Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva husker du ang hund fra "gamledager"


Jane

Recommended Posts

Jeg husker :

da Chappi var et fullkost för som ble kjøpt i dyrebutikken,

jeg husker at jakthunder bæsjet lysegrå bæsj fordi de fikk Snögg til mat,

jeg husker at utenfor de fleste hus som hadde hund var det et hundehus,

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

jeg husker den tørrfisk snacksen som var i orange sølvpapir og var formet som en liten pølse,

jeg husker det var svært vanlig å se løpestrenger rundt omkring i nabolaget,

jeg husker godt det var Schæfer, Golden, Puddel, Buhund, Dachs, jakthund eller Rottweiler folk hadde og omtrent kun det,

jeg husker godt at alle hadde " Her vokter jeg skilt med bilde av rasen sin" på døren eller på gjerdet.

Hva husker dere ang hund fra "gamledager" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Man hadde merker i båndene som indikerte at man hadde betalt hundeskatt, når den ble fjernet gikk mange hunder ofrtsatt med merket.

Frolic var fullkost, chappi på boks, fant (tror jeg den het) var også på boks, sjokolade var ikke giftig for hunder, Hap var fullkost som fikk hunder til å drite rødt - det samme gjorde Frolicen.

De fleste hunder gikk løse.

Tørrfisk var veldig vanlig og veldig billig.

Hvite Boxere ble avlivet og var en skam om man hadde.

Man så mange schäfere med dvergvekst, desverre, disse var syke og burde vært avlivet, i motsetning til hvite boxere som ikke feilte stort. med unntak av albinoene.

Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Golden retriever var golden og ikke hvit.

handlere på utstilling var mer "elegante" enn i dag, penere kledd bl.annet, litt mer stas på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mindre problemhunder, det virket i alle fall slik.

Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Det jeg husker fra gamledager var vel hunder som sto bundet eller inngjerdet som nafsa til oss nysgjerrige ungene når vi var nysgjerrige unger.. Forskjellen på nå og da var vel mer at da fikk vi beskjed om at vi kunne skylde oss sjøl som gikk bort til den sure bikkja, fremfor nå hvor det forventes at hunder egentlig er får i ulvepels..

Ja, man har forskjellige minner. Derfor det er moro med slike tråder, man husker forskjellig. Selv opplevde jeg ikke no enapping, nafsing eller annet ubehag fra hunder som stod bundet eller var innelåst i hager, selv om man var nysgjerrig. Mulig hundene der jeg vokste opp var bedre oppdratt eller hadde bedre gemytt enn der du vokste opp. Men som nevnt, derfor det er moro med slike tråder: Man husker forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-At brødskive med leverpostei helt klart var verdens beste hundemat :)

-At jeg kunne ha med opptil flere hunder løse på tur i skogen når jeg red hest, ingen brydde seg om løse hunder..man var jo tross alt i skogen! (Kan jo ikke finne på å gjøre noe slikt mer her iallefall..nå er alle løse hunder faaarlige)

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- Da vi fikk Bouvier...og det var veeeldig "eksotisk" :) ingen hadde hørt om det før rundt her.

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

klipp

jeg husker vi hadde kurv som seng til hundene,

jeg husker når Flexi linen først kom - den var dyr og den kom i alle farger og lengder,

klipp

Ja, kurv var eneste hundeseng :) Er jo strengt tatt det fineste og, jeg vil gjerne ha en kurv nå, men er ikke så lett å få tak i noe pent altså.

Og flexilinen er fortsatt dritdyr...

klipp

- Små runde hundesjokolader! Husker de spesielt godt siden søstern en gang hadde vært å stjålet sjokolade i skapet.. hundesjokolade *ler* pyttpytt

- at det gikk rykter om at chihuahua faktisk egentlig var i rottefamilien *lol* For så små hunder fantes bare ikke altså.

Ja hvor er de sjokoladene blitt av? :) Husker de jeg og, med en sånn liten topp på midten. Jeg var alltid veldig fristet, og litt misunnelig på hunden vi hadde da :)

Og det med chihuahuaen virket veldig logisk på meg og mine venner, og vi hadde det mye morro med det(en liten del tror kanskje litt fortsatt *kremt* :):) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er hva jeg husker fra min barndomstid med hund.

-Pedigree Pal var bra for å fore på

-Barn gikk gjerne tur med hunden.

-Plukke opp bæsj gjorde man ikke. Det forsvant jo i naturen.

-Løs hund var veldig ok

-Folk var mindre redd hunder

-Hunden var i løpestreng i hagen når vi ikke var ute, ellers var han løs.

-Alle visste hvem hunden vår var, så hvis han tok seg en tur på egenhånd, ringte de oss. (dette var i trondheim)

-Lite problemer mellom hunder, og hvis noen hadde en "problemhund" var det helt ok.

-Hunden lå enten i gulvet foran passasjersetet, eller løs i bagasjerommet.

-Hundesengen var en skumgummimadrass

-Ingen hunder hadde dekken, om det så var pissregn eller sprettkaldt.

-Hunder hadde ett halsbånd og lenke livet ut

Og det var veldig, veldig herlig å vokse opp med hund. :) Savner deg gutten min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden fikk mat, så skulle den få være i fred og ro til den var ferdig.

Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Hunden til bestefar var snill som et lam inne, men ute var den vakthund i løpestrengen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke huske at noen hadde bur inne.

Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret. Mange av de med små til middels-store hunder hadde dette, dog mest de som reiste mye med hunden med både fly og båt (men det gjør man jo gjerne ofte her i nord :) ).

Jeg husker at hunder kunne bjeffe uten å være problembikkjer.

Hunder kunne trekke litt i båndet uten at det var synonymt med å ikke gidde å trene bikkja.

Det var mindre atferdsanalyse og mer kos.

Border Collier gikk løs i hele dalen til besteforeldrene mine (jordbruksområde), og alle var verdens snilleste hunder som logret så hardt hver gang de møtte barn at de omtrent gikk i sirkel rundt seg selv.

Hunden til bestemor kunne løpe mellom huset og hytta alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull, det husker jeg mange hadde. Mange hadde bur som "hus" til hunden (altså at den sov der) uten at det betydde de hadde dør på buret.

Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- I nabolaget bodde det lapphunder og svarte elghunder

- Husker også godt de små hundesjokoladene, jeg spiste jo av dem selv :)

- Hundematen var hundepølse som han fikk en gang i døgnet

- Vi barna gikk ofte turer med lapphundene

- Elghundene var stort sett løse, og når vi ble litt større var de alltid med på rideturer. Om de skremte opp elg gjorde det ingenting :) Husker også at de gjetet bilene, men det var alle vant med og brydde seg ikke om.

- Alle visste også hvem sin hund det var når det kom en løs hund tuslende forbi, men det gjorde ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker veldig godt to av hundene vi hadde i nabolaget der jeg vokste opp. Den ene var en border collie, den ble sluppet ut i løpestreng på morgenen, og i løpet av dagen var sikkert ti forskjellige unger der og kasta pinne til han, så han var nok alltid like sliten da kvelden kom. Den andre var en collie som var sint på unger. Alle visste at den var sint, så ingen plaget den, og den stod også ute i løpestreng hele dagen (de gikk tur med den også, da). Jeg husker også hvor stolt jeg var da ho ikke beit meg da jeg skulle på besøk til de som eide den. Da vi skulle på besøk pleide vi bare å stå og vente til eierene kom, fordi bikkja bjeffa sånn. Men en dag så jeg ikke hunden, så jeg gikk rett opp, og plutselig kom ho løpende. Jeg hadde jo lært at man ikke skulle løpe fra en sånn hund, så jeg stod helt i ro, bikkja kom bort, lukta på meg, og ble med bort til døra for å ringe på. Etter det var ikke jeg redd for ho lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi husker forskjellig og det kommer nok ann på hvor gamle vi er selv. Jeg kjente ihvertfall ingen på 80-tallet som hadde bur til hund.

Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet.... :)

Ehh.. selvsagt så er ikke det jeg husker likt som det du husker fra gamledager :) Men det var ikke poenget med tråden heller, lurte på hva hver og en tenkte på når de skulle mimre om hundehold i "gamledager".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dere nevner disse sjokoladene (som smakte herlig) så husker jeg at jeg satt under bordet og delte broderlig med bikkja, en til deg, to til meg. Til boksen var tom. Var fast julepressang til familiens lille sorte får - hunden altså, ikke meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe,moro tråd :) Er enig i masse som er sagt her og jeg husker særlig ei Golden Retriver tispe som bare ble sluppet ut på morgene så sprang hun i hele nabolaget en stund,fikk litt mat her og der :)

Men,de sjokoladene finnes altså!www.hundsomhobby.no har bare ikke i den esken det var før i tiden men,pose.Mener ha sett det på Obs osv også?

Men,Youghert dropsene til kaninen vår var nå mye bedre enn den sjokoladen!hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull, det husker jeg mange hadde.

Det går an å formulere seg litt hyggeligere enn å bare si "tull", men så er du jo ikke gamle kroken heller da.

Jeg vet ikke når burene gjorde sitt inntog jeg - ikke på 70-tallet ihvertfall og det var heller ikke bur i min omgangskrets på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet. For meg dukket bur først opp da vi kjøpte lille basenji i 1999 - da i form av et bur som de små valpene sov i når mamma-bisk behøvde litt fred.

Men for å hoppe tilbake til 70-tallet. Vi bodde på et boligfelt og cockeren Pripps var en kjær og velkommen gjest på kveldene - da "tok han runden" fra hus til hus (såfremt de ikke hadde hund selv da, slike hus unngikk han) og det vanket litt godt på hvert sted. Han sluttet å komme på besøk da vi selv fikk hund, og det husker jeg var litt sårt. Så var det schäferne Natt og Dag (kule navn..) som ble sluppet ut i gata når eier dro på jobb om morgenen og så tusla de rundt der til eier kom hjem om kvelden. Vi unger lekte litt med dem - litt skrekkblandet - for særlig Natt kunne bli litt bråsur og glefse til. Det var en merkelig omvendt verden det der - for barna som fikk seg et glefs fikk jo ikke sympati fra foreldrene - foreldre regnet med at da hadde ungen vært dum overfor bikkja og ungen fikk beskjed om å være greiere med hunden. Virker som rene utopien nå.. Jeg regner dog med at det hadde blitt reagert hvis det var løshunder som bet ordentlig og skadet, men små glefs ble ikke regnet som skade. Ingen av ungene i omegn fantes redd hunder heller, men alle ønsket seg intenst hund - det er ikke slik lenger. Selvfølgelig fremdeles mange unger som ønsker seg hund, men jeg tror det er flere barn som er regelrett redd for hunder i våre dager.

Da jeg var helt liten på 60-tallet bodde vi en gang i en blokk hvor det bodde en alkoholiker i etasjen under. Han hadde elghunden Truls. Eier greide rett som det var ikke å komme seg helt hjem men lå og sov ut rusen i trappeoppgangen og stakkars Truls måtte pent stå der og vente. Jeg husker vi fikk beskjed om å gå og gi Truls litt vann og mat, og som barn tenkte man jo ikke over hvor tragisk den situasjonen egentlig var.

Og alle barn lærte følgende: Kom det en løs hund, ikke løp. Gå aldri bort til en hund som er bundet. Rør aldri en hund som spiser eller sover. Så enkelt og så effektivt.

Jeg vet ikke om hundene var snillere i gamle dager eller ei. Man tok jo mer hensyn den gangen ref reglene ovenfor, og unger fikk rikelig anledning å lære seg hvordan man skulle være sammen med hunder så de fleste hundene hadde vel ikke så mye grunn til å eventuelt bli sure eller redde. Nå var det ikke så mange hunderaser ute og gikk heller da. Familiehunden hadde alltid mor eller barn hjemme, og man satte gjerne hunden ut i bånd eller hundegård så sum summarum visste man ikke om fenomener som separasjonsangst og hadde vel strengt tatt ikke bruk for bur heller. Men vi brukte ikke sikkerhetsbelte i bil heller, faktisk var det ikke sikkerhetsbelter i det hele tatt i baksetet på bilene! Andre tider ja. Nå var ikke "gamle dager" nødvendigvis noen idyll heller da - man gikk rundt og var redd for istiden som var på vei (!) og den kalde krigen og alle atombombene og så var man jo redd for at det skulle komme rabies til Norge.. og det var vanvittig spennende da pizzaen kom, og så stort det var da NRK begynte å sende i farger og jul var helt topp for da viste de masse tegnefilmer på svensk TV! Og det var en digresjon ja. *knirk knirk.. guuuuud så gammel jeg er*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull, det husker jeg mange hadde.

Beklager, jeg var ikke klar over at vi delte den samme hukommelsen :)

Etter hva jeg kan huske så står det vel i overskriften "Hva husker DU..".

Og JEG husker ikke at folk hadde bur hjemme til hunden sin. Det vil altså si de folkene jeg vokste opp rundt og kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden :) Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

La det bli nå da, kjære vene..

Det jeg husker best var at jeg fikk gå tur med alle sine hunder, samme hvor store/små/vanskelige osv de var. En gang gikk det skikkelig skeis og en stor ES-hanne satte avgårde etter en katt og jeg i andre enden av kobbelet ble slept på magen etter hunden. Måtte slippe til slutt. Kan ikke ha vært eldre enn 8-9 år. Hundesjokoladene husker jeg også, vi brukte å gi dem til onkel og tantes labrador. Jeg var veldig fristet, men jeg smakte faktisk aldri på de sjokoladene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker tørrfisken og sjokoladen! Som var skuffende! :)

Jeg husker verdens beste bernersennenhund som jeg luftet alene i frognerparken, og at det bare var snille hunder på hundeplenen! Og husker ingen bur jeg heller.

Og at vi luftet naboens hunder, det var bare å ringe på å spørre så sa de ja hver gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La det bli nå da, kjære vene..

Har det fint jeg, men må ha lov å forklare hva man mener siden folk er så lette å tenne på :)

Og for å holde meg litt på tema kan jeg legge til lærhalsbånd og lærleiebånd som var det eneste hundeutstyret dengang da. Og ingen hunder fikk lov å komme inn i huset/på hytta, alle hadde sin plass ute i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...