Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er man en erfaren hundeeier?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg lurer litt på hva dere legger i ordet: erfaren hundeeier?

Når er man en erfaren hundeier? Etter 2 hunder, 10 hunder? Eller må man ha vært hundeeier i 30 år? Eller kan man være erfaren etter å ha hatt 1 hund og deltatt på masse kurs og aktive treninger osv. Eller må man ha opplevd alt fra valpekull, sykdommer, død, trent ulike hundesporter, eid vanskelige hunder.. osvosv.

Så hva skal til for å kunne si man er /blir sett på som erfaren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er noe jeg lurer på også..:P

Jeg anser meg selv som er fersk hundeeier ennå. Har hatt 1.hunden i to år nå, og synes fremdeles det er aaaalt for mye å lære, men så ser jeg jo også at jeg har mye mer kunnskap, og interesse for å lære enn hva andre venner har, selv om de har hatt hund hele livet..?? mysefistisk.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg lurer litt på det selv. Jeg føler meg ikke som nybegynner, men heller ikke som veldig erfaren. Det er enda så utrolig mye man ikke vet om.

Noen har 1 hund i 15 år, er de fortsatt "fersk" siden de "kun" har hatt 1 hund? Andre har hatt 5 hunder på 5 år. Så jeg vet ikke helt..

Jeg ser selv på noen som har drevet med hund i mange år, som erfarne. De som har hatt flere hunder opp igjennom tiden og ja rett og slett erfart en god del. Men igjen, det kommer an på hvor "Innsnevret" de har vært. Noen har jo kun drevet med en spesiell rase og en spesiell hundsport. Da blir de ikke såå erfaren når det kommer til andre ting.. hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blir aldri ferdig utlært! Så det er ikke det det står på i allefall. Jeg vil heller ikke si at det har noe med antall hundesporter du har vært borti, eller hvor vanskelig en rase er. Hvor mange hunder du har hatt, eller hvor mange år du har holdt på med hund kan, og gjør nok ofte det, spille inn på hvor erfaren man er - MEN på den annen side så finnes det jo dem som ikke gidder å sette seg inn i noe som helst hva angår hund, men kun har hund "for morro skyld". Liksom en runde rundt kvartalet og noen kopper Pedigree i matskålen. Da spiller det ingen rolle hvor lenge du har hatt hund, eller hvor mange du har hatt. Du blir ikke erfaren av slikt hundehold.

Det er et litt vanskelig spørsmål egentlig, tror ikke det finnes noe fasitsvar. Men jeg tenker litt sånn at når du har hatt et par hunder eller tre, over flere år, og du føler at ting går veldig automatisert, at du føler deg trygg på "alt" du gjør med hunden, og har basiskunnskapene inne, pluss litt generell erfaring om sykdommer, fòring, ulike treningsmetoder, hundespråk o.l så kan man kanskje kalle seg erfaren. Det er jo forskjell på "erfaren" og "ekspert".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaren vil jeg kalle en person som har hatt hund en god stund.. F.eks i 5 år.. Eller som har hatt flere hunder og vet hva som kan skje og ikke kan skje... Hvis dere skjønner hva jeg mener.. ;) Når jeg hører erfaren så tenker jeg ikke at folk skal vite ABSOLUTT ALT det er å vite om hund. Da er man mer ekspert på det området enn erfaren. Man kan godt være ekspert uten å selv ha hatt hund mener jeg. Man kan lære og vite det aller meste om hund uten selv å ha hund... Men man får mer erfaring ved å ha hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Erfaren er man vel når man har forstått at man aldri blir utlært og at det finnes mange veger fram til målet. Og at en finner den vegen som er rett for hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på meg selv som fersk og nybegynnder har hatt 1 hund i 2 år, men jeg kan mer om hund på visse områder en ei jeg kjenner som har hatt 3 hunder over 10år som går jevnlig i hundeklubb osv...

Så en fin blanding av kunnskap og erfaring(hvor lenge du har hatt hund) og hvor mye du har lært i løpet av det og hvordan du hånterer og bruker det du kan vil jeg kalle en erfaren hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel hva man legger i begrepene "erfaring" og "hundeeier". Kan man ha lang erfaring uten å ha lært så mye av den? Det finnes flust av eksempler på folk som har hatt samme jobb i mange år uten å være spesielt god i den, eller hur?

En hundeeier er vel en som eier en hund? Det kan jo bety alt fra å stå som deleier på papiret til en hund man aldri har sett til å trene flere hundesporter på et avansert nivå - og alt derimellom.

M.a.o. et klin umulig spørsmål å svare på. Sånne liker vi!

En aldersgrense på 40 høres riktig ut. Da har jeg noen få år til å gjøre meg noen erfaringer på - etter det har jeg ingen unnskyldning lenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror erfarenhet kommer av erfaring. Når man modnes og får ett hundehold preget av god kunnskap og evnte til å knytte tidligere erfaringer sammen med nye for å ta gode avgjørelser tenker jeg at man har en erfaren hundeeier.

Det er en kombinasjon av kunnskap, i teori og praksis, samt hundekontakt slik jeg ser det. Og så kan man være erfaren på enkelte områder, men uerfaren på andre igjen innenfor hundeverdenen.

Om man har hatt hund i 20 år bør man ha lært seg ganske mye og ha god evnte til å trekke sammen nye og gamle erfaringer til ny kunnskap og gode valg, men det er ikke gitt at en som har hatt hund i 20 år faktisk er erfaren og dyktig.

Jeg har hund i "23" år i den forstand at vi alltid har hatt hund i familien. Jeg har erfart masse gjennom aktiv trening av disse og har kanskje god kontakt med hunder, men selv om jeg kanskje er erfaren når det kommer til grunnleggende oppdragelse og hundekontakt er jeg uefaren med f.eks jakthundressur og utstilling og vil her kategorisere meg som fersk.

Erfarenhet kommer av kunnskap og en talentfull og aktiv hunderperson kan fort få erfaring på færre år enn en mindre aktiv og talentfull (her gitt at talent er medfødte egenskaper til en gitt "funksjon" og ikke dyktighet). MEN jeg tror ingen klarer å bli erfarne på bare ett par års hundekunnskap. De fleste trenger nok minst en 4-5 år for å tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap samt efare egne ting for at man kan kalle dem erfarne. Man trenger ett visst grunnlag for å kunne ta gode avgjørelser basert på erfaringer og kunnskap.

dette ble kanskje litt rotete, men håper noen skjønner hva jeg vil frem til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg var nok mest erfaren i slutten av tjueåra, jeg. Siden har det bare gått nedover. ;)

Min oppfattelse er at de som har sin første hund og gjerne før den er to år, er de med mest erfaring og kunnskap :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok mest erfaren i slutten av tjueåra, jeg. Siden har det bare gått nedover. :)

*Knis* - sent ute du, Ida! :) Min erfaring (ha, ha!) er at de fleste vet mest fra 14-årsalderen, når et høydepunkt sånn ca når de fyller 19, for deretter å rase nedover helt til de når "rock bottom" i 40-åra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de fleste her, man blir aldri ferdig med å få erfaringer, men hvor mye/mange erfaringer må man ha før man kan si man er erfaren hundeeier...

Det er de som har hund i 15år, å eneste de vet etter 15år er at hunden skal ha mat hver dag å må ut så den ikke tisser inne...

Så er det de som har hatt hund i 3år å vært særdeles aktiv innen flere hundesporter, gått mange kurs, kan læreteorier, flere innlæringsmetoder, pelsstell, naturmedisin, hundemassasje you name it de har prøvd det...

(men disse igjen har kanskje ikke vært gjennom hele syklusen fødsel til død, å har ingen erfaring med avliving død sorg som Djerve. skriver)

Erfaren hundeeier er en så allsidig påstand at man vet ikke hva man skal legge i uttrykket...

"Jeg er en erfaren hundeeier" - sier ikke stort...

"Jeg har lang erfaring innen *sett inn noe hunderelatert*" - da begynner det å gi litt mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...