Phoebe er så lat..

[PhoNuLi]

Phoebe, min 3 år gamle sheltie tispe er (etter mitt synspunkt) ekstremt lat. Hun elsker å gjøre noe, så hun må ut på minst en times tur daglig, hun er flink og (nokså) rask i agility (de få gangene vi har vært på det) og svært ivrig da vi trener lydighet. Problemet er heller tempoet hun beveger seg i da vi går tur. Jeg har alltid likt å¨gå lange turer i skog og mark, og det er den lille treningen jeg får, så jeg har alltid ønsket meg en hund som kan være med meg på dette. Som allerede nevnt, Phoebe elsker å være med ut, men så fort jeg slipper henne løs går hun så ekstremt sakte, at det nesten frister å ta henne i bånd, og "slepe" henne gjennom skog og mark. Hun stopper og skal snuse overalt, og når hun først går, kan hun gå mange meter bak meg, og jeg må ofte stoppe for å vente på henne.

Problemet er altså ikke at hun ikke orker å gå i et normalt tempo (det vet jeg blant annet etter å ha sett henne i agility, og jeg vet hvordan hun setter opp tempoet så fort hun vet vi er på vei hjem ..), men hun gidder bare ikke!

Jeg skulle altså ønske at jeg kunne gå i mitt tempo, med en hund som gikk ved siden av meg, eller foran meg. Istedet for å måtte "slepe" henne etter meg i bånd, gå mye saktere, eller vente på henne da hun er løst.

Noen som har forslag til hvordan jeg kan få denne lille prinsessen litt mer aktiv?

[trulte]

- Følger hun ikke etter hvis du bare går heller? Kanksje vært en idë å gjemme seg for henne sånn at hun må følge bedre med på hvor du er. Funker bare om hun ikke liker å være alene da...

[SoppenCamilla]

Problemet er altså ikke at hun ikke orker å gå i et normalt tempo (det vet jeg blant annet etter å ha sett henne i agility, og jeg vet hvordan hun setter opp tempoet så fort hun vet vi er på vei hjem ..), men hun gidder bare ikke!

Hvorfor er det så gøy for ho å komme hjem, at ho setter opp tempoet? Får ho godbiter/mat/leker? Hva med å prøve å gjøre selve turen morsommere, og ikke bare "overlate" ho til seg selv og sin egen underholdning, hvis du skjønner?

[PhoNuLi]

Takk for svar!

- Følger hun ikke etter hvis du bare går heller? Kanksje vært en idë å gjemme seg for henne sånn at hun må følge bedre med på hvor du er. Funker bare om hun ikke liker å være alene da...

Joda, hun følger etter meg. Det er bare det at det går så fryktelig sakte, og hun stoppe opp for å snuse på noe i 5 minutter. Dersom jeg bare fortsetter å gå, forsvinner hun plutselig ut av syne, og jeg ender opp med å enten vente på henne, eller gå tilbake for å hente henne. Jeg har prøvd å gjemme meg, og joda det virker bedre det. Men så går det ikke mange minuttene før hun vimser bak meg i sin egen verden igjen

Hvorfor er det så gøy for ho å komme hjem, at ho setter opp tempoet? Får ho godbiter/mat/leker? Hva med å prøve å gjøre selve turen morsommere, og ikke bare "overlate" ho til seg selv og sin egen underholdning, hvis du skjønner?

Kanskje all den ustoppelige oppmerksomheten hun får fra de 4 andre i familien når hun kommer hjem, eller sofaen som står og venter på henne? Hun er like glad når vi er på vei ut for å gå tur, som hun er når hun kommer hjem til de andre. Jeg ser tydelig at hun blir skuffet, dersom huset er tomt da vi kommer hjem, så jeg tror det er det enorme båndet hun har til familien som gjør gleden ved å komme hjem så stor. Men det er jo bra, da

Jeg har prøvd en del for å ta mer del når vi går tur, som å løpe, gjemme meg, kaste pinner osv. Og det liker hun godt det, altså. men jeg kan ikke holde på slik i over en time hver dag.

Kanskje hun er litt lei av området vi går? Jeg liker ikke turer hvor hun må gå i bånd, og det tror jeg ikke hun er så veldig glad i heller. Det betyr at jeg går det samme stedet hver dag (men det er et stort området, langs sjøen, slik at ruten kan varieres!). Det hender at jeg tar henne med til stallen, men det betyr at vi først må gå 6 km på asfalt før vi kommer frem. Det går riktignok litt raskere det, virker som hun vet hvor vi er på vei.

Egentlig, så tror jeg hovedproblemet er at hun er så sykelig opptatt av mat (og lukter etter andre hunder), at hun kan stoppe opp for å snuse annenhver meter, og der kan hun stå leenge!

[Aina&Kaizer]

Hadde samme problemet med tibbevimsen min, og han er opptatt av grøfteparfyme, han! Begynte å belønne ham for å komme løpende etter meg når jeg var langt foran, og når han gikk ved siden av meg, og det har hjulpet. Å gjemme seg har virket mest av alt, men jeg føler meg litt slem da. Han har dessuten funnet ut at hvis han løper et godt stykke foran meg kan han stoppe snuse dobbelt så lenge før jeg har gått forbi ham.

[PhoNuLi]

Hadde samme problemet med tibbevimsen min, og han er opptatt av grøfteparfyme, han! Begynte å belønne ham for å komme løpende etter meg når jeg var langt foran, og når han gikk ved siden av meg, og det har hjulpet. Å gjemme seg har virket mest av alt, men jeg føler meg litt slem da. Han har dessuten funnet ut at hvis han løper et godt stykke foran meg kan han stoppe snuse dobbelt så lenge før jeg har gått forbi ham.

hehe, hadde vært greit om Phoebe også hadde funnet ut det! Problemet minskes jo betraktelig de gangene jeg har med godbiter da, da er nemlig jeg mer intereesant enn alle de andre luktene

Dette er jo ikke et stort problem, med det er ganske irriterende når jeg ønsker å få meg litt trim..

[tm100001]

Hvorfor ikke ha med godbiter hver gang da?

[PhoNuLi]

Hvorfor ikke ha med godbiter hver gang da?

Nei, hvorfor ikke? Treig er hun allikevel, og stoppe opp gjør hun uansett, men godbitene gjør det mye lettere å rope henne inn når hun har funnet noen gode lukter. Men ja, jeg tror jeg kan spare meg for mye irritasjon, ved å alltid ha med godbiter.

[Aina&Kaizer]

hehe, hadde vært greit om Phoebe også hadde funnet ut det! Problemet minskes jo betraktelig de gangene jeg har med godbiter da, da er nemlig jeg mer intereesant enn alle de andre luktene

Dette er jo ikke et stort problem, med det er ganske irriterende når jeg ønsker å få meg litt trim..

Hva med å lære henne en slags fremadsending? Kaizer løper et godt stykke framover når jeg sier "gå", eventuelt veiver den ene hånda framover, så stopper han etter et titalls meter og snuser. Det trenger du ikke godbiter til heller, for snusingen er jo en belønning i seg selv.

En annen ting er jo å lære henne å gå maks et par meter fra deg og ikke stoppe når du sier f.eks "gå fint". Både fint å ha hvis det kommer folk e.l, og hvis man vil at hunden skal GÅ tur, ikke STÅ tur. Hunder trenger jo ikke å gå helt på selvstyr hele veien selv om de ikke har bånd på seg.

[PhoNuLi]

Hva med å lære henne en slags fremadsending? Kaizer løper et godt stykke framover når jeg sier "gå", eventuelt veiver den ene hånda framover, så stopper han etter et titalls meter og snuser. Det trenger du ikke godbiter til heller, for snusingen er jo en belønning i seg selv.

En annen ting er jo å lære henne å gå maks et par meter fra deg og ikke stoppe når du sier f.eks "gå fint". Både fint å ha hvis det kommer folk e.l, og hvis man vil at hunden skal GÅ tur, ikke STÅ tur. Hunder trenger jo ikke å gå helt på selvstyr hele veien selv om de ikke har bånd på seg.

fine råd, skal prøve meg på det! takk

[Maria]

Jeg har ingen gode råd, men jeg må skyte inn at jeg har det på akkurat samme måten til tider! Det går altså sååå tregt på tur noen ganger at det er til å irritere seg grønn over. Joggetur er kjedelig, gåtur i regnet er kjedelig etc. Så fort vi ser vann er det bånn gass, rulle i gresset er dritkult. Så min hund synes altså det er kjedelig å gå tur og å bare gå, hvis du skjønner. Men så lenge det er snakk om en aktivitet som innebærer annet enn gåing/jogging er tempoet/motivasjonen litt annet. Rare bikkja. Spiller ingen rolle om vi går ulik turrunde hver dag engang. Tidvis har hun faktisk vært så lat at hun har snudd og gått hjem igjen etter noen hundre meter med tur (moren min bruker aldri bånd på tur (jeg vet, jeg vet.. båndtvang)) og har sittet pent på trappa og ventet til vi kommer etter henne.

Heldigvis er dette bare i forbindelse med før/etter løpetid, så det er ikke sånn hun er normalt sett. Men irriterende er det allikevel.

[Margrete]

Kom til å tenke på en ting, har du prøvd sykkel? Da må hun følge med og ting er kanskje litt mer spennende med litt fart?

Jeg ville variert turene litt jeg, og siden hun likevel henger etter deg, kan det da ikke gjøre noe at hun går i bånd. Hun får også bedre kondis til å øke tempoet på turene. Kanskje hun rett og slett er i elendig form *dukker* Da er det lurt å snappe på henne båndet og gå skikkelig på tur, der hun ikke får henge seg opp i grøftekanter og godlukter, eller sykle sakte med henne. Mulig det løser latskapen hennes

[Huldra]

Med mindre det feiler hunden noe, så er jeg faktisk ganske knallhard på dette punktet. Jeg forutsetter at hunden er frisk og har fysikken som kreves for å gå så raskt som jeg vil (kan ikke forvente det samme av en chihuahua som av en husky liksom), men hvis hunden er "lat" av en eller annen grunn (innbilt, generelt lat, for feit, osv), så skyver jeg bare hunden foran meg eller drar den med meg. Den får ca fem minutter i begynnelsen av turen på å gjøre fra seg det verste, deretter skal vi GÅ. Jeg er pill råtten og "knafser" hunden på baken, skyver den fremover, sier "tschh" og er streng i stemmen og sier "gå", eller jeg drar den etter meg i båndet (fortrinnsvis med sele) og sier oppmuntrende "kom igjen". Etterhvert skjønner hunden at her er det ingen kjære mor, man må bare henge med. Jeg gidder seriøst ikke gå og dille når jeg går tur, så da blir det sånn. Jeg er også sånn som bestemmer når hundene har fått snust nok, OM de får snuse i det hele tatt, og ikke minst om de får markere. Når jeg sier at nå skal vi gå, så skal vi nettopp det - GÅ, i mitt tempo!

En litt snillere versjon, som sikkert også er et litt mer langsiktig prosjekt, er å gjøre turene mer gøy - hun vil etterhvert forbinde tur med noe som er gøy, og dermed kanskje engasjere seg mer. Legg inn en fast lekestund halvveis på turen før dere snur, eller gå til et fast sted hvor dere leker hver gang. Jeg ville brydd meg døyten i om denne hunden ble stresset - jeg ville faktisk sett på det som bra! Begynner hun å bjeffe og hoppe - så flott! Kast pinne og ball til henne, lek mye med henne, jag henne, få henne til å jage deg, få henne giret; det høres jo ut som om hun helt fint klarer å roe seg ned igjen etterpå.

[PhoNuLi]

Takk for flere svar!

Jada, jeg har prøvd sykling. Det er vel en av de få gangene Phoebe hvirkelig misliker meg sterkt. Så der får jeg i hvertfall ikke motivasjonen hennes opp! hehe

Jeg pleier öfte å legge inn en lekestund, og hun blir giret av det Hun liker å løpe, bjeffe, hente pinner osv, så det gjør vi somregel!

Det er ingenting med fysikken hennes som gjør det logisk at hun er så lat/treig, hun er verken feit eller syk, så det går nok bare på det at hun rett og slett ikke gidder. Skjønner egentlig ikke helt hvorfor, fordi hun er hvirkelig giret så fort jeg nærmer meg boksen med båndet hennes.

Men jeg skal prøve meg litt på rådene jeg har fått her inne