) :)

Skrevet

Takk! Hehe, hun har ikke mye mer når hun er fullpelset, man ser i manken hennes og på brystet at det er litt ujevnt, den er fyldigere når hun er fullpelsen og har litt mer underull, men hun blir nok aldri noe pelsmonster nei.

Skrevet

Så fin hun er!

Det endte med at jeg bare la inn linker, bildene ble kornete uansett hva jeg gjorde. (Jeg er ikke akkurat verdensmester når det gjelder bilder... :ahappy: )

  • 1 year later...
Skrevet

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Skrevet

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Nei, skygget sobel med stort bliss. Du kan forøvrig få amerikanske Collie som blir solgt som familiehunder som ser ut som det der :)

Skrevet

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Har ikke sett denne tråden før nå, artig! (Jeg sier meg enig i det Easy skriver og selv driver jeg med amerikanske linjer, da jeg føler at de ligger nærmere min tolkning av FCI-standarden enn dagens britiske/europeiske, samt at jeg foretrekker gemyttet. Generelt syntes jeg de er mer solide mentalt.)

Angående vipp på ørene, så ønsker FCI-standarden 2/3 vipp på ørene og AKC-standarden vil ha ca 1/4 vipp. Det vil si at den øverste delen av øret skal henge, mens den nederste delen står oppreist. Ellers stemmer det at standardene er forskjellige i sine krav om høyde (FCI 51-56 for tisper, 55-61 for hanner - AKC 55-61 for tisper, 60-67 for hanner) - men som vi ser, overlapper disse hverandre og per dags dato ligger de fleste utstillingscollies i USA på den lavere enden av skalaen da disse blir tidligere ferdige i kroppen. (Min hannhund som er 54 cm er for liten til og med i forhold til FCI-standarden. Tispa er offisielt målt til 54 cm. Begge er 75% amerikanske.) I AKC-standarden er det tillatt med hvite collies (med farget hode, evt flekker) og det er ikke godkjent i FCI-standarden. Når det er sagt, er de hvite ikke populære i utstillingsringen på andre siden av dammen. Jeg var på deres Nationals i 2010 og av 5-600 hunder var det vel under 10 stk hvite.

Collien på bildet ser egentlig ut som en europeisk collie fra 60-tallet. Som Lill sier, kan man få tak i slike amerikanere (f.eks. hos kennel Lassie i Danmark) og du får også liknende i Sverige hos enkelte bruks-linjer (f.eks. kennel Springmist i Sverige). Ingen av disse er avlet for utstilling, men en del foretrekker den gammeldagse looken allikevel.

  • 3 months later...
Skrevet

1) Collien har rykte på seg til å ha dårlig mentalitet, gulvredsel f. eks. Hvor utbredt er egentlig dette?

2) Tar noen collie oppdrettere MH med avlshundene og avlsmaterialet?

3) Er collien fornøyd med turer og fysisk stimuli eller har den behov for mentalt utover hobby basis?

4) Tar jeg feil eller er rasen nogelunde "likegyldig" til fremmede? Iallefall ikke så imøtekommende som en golden f. eks?

5) Er rasen plaget med HD og/eller AD?

Alle svar mottas med stor takk!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...