Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk straff


Mirai

Recommended Posts

Huh, har ren samvittighet jeg heldigvis. Noen ganger har jeg måttet skade meg selv ganske mye for å ikke kaste hunden i grøften (f.eks bite deg til blods.. Ja, det er helt sant!). Hadde jeg noen gang straffet hundene mine fysisk hadde jeg aldri kunne sett hunden i øynene igjen :oops: "Hvorfor gjorde du det? :-o :) ".. Huff, nei, aldri. Det har hendt at jeg har tråkket Cita på foten eller hevet stemmen til f.eks broren min, og da tenker jeg slik "å nei, unskyld, unskyld, unskyld, det var ikke meningen!" til hunden :roll: :)

Men jeg er egentlig kjent for å ha kort lunte noen dager, og det er nok derfor jeg har så mange arr på leppa.. :)

Men når jeg hadde Balder hendte det en gang at jeg var veeeldig irritert. Vi var på Hjortland hvor jeg jobber, og store hunden på 80 kilo skulle bare dra i båndet for å komme bort til alle de andre hundene som stod og bjeffet på oss på pensjonatet, og snuse på alle luktene. Hver gang han drog i båndet stoppet jeg, men det ble til slutt slik at jeg måtte rygge noen skritt bakover for hver gang for at den negative straffen skulle bli enda sterkere (lengre vekk fra hundene på pensjonatet). Etter en halvtime (og 20 meter kanskje?) med slik turgåing(og jada, godbitene var vekke!) satte jeg i revers, og rygget raskt mange mange mange meter bakover slik at Balder måtte galoppere etter. Det var egentlig positiv straff faktisk, men for min egen skyld gjorde jeg bare som jeg vanligvis gjør, bare med litt ekstra fart slik at jeg skulle slippe den enorme dårlige samvittigheten. Men den dårlige samvittigheten kom jeg ikke utenom uansett :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Jeg har nok en usedvanlig god tålmodighet :) Jeg blir veldig sjelden sint. Dessuten er ikke bikkja mi så gal som deres :) hehe.. Eller hun er i alle fall i en annen størrelse' date=' så det gjør ikke så mye om hun er litt gal. Dessuten tar jeg meg av saken lenge før det blir så ille at jeg eventuelt ville blitt sint. Hmm.. Dette hørtes litt merkelig ut, men sånn er det nå. Jeg blir heller sint på meg selv enn hunden, det er jo tross alt jeg som ikke har gjort jobben min skikkelig hvis bikkja er tussete..[/quote']

Det er ikke du som overser en del da...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening, som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ett eller annet sted at det var lurt å ha med seg en avis på trening' date=' som man kunne bruke hver gang hunden gjorde feil. Så slår man seg selv i hodet hver gang hunden nøler eller ikke gjør det riktig, for da har man ikke lært hunden det ordentlig :)[/quote']

Hehe :) GENIALT! Tror jeg skal begynne med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo sant :D Da er det ikke det at jeg overser det, men det at jeg synes det er greit! Hun får lov til å løpe inne, hoppe på folk, sprette rundt så mye hun vil for meg, fordi jeg synes det er greit! Hadde jeg hatt en stor hund, ville jeg derimot hatt andre regler. Skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så imot korreksjon? Hvorfor ha dårlig samvittighet for å ha sagt ifra til hunden? Har dere ikke dårligere samvittighet for at dere ikke lar hunden få vite hva som er rett og galt?

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke imot korreksjon. Men jeg får faktisk dårlig samvittighet av å påføre andre smerte, ja. Uansett om det er tortur, eller bare ett sekund. Det er bare sånn jeg er. Jeg sier jo ifra hva som er rett og galt, så jeg har ikke noen dårlig samvittighet for å ikke sette grenser.

En hund har jo ikke vondt av det hvis det gjøres riktig. Og smerte tror jeg ikke man kan kalle det. Korreksjonen skal være så rask at hunden kun vil merke ubehaget, men ikke tenke på det som smerte. Har du sett ulvemor når hun tar valpene sine? Hun tar dem hardt, raskt og derretter slikker hun valpen for å si: nå er det bra :D Man kan ikke over menneskeligjøre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget med fysisk avstraffelse er vel at hunden skal få vondt' date=' og huske det til en annen gang, så den gjør den adferden mindre?[/quote']

det skal kun være ubehag. Hunder er forskjellige, så det kan hende at det holder med et nei for noen, mens andre må man ty til et klyp i øret. Og man kan vel ikke kalle det for store smerten når det blir gjort på få sekunder. Det skal være konsekvent og raskt, også skal rosen komme. Man kan ikke ta hunden fordi man er sur en dag. Man må gjøre alt konsekvent. Rosen skal være like viktig og konsekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei, og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon trenger ikke å være noe smertefullt eller vondt!! Hvis Lisa eter på skoa mi så sier jeg nei' date=' og hun slipper skoen og går og legger seg. Hun får ikke vondt av dette, bare mindre lyst til å fortsette å bite på den, og da har jeg oppnådd det jeg vil. Når hun drar i båndet, så sier jeg nei og gir deretter håndtegn for fot og belønner straks hun er på plass. Smertefullt? Nei. Om hun gjør noe virkelig galt som jeg ikke vil se noe mer av, så tar jeg henne i nakken hennes og sier nei på en tydelig og bestemt måte. Smertefullt? Nei. Skvetter hun? Ja, hun skvetter og det er et ubehag som gjør at hunden ikke vil gjøre det igjen - forhåpentligvis.[/quote']

nettopp! Det er ikke alle hunder man trenger å ta hardt. Man må se det ann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig går jeg med dårlig samvittighet hvis jeg fysisk "tar" hundene mine for noe de har gjort - det tror jeg er ett fellestrekk blant de som driver med positiv trening. Et strengt nei tenker jeg ikke mye over (men ikke i treningssituasjoner selvfølgelig), men fysisk straff skal hundene mine få slippe. Det være seg klyping i øret, risting i nakkeskinnet osv. Jeg tror på å avlede oppmerksomheten og belønne for det positive de gjør. Også fordi jeg vet etter mange år at fysisk straff ikke gjør situasjonen noe bedre, bare tilliten oss i mellom mindre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte: Jeg tenker ikke på å si nei, eller sånne ting :D Men å ta tak i hunden og klype den i øret, eller riste den i nakken. Det er jo meningen at det skal gjøre vondt?

Det skal ikke gjøre vondt, det skal være et ubehag. Et ubehag= vann i trynet, mørk stemme, hånd over snuta, brå bevegelser, hånd i nakken akkurat som ulvemor gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg får dårlig samvittighet, men ikke alltid, om jeg f.eks. spruter litt vann på henne fordi hun bjeffer på kaninene får jeg ikke dårig smavittighet, men om jeg tar henne i nakken og hun piper, da kan jeg få dårlig samvittighet, men det kommer helt an på type straff og situasjon...

Men jeg prøver å ikke straffe henne så ofte og heller prøve andre metoder, siden jeg synes straff skal unngås mest mulig. Og kun når det er nødvendig.

Dessuten får straff større virkning om det bare skjer en sjelden gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...