Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra stor til liten hund...


C.J

Recommended Posts

Jeg planlegger hund nr.2 og har et par-tre raser i kikkerten, alle små/medium av størrelse. Jeg har kun erfaring med store hunder og lurer derfor på om dere som har erfaringer med å gå fra stor til liten hund kan fortelle litt om overgangen?

Hvordan er det å trene en liten hund kontra en stor f.eks? Synes du er flere positive/negative egenskaper ved en liten kontra en stor, eller går det på en måte opp-i-opp? Jeg har vel egentlig ingen konkrete spørsmål, er mer på jakt etter deres erfaringer - så spytt ut! Alt av interesse! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting å ta med er at når man trener lp så er det vanskeligere å time belønningen siden du må bøye deg ned. Ikke et uoverkommelig problem, men du må tenke litt annerledes bare.
Det er noe av det jeg har tenkt på faktisk. Ikke uoverkommelig, men jeg ser for meg at det blir en del bøying underveis... :icon_cry:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du belønner med leke så slipper du jo det :icon_cry: Jeg prøver å gjøre litt begge deler, men det er fordi hun girer seg så veldig opp med leken at jeg er litt gjerrig på den blitt.
Jeg synes det er gøy å leke med hunden og foretrekker å bruke leke som belønning. Chantana er ikke så glad i leker, så med neste hund skal jeg være flink å bygge opp en god forsterker (leke) så tidlig som mulig :getlost: Hva bruker du bartedyret ditt til?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener lydighet med Freya nå. Planen er å starte i kl1 i september.

En av grunnene til at jeg ønsker å belønne både med godbit og lek er at hvis jeg bruker bare leken så girer hun seg så ille opp at f eksl fellesdekk er et problem - hun klarer ikke å vente på belønningen, hun bare MÅ, Må, MÅ ha den NÅ! Så der jeg vil ha mer ro bruker jeg godbit, og der jeg vil ha action bruker jeg leke. Jeg gjør det også gradvis vanskeligere for henne så hun får bare leken når hun får til øvelsen helt, og så bruker vi godbit på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden valpestadiet har jeg jobbet med dette ved å kaste godbiten på ham. Siden ettårs-alderen har han sjelden misset på en godbit. :icon_cry: Noen ganger må man såklart nærme seg med godbiten også, men det hjelper en god del i flyttreningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare positive ting å si om å gå fra stor til liten egentlig! nå har jeg jo begge deler, men det er så praktisk med den lille! den kan taes med lettere overalt, den koster mindre både med tanke på mat og utstyr, tar mindre plass osv. Jeg syntes det ikke er noe problem med tanke på å bøye med ned for å belønne. Jeg kaster som regel godbiten bortover bakken slik at hunden må reise seg opp for så å innta posisjonen jeg er ute etter på nytt (eks. når jeg øver inn sitt). Ellers bruker vi å belønne med leke når vi øver på innkalling, dette er kjempe effektivt. Bikkja kommer i 100, og det er jo nettopp det man vil når man skal ha en god innkalling.

Men jeg må jo si at jeg liker store hunder like mye jeg da, bare så det er sagt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting å ta med er at når man trener lp så er det vanskeligere å time belønningen siden du må bøye deg ned. Ikke et uoverkommelig problem, men du må tenke litt annerledes bare.

Det løser man jo enkelt ved å bruke klikker eller et ord (f.eks "Bra!") i det hunden gjør riktig, og så komme med belønningen. Jeg veksler mellom å bøye meg ned for å gi og å kaste godbiten, ettersom hva vi trener på. Det jeg syns er vanskeligst med å trene liten hund, er å få til en god fot og bakpartskontroll. Små hunder har ofte en tendens til å gå litt ut fra deg for å se deg bedre. Men hvis man finner de rette metodene, så går det fint det også. Selv om man ikke nødvendigvis driver med ren shaping, så er det mye nyttig å hente i klikkertreningen når man skal trene små hunder. Klikker/"bra" og targetstick kan f.eks komme godt med for å slippe å gå krumbøyd over halvparten av tiden under treningen :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som går i fra stor til liten kan fort gå i småhund fella. Valpen er så liten atter det går fint å tøre opp den lille tisseflekken. Valpen er så søt atte det er bare morro å høre på den tynne bjeffestemmen og slik kan det fortsette. Liten hund er en hund den også, og skal behandles som det den er, en hund. Må innrømme at jeg gikk glatt i den fella med min første dvergpinscher, og det tok laang tid å rette opp tabbene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra alaska husky, til australian sheperd til lancashire heeler:

- den lille fryser mye lettere enn de store

- morsomt og uvant å ha en valp som falt ned i fotsporene i snøen og ikke kom seg opp :whistle:

- mange rare tanker om "greier hun å gå der", "kommer hun seg opp hit", "tåler hun å møte store hunder"

- man får en stor lyst til å løfte opp hunden hele tiden, særlig i møte med andre hunder

- andre mennesker er mye mer positivt innstilt til små hunder!

- den lille trenger mye mindre mat enn de store

- meget praktisk og billig å kjøpe hundeutstyr, kan også kjøpe katteutstyr

- kjedelig at hun ikke kan bære noe særlig vekt i kløven (rosinesker og appelsiner skal ikke kimses med, altså)

- kjedelig at hun løper langsommere enn aussien på sykkelturer og skiturer

- korte bein har vanskeligere for å komme seg frem i snø

- praktisk at hun tar så mye mindre plass rent fysisk når det gjelder reise etc.

- jeg er vant til å ta i hundene mine, ta dem i pelsen for å geleide dem hit og dit og også kunne stoppe dem rent fysisk om de er på vei uten at jeg har gitt dem lov, dette er nesten klin umulig med vår lille rotte -jeg rekker jo ikke ned i tide :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...