Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva husker du ang hund fra "gamledager"


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker :

da Chappi var et fullkost för som ble kjøpt i dyrebutikken,

jeg husker at jakthunder bæsjet lysegrå bæsj fordi de fikk Snögg til mat,

jeg husker at utenfor de fleste hus som hadde hund var det et hundehus,

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

jeg husker den tørrfisk snacksen som var i orange sølvpapir og var formet som en liten pølse,

jeg husker det var svært vanlig å se løpestrenger rundt omkring i nabolaget,

jeg husker godt det var Schæfer, Golden, Puddel, Buhund, Dachs, jakthund eller Rottweiler folk hadde og omtrent kun det,

jeg husker godt at alle hadde " Her vokter jeg skilt med bilde av rasen sin" på døren eller på gjerdet.

Hva husker dere ang hund fra "gamledager" ?

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Man hadde merker i båndene som indikerte at man hadde betalt hundeskatt, når den ble fjernet gikk mange hunder ofrtsatt med merket.

Frolic var fullkost, chappi på boks, fant (tror jeg den het) var også på boks, sjokolade var ikke giftig for hunder, Hap var fullkost som fikk hunder til å drite rødt - det samme gjorde Frolicen.

De fleste hunder gikk løse.

Tørrfisk var veldig vanlig og veldig billig.

Hvite Boxere ble avlivet og var en skam om man hadde.

Man så mange schäfere med dvergvekst, desverre, disse var syke og burde vært avlivet, i motsetning til hvite boxere som ikke feilte stort. med unntak av albinoene.

Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Golden retriever var golden og ikke hvit.

handlere på utstilling var mer "elegante" enn i dag, penere kledd bl.annet, litt mer stas på utstilling.

Skrevet
Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Skrevet
Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Ja, man har forskjellige minner. Derfor det er moro med slike tråder, man husker forskjellig. Selv opplevde jeg ikke no enapping, nafsing eller annet ubehag fra hunder som stod bundet eller var innelåst i hager, selv om man var nysgjerrig. Mulig hundene der jeg vokste opp var bedre oppdratt eller hadde bedre gemytt enn der du vokste opp. Men som nevnt, derfor det er moro med slike tråder: Man husker forskjellig :)

Skrevet

-At brødskive med leverpostei helt klart var verdens beste hundemat :)

-At jeg kunne ha med opptil flere hunder løse på tur i skogen når jeg red hest, ingen brydde seg om løse hunder..man var jo tross alt i skogen! (Kan jo ikke finne på å gjøre noe slikt mer her iallefall..nå er alle løse hunder faaarlige)

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- Da vi fikk Bouvier...og det var veeeldig "eksotisk" :) ingen hadde hørt om det før rundt her.

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Skrevet
klipp

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

klipp

Ja, kurv var eneste hundeseng :) Er jo strengt tatt det fineste og, jeg vil gjerne ha en kurv nå, men er ikke så lett å få tak i noe pent altså.

Og flexilinen er fortsatt dritdyr...

klipp

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Ja hvor er de sjokoladene blitt av? :) Husker de jeg og, med en sånn liten topp på midten. Jeg var alltid veldig fristet, og litt misunnelig på hunden vi hadde da :)

Og det med chihuahuaen virket veldig logisk på meg og mine venner, og vi hadde det mye morro med det(en liten del tror kanskje litt fortsatt *kremt* :):) )

Skrevet

Dette er hva jeg husker fra min barndomstid med hund.

-Pedigree Pal var bra for å fore på

-Barn gikk gjerne tur med hunden.

-Plukke opp bæsj gjorde man ikke. Det forsvant jo i naturen.

-Løs hund var veldig ok

-Folk var mindre redd hunder

-Hunden var i løpestreng i hagen når vi ikke var ute, ellers var han løs.

-Alle visste hvem hunden vår var, så hvis han tok seg en tur på egenhånd, ringte de oss. (dette var i trondheim)

-Lite problemer mellom hunder, og hvis noen hadde en "problemhund" var det helt ok.

-Hunden lå enten i gulvet foran passasjersetet, eller løs i bagasjerommet.

-Hundesengen var en skumgummimadrass

-Ingen hunder hadde dekken, om det så var pissregn eller sprettkaldt.

-Hunder hadde ett halsbånd og lenke livet ut

Og det var veldig, veldig herlig å vokse opp med hund. :) Savner deg gutten min!

Skrevet
Ja hvor er de sjokoladene blitt av? :) Husker de jeg og, med en sånn liten topp på midten. Jeg var alltid veldig fristet, og litt misunnelig på hunden vi hadde da :)

De var gode å de :)

Skrevet

Når hunden fikk mat, så skulle den få være i fred og ro til den var ferdig.

Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Hunden til bestefar var snill som et lam inne, men ute var den vakthund i løpestrengen sin.

Skrevet
Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret. Mange av de med små til middels-store hunder hadde dette, dog mest de som reiste mye med hunden med både fly og båt (men det gjør man jo gjerne ofte her i nord :) ).

Jeg husker at hunder kunne bjeffe uten å være problembikkjer.

Hunder kunne trekke litt i båndet uten at det var synonymt med å ikke gidde å trene bikkja.

Det var mindre atferdsanalyse og mer kos.

Border Collier gikk løs i hele dalen til besteforeldrene mine (jordbruksområde), og alle var verdens snilleste hunder som logret så hardt hver gang de møtte barn at de omtrent gikk i sirkel rundt seg selv.

Hunden til bestemor kunne løpe mellom huset og hytta alene.

Skrevet
Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret.

Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Skrevet

- I nabolaget bodde det lapphunder og svarte elghunder

- Husker også godt de små hundesjokoladene, jeg spiste jo av dem selv :)

- Hundematen var hundepølse som han fikk en gang i døgnet

- Vi barna gikk ofte turer med lapphundene

- Elghundene var stort sett løse, og når vi ble litt større var de alltid med på rideturer. Om de skremte opp elg gjorde det ingenting :) Husker også at de gjetet bilene, men det var alle vant med og brydde seg ikke om.

- Alle visste også hvem sin hund det var når det kom en løs hund tuslende forbi, men det gjorde ingenting.

Skrevet

Jeg husker veldig godt to av hundene vi hadde i nabolaget der jeg vokste opp. Den ene var en border collie, den ble sluppet ut i løpestreng på morgenen, og i løpet av dagen var sikkert ti forskjellige unger der og kasta pinne til han, så han var nok alltid like sliten da kvelden kom. Den andre var en collie som var sint på unger. Alle visste at den var sint, så ingen plaget den, og den stod også ute i løpestreng hele dagen (de gikk tur med den også, da). Jeg husker også hvor stolt jeg var da ho ikke beit meg da jeg skulle på besøk til de som eide den. Da vi skulle på besøk pleide vi bare å stå og vente til eierene kom, fordi bikkja bjeffa sånn. Men en dag så jeg ikke hunden, så jeg gikk rett opp, og plutselig kom ho løpende. Jeg hadde jo lært at man ikke skulle løpe fra en sånn hund, så jeg stod helt i ro, bikkja kom bort, lukta på meg, og ble med bort til døra for å ringe på. Etter det var ikke jeg redd for ho lenger.

Skrevet
Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Skrevet
Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Ehh.. selvsagt så er ikke det jeg husker likt som det du husker fra gamledager :) Men det var ikke poenget med tråden heller, lurte på hva hver og en tenkte på når de skulle mimre om hundehold i "gamledager".

Skrevet

Siden dere nevner disse sjokoladene (som smakte herlig) så husker jeg at jeg satt under bordet og delte broderlig med bikkja, en til deg, to til meg. Til boksen var tom. Var fast julepressang til familiens lille sorte får - hunden altså, ikke meg.

Skrevet

hehe,moro tråd :) Er enig i masse som er sagt her og jeg husker særlig ei Golden Retriver tispe som bare ble sluppet ut på morgene så sprang hun i hele nabolaget en stund,fikk litt mat her og der :)

Men,de sjokoladene finnes altså!www.hundsomhobby.no har bare ikke i den esken det var før i tiden men,pose.Mener ha sett det på Obs osv også?

Men,Youghert dropsene til kaninen vår var nå mye bedre enn den sjokoladen!hehe.

Skrevet
Tull, det husker jeg mange hadde.

Det går an å formulere seg litt hyggeligere enn å bare si "tull", men så er du jo ikke gamle kroken heller da.

Jeg vet ikke når burene gjorde sitt inntog jeg - ikke på 70-tallet ihvertfall og det var heller ikke bur i min omgangskrets på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. For meg dukket bur først opp da vi kjøpte lille basenji i 1999 - da i form av et bur som de små valpene sov i når mamma-bisk behøvde litt fred.

Men for å hoppe tilbake til 70-tallet. Vi bodde på et boligfelt og cockeren Pripps var en kjær og velkommen gjest på kveldene - da "tok han runden" fra hus til hus (såfremt de ikke hadde hund selv da, slike hus unngikk han) og det vanket litt godt på hvert sted. Han sluttet å komme på besøk da vi selv fikk hund, og det husker jeg var litt sårt. Så var det schäferne Natt og Dag (kule navn..) som ble sluppet ut i gata når eier dro på jobb om morgenen og så tusla de rundt der til eier kom hjem om kvelden. Vi unger lekte litt med dem - litt skrekkblandet - for særlig Natt kunne bli litt bråsur og glefse til. Det var en merkelig omvendt verden det der - for barna som fikk seg et glefs fikk jo ikke sympati fra foreldrene - foreldre regnet med at da hadde ungen vært dum overfor bikkja og ungen fikk beskjed om å være greiere med hunden. Virker som rene utopien nå.. Jeg regner dog med at det hadde blitt reagert hvis det var løshunder som bet ordentlig og skadet, men små glefs ble ikke regnet som skade. Ingen av ungene i omegn fantes redd hunder heller, men alle ønsket seg intenst hund - det er ikke slik lenger. Selvfølgelig fremdeles mange unger som ønsker seg hund, men jeg tror det er flere barn som er regelrett redd for hunder i våre dager.

Da jeg var helt liten på 60-tallet bodde vi en gang i en blokk hvor det bodde en alkoholiker i etasjen under. Han hadde elghunden Truls. Eier greide rett som det var ikke å komme seg helt hjem men lå og sov ut rusen i trappeoppgangen og stakkars Truls måtte pent stå der og vente. Jeg husker vi fikk beskjed om å gå og gi Truls litt vann og mat, og som barn tenkte man jo ikke over hvor tragisk den situasjonen egentlig var.

Og alle barn lærte følgende: Kom det en løs hund, ikke løp. Gå aldri bort til en hund som er bundet. Rør aldri en hund som spiser eller sover. Så enkelt og så effektivt.

Jeg vet ikke om hundene var snillere i gamle dager eller ei. Man tok jo mer hensyn den gangen ref reglene ovenfor, og unger fikk rikelig anledning å lære seg hvordan man skulle være sammen med hunder så de fleste hundene hadde vel ikke så mye grunn til å eventuelt bli sure eller redde. Nå var det ikke så mange hunderaser ute og gikk heller da. Familiehunden hadde alltid mor eller barn hjemme, og man satte gjerne hunden ut i bånd eller hundegård så sum summarum visste man ikke om fenomener som separasjonsangst og hadde vel strengt tatt ikke bruk for bur heller. Men vi brukte ikke sikkerhetsbelte i bil heller, faktisk var det ikke sikkerhetsbelter i det hele tatt i baksetet på bilene! Andre tider ja. Nå var ikke "gamle dager" nødvendigvis noen idyll heller da - man gikk rundt og var redd for istiden som var på vei (!) og den kalde krigen og alle atombombene og så var man jo redd for at det skulle komme rabies til Norge.. og det var vanvittig spennende da pizzaen kom, og så stort det var da NRK begynte å sende i farger og jul var helt topp for da viste de masse tegnefilmer på svensk TV! Og det var en digresjon ja. *knirk knirk.. guuuuud så gammel jeg er*

Skrevet
Tull, det husker jeg mange hadde.

Beklager, jeg var ikke klar over at vi delte den samme hukommelsen :)

Etter hva jeg kan huske så står det vel i overskriften "Hva husker DU..".

Og JEG husker ikke at folk hadde bur hjemme til hunden sin. Det vil altså si de folkene jeg vokste opp rundt og kjenner.

Skrevet

Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

Skrevet
Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

La det bli nå da, kjære vene..

Det jeg husker best var at jeg fikk gå tur med alle sine hunder, samme hvor store/små/vanskelige osv de var. En gang gikk det skikkelig skeis og en stor ES-hanne satte avgårde etter en katt og jeg i andre enden av kobbelet ble slept på magen etter hunden. Måtte slippe til slutt. Kan ikke ha vært eldre enn 8-9 år. Hundesjokoladene husker jeg også, vi brukte å gi dem til onkel og tantes labrador. Jeg var veldig fristet, men jeg smakte faktisk aldri på de sjokoladene..

Skrevet

Jeg husker tørrfisken og sjokoladen! Som var skuffende! :)

Jeg husker verdens beste bernersennenhund som jeg luftet alene i frognerparken, og at det bare var snille hunder på hundeplenen! Og husker ingen bur jeg heller.

Og at vi luftet naboens hunder, det var bare å ringe på å spørre så sa de ja hver gang!

Skrevet
La det bli nå da, kjære vene..

Har det fint jeg, men må ha lov å forklare hva man mener siden folk er så lette å tenne på :)

Og for å holde meg litt på tema kan jeg legge til lærhalsbånd og lærleiebånd som var det eneste hundeutstyret dengang da. Og ingen hunder fikk lov å komme inn i huset/på hytta, alle hadde sin plass ute i gangen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...