Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er man en erfaren hundeeier?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg lurer litt på hva dere legger i ordet: erfaren hundeeier?

Når er man en erfaren hundeier? Etter 2 hunder, 10 hunder? Eller må man ha vært hundeeier i 30 år? Eller kan man være erfaren etter å ha hatt 1 hund og deltatt på masse kurs og aktive treninger osv. Eller må man ha opplevd alt fra valpekull, sykdommer, død, trent ulike hundesporter, eid vanskelige hunder.. osvosv.

Så hva skal til for å kunne si man er /blir sett på som erfaren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er noe jeg lurer på også..:P

Jeg anser meg selv som er fersk hundeeier ennå. Har hatt 1.hunden i to år nå, og synes fremdeles det er aaaalt for mye å lære, men så ser jeg jo også at jeg har mye mer kunnskap, og interesse for å lære enn hva andre venner har, selv om de har hatt hund hele livet..?? mysefistisk.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg lurer litt på det selv. Jeg føler meg ikke som nybegynner, men heller ikke som veldig erfaren. Det er enda så utrolig mye man ikke vet om.

Noen har 1 hund i 15 år, er de fortsatt "fersk" siden de "kun" har hatt 1 hund? Andre har hatt 5 hunder på 5 år. Så jeg vet ikke helt..

Jeg ser selv på noen som har drevet med hund i mange år, som erfarne. De som har hatt flere hunder opp igjennom tiden og ja rett og slett erfart en god del. Men igjen, det kommer an på hvor "Innsnevret" de har vært. Noen har jo kun drevet med en spesiell rase og en spesiell hundsport. Da blir de ikke såå erfaren når det kommer til andre ting.. hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blir aldri ferdig utlært! Så det er ikke det det står på i allefall. Jeg vil heller ikke si at det har noe med antall hundesporter du har vært borti, eller hvor vanskelig en rase er. Hvor mange hunder du har hatt, eller hvor mange år du har holdt på med hund kan, og gjør nok ofte det, spille inn på hvor erfaren man er - MEN på den annen side så finnes det jo dem som ikke gidder å sette seg inn i noe som helst hva angår hund, men kun har hund "for morro skyld". Liksom en runde rundt kvartalet og noen kopper Pedigree i matskålen. Da spiller det ingen rolle hvor lenge du har hatt hund, eller hvor mange du har hatt. Du blir ikke erfaren av slikt hundehold.

Det er et litt vanskelig spørsmål egentlig, tror ikke det finnes noe fasitsvar. Men jeg tenker litt sånn at når du har hatt et par hunder eller tre, over flere år, og du føler at ting går veldig automatisert, at du føler deg trygg på "alt" du gjør med hunden, og har basiskunnskapene inne, pluss litt generell erfaring om sykdommer, fòring, ulike treningsmetoder, hundespråk o.l så kan man kanskje kalle seg erfaren. Det er jo forskjell på "erfaren" og "ekspert".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaren vil jeg kalle en person som har hatt hund en god stund.. F.eks i 5 år.. Eller som har hatt flere hunder og vet hva som kan skje og ikke kan skje... Hvis dere skjønner hva jeg mener.. ;) Når jeg hører erfaren så tenker jeg ikke at folk skal vite ABSOLUTT ALT det er å vite om hund. Da er man mer ekspert på det området enn erfaren. Man kan godt være ekspert uten å selv ha hatt hund mener jeg. Man kan lære og vite det aller meste om hund uten selv å ha hund... Men man får mer erfaring ved å ha hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Erfaren er man vel når man har forstått at man aldri blir utlært og at det finnes mange veger fram til målet. Og at en finner den vegen som er rett for hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på meg selv som fersk og nybegynnder har hatt 1 hund i 2 år, men jeg kan mer om hund på visse områder en ei jeg kjenner som har hatt 3 hunder over 10år som går jevnlig i hundeklubb osv...

Så en fin blanding av kunnskap og erfaring(hvor lenge du har hatt hund) og hvor mye du har lært i løpet av det og hvordan du hånterer og bruker det du kan vil jeg kalle en erfaren hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel hva man legger i begrepene "erfaring" og "hundeeier". Kan man ha lang erfaring uten å ha lært så mye av den? Det finnes flust av eksempler på folk som har hatt samme jobb i mange år uten å være spesielt god i den, eller hur?

En hundeeier er vel en som eier en hund? Det kan jo bety alt fra å stå som deleier på papiret til en hund man aldri har sett til å trene flere hundesporter på et avansert nivå - og alt derimellom.

M.a.o. et klin umulig spørsmål å svare på. Sånne liker vi!

En aldersgrense på 40 høres riktig ut. Da har jeg noen få år til å gjøre meg noen erfaringer på - etter det har jeg ingen unnskyldning lenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror erfarenhet kommer av erfaring. Når man modnes og får ett hundehold preget av god kunnskap og evnte til å knytte tidligere erfaringer sammen med nye for å ta gode avgjørelser tenker jeg at man har en erfaren hundeeier.

Det er en kombinasjon av kunnskap, i teori og praksis, samt hundekontakt slik jeg ser det. Og så kan man være erfaren på enkelte områder, men uerfaren på andre igjen innenfor hundeverdenen.

Om man har hatt hund i 20 år bør man ha lært seg ganske mye og ha god evnte til å trekke sammen nye og gamle erfaringer til ny kunnskap og gode valg, men det er ikke gitt at en som har hatt hund i 20 år faktisk er erfaren og dyktig.

Jeg har hund i "23" år i den forstand at vi alltid har hatt hund i familien. Jeg har erfart masse gjennom aktiv trening av disse og har kanskje god kontakt med hunder, men selv om jeg kanskje er erfaren når det kommer til grunnleggende oppdragelse og hundekontakt er jeg uefaren med f.eks jakthundressur og utstilling og vil her kategorisere meg som fersk.

Erfarenhet kommer av kunnskap og en talentfull og aktiv hunderperson kan fort få erfaring på færre år enn en mindre aktiv og talentfull (her gitt at talent er medfødte egenskaper til en gitt "funksjon" og ikke dyktighet). MEN jeg tror ingen klarer å bli erfarne på bare ett par års hundekunnskap. De fleste trenger nok minst en 4-5 år for å tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap samt efare egne ting for at man kan kalle dem erfarne. Man trenger ett visst grunnlag for å kunne ta gode avgjørelser basert på erfaringer og kunnskap.

dette ble kanskje litt rotete, men håper noen skjønner hva jeg vil frem til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg var nok mest erfaren i slutten av tjueåra, jeg. Siden har det bare gått nedover. ;)

Min oppfattelse er at de som har sin første hund og gjerne før den er to år, er de med mest erfaring og kunnskap :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok mest erfaren i slutten av tjueåra, jeg. Siden har det bare gått nedover. :)

*Knis* - sent ute du, Ida! :) Min erfaring (ha, ha!) er at de fleste vet mest fra 14-årsalderen, når et høydepunkt sånn ca når de fyller 19, for deretter å rase nedover helt til de når "rock bottom" i 40-åra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de fleste her, man blir aldri ferdig med å få erfaringer, men hvor mye/mange erfaringer må man ha før man kan si man er erfaren hundeeier...

Det er de som har hund i 15år, å eneste de vet etter 15år er at hunden skal ha mat hver dag å må ut så den ikke tisser inne...

Så er det de som har hatt hund i 3år å vært særdeles aktiv innen flere hundesporter, gått mange kurs, kan læreteorier, flere innlæringsmetoder, pelsstell, naturmedisin, hundemassasje you name it de har prøvd det...

(men disse igjen har kanskje ikke vært gjennom hele syklusen fødsel til død, å har ingen erfaring med avliving død sorg som Djerve. skriver)

Erfaren hundeeier er en så allsidig påstand at man vet ikke hva man skal legge i uttrykket...

"Jeg er en erfaren hundeeier" - sier ikke stort...

"Jeg har lang erfaring innen *sett inn noe hunderelatert*" - da begynner det å gi litt mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...