Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du? Kupere hale/ører..


Isabel

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar
Jeg er enig med deg.. Kuperte hunder blir strammere og flottere ,mens en ukupert er rett og slett mere...hund :blink:

Veldig godt skrevet :ahappy: Man får mer lyst til å kose med en som har normale ører og hale. Den kuperte dvergschnauzeren så rett og slett sinna ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Veldig spenennde det du sa med ørekupering og at oppdretter merket forskjell. Vet du om det er sånn ved hale kupering også ?

( ettersom jeg har forstått gjøres dette med engang valpene er født og det krever ikke så mye "etterarbeid" som ørekupering med "lime" sammen og dorull )

Bare nysgjerrige

Om man har sett en haleløs hund så merker man fort at hunden kommuniserere like bra uten hale som med hale. Man merker egentlig ikke at hunden ikke har hale ...rett og slett. Ihvertfall på min rase. De jeg kjenner som er født stumphale har ikke noen problemer iforhold til møte andre hunder, vise kropps språk etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en ser bort fra det emosjonelle og politiske og faktiske i kuperingen - hvorfor reagerer folk så med avsky på kuperte ører? Er ørene like stygge på en schäferhund eller en belgisk fårehund?

Ser schäferører stygge ut?

Hvis ikke, hvorfor er da kuperte dobermannører stygge?

Jeg har ingen problem med å se estetikken i kupering - du får en mer elegant og avsluttende rygglinje (for ører), det ser staslig ut.

Men jeg har ingen problem med å være imot kupering for det, fordi estetikk ikke er et godt nok argument for å gjøre det.

Bare nysgjerrig på avskyen enkelte får ved synet av noen ståører, men ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel nevnt det i andre diskusjoner, men en belgisk oppdretter som alltid kuperte ørene på valpene, fikk seg en aha-opplevelse da en kamerat av meg skulle kjøpe valp av henne. Han skulle jo ha ukupert hund, så den ene valpen ble da ikke ørekupert, mens resten ble det. Hun merket svært stor forskjell i adferden på valpene i lang tid etter kuperingen. Den ukuperte var kvikk og fin og "normal" selvsagt, mens de kuperte var helt tydelig preget av kuperingen.

Interessant! (Men ikke overraskende...) Vet du noe om hva oppdretteren har tenkt i forhold til kupering av senere kull? Er hun interessert i å slutte med det eller "må" hun fortsette pga. standard, utstillinger og etterspørsel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en ser bort fra det emosjonelle og politiske og faktiske i kuperingen - hvorfor reagerer folk så med avsky på kuperte ører? Er ørene like stygge på en schäferhund eller en belgisk fårehund?

Ser schäferører stygge ut?

Hvis ikke, hvorfor er da kuperte dobermannører stygge?

Jeg har ingen problem med å se estetikken i kupering - du får en mer elegant og avsluttende rygglinje (for ører), det ser staslig ut.

Men jeg har ingen problem med å være imot kupering for det, fordi estetikk ikke er et godt nok argument for å gjøre det.

Bare nysgjerrig på avskyen enkelte får ved synet av noen ståører, men ikke alle.

Jeg har ikke sett så mange ørekupperte hunder i virkeligheten. På bilder synes jeg ofte det ser veldig flott ut, på dobermann osv.

Men de jeg faktisk har sett på nært hold, ser ikke bra ut. Ser at det ikke skal være sånn, tydelig arrkant osv. Nå er det jo forskjell da, hvor mye som taes bort og sånn. Det jeg har sett er typen dogo argentino, og da ser det jo bare merkelig ut etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

homer.jpgcannibal_jag_chaume_bois_dieu1.jpg

(Begge bilder hentet fra den franske briardklubbens sider).

Jeg syns faktisk disse var litt fine kupert. Men ellers syns jeg det blir unaturlig med kupering og jeg syns det er unødvendig at de må gå gjennom noe så smerte fult bare for å få en mer elegant og avsluttende rygglinje .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett så mange ørekupperte hunder i virkeligheten. På bilder synes jeg ofte det ser veldig flott ut, på dobermann osv.

Men de jeg faktisk har sett på nært hold, ser ikke bra ut. Ser at det ikke skal være sånn, tydelig arrkant osv. Nå er det jo forskjell da, hvor mye som taes bort og sånn. Det jeg har sett er typen dogo argentino, og da ser det jo bare merkelig ut etter min mening.

Det er klart, det er forskjell på kuperingene - noen får "ordinære" ståører, andre fjerner omtrent hele ørelappen.

Jeg syns faktisk disse var litt fine kupert. Men ellers syns jeg det blir unaturlig med kupering og jeg syns det er unødvendig at de må gå gjennom noe så smerte fult bare for å få en mer elegant og avsluttende rygglinje .

Jeg antar den var rettet til meg, og poenget mitt er altså at det er mulig å synes at noe er pent - uten å verken forsvare eller ønske handlingene som fører til det. En kan ha motstridende meninger om noe, en må ikke være kategorisk og overdrevent det ene eller det andre.

Rent estetisk synes jeg - og andre - at kuperte ører gir en helt annen reisning på hunden, gjør noe med rygglinjen - de hvite dvergschnauzerne er for meg et tydelig eksempel på det, den stramme holdningen blir litt punktert av "flappører". Men, målet helliger ikke middelet.

Når det er sagt, er det mulig at det er noen generasjonsforskjeller her? Vi som er mer vant til å se kuperte hunder har kanskje et mer avbalansert eller avslappet forhold til det estetiske? Jeg reagerer minimalt når jeg ser en kupert hund, har sett drøssevis av det før, mens jeg vet at flere som er yngre enn meg eller har kortere fartstid i hundemiljøet får blødende hjerter kun av synet.

Jeg har vært på kurs i helga med noen dobermenn, og jeg reagerte mer på den som var brun enn den som var kupert - førstnevnte ga et mer fremmed og "feil" bilde enn den kuperte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Veldig spenennde det du sa med ørekupering og at oppdretter merket forskjell. Vet du om det er sånn ved hale kupering også ? ( ettersom jeg har forstått gjøres dette med engang valpene er født og det krever ikke så mye "etterarbeid" som ørekupering med "lime" sammen og dorull ) Bare nysgjerrige

Jeg vet ikke stort om halekupering, men siden valpene er så mye yngre når det skjer vil jeg anta at valpene som sådan ikke blir nevneverdig påvirket av dette senere iallefall (bevisstheten omkring smerte er neppe særlig utvilket når valpene er så unge).

Om man har sett en haleløs hund så merker man fort at hunden kommuniserere like bra uten hale som med hale. Man merker egentlig ikke at hunden ikke har hale ...rett og slett. Ihvertfall på min rase. De jeg kjenner som er født stumphale har ikke noen problemer iforhold til møte andre hunder, vise kropps språk etc

Jeg tror heller ikke språket til hundene seg i mellom blir påvirket i særlig grad av en kupering. Bruk av hale og ører er svært tydelige signaler og er vel mer å regne som utropstegn eller krigstyper i språksammenheng. For oss mennesker derimot kan sikkert manglende hale ha noe å si dersom man ikke er spesielt god på hundespråk og ser alle de andre nyansene de benytter.

Jeg har ingen problem med å se estetikken i kupering - du får en mer elegant og avsluttende rygglinje (for ører), det ser staslig ut. Men jeg har ingen problem med å være imot kupering for det, fordi estetikk ikke er et godt nok argument for å gjøre det.

På briarder har vi vel egentlig sett at folk ser seg litt blinde på at hundene får lange, flotte halser når ørene er kupert, og at man dermed ikke har lagt nok vekt på en godt tilbakelagt skulder.

Interessant! (Men ikke overraskende...) Vet du noe om hva oppdretteren har tenkt i forhold til kupering av senere kull? Er hun interessert i å slutte med det eller "må" hun fortsette pga. standard, utstillinger og etterspørsel?

Hun sa at hun aldri ville kupere hunder mer etter den opplevelsen iallefall. Hva hun ville gjort i praksis vet jeg ikke da dette ble det siste kullet hennes, dessverre. Denne oppdretteren var ikke opptatt av utstilling, så kuperingen ble nok gjort kun av gammel vane fordi alle andre gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På briarder har vi vel egentlig sett at folk ser seg litt blinde på at hundene får lange, flotte halser når ørene er kupert, og at man dermed ikke har lagt nok vekt på en godt tilbakelagt skulder.

Og det er et godt poeng - og er jo mye slik vi fremdeles handler. Hvorfor står ellers GD-folket og holder opp ørene, og springerfolket holder ut halen? Det er jo for å gi synsbedrag/synsinntrykk. På samme måte som at en lar en hund med dårlige bakbeinsvinkler stå litt skjevt, løper skjevt til venstre for dommeren for å skjule en løs front, eller stadig plukker på det pene hodet...

Jeg husker ikke hvem som sa det, men jeg hørte at på springer og labrador og de rasene hvor en ofte tar av lenka under oppstilling, så gjøres dette for å gi inntrykk av en lengre hals - og at det ofte er de med kort hals som gjør det, mens de med tilstrekkelig/god hals ikke trenger å gjøre det (det er jo mye å holde styr på, når lenker skal av og på, haler stå ut, hoder holdes, osv). Så i sitt forsøk på å gi illusjon av en lang hals kan de samtidig si at halsen er for kort.

Sorry OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke akkurat om jeg ser en kupert hund.. Jeg tenker ikke herregud hva er det de har gjort mot stakkars hunden..!? Men kan vel hende at i "gamle dager" var det vel greit... Og det var vanlig å gjøre slikt mot hunden for at den skal "se penere ut", noe jeg ikke synes noe særlig om.. :ahappy: Bra tider forandrer seg og det blir mindre vanlig!

Ellers syns jeg ikke man kan kupere haler på valper med god samvittighet bare fordi man gjør det med engang de er født.. Jeg tror de føler smerte på lik linje med andre ungdyr, og synes det er feil å kupere fordi man regner med at valpene ikke har fått utviklet smertesystemet sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en ser bort fra det emosjonelle og politiske og faktiske i kuperingen - hvorfor reagerer folk så med avsky på kuperte ører? Er ørene like stygge på en schäferhund eller en belgisk fårehund?

Ser schäferører stygge ut?

Hvis ikke, hvorfor er da kuperte dobermannører stygge?

Jeg selv, som har sett på hundervis av bilder og filmer av kuperte dobbere, er ikke itvil i om at ørene ser kunstige ut. Det er ganske få som har fine kuperte ører, for flertallet har noe som ligner lange djevelhorn av ører som ser rett og slett kunstige ut. Jeg syns ikke det kan sammenlignes med en schæfer eller terv som har naturlige, fine ører.

Selv om mange raser kler konseptet ståører, vil kuperte ører ofte se kunstige ut. På noen ser de skjært ut, sydd i og noen står ikke helt opp engang og henger og slenger, andre kler ikke hundens hode. tross alt er det vi mennesker som klipper og syr, kontra det naturen skaper selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv, som har sett på hundervis av bilder og filmer av kuperte dobbere, er ikke itvil i om at ørene ser kunstige ut. Det er ganske få som har fine kuperte ører, for flertallet har noe som ligner lange djevelhorn av ører som ser rett og slett kunstige ut. Jeg syns ikke det kan sammenlignes med en schæfer eller terv som har naturlige, fine ører.

Selv om mange raser kler konseptet ståører, vil kuperte ører ofte se kunstige ut. På noen ser de skjært ut, sydd i og noen står ikke helt opp engang og henger og slenger, andre kler ikke hundens hode. tross alt er det vi mennesker som klipper og syr, kontra det naturen skaper selv.

Vel, nå er det mange naturlige ører som også er dårlige - står feil, er for store eller for små, står ut, også videre. Naturen er heller ingen perfeksjonist.

Arr må en ganske nærme for å se.

veldig ot men hvorfor prøver man ikke å avle frem noen av disse rasene med stå ører?? når det er såpass mange entusiaster?

Fordi det er umulig, uten å blande inn andre raser? Hvis ståører var en genetisk mulighet på dobermann eller grand danois eller what ever, ville en måttet se det nå og da, selv om det var recessivt. Dermed må en gjøre som det en gang i tiden ble gjort med boxer for å få medfødt stumphale (siden en savnet den kuperte halen) - parre inn en rase som er bærer av gen for ståører. Og da begynner vi å snakke om en så omstendelig prosess at det blir vanskelig, henimot urealistisk, å få til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig ot men hvorfor prøver man ikke å avle frem noen av disse rasene med stå ører?? når det er såpass mange entusiaster?

Jeg kan kun svare for dobermann, og etter å ha lest historie om dobermann, er dette blitt prøvd. Men dette klarte de ikke å få avlet inn, så derfor begynte de å kupere ørene istedet. Det er ihvertfall det jeg har lest, men om det stemmer vet jeg ikke. Men det høres sannsynlig ut siden rasen er såpass ny, og jeg vil anta at å få hengeører til å bli ståører vil ta ganske lang tid, og 100 år er ikke nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er det mange naturlige ører som også er dårlige - står feil, er for store eller for små, står ut, også videre. Naturen er heller ingen perfeksjonist.

Arr må en ganske nærme for å se.

ja det kan oppstå rare ører på alle hunder, men jeg vil påstå at ingen naturlige ører vil se så kunstige ut som kuperte. Det er bedre at naturen skaper rare ører iblandt, enn at vi mennesker gjør det. Naturlige rare ører får sin sjarm syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...