Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva husker du ang hund fra "gamledager"


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker :

da Chappi var et fullkost för som ble kjøpt i dyrebutikken,

jeg husker at jakthunder bæsjet lysegrå bæsj fordi de fikk Snögg til mat,

jeg husker at utenfor de fleste hus som hadde hund var det et hundehus,

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

jeg husker den tørrfisk snacksen som var i orange sølvpapir og var formet som en liten pølse,

jeg husker det var svært vanlig å se løpestrenger rundt omkring i nabolaget,

jeg husker godt det var Schæfer, Golden, Puddel, Buhund, Dachs, jakthund eller Rottweiler folk hadde og omtrent kun det,

jeg husker godt at alle hadde " Her vokter jeg skilt med bilde av rasen sin" på døren eller på gjerdet.

Hva husker dere ang hund fra "gamledager" ?

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Man hadde merker i båndene som indikerte at man hadde betalt hundeskatt, når den ble fjernet gikk mange hunder ofrtsatt med merket.

Frolic var fullkost, chappi på boks, fant (tror jeg den het) var også på boks, sjokolade var ikke giftig for hunder, Hap var fullkost som fikk hunder til å drite rødt - det samme gjorde Frolicen.

De fleste hunder gikk løse.

Tørrfisk var veldig vanlig og veldig billig.

Hvite Boxere ble avlivet og var en skam om man hadde.

Man så mange schäfere med dvergvekst, desverre, disse var syke og burde vært avlivet, i motsetning til hvite boxere som ikke feilte stort. med unntak av albinoene.

Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Golden retriever var golden og ikke hvit.

handlere på utstilling var mer "elegante" enn i dag, penere kledd bl.annet, litt mer stas på utstilling.

Skrevet
Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Skrevet
Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Ja, man har forskjellige minner. Derfor det er moro med slike tråder, man husker forskjellig. Selv opplevde jeg ikke no enapping, nafsing eller annet ubehag fra hunder som stod bundet eller var innelåst i hager, selv om man var nysgjerrig. Mulig hundene der jeg vokste opp var bedre oppdratt eller hadde bedre gemytt enn der du vokste opp. Men som nevnt, derfor det er moro med slike tråder: Man husker forskjellig :)

Skrevet

-At brødskive med leverpostei helt klart var verdens beste hundemat :)

-At jeg kunne ha med opptil flere hunder løse på tur i skogen når jeg red hest, ingen brydde seg om løse hunder..man var jo tross alt i skogen! (Kan jo ikke finne på å gjøre noe slikt mer her iallefall..nå er alle løse hunder faaarlige)

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- Da vi fikk Bouvier...og det var veeeldig "eksotisk" :) ingen hadde hørt om det før rundt her.

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Skrevet
klipp

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

klipp

Ja, kurv var eneste hundeseng :) Er jo strengt tatt det fineste og, jeg vil gjerne ha en kurv nå, men er ikke så lett å få tak i noe pent altså.

Og flexilinen er fortsatt dritdyr...

klipp

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Ja hvor er de sjokoladene blitt av? :) Husker de jeg og, med en sånn liten topp på midten. Jeg var alltid veldig fristet, og litt misunnelig på hunden vi hadde da :)

Og det med chihuahuaen virket veldig logisk på meg og mine venner, og vi hadde det mye morro med det(en liten del tror kanskje litt fortsatt *kremt* :):) )

Skrevet

Dette er hva jeg husker fra min barndomstid med hund.

-Pedigree Pal var bra for å fore på

-Barn gikk gjerne tur med hunden.

-Plukke opp bæsj gjorde man ikke. Det forsvant jo i naturen.

-Løs hund var veldig ok

-Folk var mindre redd hunder

-Hunden var i løpestreng i hagen når vi ikke var ute, ellers var han løs.

-Alle visste hvem hunden vår var, så hvis han tok seg en tur på egenhånd, ringte de oss. (dette var i trondheim)

-Lite problemer mellom hunder, og hvis noen hadde en "problemhund" var det helt ok.

-Hunden lå enten i gulvet foran passasjersetet, eller løs i bagasjerommet.

-Hundesengen var en skumgummimadrass

-Ingen hunder hadde dekken, om det så var pissregn eller sprettkaldt.

-Hunder hadde ett halsbånd og lenke livet ut

Og det var veldig, veldig herlig å vokse opp med hund. :) Savner deg gutten min!

Skrevet
Ja hvor er de sjokoladene blitt av? :) Husker de jeg og, med en sånn liten topp på midten. Jeg var alltid veldig fristet, og litt misunnelig på hunden vi hadde da :)

De var gode å de :)

Skrevet

Når hunden fikk mat, så skulle den få være i fred og ro til den var ferdig.

Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Hunden til bestefar var snill som et lam inne, men ute var den vakthund i løpestrengen sin.

Skrevet
Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret. Mange av de med små til middels-store hunder hadde dette, dog mest de som reiste mye med hunden med både fly og båt (men det gjør man jo gjerne ofte her i nord :) ).

Jeg husker at hunder kunne bjeffe uten å være problembikkjer.

Hunder kunne trekke litt i båndet uten at det var synonymt med å ikke gidde å trene bikkja.

Det var mindre atferdsanalyse og mer kos.

Border Collier gikk løs i hele dalen til besteforeldrene mine (jordbruksområde), og alle var verdens snilleste hunder som logret så hardt hver gang de møtte barn at de omtrent gikk i sirkel rundt seg selv.

Hunden til bestemor kunne løpe mellom huset og hytta alene.

Skrevet
Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret.

Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Skrevet

- I nabolaget bodde det lapphunder og svarte elghunder

- Husker også godt de små hundesjokoladene, jeg spiste jo av dem selv :)

- Hundematen var hundepølse som han fikk en gang i døgnet

- Vi barna gikk ofte turer med lapphundene

- Elghundene var stort sett løse, og når vi ble litt større var de alltid med på rideturer. Om de skremte opp elg gjorde det ingenting :) Husker også at de gjetet bilene, men det var alle vant med og brydde seg ikke om.

- Alle visste også hvem sin hund det var når det kom en løs hund tuslende forbi, men det gjorde ingenting.

Skrevet

Jeg husker veldig godt to av hundene vi hadde i nabolaget der jeg vokste opp. Den ene var en border collie, den ble sluppet ut i løpestreng på morgenen, og i løpet av dagen var sikkert ti forskjellige unger der og kasta pinne til han, så han var nok alltid like sliten da kvelden kom. Den andre var en collie som var sint på unger. Alle visste at den var sint, så ingen plaget den, og den stod også ute i løpestreng hele dagen (de gikk tur med den også, da). Jeg husker også hvor stolt jeg var da ho ikke beit meg da jeg skulle på besøk til de som eide den. Da vi skulle på besøk pleide vi bare å stå og vente til eierene kom, fordi bikkja bjeffa sånn. Men en dag så jeg ikke hunden, så jeg gikk rett opp, og plutselig kom ho løpende. Jeg hadde jo lært at man ikke skulle løpe fra en sånn hund, så jeg stod helt i ro, bikkja kom bort, lukta på meg, og ble med bort til døra for å ringe på. Etter det var ikke jeg redd for ho lenger.

Skrevet
Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Skrevet
Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Ehh.. selvsagt så er ikke det jeg husker likt som det du husker fra gamledager :) Men det var ikke poenget med tråden heller, lurte på hva hver og en tenkte på når de skulle mimre om hundehold i "gamledager".

Skrevet

Siden dere nevner disse sjokoladene (som smakte herlig) så husker jeg at jeg satt under bordet og delte broderlig med bikkja, en til deg, to til meg. Til boksen var tom. Var fast julepressang til familiens lille sorte får - hunden altså, ikke meg.

Skrevet

hehe,moro tråd :) Er enig i masse som er sagt her og jeg husker særlig ei Golden Retriver tispe som bare ble sluppet ut på morgene så sprang hun i hele nabolaget en stund,fikk litt mat her og der :)

Men,de sjokoladene finnes altså!www.hundsomhobby.no har bare ikke i den esken det var før i tiden men,pose.Mener ha sett det på Obs osv også?

Men,Youghert dropsene til kaninen vår var nå mye bedre enn den sjokoladen!hehe.

Skrevet
Tull, det husker jeg mange hadde.

Det går an å formulere seg litt hyggeligere enn å bare si "tull", men så er du jo ikke gamle kroken heller da.

Jeg vet ikke når burene gjorde sitt inntog jeg - ikke på 70-tallet ihvertfall og det var heller ikke bur i min omgangskrets på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. For meg dukket bur først opp da vi kjøpte lille basenji i 1999 - da i form av et bur som de små valpene sov i når mamma-bisk behøvde litt fred.

Men for å hoppe tilbake til 70-tallet. Vi bodde på et boligfelt og cockeren Pripps var en kjær og velkommen gjest på kveldene - da "tok han runden" fra hus til hus (såfremt de ikke hadde hund selv da, slike hus unngikk han) og det vanket litt godt på hvert sted. Han sluttet å komme på besøk da vi selv fikk hund, og det husker jeg var litt sårt. Så var det schäferne Natt og Dag (kule navn..) som ble sluppet ut i gata når eier dro på jobb om morgenen og så tusla de rundt der til eier kom hjem om kvelden. Vi unger lekte litt med dem - litt skrekkblandet - for særlig Natt kunne bli litt bråsur og glefse til. Det var en merkelig omvendt verden det der - for barna som fikk seg et glefs fikk jo ikke sympati fra foreldrene - foreldre regnet med at da hadde ungen vært dum overfor bikkja og ungen fikk beskjed om å være greiere med hunden. Virker som rene utopien nå.. Jeg regner dog med at det hadde blitt reagert hvis det var løshunder som bet ordentlig og skadet, men små glefs ble ikke regnet som skade. Ingen av ungene i omegn fantes redd hunder heller, men alle ønsket seg intenst hund - det er ikke slik lenger. Selvfølgelig fremdeles mange unger som ønsker seg hund, men jeg tror det er flere barn som er regelrett redd for hunder i våre dager.

Da jeg var helt liten på 60-tallet bodde vi en gang i en blokk hvor det bodde en alkoholiker i etasjen under. Han hadde elghunden Truls. Eier greide rett som det var ikke å komme seg helt hjem men lå og sov ut rusen i trappeoppgangen og stakkars Truls måtte pent stå der og vente. Jeg husker vi fikk beskjed om å gå og gi Truls litt vann og mat, og som barn tenkte man jo ikke over hvor tragisk den situasjonen egentlig var.

Og alle barn lærte følgende: Kom det en løs hund, ikke løp. Gå aldri bort til en hund som er bundet. Rør aldri en hund som spiser eller sover. Så enkelt og så effektivt.

Jeg vet ikke om hundene var snillere i gamle dager eller ei. Man tok jo mer hensyn den gangen ref reglene ovenfor, og unger fikk rikelig anledning å lære seg hvordan man skulle være sammen med hunder så de fleste hundene hadde vel ikke så mye grunn til å eventuelt bli sure eller redde. Nå var det ikke så mange hunderaser ute og gikk heller da. Familiehunden hadde alltid mor eller barn hjemme, og man satte gjerne hunden ut i bånd eller hundegård så sum summarum visste man ikke om fenomener som separasjonsangst og hadde vel strengt tatt ikke bruk for bur heller. Men vi brukte ikke sikkerhetsbelte i bil heller, faktisk var det ikke sikkerhetsbelter i det hele tatt i baksetet på bilene! Andre tider ja. Nå var ikke "gamle dager" nødvendigvis noen idyll heller da - man gikk rundt og var redd for istiden som var på vei (!) og den kalde krigen og alle atombombene og så var man jo redd for at det skulle komme rabies til Norge.. og det var vanvittig spennende da pizzaen kom, og så stort det var da NRK begynte å sende i farger og jul var helt topp for da viste de masse tegnefilmer på svensk TV! Og det var en digresjon ja. *knirk knirk.. guuuuud så gammel jeg er*

Skrevet
Tull, det husker jeg mange hadde.

Beklager, jeg var ikke klar over at vi delte den samme hukommelsen :)

Etter hva jeg kan huske så står det vel i overskriften "Hva husker DU..".

Og JEG husker ikke at folk hadde bur hjemme til hunden sin. Det vil altså si de folkene jeg vokste opp rundt og kjenner.

Skrevet

Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

Skrevet
Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

La det bli nå da, kjære vene..

Det jeg husker best var at jeg fikk gå tur med alle sine hunder, samme hvor store/små/vanskelige osv de var. En gang gikk det skikkelig skeis og en stor ES-hanne satte avgårde etter en katt og jeg i andre enden av kobbelet ble slept på magen etter hunden. Måtte slippe til slutt. Kan ikke ha vært eldre enn 8-9 år. Hundesjokoladene husker jeg også, vi brukte å gi dem til onkel og tantes labrador. Jeg var veldig fristet, men jeg smakte faktisk aldri på de sjokoladene..

Skrevet

Jeg husker tørrfisken og sjokoladen! Som var skuffende! :)

Jeg husker verdens beste bernersennenhund som jeg luftet alene i frognerparken, og at det bare var snille hunder på hundeplenen! Og husker ingen bur jeg heller.

Og at vi luftet naboens hunder, det var bare å ringe på å spørre så sa de ja hver gang!

Skrevet
La det bli nå da, kjære vene..

Har det fint jeg, men må ha lov å forklare hva man mener siden folk er så lette å tenne på :)

Og for å holde meg litt på tema kan jeg legge til lærhalsbånd og lærleiebånd som var det eneste hundeutstyret dengang da. Og ingen hunder fikk lov å komme inn i huset/på hytta, alle hadde sin plass ute i gangen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...