Små hunder=dårlig gemytt?

[Raksha]

Jeg satt og tenkte på akkurat det samme! På pensjonatet der jeg jobber, blir vi sjeleglad når vi ser at det kun er småhunder vi har, og når vi får bestillinger på store hunder gjør vi faktisk en vurdering av hunden før vi sier ja eller nei (på grunnlag av hvordan eier beskriver hunden, eller på grunnlag av hvordan den har vært når den var her før). Det er ingen som er så greie som småhunder! De holder kjeft og gneldrer ikke (bortsett fra DS), faktisk er sjansen MYE større for at store hunden bjeffer enn for at små gjør det. Store hunder stresser også mer, og i det hele tatt kan de være særs uoppdragne; jokkete og innpåslitne på andre hunder/tisper, kranglete og hissige, trekke i båndet, osv osv. Små hunder er faktisk stort sett veldig veldig greie. Hva som er grunnen aner jeg ikke..

Haha hørtes kjent ut ja. Vi har fire schæfere, en cairn og en golden nede nå + to labbis/flatblandinger som reiste i dag. Cairnterrieren hyler som en stukket gris om han tror vi skal ta i han - seriøst - høres ut som vi flår han levende - og samme når han ser oss. Men han bjeffer ikke. Goldenen i nabobåsen derimot - han sitter i åpningen til luka og bjeffer og bjeffer og bjeffer og bjeffer. Det jeg har blitt mest overrasket over er hvor mange utrolig trivelige cockere vi har hatt inne. Jeg har liksom endel fordommer mot dem av en eller annen grunn, men vi har bare hatt supergreie cockere inne. Både amerikanske og engelske i flere farger. Virkelig herlige hunder.

Men jeg må jo ærlig inrømme at av de fire hundene som har vært bare mine, så var det griffonen det var definitivt mest lyd i.

[Debbie]

Jeg har desverre som mange her inne, lite til overs for småhunder.. Noe av det jeg skygger unna i en hvis fart hvis jeg er ute å går, er gamle damer med miniatyrhund.. De er livsfarlige...

[Huldra]

Haha hørtes kjent ut ja. Vi har fire schæfere, en cairn og en golden nede nå + to labbis/flatblandinger som reiste i dag. Cairnterrieren hyler som en stukket gris om han tror vi skal ta i han - seriøst - høres ut som vi flår han levende - og samme når han ser oss. Men han bjeffer ikke. Goldenen i nabobåsen derimot - han sitter i åpningen til luka og bjeffer og bjeffer og bjeffer og bjeffer. Det jeg har blitt mest overrasket over er hvor mange utrolig trivelige cockere vi har hatt inne. Jeg har liksom endel fordommer mot dem av en eller annen grunn, men vi har bare hatt supergreie cockere inne. Både amerikanske og engelske i flere farger. Virkelig herlige hunder.

Men jeg må jo ærlig inrømme at av de fire hundene som har vært bare mine, så var det griffonen det var definitivt mest lyd i.

Lyd i cairn? Og hyling? Da er det i alle fall ikke fra samme oppdrett som Aynï! Det høres virkelig helt ukjent ut for meg! Har møtt en cairn (fra samme oppdrett som Aynï forsåvidt), som ikke var helt god, men så dillet eieren noe SYKT med den hunden også, og han hadde virkelig seriøse problemer med det aller meste. Ellers har jeg merket forskjell i flere ting hos cairner som ikke har vært fra samme oppdrett som Aynï kontra det Aynï kommer fra; de er mindre matglade, de har tildels mer lyd, og de er mindre sosiale. Kan du sende PM til meg dersom du vet hvilken kennel han kommer fra? Nei, nå er jeg virkelig langt ute på OT-jordet.

Cockere har jeg dessverre aldri passet, men de vi har omgang med i forbindelse med spanielklubben er stort sett bare trivelige; bjeffer en god del i bilen (vil ut og gjøre noe i stedet for å sitte der og kjede seg), men ellers greie hunder. Golden ja... bjeff - surkle - bjeff - surkle - bjeff - surkle - ... Har du også opplevd påtagelig mange retrievere som tar feil av døråpningen; som går mot hengsle-siden av døren i stedet for dørhåndtaksiden av døren når de skal ut/inn, til tross for at de har gått ut/inn av samme døren mange ganger? Gjelder vel bare golden og flat dette da; labbiser er heldigvis verken dumme, stressa eller bjeffet ennå, slik jeg har opplevd de.

[Raksha]

Lyd i cairn? Og hyling? Da er det i alle fall ikke fra samme oppdrett som Aynï! Det høres virkelig helt ukjent ut for meg! Har møtt en cairn (fra samme oppdrett som Aynï forsåvidt), som ikke var helt god, men så dillet eieren noe SYKT med den hunden også, og han hadde virkelig seriøse problemer med det aller meste. Ellers har jeg merket forskjell i flere ting hos cairner som ikke har vært fra samme oppdrett som Aynï kontra det Aynï kommer fra; de er mindre matglade, de har tildels mer lyd, og de er mindre sosiale. Kan du sende PM til meg dersom du vet hvilken kennel han kommer fra? Nei, nå er jeg virkelig langt ute på OT-jordet.

Cockere har jeg dessverre aldri passet, men de vi har omgang med i forbindelse med spanielklubben er stort sett bare trivelige; bjeffer en god del i bilen (vil ut og gjøre noe i stedet for å sitte der og kjede seg), men ellers greie hunder. Golden ja... bjeff - surkle - bjeff - surkle - bjeff - surkle - ... Har du også opplevd påtagelig mange retrievere som tar feil av døråpningen; som går mot hengsle-siden av døren i stedet for dørhåndtaksiden av døren når de skal ut/inn, til tross for at de har gått ut/inn av samme døren mange ganger? Gjelder vel bare golden og flat dette da; labbiser er heldigvis verken dumme, stressa eller bjeffet ennå, slik jeg har opplevd de.

Lyd ja, han hyyyler *fnis* Men er stille når det ikke er noen i nærheten da. Aner ikke hvilket oppdrett han er fra, bare alder og at han er kastrert, og bor i fredrikstad og er lys. Phuh.

Goldens er det stort sett bare lyd i, men labrador har jeg hatt en kjip opplevelse med - han kom mellom meg og døra og stod bare og knurra hver gang jeg skulle forbi han. Vi ble venner etterhvert da - men tok litt tid.

Yep, vi er langt ute på OT. jordet her - men kan konkludere med at som pensjonatansatt så har vi ikke intrykk av at småhunder = dårlig gemytt.

[Gjest]

Jeg har desverre samme erfaring som TonjeM. Dvs ikke personlig, men hatt noen små inne til klinikk hos oss med ganske dårlig erfaringer, og lite hyggelige historier om behandlingen de har fått. Den ene ble faktisk påført skade under undersøkelse fordi veterinæren var for hardhendt. Dette gjelder såklart ikke alle veterinærer men desverre noen.

[Eva-Kihla]

Enig med trådstarter, jeg er ingen fan av småhunder..

Men tror kanskje det ligger noe i at de er så små at de får lov til mer. ( av eierne sine )

[pippin]

Må si at jeg har erfart de små hundene vi har inne hos oss som de mest aggresive.. De er fæle til å nappe og det skjer så fort hvis de skulle gjøre det.. Men nei jeg tror ikke alle miniatyrhunder er monstre for det nei ;P

[Guest Dratini]

Med fare for å terge på meg "alt og alle"...

(har ikke lest alle innleggene her)...

Kan det være at enkelte hunde-eiere av de mindre rasene tar for lett på oppdragelsen av sine hunder? Altså at de kanskje er litt mer beskyttende overfor hunden. F.eks. "duller" for mye med den, løfter den opp så fort det kommer noen (med/uten hund), tenker at en liten hund er ikke en "brukandes hund" til div hundesporter...? Mens hunder av større raser får eiere som tenker mer "en stor hund trenger oppdragelse for å bli akseptert av omgivelsene".

Er bare noen tanker som har slått meg.

Som eier av en større rase, så er det flere hunder av små raser som har yppet til bråk, enn hva store raser har gjort, iallefall overfor meg og mine hunder. Heldigvis er ikke mine hunder noen "bråkebøller", men jeg ser at flere av de mindre ikke skjønner når de større hundene viker unna (med blikk og kroppsholdning). Samme er det kanskje i forhold til vet'n også? H*n står jo gjerne mer bøyd over en liten hund enn en stor, og dermed virker mer "truende" pga størrelsen sin?

[Djervekvinnen]

Småhunder bråker for mye syns jeg. De fleste småhunder jeg møter har forferdelig mye lyd. Synd.. Men bortsett fra det er de helt okei.

[pippin]

Enig i det der.. Tror de fleste som har miniatyrhunder tar oppdragelsen litt for gitt.. Men bra de finnes de der ute som også behandler en chihuahua eller en pomeranian som en ordentlig hund!

Og kanskje man som eier av en liten rase burde dra litt ofte til vetten på besøk for å få godbiter også? Det burde man jo uansett rase, men kanskje litt ekstra på de små siden fremmede mennesker som skal "ta" overalt på en liten hund virker truende.. Det er vel ikke lett å være liten

Men når de er til vetten så blir de jo løftet opp på undersøkelsesbord og kommer da i lik høyde med folka. Da burde de ikke bli redde eller føle seg så mye truet pga av vetten ikke bøyer seg over de heller.

[ipadda]

Jeg har skrevet den ene siden av synspunktene mine i denne tråden, nå skal jeg ta det fra en annen side.

Jeg har liten hund. Den blir behandlet som en hund, ikke noe "dokke" på armen. Jeg opplever til stadighet at folk på tur grabber tak i bikkja mi og løfter henne opp. Uten forvarsel, de duller og snakker med bikkja, bikkja snur seg og de grabber tak. Dette har gjort at min hund ikke stoler på folk i den grad jeg skulle ønske. Det er forferdelig irriterende, og mange ganger blir jeg forbanna. Jeg ser ikke noe poeng i å løfte opp bikkja, jeg ser heller ikke et poeng i at andre skal løfte henne. Vil hun ikke ha kontakt på bakken, så la henne være, enkelt og greit.

Jeg kjenner jeg blir litt, irritabel på denne "småhund-hetsen", kan det tenkes at det har en grunn til at små hunder er slik? Jeg vet hvorfor min hund ikke ønsker kontakt med enkelte hverfall. Dog skal det sies at hun verken har knurret eller glefset etter noen. Men jeg ser helt klart at hun føler ubehag når folk grabber etter henne. Hadde dette vært random folk hadde det vært en ting, men jeg opplever faktisk at flere drevne oppdrettere gjør dette

Jeg er også egentlig ganske skremt over hva som blir brukt i avl og ikke, og det virker mange ganger som at man avler penger ikke hund. I DP miljøet ser jeg ofte hunder med dårlig gemytt brukes i avl og dette skremmer livskitten ut av meg. Det værste tilfellet jeg har vært borti var en hund som var skikkelig engstelig og glefset etter sin egen eier på en utstilling. I etterkant kunne damen som eide denne hunden fortelle oss at de trodde det kom til å bli bedre, at tispen roet seg etter et kull. Denne tispen skal de altså sette i avl. Jeg ser mye råttent gemytt på denne rasen, og det skremmer meg.

Men nå ble det veldig rasebasert fra min side, beklager, jeg snakker bare ut fra erfaringer, og denne rasen er en av de få småhundene jeg har erfaringer med.

[TonjeM]

Med fare for å terge på meg "alt og alle"...

(har ikke lest alle innleggene her)...

Jeg absolutt du skulle lese alle innleggene før du kommenterer..

Men når de er til vetten så blir de jo løftet opp på undersøkelsesbord og kommer da i lik høyde med folka. Da burde de ikke bli redde eller føle seg så mye truet pga av vetten ikke bøyer seg over de heller.

Det har da ingenting å gjøre med om vetten bøyer seg over dem eller ei.. små hunder lever gjerne hele livet med folk som bøyer seg over dem. MEN det er så mange som mener at småhunder ikke eier oppdragelse fordi at eierne duller med dem og skjemmer dem bort og ikke "behandler dem som hunder". Og slike folk - inkludert noen veterinærer, dyrepleiere etc benytter da anledningen når de har en liten hund mellom henda å være litt tøffere og røffere - dels for å lære opp den lille "bortskjemte hunden" og dels fordi de behøver jo ikke være så forsiktige med en liten hund som en stor (som det er påpekt tidligere) - en liten hund kan ikke gjøre så mye skade som en stor hund og krever derfor ikke samme forholdsregler og man kan tillate seg mer.

Og det er den holdningen jeg reagerer på. Man må ikke være røffere med en liten hund bare fordi den er liten og derfor en "gneldrete litebn teppepisser som ikke er verdt 5 øre". For det er det inntrykket som formidles.

Og så har vi det der med gneldringen.. og det er en pussig ting - er det en liten hund som bjeffer så er det gneldring etc når en stor hund bjeffer så "betyr det noe". Noen små hunderaser har lav bjeffeterskel, men det finnes også større hunderaser som har det.. en liten hund bjeffer gjerne av akkurat de samme årsakene som en stor hund, det kan være varsling, det kan være generell opphisselse etc.

Jeg har liten hund og har en mellomstor hund, tidligere har jeg aldri hatt liten hund og antagelig lidd av de samme teite småhunds-fordommene. Men det har snudd. Jeg blir harm når jeg ser hvordan folk kan behandle små hunder, bare fordi de er små. Og da tenker jeg ikke på eierne av småhunder men de som eier store hunder. De som ikke vil kalle inn sin store voldsomme hund og tvinger en til å løfte opp den lille hunden, de som forklarer en at ens lille bortskjemte hund har godt av å forstå at den er en hund (!), de som sier uten blygsel at alle små hunder trenger å bli forklart hvor skapet skal stå etc osv.

Så til dere som mener at disse små hundene er sånn styggedom - skaff dere en liten hund (men vær grei med den!) og se litt hvordan livet er for en liten søt hund som alle vil pille på, som nusses med og gud og hvermann kommer og skal klisse med, og så alle hunde-eierne da "det er best de ordner opp selv", "min hund liker ikke små hunder" (dere som har schäfere bør vel kunne få en viss medfølelse der.. etter å ha hatt en schäferblanding så fikk jeg også høre "hunden min hater schäfere, den ble tatt av en sånn en da den var valp"), "små hunder er så gneldrete og bjeffete" (jeg har basenji.. bjeffing er liksom ikke det største problemet med henne..). Skaff dere en slik liten hund og oppdag at den er akkurat så mye hund som en større hund - men den er litt skjørere, en diger vennlig labb hadt ned på ryggen kan knekke rygger - og føl på kroppen alle småhund-fordommene. Og med de forholdene, så kan dere se hvor trygge og stødige sånne små hunder egentlig er, for det er sannelig mye de skal tåle av omverden.

[ipadda]

Tusen takk for et fantastisk innlegg, TonjeM! :)

[pippin]

Jeg har ikke fordommer mot små hunder.. Ikke i det hele tatt.. Vi har en tibbe i familien og han er kjempeherlig.

Og når vi f.eks. får inn slike hos oss så behandler jeg de akkurat på samme måte som alle andre hunder. Synes det at man liksom kan ta seg frihet til å behandle de røffere bare fordi man kan er drøyt.

Men skjønner at man tar seg forhåndsregler når man håndterer små hunder med tanke på at de er raske til å nappe hvis de vil. Har en mops som kommer innom oss ofte for å få renset hudfoldene i ansiktet og han er vi veldig forsiktig med. Han biter uten tvil fordi han synes det er ubehagelig. Vi har heller ikke snutebånd som passer særlig til hunder med kort nese så da holder man heller hunden skikkelig og "hardt", istedet for å bli bitt. Så forklarer vi eier hva vi gjør, og hun er enig.

Støtter innlegget til TonjeM!

[Guest 2ne]

Jeg har hatt flere jobber med hund jeg, og jeg kan ikke si at jeg kjenner igjen beskrivelsene av den ufine behandlinga hundene deres får i det hele tatt. Må være røffere med en liten hund? Det finnes jo ikke logisk i det hele tatt.. Det er unødvendig å være røff med en liten hund, nettopp fordi vi er de fysisk overlegne.. Men det er kanskje røft at man håndterer de i det hele tatt, disse små sarte sjelene?

- Og ja, det er mye mulig at hva jeg skriver her gjenspeiler holdningen min, men jeg finner det svært ironisk at man i det ene øyeblikket hevder at folk flest er så slemme og dumme med små hunder, og i det andre øyeblikket ønsker at folk kunne behandlet små hunder som hunder - håndtering er faktisk noe hunder flest må tåle, stor eller liten..

Du TonjeM, blir harm på eiere av store hunder som lar sine hunder være uhøflige og atale mot de stakkars små.. Jeg derimot er drit lei av alle småhundeiere som har null kontroll på sine hunder og slipper de bort til mine store. Den eneste hunden Gubbelille f.eks ble angrepet av, var en dvergpuddel - de er jo så innmari høflige disse småbikkjene, når de løper i sirkler rundt store hunder og glefser rundt beina på de. Og hva hadde skjedd om Gubbelille ikke var den snille tomsingen han var, og svart den lille? Joda, avisoverskrifter om store stygge huskyen som spiser små søte selskapspudler til frokost - det ville vært nevnt et eneste sted at det var puddelen som var løs og angrep. Konsekvensen av å ha en stor drittbikkje er langt mer alvorlig enn konsekvensen av å ha en liten drittbikkje, rett og slett.

[TonjeM]

Du TonjeM, blir harm på eiere av store hunder som lar sine hunder være uhøflige og atale mot de stakkars små.. Jeg derimot er drit lei av alle småhundeiere som har null kontroll på sine hunder og slipper de bort til mine store. Den eneste hunden Gubbelille f.eks ble angrepet av, var en dvergpuddel - de er jo så innmari høflige disse småbikkjene, når de løper i sirkler rundt store hunder og glefser rundt beina på de. Og hva hadde skjedd om Gubbelille ikke var den snille tomsingen han var, og svart den lille? Joda, avisoverskrifter om store stygge huskyen som spiser små søte selskapspudler til frokost - det ville vært nevnt et eneste sted at det var puddelen som var løs og angrep. Konsekvensen av å ha en stor drittbikkje er langt mer alvorlig enn konsekvensen av å ha en liten drittbikkje, rett og slett.

Fart i 2ne jo! Klart det finnes ekle småhunder og det finnes atale store hunder.. kanskje det jeg egentlig er ute etter er at man kanskje kan unngå den berømte kammen her, og utgangspunktet i diskusjonen tror jeg var oppførsel hos dyrlege.. (men joda, har da også møtt ekle småhunder som ikke eier høflighet .. men det er ikke nødvendigvis fordi de er små, siden sånne uhøflige hunder finnes i alle størrelser! Jeg har jo 2 sjøl - basenjien som vil fly på alt og tomsningen som vil slikke og smiske med alt og gir blaffen i om slikkemottageren ber han om å holde seg unna.. så noe gærnt har jeg gjort.. vel, med basenjien vet jeg at jeg gjorde gærnt ved å tvanssosialisere henne da hun var liten, enda hun hylte av skrekk når det kom fremmede hunder bortpå henne. Jaja, gjør ikke den feilen om igjen)

[Wilma]

Det som TS sier om at dverg/toy pudler ofte glefser, kan jeg si meg uenig i med en gang. Det er allerede mye fornuftig som er sakt her, og det er veldig mye jeg er enig i! Jeg kjenner mange dverg og toypudler, og ingen av dem har glefset, og ikke tror jeg de kommer til og gjøre det heller! Wilma er en dvergpuddel, og hun bjeffer når det ringer på, eller når hun ser noe skummelt. Dette er jo bare fordi hun er usikker, ikke fordi hun er en ekkel eller uspiselig.

Små hunder er akkurat som store hunder, og de må behandles som en hund! Det er jo mange som tror små hunder "ikke er så krevende". De trenger ikke fem timers tur hver dag, men de må ha tur, og de må få bruke hjernen sin! Små hunder kan brukes til nesten like mye som store hunder. Bare på en litt annen måte selfølgelig. Dvs. at man ikke kan bruke små hunder til og trekke store sleder osv. men det er mye annet de kan gjøre.

Det er jo egentlig helt forståelig at en hund blir frustrert, om eier han kjøpt den for og bruke den som baby eller sofapute. Tviler på at det finnes noen hunder som liker og gå med masse klær, sko og hatter. Eller som liker og sitte inne hele tiden, eller bare få en liten luftetur i hagen, eller i byen. Og hvis hunden er kjemperedd når den er hos veterinæren, så er det jo helt naturlig for hunden og glefse for og beskytte seg selv. Det er jo også derfor sosialisering er utrolig viktig. For hvis man er redd, så er man redd, eller?

[Slevedyret]

Fine innlegg av Tonje M her, syns jeg. Jeg har hatt både gigantstørrelse, store, mellomstore og små hunder og det er stor forskjell på hvordan både hund (og små/storhund-eier) blir behandlet. Det skal ikke så mye til for at jeg koker litt etter 30 år med sånne "morsomme" kommentarer krydret med litt "teppepisser" og "bortskjemte gneldrebikkjer".

En av de verste eksemplene var hos vet en gang for mange år siden. Jeg var innom med en Cocker som skulle ha vaksine og hadde med en Vorsteher for en kamerat som også skulle ha det. Hadde med Cockeren inn til vet først,- opp på bordet, suge tak i bikkja og sette sprøyte - ut igjen. Så inn med Vorsteheren, vetten opp i fistel, her hadde vi jo en ORDENTLIG hund også! Han fikk sprøyte, sjekket gjennom heeele hunden, fra nesetipp til haletipp. Får litt lyst til å glefse litt selv, jeg

[Raksha]

Syns jeg får like mye positivt/negativt uansett hvaslags hund jeg kommer med, bare tilpasset rasen. Med cavalier så hadde jeg ikke hund, det var jo bare pysete, gneldrete, teppetisser. Med schnauzer så måtte jeg huske å ta bikkja hardt nok, for den var så skarp og sta, med collie så måtte jeg bare ikke tro at de var så smarte som lassie altså, med griffon så hadde jeg nok aldri hatt hund før og skulle bare ha en til å ha til pynt og om bikkja virkelig kunne GÅ selv? Og med riesen så må jeg også passe på å ta bikkja hardt og passe på lederskap og sånt, for riesens er ubrukelige hunder som er sinte og farlige alle man.

Men stort sett så får jeg mest positive tilbakemeldinger - heldigvis.

[Guest Stella]

Ja, jeg får vel fortelle om min lille gneldrete, glefsete, utrente og usmakelige drittbikkje jeg da...

Hun er 4kg, 100% lykke og glede, elsker stort sett alle (noen, spesielt de som ikke er vant med hund og som har rar adferd, er hun mer skeptiske til), er godt hverdagslydig, bjeffer en og annen gang, men svært sjelden (mindre enn min forrige puddel som var 34kg...), er mild og omgjengelig. Og jeg har enda ikke truffet noen hun ikke har sjarmert!

Hun er mye håndtert, man kan gjøre hva man vil med henne, fordi jeg venter at det skal være sånn. Hun kan nappes ørehår av, klippe klør, klippe med maskin, også mellom tærne, osv uten protest. Hun fikk chip for litt siden, og sto på bordet og logret mot vetrinæren, også mens hun stakk.

Hun kommer fra et storoppdrett for utstilling, og har ikke fått den beste starten, derfor er hun noe reservert for fremmede. Men hun er tvers gjennom snill og en veldig brukbar og omgjengelig hund! Og hun er bare 7mnd gammel.

Min mening er at alle hunder blir hva du gjør det til. De små er lettere å ikke trene skikkelig, da det ikke gir samme følger som de store. Og de små er oftere "tantehunder" hos folk som ikke skulle hatt hund...

Kaninen er 1.5kg

Cec

[SiriEveline]

Jeg vil si at ofte så er det sånn at små hunder har dårlig gemytt. Og er veldig sikker på at det har mye med eieren å gjøre (men avl spiller sikkert litt inn der også). Jeg skaffet meg miniatyr uten egentlig å tenke over det, jeg skulle bare ha meg hund og har vært vant til store hunder (eller middelsstore) hele livet mitt og planla egentlig å skaffe meg noe sånt. Men til slutt så endte jeg jo opp med lille Tinka Tequila, og jeg vet ikke hvordan "normalen" behandler små hunder, men hos meg fikk hun "vanlig" oppdragelse. Kom det en stor og "skummel" hund, nei da flyttet jeg meg til side så fikk hun ordne oppi det selv, eller så ba jeg den andre eieren om å fjerne hunden sin.

Nå sitter jeg igjen med en "stor hund i liten kropp" eller rett og slett en bra oppdratt hund. Hun har dog ganske høyt aktivitetsnivå, men det er nok grunnet mye trening, tur og aktivitet generelt fra liten. Så jeg vil si at uansett hva slags miniatyrhund man har (altså hvor den kommer fra osv) skal ha lite å si hvis man jobber mye med oppdragelsen.

Og til dere som ikke vet det, småhunder er kjempegode brukshunder, hvis man lar dem!

[29a]

Det å skulle bedømme en hunds gemytt i et miljø den vanligvis forbinder med smerte og redsel og andre ubehageligheter, blir vel ikke riktig? Hvor mye skal man forlange av en hund? Den er et levende vesen med instinkter, og etter mange varsler som ingen virker å bry seg om, kan den ta steget ut åg late som om den biter, eller til slutt faktisk biter. Den er presset, den er redd og blir påført smerte, den prøver å si fra men ingen bryr seg. Må si jeg skjønner dem jeg..

Da jeg var 5 år og skulle borre i en melketann, var jeg livredd. Tannlegen sa gap opp, aaaaaah, og pappa prøvde å fortelle meg at det ikke kom til å gjøre meg vondt fordi sprøyten jeg fikk kom til å hjelpe meg. Jeg hørte ordene, forstod hva han sa, men beit tannlegen hardt i fingeren, så han måtte vendte noen lange minutter før han kunne holde borren igjen!

Og man kan jo ikke direkte fortelle hundene at det kommer til å gå bra.

En sprøyte, en nål man tar blodprøve med, er like stor på en stor hund og på en liten hund. Men for den lille hunden blir den betydelig større enn for den store hunden, og kan også tenkes å påføre mer smerte (jeg merker forskjell på nåler når jeg blir utsatt for dem hvertfall).

Å få en finger opp i rumpa for å presse på analkjertler er kanskje ikke så merkbart for en stor hund, men mine får klinkekuleøyne når det skjer.

Utenfor dyrlegekontoret kan hunden være verdens herligste, mot alt og alle, men der inne skal man dømme den?

Og skal man ikke også se forskjell på arvet gemytt, opp mot påvirkning av miljø?

Var verdens herligste unge utenfor tannlegekontoret jeg også (sier mamma og pappa ) men jeg beit der inne.

[Grim]

Gikk i nærheten av en fyr med en chihuahua i dag, og hvem var det som bråka? Min bikkje med utagerende adferd eller det lille knøttet?

Vi passerte ikke hverandre engang, og den lille tassen yappa' så lenge vi var i øyesyn.

Jeg ser litt for mye "kan du være så snill og slutte med det, vennen" fra folk med små hunder, og det er stort sett bare de små som har laget oppstryr når vi har gått forbi.

[Gjest]

Men hvis mindre hunder har dårligere gemytt er det vel enten noe feil med arv eller miljøet på rasene - ikke selve hunden sin skyld?

Så derfor bør de behandles med respekt og trenes på samme måte man ville gjort med en større hund - løse problemet på et tidligere stadium, enn å 'vise' drittbikkja.. som enkelte desverre gjør

[SiriEveline]

Men hvis mindre hunder har dårligere gemytt er det vel enten noe feil med arv eller miljøet på rasene - ikke selve hunden sin skyld?

Så derfor bør de behandles med respekt og trenes på samme måte man ville gjort med en større hund - løse problemet på et tidligere stadium, enn å 'vise' drittbikkja.. som enkelte desverre gjør

Tinka er av en rase som er kjent for litt bjeffing (de er ikke kjent for gneldring, men en del bjeff), Jack Russellen er også kjent for å gneldre.

Og med tanke på at jeg kun har hatt store hunder tidligere, så tenkte ikke jeg over at jeg hadde en liten hund. Aldri har jeg tenkt, og men hun er jo så liten! Har det kommer store hunder løpende, har jeg tenkt, dette får hun ordne opp i. Det samme gjelder en Jack som jeg kjenner. Eierene har kun hatt store hunder før, og har brukt den erfaringen til å oppdra voffsen.

Derimot så kjenner jeg en Chihuahua, og han gneldrer idet han ser deg, til du er ute av syne. Dette er min venninne sin mors hund. Og eneste grunnen til at bikkja er sånn, er at den er veldig usikker. Og den har lært og fått ros for å skremme vekk andre hunder. Og har det kommet en hund i måten, har moren til venninnen min bare løftet han opp. Dette er typisk behandling av disse småhundene og der ser man jo hvordan de blir.

Kjenner også til en mellomting. Chihuahuaen til venninnen min. Selvfølgelig har hun gjort litt som moren sin, pluss at moren har passet den en del. Men jeg har også overtalt henne til å la den være litt hund også. Hun har nå en medium usikker/sikker hund. Den er som regel trygg, men kan begynne å bjeffe eller skygge banen. (ting er vel litt annerledes etter at den ble bitt på tur og brakk to ribbein)

Poenget mitt er at resultatet (gemyttet til hunden) fra disse forskjellige oppdragelsene virker veldig direkte relatert til hvordan eieren har gjort det. Dessuten leser man jo ofte i sånne valpekjøper tips, at hunden blir til et visst punkt sånn som du vil ha den, men oppdretter har satt begrensingene for hvor dårlig eller bra den kan bli.

Kanskje man bør se på hvorfor man ønsker seg en liten hund? Jeg kjøpte det ved "et uhell" altså jeg hadde ikke tenkt å ha en så liten hund, men det ble bare sånn. Mens andre som kjøper lite for å dulle med det har jo et annet budskap til den.

Nå er jo Tinka en skikkelig brukshund, og planen er å satse agility og lydighet. Veldig gjerne få godkjent henne som ettersøkshund og drive med freestyle og da spor på siden. Derfor må jeg jo ha en tøff hund, jeg kan ikke ha en gneldrete pyse. Så da har jeg vel sett for meg en stabil og energisk hund... og det er det jeg har fått!