Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva husker du ang hund fra "gamledager"


Jane

Recommended Posts

Jeg husker :

da Chappi var et fullkost för som ble kjøpt i dyrebutikken,

jeg husker at jakthunder bæsjet lysegrå bæsj fordi de fikk Snögg til mat,

jeg husker at utenfor de fleste hus som hadde hund var det et hundehus,

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

jeg husker den tørrfisk snacksen som var i orange sølvpapir og var formet som en liten pølse,

jeg husker det var svært vanlig å se løpestrenger rundt omkring i nabolaget,

jeg husker godt det var Schæfer, Golden, Puddel, Buhund, Dachs, jakthund eller Rottweiler folk hadde og omtrent kun det,

jeg husker godt at alle hadde " Her vokter jeg skilt med bilde av rasen sin" på døren eller på gjerdet.

Hva husker dere ang hund fra "gamledager" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Man hadde merker i båndene som indikerte at man hadde betalt hundeskatt, når den ble fjernet gikk mange hunder ofrtsatt med merket.

Frolic var fullkost, chappi på boks, fant (tror jeg den het) var også på boks, sjokolade var ikke giftig for hunder, Hap var fullkost som fikk hunder til å drite rødt - det samme gjorde Frolicen.

De fleste hunder gikk løse.

Tørrfisk var veldig vanlig og veldig billig.

Hvite Boxere ble avlivet og var en skam om man hadde.

Man så mange schäfere med dvergvekst, desverre, disse var syke og burde vært avlivet, i motsetning til hvite boxere som ikke feilte stort. med unntak av albinoene.

Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Golden retriever var golden og ikke hvit.

handlere på utstilling var mer "elegante" enn i dag, penere kledd bl.annet, litt mer stas på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Ja, man har forskjellige minner. Derfor det er moro med slike tråder, man husker forskjellig. Selv opplevde jeg ikke no enapping, nafsing eller annet ubehag fra hunder som stod bundet eller var innelåst i hager, selv om man var nysgjerrig. Mulig hundene der jeg vokste opp var bedre oppdratt eller hadde bedre gemytt enn der du vokste opp. Men som nevnt, derfor det er moro med slike tråder: Man husker forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-At brødskive med leverpostei helt klart var verdens beste hundemat :)

-At jeg kunne ha med opptil flere hunder løse på tur i skogen når jeg red hest, ingen brydde seg om løse hunder..man var jo tross alt i skogen! (Kan jo ikke finne på å gjøre noe slikt mer her iallefall..nå er alle løse hunder faaarlige)

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- Da vi fikk Bouvier...og det var veeeldig "eksotisk" :) ingen hadde hørt om det før rundt her.

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klipp

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

klipp

Ja, kurv var eneste hundeseng :) Er jo strengt tatt det fineste og, jeg vil gjerne ha en kurv nå, men er ikke så lett å få tak i noe pent altså.

Og flexilinen er fortsatt dritdyr...

klipp

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Ja hvor er de sjokoladene blitt av? :) Husker de jeg og, med en sånn liten topp på midten. Jeg var alltid veldig fristet, og litt misunnelig på hunden vi hadde da :)

Og det med chihuahuaen virket veldig logisk på meg og mine venner, og vi hadde det mye morro med det(en liten del tror kanskje litt fortsatt *kremt* :):) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er hva jeg husker fra min barndomstid med hund.

-Pedigree Pal var bra for å fore på

-Barn gikk gjerne tur med hunden.

-Plukke opp bæsj gjorde man ikke. Det forsvant jo i naturen.

-Løs hund var veldig ok

-Folk var mindre redd hunder

-Hunden var i løpestreng i hagen når vi ikke var ute, ellers var han løs.

-Alle visste hvem hunden vår var, så hvis han tok seg en tur på egenhånd, ringte de oss. (dette var i trondheim)

-Lite problemer mellom hunder, og hvis noen hadde en "problemhund" var det helt ok.

-Hunden lå enten i gulvet foran passasjersetet, eller løs i bagasjerommet.

-Hundesengen var en skumgummimadrass

-Ingen hunder hadde dekken, om det så var pissregn eller sprettkaldt.

-Hunder hadde ett halsbånd og lenke livet ut

Og det var veldig, veldig herlig å vokse opp med hund. :) Savner deg gutten min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden fikk mat, så skulle den få være i fred og ro til den var ferdig.

Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Hunden til bestefar var snill som et lam inne, men ute var den vakthund i løpestrengen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret. Mange av de med små til middels-store hunder hadde dette, dog mest de som reiste mye med hunden med både fly og båt (men det gjør man jo gjerne ofte her i nord :) ).

Jeg husker at hunder kunne bjeffe uten å være problembikkjer.

Hunder kunne trekke litt i båndet uten at det var synonymt med å ikke gidde å trene bikkja.

Det var mindre atferdsanalyse og mer kos.

Border Collier gikk løs i hele dalen til besteforeldrene mine (jordbruksområde), og alle var verdens snilleste hunder som logret så hardt hver gang de møtte barn at de omtrent gikk i sirkel rundt seg selv.

Hunden til bestemor kunne løpe mellom huset og hytta alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret.

Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- I nabolaget bodde det lapphunder og svarte elghunder

- Husker også godt de små hundesjokoladene, jeg spiste jo av dem selv :)

- Hundematen var hundepølse som han fikk en gang i døgnet

- Vi barna gikk ofte turer med lapphundene

- Elghundene var stort sett løse, og når vi ble litt større var de alltid med på rideturer. Om de skremte opp elg gjorde det ingenting :) Husker også at de gjetet bilene, men det var alle vant med og brydde seg ikke om.

- Alle visste også hvem sin hund det var når det kom en løs hund tuslende forbi, men det gjorde ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt to av hundene vi hadde i nabolaget der jeg vokste opp. Den ene var en border collie, den ble sluppet ut i løpestreng på morgenen, og i løpet av dagen var sikkert ti forskjellige unger der og kasta pinne til han, så han var nok alltid like sliten da kvelden kom. Den andre var en collie som var sint på unger. Alle visste at den var sint, så ingen plaget den, og den stod også ute i løpestreng hele dagen (de gikk tur med den også, da). Jeg husker også hvor stolt jeg var da ho ikke beit meg da jeg skulle på besøk til de som eide den. Da vi skulle på besøk pleide vi bare å stå og vente til eierene kom, fordi bikkja bjeffa sånn. Men en dag så jeg ikke hunden, så jeg gikk rett opp, og plutselig kom ho løpende. Jeg hadde jo lært at man ikke skulle løpe fra en sånn hund, så jeg stod helt i ro, bikkja kom bort, lukta på meg, og ble med bort til døra for å ringe på. Etter det var ikke jeg redd for ho lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Ehh.. selvsagt så er ikke det jeg husker likt som det du husker fra gamledager :) Men det var ikke poenget med tråden heller, lurte på hva hver og en tenkte på når de skulle mimre om hundehold i "gamledager".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere nevner disse sjokoladene (som smakte herlig) så husker jeg at jeg satt under bordet og delte broderlig med bikkja, en til deg, to til meg. Til boksen var tom. Var fast julepressang til familiens lille sorte får - hunden altså, ikke meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe,moro tråd :) Er enig i masse som er sagt her og jeg husker særlig ei Golden Retriver tispe som bare ble sluppet ut på morgene så sprang hun i hele nabolaget en stund,fikk litt mat her og der :)

Men,de sjokoladene finnes altså!www.hundsomhobby.no har bare ikke i den esken det var før i tiden men,pose.Mener ha sett det på Obs osv også?

Men,Youghert dropsene til kaninen vår var nå mye bedre enn den sjokoladen!hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull, det husker jeg mange hadde.

Det går an å formulere seg litt hyggeligere enn å bare si "tull", men så er du jo ikke gamle kroken heller da.

Jeg vet ikke når burene gjorde sitt inntog jeg - ikke på 70-tallet ihvertfall og det var heller ikke bur i min omgangskrets på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. For meg dukket bur først opp da vi kjøpte lille basenji i 1999 - da i form av et bur som de små valpene sov i når mamma-bisk behøvde litt fred.

Men for å hoppe tilbake til 70-tallet. Vi bodde på et boligfelt og cockeren Pripps var en kjær og velkommen gjest på kveldene - da "tok han runden" fra hus til hus (såfremt de ikke hadde hund selv da, slike hus unngikk han) og det vanket litt godt på hvert sted. Han sluttet å komme på besøk da vi selv fikk hund, og det husker jeg var litt sårt. Så var det schäferne Natt og Dag (kule navn..) som ble sluppet ut i gata når eier dro på jobb om morgenen og så tusla de rundt der til eier kom hjem om kvelden. Vi unger lekte litt med dem - litt skrekkblandet - for særlig Natt kunne bli litt bråsur og glefse til. Det var en merkelig omvendt verden det der - for barna som fikk seg et glefs fikk jo ikke sympati fra foreldrene - foreldre regnet med at da hadde ungen vært dum overfor bikkja og ungen fikk beskjed om å være greiere med hunden. Virker som rene utopien nå.. Jeg regner dog med at det hadde blitt reagert hvis det var løshunder som bet ordentlig og skadet, men små glefs ble ikke regnet som skade. Ingen av ungene i omegn fantes redd hunder heller, men alle ønsket seg intenst hund - det er ikke slik lenger. Selvfølgelig fremdeles mange unger som ønsker seg hund, men jeg tror det er flere barn som er regelrett redd for hunder i våre dager.

Da jeg var helt liten på 60-tallet bodde vi en gang i en blokk hvor det bodde en alkoholiker i etasjen under. Han hadde elghunden Truls. Eier greide rett som det var ikke å komme seg helt hjem men lå og sov ut rusen i trappeoppgangen og stakkars Truls måtte pent stå der og vente. Jeg husker vi fikk beskjed om å gå og gi Truls litt vann og mat, og som barn tenkte man jo ikke over hvor tragisk den situasjonen egentlig var.

Og alle barn lærte følgende: Kom det en løs hund, ikke løp. Gå aldri bort til en hund som er bundet. Rør aldri en hund som spiser eller sover. Så enkelt og så effektivt.

Jeg vet ikke om hundene var snillere i gamle dager eller ei. Man tok jo mer hensyn den gangen ref reglene ovenfor, og unger fikk rikelig anledning å lære seg hvordan man skulle være sammen med hunder så de fleste hundene hadde vel ikke så mye grunn til å eventuelt bli sure eller redde. Nå var det ikke så mange hunderaser ute og gikk heller da. Familiehunden hadde alltid mor eller barn hjemme, og man satte gjerne hunden ut i bånd eller hundegård så sum summarum visste man ikke om fenomener som separasjonsangst og hadde vel strengt tatt ikke bruk for bur heller. Men vi brukte ikke sikkerhetsbelte i bil heller, faktisk var det ikke sikkerhetsbelter i det hele tatt i baksetet på bilene! Andre tider ja. Nå var ikke "gamle dager" nødvendigvis noen idyll heller da - man gikk rundt og var redd for istiden som var på vei (!) og den kalde krigen og alle atombombene og så var man jo redd for at det skulle komme rabies til Norge.. og det var vanvittig spennende da pizzaen kom, og så stort det var da NRK begynte å sende i farger og jul var helt topp for da viste de masse tegnefilmer på svensk TV! Og det var en digresjon ja. *knirk knirk.. guuuuud så gammel jeg er*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull, det husker jeg mange hadde.

Beklager, jeg var ikke klar over at vi delte den samme hukommelsen :)

Etter hva jeg kan huske så står det vel i overskriften "Hva husker DU..".

Og JEG husker ikke at folk hadde bur hjemme til hunden sin. Det vil altså si de folkene jeg vokste opp rundt og kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

La det bli nå da, kjære vene..

Det jeg husker best var at jeg fikk gå tur med alle sine hunder, samme hvor store/små/vanskelige osv de var. En gang gikk det skikkelig skeis og en stor ES-hanne satte avgårde etter en katt og jeg i andre enden av kobbelet ble slept på magen etter hunden. Måtte slippe til slutt. Kan ikke ha vært eldre enn 8-9 år. Hundesjokoladene husker jeg også, vi brukte å gi dem til onkel og tantes labrador. Jeg var veldig fristet, men jeg smakte faktisk aldri på de sjokoladene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker tørrfisken og sjokoladen! Som var skuffende! :)

Jeg husker verdens beste bernersennenhund som jeg luftet alene i frognerparken, og at det bare var snille hunder på hundeplenen! Og husker ingen bur jeg heller.

Og at vi luftet naboens hunder, det var bare å ringe på å spørre så sa de ja hver gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La det bli nå da, kjære vene..

Har det fint jeg, men må ha lov å forklare hva man mener siden folk er så lette å tenne på :)

Og for å holde meg litt på tema kan jeg legge til lærhalsbånd og lærleiebånd som var det eneste hundeutstyret dengang da. Og ingen hunder fikk lov å komme inn i huset/på hytta, alle hadde sin plass ute i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...