Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra stor til liten hund...


C.J

Recommended Posts

Jeg planlegger hund nr.2 og har et par-tre raser i kikkerten, alle små/medium av størrelse. Jeg har kun erfaring med store hunder og lurer derfor på om dere som har erfaringer med å gå fra stor til liten hund kan fortelle litt om overgangen?

Hvordan er det å trene en liten hund kontra en stor f.eks? Synes du er flere positive/negative egenskaper ved en liten kontra en stor, eller går det på en måte opp-i-opp? Jeg har vel egentlig ingen konkrete spørsmål, er mer på jakt etter deres erfaringer - så spytt ut! Alt av interesse! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting å ta med er at når man trener lp så er det vanskeligere å time belønningen siden du må bøye deg ned. Ikke et uoverkommelig problem, men du må tenke litt annerledes bare.
Det er noe av det jeg har tenkt på faktisk. Ikke uoverkommelig, men jeg ser for meg at det blir en del bøying underveis... :icon_cry:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du belønner med leke så slipper du jo det :icon_cry: Jeg prøver å gjøre litt begge deler, men det er fordi hun girer seg så veldig opp med leken at jeg er litt gjerrig på den blitt.
Jeg synes det er gøy å leke med hunden og foretrekker å bruke leke som belønning. Chantana er ikke så glad i leker, så med neste hund skal jeg være flink å bygge opp en god forsterker (leke) så tidlig som mulig :getlost: Hva bruker du bartedyret ditt til?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener lydighet med Freya nå. Planen er å starte i kl1 i september.

En av grunnene til at jeg ønsker å belønne både med godbit og lek er at hvis jeg bruker bare leken så girer hun seg så ille opp at f eksl fellesdekk er et problem - hun klarer ikke å vente på belønningen, hun bare MÅ, Må, MÅ ha den NÅ! Så der jeg vil ha mer ro bruker jeg godbit, og der jeg vil ha action bruker jeg leke. Jeg gjør det også gradvis vanskeligere for henne så hun får bare leken når hun får til øvelsen helt, og så bruker vi godbit på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden valpestadiet har jeg jobbet med dette ved å kaste godbiten på ham. Siden ettårs-alderen har han sjelden misset på en godbit. :icon_cry: Noen ganger må man såklart nærme seg med godbiten også, men det hjelper en god del i flyttreningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare positive ting å si om å gå fra stor til liten egentlig! nå har jeg jo begge deler, men det er så praktisk med den lille! den kan taes med lettere overalt, den koster mindre både med tanke på mat og utstyr, tar mindre plass osv. Jeg syntes det ikke er noe problem med tanke på å bøye med ned for å belønne. Jeg kaster som regel godbiten bortover bakken slik at hunden må reise seg opp for så å innta posisjonen jeg er ute etter på nytt (eks. når jeg øver inn sitt). Ellers bruker vi å belønne med leke når vi øver på innkalling, dette er kjempe effektivt. Bikkja kommer i 100, og det er jo nettopp det man vil når man skal ha en god innkalling.

Men jeg må jo si at jeg liker store hunder like mye jeg da, bare så det er sagt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting å ta med er at når man trener lp så er det vanskeligere å time belønningen siden du må bøye deg ned. Ikke et uoverkommelig problem, men du må tenke litt annerledes bare.

Det løser man jo enkelt ved å bruke klikker eller et ord (f.eks "Bra!") i det hunden gjør riktig, og så komme med belønningen. Jeg veksler mellom å bøye meg ned for å gi og å kaste godbiten, ettersom hva vi trener på. Det jeg syns er vanskeligst med å trene liten hund, er å få til en god fot og bakpartskontroll. Små hunder har ofte en tendens til å gå litt ut fra deg for å se deg bedre. Men hvis man finner de rette metodene, så går det fint det også. Selv om man ikke nødvendigvis driver med ren shaping, så er det mye nyttig å hente i klikkertreningen når man skal trene små hunder. Klikker/"bra" og targetstick kan f.eks komme godt med for å slippe å gå krumbøyd over halvparten av tiden under treningen :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som går i fra stor til liten kan fort gå i småhund fella. Valpen er så liten atter det går fint å tøre opp den lille tisseflekken. Valpen er så søt atte det er bare morro å høre på den tynne bjeffestemmen og slik kan det fortsette. Liten hund er en hund den også, og skal behandles som det den er, en hund. Må innrømme at jeg gikk glatt i den fella med min første dvergpinscher, og det tok laang tid å rette opp tabbene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra alaska husky, til australian sheperd til lancashire heeler:

- den lille fryser mye lettere enn de store

- morsomt og uvant å ha en valp som falt ned i fotsporene i snøen og ikke kom seg opp :whistle:

- mange rare tanker om "greier hun å gå der", "kommer hun seg opp hit", "tåler hun å møte store hunder"

- man får en stor lyst til å løfte opp hunden hele tiden, særlig i møte med andre hunder

- andre mennesker er mye mer positivt innstilt til små hunder!

- den lille trenger mye mindre mat enn de store

- meget praktisk og billig å kjøpe hundeutstyr, kan også kjøpe katteutstyr

- kjedelig at hun ikke kan bære noe særlig vekt i kløven (rosinesker og appelsiner skal ikke kimses med, altså)

- kjedelig at hun løper langsommere enn aussien på sykkelturer og skiturer

- korte bein har vanskeligere for å komme seg frem i snø

- praktisk at hun tar så mye mindre plass rent fysisk når det gjelder reise etc.

- jeg er vant til å ta i hundene mine, ta dem i pelsen for å geleide dem hit og dit og også kunne stoppe dem rent fysisk om de er på vei uten at jeg har gitt dem lov, dette er nesten klin umulig med vår lille rotte -jeg rekker jo ikke ned i tide :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...