Gå til innhold
Hundesonen.no

Burde jeg sagt noe, eller gjorde jeg rett i å ikke blande meg?


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Var på ridestevne i dag, og så noen som brukte flexilina (sånn tynn som brenner) som en sånn "løkke" som enkelte tar rundt buken/forran bakbena for at hunden ikke skal dra i båndet..

Hunden var an en korthåret stor rase, og jeg tenkte med med selv at det må jo være fryktelig vondt å ha den tynne stramme lina rundt buken + at det må jo være fare for brannsår..?

Jeg lurte på om jeg skulle gå bort å spørre hvorfor de gjorde det, og om de var klar over hvor skarpe den lina blir hvis hunden drar.. (på en hyggelig måte selvsagt) Men gjorde det ikke..

Hadde dere sagt noe i en sånn situasjon, eller hadde dere bare latt det fare? :icon_confused:

Guest LeenaM
Skrevet

Huff! Sånn line er ikke noe god hvis båndet "går for fort", det har jeg erfaring med, skulle holde den jeg... Jeg vet ikke om jeg hadde turt å sagt noe :icon_confused:

Skrevet

Det har jeg også sett.. Men jeg tror ikke hunden tar for mye skade av det hvis det bare er for et kort øyeblikk og hunden ikke skal dra så mye. Og den får vel ikke brannsår hvis den ikke rykker å drar fort i båndet..

Jeg hadde ikke sagt noe.. :icon_confused: Orker ikke å blande meg inn i sånne ting rett og slett.. :)

Skrevet

Tja, det er jo på en måte fordi den ikke skal dra da. Så da gjør det jo ikke vondt så lenge hunden gjør som den skal. Men hadde jeg tydelig sett at hunden hadde det vondt eller sett gnagsår etter linen så hadde jeg nok sagt ifra. Men det virker ikke som om det er tilfellet.

Skrevet

Fikk en brannskade av sånt bånd da jeg var liten...Det skar seg inn i huden mellom tommel og pekefinger,og var ikke et pent syn.Jeg hadde sagt det samme jeg sa til noen.De gikk med en hund slik,bare ikke med flexi.Jeg sa at det var farlig for hunden og smørte på med at en kunne mose innvollene på hunden og ta livet av den hvis den dro for hardt.Litt sant,litt usant.De tok alvoret og fjernet det...hehe.

Skrevet

Har selv gjort dette, med da med en annen type line (flat), når hunden har vært ganske vill og mongo og jeg ikke har hatt grime tilgjengelig, og jeg har vært sur og lei og ville bare hjem fort, feks. Hunden gikk da rolig i båndet. Ikke noe jeg anbefaler å gjøre, pga innvollene kan bli klemt ved hardt rykk. Men er det "nød" så kan det hjelpe der og da. Nødløsning, men ikke noe å gå med hele tiden, pga klemfaren. Kalles natoløkke ut ifra det jeg hørt.

Finnes flere bedre hjelpemidler om hunden går dårlig.

Skrevet

Om jeg ser dyr som lider klikker jeg. Inni meg. Men om hunden ikke virket som om den hadde det vondt, hadde jeg nok ikke blandet meg. Hadde sikkert blitt litt irritert, men tenkt at det var opp til dem.

Skrevet
Nei hvorfor i alle dager skulle du blande deg borti det?

Fordi jeg er blaut, og har litt lett for å henge meg opp i ting om jeg mener det kan være til skade for et dyr,, :D

Hadde det vært et vanlig bånd med medium lengde hadde jeg ikke vurdert det, men når hunden svinser rundt i enden av en syltynn flexi med en sånn natoløkke rundt buken, så lurer jeg på om eierne i det heletatt er klar over hvor mye skade det kan gjøre.. Og er de ikke det, så er det kanskje ok å få vite det :icon_confused:

Men tro nå ikke jeg hadde planer om å valse bort å kjefte de huden full eller noe! Hadde eventuelt vært å spurt på en hyggelig måte hvorfor de velger å gjøre det..?

Alternativet kunne vært å trykke på "stoppknappen" på boksen, og holde litt på den? :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...