Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå å bli for beskyttende?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :lol:

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :whistle: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Skrevet

Skjønner jo at du blir litt nervøs, men nå har du mynde,å da er det bare å lukke øya eller snu seg vekk :lol: Du trenger jo selvfølgelig ikke slippe på steder hvor du ser at det kan være mange potensielle farer, men ellers så får du jo ikke gjort så mye mer egentlig. Hunden må jo få lette på trykket innimellom,og som oftest går det jo bra. Og de er faktisk veldig flinke til å styre unna selv også,har jeg sett de gangene jeg tørr å følge med :whistle:

Skrevet
Jeg har vært ganske uheldig når det kommer til skader på hundene i det siste året, og den første hunden fikk kårsbåndskade og måtte avlives nå nylig etter endel måneder senere pga mislykket operasjon, og ny hunden knakk foten når den var 4 mnd (så begge hundene var skadet samtidig)

Valpen er fremdeles ikke friskmeldt, og det har vært en laaang rehabilitering, og jeg er enda usikker nårtid han blir helt bra..

Pga dette er jeg blitt mer forsiktig og på grensen til overbeskyttende.. Hvordan skal jeg unngå å bli så redd for hunden? Er så redd for at han skal tråkke i et hull, vri seg, løpe på noe ja alt mulig.. Nesten sånn at man blir nervøs når han skal begynne å løpe fritt.. :P

Jeg har innsett hvor lett skader kan oppstå, og hvor utrolig tungvindt det er, hvor lang tid det tar og hvordan dette påvirker hundene, og jeg har fått skikkelig dårlig erfaring.

Jeg ønsker ikke å bli hønemor eller hysterisk, for jeg vet samtidig at hunder tåler endel... men alikevel, jeg vil ikke oppleve dette igjen! :lol: Før tenkte jeg ikke noe på dette, og nå er det :åh forsiktig, pass på! osv.

Så, hva kan jeg gjøre for å ikke bli slik? Bare tvinge meg til å la hundene gjøre som de vil og krysse fingrene for at det går bra? Jeg får en til hund etterhvert, så da tenker jeg litt sånn også, at man kanskje blir litt nervøs. man kan jo være flink å varme opp hunden, tøye ut, ikke gå i steinur osv, men her kan det jo fort blir for mye av det gode.. hmm..

Tanker noen?

Har du mått avlive Dobermannen? :whistle:

Jeg vet hvordan du har det, for har selv ei som løper villman uten å hverken se seg for, eller begrense deg med hesyn til underlaget.. Jeg har til nå vært heldig, og kun hatt kutt, og avrevne klør, men er jo veldig bevist på at større ting kan skje..

Men selv om jeg vet at det kan skje, så ønsker jeg ikke å begrense hunden noe mer alikevel.. Hun er på sitt mest lykkelige når hun får lov å rase crazy angårde, så da synes jeg hun må få lov til det, så får heller jeg stå med hjertet i halsen, og nesten dø litt av å se på henne..

Jeg tar ikke sånn fryktelig mye forhåndsregler annet enn at jeg er VELDIG nøye med å varme henne opp, og gå henne ned etter turer..

Jeg tror (har fått denne teorien litt fra hest også..) at om de får lov å lære av feilene sine, så lærer de etter hvert, og jeg tror de ser seg for, og er bevist på hvor de løper, mer enn vi er klar over, og om de får lov å utfolde seg, så vil de også bli flinkere til å passe seg, og se opp hvor de løper..!

Det vanskeligste vil nok være for deg å ikke få medium hjerteinfarkt når nitro skal begynne å gå løs igjen :P

Men kan jo trøste deg med at det er forholdsvis få mynder som skader seg alvorlig når de er ute å løper, og det kan jo hende Nitro'n er av den fornuftige sorten som faktisk tar seg tid til å sjekke hva som er framfor seg før han hopper utti:)

Skrevet

Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Skrevet

Hva jeg gjør for å selv ikke bli hønemor:

*Jeg har sluttet å lese alt om atferdsanalyser, helsemessige skader og liknende på samtlige hundefora jeg vet av. Det jeg ikke vet til nå - det vil jeg ikke vite. Normal, vanlig allmennkunnskap om hva som er giftig, hva som er faretegn og så videre tror jeg både jeg og du har mer enn nok av allerede.

*Prøv å tenk at jo mindre han er løs jo mindre får han mulighet til å erfare hva som er farlig og hva som ikke er farlig :whistle: Jeg ser selv at bikkja mi har mindre "koordinasjon" i strandområder enn hva jeg har forventet, siden hun aldri får være løs der (siden hun spiser helsefarlige mengder med dritt og faenskap som kommer ut alle veier samtidig etterpå).

*Og til slutt må man bare tenke at man skal nyte tiden man har sammen, uansett hvor lenge det varer, og man må ikke la "teite" hønemoratferder ødelegge for det. Men jeg føler virkelig med deg! Kan ikke tenke meg hvordan det måtte vært med Hera, men samtidig kjenner jeg meg litt igjen med hønemoratferden pga andre årsaker...

Skrevet
Tusen takk for svar. Det var godt å høre deres svar :lol: Ja, desverre mistet jeg dobermannen min :P

Har hørt flere si at man ikke bør la mynden (grey) løpe sammen med voksne hunder, fordi det har skjedd dødsfall pga kræsj i trær osv :P Så jeg har vært obs på dette. men nå begynner han å bli såpass gammel at det ikke bør være noe problem, og dessuten er det bare treige hunder å løpe med her uansett. *knis*

Ja får vel gjøre som dere sier, bare snu meg vekk når han får tulltak og håpe på det beste. hehe. Har jo fine flate strender her man kan løpe på og jorder, og så får jeg heller ha bånd på i skogen og fjellet, til han har vokst seg litt roligere og kanskje vil ta det litt mer med ro :whistle: (lov å håpe)

Men ja, det kommer nok til å sitte litt i uansett, så forhåpentligvis slipper det taket mer og mer, når jeg ser at ting går bra..

Forhåpentligvis har jeg brukt opp uhells kvota mi for en stund fremover.

Nitro skal rønkes om noen uker, så da krysser vi fingrene for at alt ser bra ut!

Joda,det har vært dødsfall når hunder/mynder har løpt seg på ting i stor fart,men det er jo ikke mange. Og akkurat der er jeg muligens sær,men jeg tenker at hvis en av mine løper seg på noe og dør,så har de ihvertfall dødd lykkelige.

Jeg krysser fingre for at Nitro snart er helt frisk så han kan få strekke på de lange beina sine og vise deg hvor vakker han er i fart også :P

Skrevet

Jeg synes du skal få lov å være litt hønemor. Det er også grunn til å være forsiktig med hvor man slipper greyhounds, slik du selv foreslår. De er store og tunge, og oppnår vanvittige hastigheter. De er ment for de store flatene, whippeten for de mindre. Dessuten har jo Nitro blitt litt satt tilbake i kroppsfølelse og -beherskelse, så det er all mulig grunn til å ta det i små trinn. For å redusere risikoen litt ytterligere, kan du gi ham mye oppvarming før du slipper ham - ikke bare for det rent fysiske, men gjerne såpass at han er litt sliten allerede, og ikke gir bånn gass. Skal du slippe ham med andre hunder, er det nok en fordel at de har fått gått seg varme sammen også, slik at ikke nyhetens interesse med en lekekamerat får ham til å ta helt løs.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...