Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er man en erfaren hundeeier?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg lurer litt på hva dere legger i ordet: erfaren hundeeier?

Når er man en erfaren hundeier? Etter 2 hunder, 10 hunder? Eller må man ha vært hundeeier i 30 år? Eller kan man være erfaren etter å ha hatt 1 hund og deltatt på masse kurs og aktive treninger osv. Eller må man ha opplevd alt fra valpekull, sykdommer, død, trent ulike hundesporter, eid vanskelige hunder.. osvosv.

Så hva skal til for å kunne si man er /blir sett på som erfaren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er noe jeg lurer på også..:P

Jeg anser meg selv som er fersk hundeeier ennå. Har hatt 1.hunden i to år nå, og synes fremdeles det er aaaalt for mye å lære, men så ser jeg jo også at jeg har mye mer kunnskap, og interesse for å lære enn hva andre venner har, selv om de har hatt hund hele livet..?? mysefistisk.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg lurer litt på det selv. Jeg føler meg ikke som nybegynner, men heller ikke som veldig erfaren. Det er enda så utrolig mye man ikke vet om.

Noen har 1 hund i 15 år, er de fortsatt "fersk" siden de "kun" har hatt 1 hund? Andre har hatt 5 hunder på 5 år. Så jeg vet ikke helt..

Jeg ser selv på noen som har drevet med hund i mange år, som erfarne. De som har hatt flere hunder opp igjennom tiden og ja rett og slett erfart en god del. Men igjen, det kommer an på hvor "Innsnevret" de har vært. Noen har jo kun drevet med en spesiell rase og en spesiell hundsport. Da blir de ikke såå erfaren når det kommer til andre ting.. hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blir aldri ferdig utlært! Så det er ikke det det står på i allefall. Jeg vil heller ikke si at det har noe med antall hundesporter du har vært borti, eller hvor vanskelig en rase er. Hvor mange hunder du har hatt, eller hvor mange år du har holdt på med hund kan, og gjør nok ofte det, spille inn på hvor erfaren man er - MEN på den annen side så finnes det jo dem som ikke gidder å sette seg inn i noe som helst hva angår hund, men kun har hund "for morro skyld". Liksom en runde rundt kvartalet og noen kopper Pedigree i matskålen. Da spiller det ingen rolle hvor lenge du har hatt hund, eller hvor mange du har hatt. Du blir ikke erfaren av slikt hundehold.

Det er et litt vanskelig spørsmål egentlig, tror ikke det finnes noe fasitsvar. Men jeg tenker litt sånn at når du har hatt et par hunder eller tre, over flere år, og du føler at ting går veldig automatisert, at du føler deg trygg på "alt" du gjør med hunden, og har basiskunnskapene inne, pluss litt generell erfaring om sykdommer, fòring, ulike treningsmetoder, hundespråk o.l så kan man kanskje kalle seg erfaren. Det er jo forskjell på "erfaren" og "ekspert".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaren vil jeg kalle en person som har hatt hund en god stund.. F.eks i 5 år.. Eller som har hatt flere hunder og vet hva som kan skje og ikke kan skje... Hvis dere skjønner hva jeg mener.. ;) Når jeg hører erfaren så tenker jeg ikke at folk skal vite ABSOLUTT ALT det er å vite om hund. Da er man mer ekspert på det området enn erfaren. Man kan godt være ekspert uten å selv ha hatt hund mener jeg. Man kan lære og vite det aller meste om hund uten selv å ha hund... Men man får mer erfaring ved å ha hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Erfaren er man vel når man har forstått at man aldri blir utlært og at det finnes mange veger fram til målet. Og at en finner den vegen som er rett for hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på meg selv som fersk og nybegynnder har hatt 1 hund i 2 år, men jeg kan mer om hund på visse områder en ei jeg kjenner som har hatt 3 hunder over 10år som går jevnlig i hundeklubb osv...

Så en fin blanding av kunnskap og erfaring(hvor lenge du har hatt hund) og hvor mye du har lært i løpet av det og hvordan du hånterer og bruker det du kan vil jeg kalle en erfaren hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel hva man legger i begrepene "erfaring" og "hundeeier". Kan man ha lang erfaring uten å ha lært så mye av den? Det finnes flust av eksempler på folk som har hatt samme jobb i mange år uten å være spesielt god i den, eller hur?

En hundeeier er vel en som eier en hund? Det kan jo bety alt fra å stå som deleier på papiret til en hund man aldri har sett til å trene flere hundesporter på et avansert nivå - og alt derimellom.

M.a.o. et klin umulig spørsmål å svare på. Sånne liker vi!

En aldersgrense på 40 høres riktig ut. Da har jeg noen få år til å gjøre meg noen erfaringer på - etter det har jeg ingen unnskyldning lenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror erfarenhet kommer av erfaring. Når man modnes og får ett hundehold preget av god kunnskap og evnte til å knytte tidligere erfaringer sammen med nye for å ta gode avgjørelser tenker jeg at man har en erfaren hundeeier.

Det er en kombinasjon av kunnskap, i teori og praksis, samt hundekontakt slik jeg ser det. Og så kan man være erfaren på enkelte områder, men uerfaren på andre igjen innenfor hundeverdenen.

Om man har hatt hund i 20 år bør man ha lært seg ganske mye og ha god evnte til å trekke sammen nye og gamle erfaringer til ny kunnskap og gode valg, men det er ikke gitt at en som har hatt hund i 20 år faktisk er erfaren og dyktig.

Jeg har hund i "23" år i den forstand at vi alltid har hatt hund i familien. Jeg har erfart masse gjennom aktiv trening av disse og har kanskje god kontakt med hunder, men selv om jeg kanskje er erfaren når det kommer til grunnleggende oppdragelse og hundekontakt er jeg uefaren med f.eks jakthundressur og utstilling og vil her kategorisere meg som fersk.

Erfarenhet kommer av kunnskap og en talentfull og aktiv hunderperson kan fort få erfaring på færre år enn en mindre aktiv og talentfull (her gitt at talent er medfødte egenskaper til en gitt "funksjon" og ikke dyktighet). MEN jeg tror ingen klarer å bli erfarne på bare ett par års hundekunnskap. De fleste trenger nok minst en 4-5 år for å tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap samt efare egne ting for at man kan kalle dem erfarne. Man trenger ett visst grunnlag for å kunne ta gode avgjørelser basert på erfaringer og kunnskap.

dette ble kanskje litt rotete, men håper noen skjønner hva jeg vil frem til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg var nok mest erfaren i slutten av tjueåra, jeg. Siden har det bare gått nedover. ;)

Min oppfattelse er at de som har sin første hund og gjerne før den er to år, er de med mest erfaring og kunnskap :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nok mest erfaren i slutten av tjueåra, jeg. Siden har det bare gått nedover. :)

*Knis* - sent ute du, Ida! :) Min erfaring (ha, ha!) er at de fleste vet mest fra 14-årsalderen, når et høydepunkt sånn ca når de fyller 19, for deretter å rase nedover helt til de når "rock bottom" i 40-åra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de fleste her, man blir aldri ferdig med å få erfaringer, men hvor mye/mange erfaringer må man ha før man kan si man er erfaren hundeeier...

Det er de som har hund i 15år, å eneste de vet etter 15år er at hunden skal ha mat hver dag å må ut så den ikke tisser inne...

Så er det de som har hatt hund i 3år å vært særdeles aktiv innen flere hundesporter, gått mange kurs, kan læreteorier, flere innlæringsmetoder, pelsstell, naturmedisin, hundemassasje you name it de har prøvd det...

(men disse igjen har kanskje ikke vært gjennom hele syklusen fødsel til død, å har ingen erfaring med avliving død sorg som Djerve. skriver)

Erfaren hundeeier er en så allsidig påstand at man vet ikke hva man skal legge i uttrykket...

"Jeg er en erfaren hundeeier" - sier ikke stort...

"Jeg har lang erfaring innen *sett inn noe hunderelatert*" - da begynner det å gi litt mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...