Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener du? Kupere hale/ører..


Isabel

Recommended Posts

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar
Jeg er enig med deg.. Kuperte hunder blir strammere og flottere ,mens en ukupert er rett og slett mere...hund :blink:

Veldig godt skrevet :ahappy: Man får mer lyst til å kose med en som har normale ører og hale. Den kuperte dvergschnauzeren så rett og slett sinna ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Veldig spenennde det du sa med ørekupering og at oppdretter merket forskjell. Vet du om det er sånn ved hale kupering også ?

( ettersom jeg har forstått gjøres dette med engang valpene er født og det krever ikke så mye "etterarbeid" som ørekupering med "lime" sammen og dorull )

Bare nysgjerrige

Om man har sett en haleløs hund så merker man fort at hunden kommuniserere like bra uten hale som med hale. Man merker egentlig ikke at hunden ikke har hale ...rett og slett. Ihvertfall på min rase. De jeg kjenner som er født stumphale har ikke noen problemer iforhold til møte andre hunder, vise kropps språk etc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en ser bort fra det emosjonelle og politiske og faktiske i kuperingen - hvorfor reagerer folk så med avsky på kuperte ører? Er ørene like stygge på en schäferhund eller en belgisk fårehund?

Ser schäferører stygge ut?

Hvis ikke, hvorfor er da kuperte dobermannører stygge?

Jeg har ingen problem med å se estetikken i kupering - du får en mer elegant og avsluttende rygglinje (for ører), det ser staslig ut.

Men jeg har ingen problem med å være imot kupering for det, fordi estetikk ikke er et godt nok argument for å gjøre det.

Bare nysgjerrig på avskyen enkelte får ved synet av noen ståører, men ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel nevnt det i andre diskusjoner, men en belgisk oppdretter som alltid kuperte ørene på valpene, fikk seg en aha-opplevelse da en kamerat av meg skulle kjøpe valp av henne. Han skulle jo ha ukupert hund, så den ene valpen ble da ikke ørekupert, mens resten ble det. Hun merket svært stor forskjell i adferden på valpene i lang tid etter kuperingen. Den ukuperte var kvikk og fin og "normal" selvsagt, mens de kuperte var helt tydelig preget av kuperingen.

Interessant! (Men ikke overraskende...) Vet du noe om hva oppdretteren har tenkt i forhold til kupering av senere kull? Er hun interessert i å slutte med det eller "må" hun fortsette pga. standard, utstillinger og etterspørsel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en ser bort fra det emosjonelle og politiske og faktiske i kuperingen - hvorfor reagerer folk så med avsky på kuperte ører? Er ørene like stygge på en schäferhund eller en belgisk fårehund?

Ser schäferører stygge ut?

Hvis ikke, hvorfor er da kuperte dobermannører stygge?

Jeg har ingen problem med å se estetikken i kupering - du får en mer elegant og avsluttende rygglinje (for ører), det ser staslig ut.

Men jeg har ingen problem med å være imot kupering for det, fordi estetikk ikke er et godt nok argument for å gjøre det.

Bare nysgjerrig på avskyen enkelte får ved synet av noen ståører, men ikke alle.

Jeg har ikke sett så mange ørekupperte hunder i virkeligheten. På bilder synes jeg ofte det ser veldig flott ut, på dobermann osv.

Men de jeg faktisk har sett på nært hold, ser ikke bra ut. Ser at det ikke skal være sånn, tydelig arrkant osv. Nå er det jo forskjell da, hvor mye som taes bort og sånn. Det jeg har sett er typen dogo argentino, og da ser det jo bare merkelig ut etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

homer.jpgcannibal_jag_chaume_bois_dieu1.jpg

(Begge bilder hentet fra den franske briardklubbens sider).

Jeg syns faktisk disse var litt fine kupert. Men ellers syns jeg det blir unaturlig med kupering og jeg syns det er unødvendig at de må gå gjennom noe så smerte fult bare for å få en mer elegant og avsluttende rygglinje .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett så mange ørekupperte hunder i virkeligheten. På bilder synes jeg ofte det ser veldig flott ut, på dobermann osv.

Men de jeg faktisk har sett på nært hold, ser ikke bra ut. Ser at det ikke skal være sånn, tydelig arrkant osv. Nå er det jo forskjell da, hvor mye som taes bort og sånn. Det jeg har sett er typen dogo argentino, og da ser det jo bare merkelig ut etter min mening.

Det er klart, det er forskjell på kuperingene - noen får "ordinære" ståører, andre fjerner omtrent hele ørelappen.

Jeg syns faktisk disse var litt fine kupert. Men ellers syns jeg det blir unaturlig med kupering og jeg syns det er unødvendig at de må gå gjennom noe så smerte fult bare for å få en mer elegant og avsluttende rygglinje .

Jeg antar den var rettet til meg, og poenget mitt er altså at det er mulig å synes at noe er pent - uten å verken forsvare eller ønske handlingene som fører til det. En kan ha motstridende meninger om noe, en må ikke være kategorisk og overdrevent det ene eller det andre.

Rent estetisk synes jeg - og andre - at kuperte ører gir en helt annen reisning på hunden, gjør noe med rygglinjen - de hvite dvergschnauzerne er for meg et tydelig eksempel på det, den stramme holdningen blir litt punktert av "flappører". Men, målet helliger ikke middelet.

Når det er sagt, er det mulig at det er noen generasjonsforskjeller her? Vi som er mer vant til å se kuperte hunder har kanskje et mer avbalansert eller avslappet forhold til det estetiske? Jeg reagerer minimalt når jeg ser en kupert hund, har sett drøssevis av det før, mens jeg vet at flere som er yngre enn meg eller har kortere fartstid i hundemiljøet får blødende hjerter kun av synet.

Jeg har vært på kurs i helga med noen dobermenn, og jeg reagerte mer på den som var brun enn den som var kupert - førstnevnte ga et mer fremmed og "feil" bilde enn den kuperte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: Veldig spenennde det du sa med ørekupering og at oppdretter merket forskjell. Vet du om det er sånn ved hale kupering også ? ( ettersom jeg har forstått gjøres dette med engang valpene er født og det krever ikke så mye "etterarbeid" som ørekupering med "lime" sammen og dorull ) Bare nysgjerrige

Jeg vet ikke stort om halekupering, men siden valpene er så mye yngre når det skjer vil jeg anta at valpene som sådan ikke blir nevneverdig påvirket av dette senere iallefall (bevisstheten omkring smerte er neppe særlig utvilket når valpene er så unge).

Om man har sett en haleløs hund så merker man fort at hunden kommuniserere like bra uten hale som med hale. Man merker egentlig ikke at hunden ikke har hale ...rett og slett. Ihvertfall på min rase. De jeg kjenner som er født stumphale har ikke noen problemer iforhold til møte andre hunder, vise kropps språk etc

Jeg tror heller ikke språket til hundene seg i mellom blir påvirket i særlig grad av en kupering. Bruk av hale og ører er svært tydelige signaler og er vel mer å regne som utropstegn eller krigstyper i språksammenheng. For oss mennesker derimot kan sikkert manglende hale ha noe å si dersom man ikke er spesielt god på hundespråk og ser alle de andre nyansene de benytter.

Jeg har ingen problem med å se estetikken i kupering - du får en mer elegant og avsluttende rygglinje (for ører), det ser staslig ut. Men jeg har ingen problem med å være imot kupering for det, fordi estetikk ikke er et godt nok argument for å gjøre det.

På briarder har vi vel egentlig sett at folk ser seg litt blinde på at hundene får lange, flotte halser når ørene er kupert, og at man dermed ikke har lagt nok vekt på en godt tilbakelagt skulder.

Interessant! (Men ikke overraskende...) Vet du noe om hva oppdretteren har tenkt i forhold til kupering av senere kull? Er hun interessert i å slutte med det eller "må" hun fortsette pga. standard, utstillinger og etterspørsel?

Hun sa at hun aldri ville kupere hunder mer etter den opplevelsen iallefall. Hva hun ville gjort i praksis vet jeg ikke da dette ble det siste kullet hennes, dessverre. Denne oppdretteren var ikke opptatt av utstilling, så kuperingen ble nok gjort kun av gammel vane fordi alle andre gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På briarder har vi vel egentlig sett at folk ser seg litt blinde på at hundene får lange, flotte halser når ørene er kupert, og at man dermed ikke har lagt nok vekt på en godt tilbakelagt skulder.

Og det er et godt poeng - og er jo mye slik vi fremdeles handler. Hvorfor står ellers GD-folket og holder opp ørene, og springerfolket holder ut halen? Det er jo for å gi synsbedrag/synsinntrykk. På samme måte som at en lar en hund med dårlige bakbeinsvinkler stå litt skjevt, løper skjevt til venstre for dommeren for å skjule en løs front, eller stadig plukker på det pene hodet...

Jeg husker ikke hvem som sa det, men jeg hørte at på springer og labrador og de rasene hvor en ofte tar av lenka under oppstilling, så gjøres dette for å gi inntrykk av en lengre hals - og at det ofte er de med kort hals som gjør det, mens de med tilstrekkelig/god hals ikke trenger å gjøre det (det er jo mye å holde styr på, når lenker skal av og på, haler stå ut, hoder holdes, osv). Så i sitt forsøk på å gi illusjon av en lang hals kan de samtidig si at halsen er for kort.

Sorry OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer ikke akkurat om jeg ser en kupert hund.. Jeg tenker ikke herregud hva er det de har gjort mot stakkars hunden..!? Men kan vel hende at i "gamle dager" var det vel greit... Og det var vanlig å gjøre slikt mot hunden for at den skal "se penere ut", noe jeg ikke synes noe særlig om.. :ahappy: Bra tider forandrer seg og det blir mindre vanlig!

Ellers syns jeg ikke man kan kupere haler på valper med god samvittighet bare fordi man gjør det med engang de er født.. Jeg tror de føler smerte på lik linje med andre ungdyr, og synes det er feil å kupere fordi man regner med at valpene ikke har fått utviklet smertesystemet sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en ser bort fra det emosjonelle og politiske og faktiske i kuperingen - hvorfor reagerer folk så med avsky på kuperte ører? Er ørene like stygge på en schäferhund eller en belgisk fårehund?

Ser schäferører stygge ut?

Hvis ikke, hvorfor er da kuperte dobermannører stygge?

Jeg selv, som har sett på hundervis av bilder og filmer av kuperte dobbere, er ikke itvil i om at ørene ser kunstige ut. Det er ganske få som har fine kuperte ører, for flertallet har noe som ligner lange djevelhorn av ører som ser rett og slett kunstige ut. Jeg syns ikke det kan sammenlignes med en schæfer eller terv som har naturlige, fine ører.

Selv om mange raser kler konseptet ståører, vil kuperte ører ofte se kunstige ut. På noen ser de skjært ut, sydd i og noen står ikke helt opp engang og henger og slenger, andre kler ikke hundens hode. tross alt er det vi mennesker som klipper og syr, kontra det naturen skaper selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv, som har sett på hundervis av bilder og filmer av kuperte dobbere, er ikke itvil i om at ørene ser kunstige ut. Det er ganske få som har fine kuperte ører, for flertallet har noe som ligner lange djevelhorn av ører som ser rett og slett kunstige ut. Jeg syns ikke det kan sammenlignes med en schæfer eller terv som har naturlige, fine ører.

Selv om mange raser kler konseptet ståører, vil kuperte ører ofte se kunstige ut. På noen ser de skjært ut, sydd i og noen står ikke helt opp engang og henger og slenger, andre kler ikke hundens hode. tross alt er det vi mennesker som klipper og syr, kontra det naturen skaper selv.

Vel, nå er det mange naturlige ører som også er dårlige - står feil, er for store eller for små, står ut, også videre. Naturen er heller ingen perfeksjonist.

Arr må en ganske nærme for å se.

veldig ot men hvorfor prøver man ikke å avle frem noen av disse rasene med stå ører?? når det er såpass mange entusiaster?

Fordi det er umulig, uten å blande inn andre raser? Hvis ståører var en genetisk mulighet på dobermann eller grand danois eller what ever, ville en måttet se det nå og da, selv om det var recessivt. Dermed må en gjøre som det en gang i tiden ble gjort med boxer for å få medfødt stumphale (siden en savnet den kuperte halen) - parre inn en rase som er bærer av gen for ståører. Og da begynner vi å snakke om en så omstendelig prosess at det blir vanskelig, henimot urealistisk, å få til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig ot men hvorfor prøver man ikke å avle frem noen av disse rasene med stå ører?? når det er såpass mange entusiaster?

Jeg kan kun svare for dobermann, og etter å ha lest historie om dobermann, er dette blitt prøvd. Men dette klarte de ikke å få avlet inn, så derfor begynte de å kupere ørene istedet. Det er ihvertfall det jeg har lest, men om det stemmer vet jeg ikke. Men det høres sannsynlig ut siden rasen er såpass ny, og jeg vil anta at å få hengeører til å bli ståører vil ta ganske lang tid, og 100 år er ikke nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er det mange naturlige ører som også er dårlige - står feil, er for store eller for små, står ut, også videre. Naturen er heller ingen perfeksjonist.

Arr må en ganske nærme for å se.

ja det kan oppstå rare ører på alle hunder, men jeg vil påstå at ingen naturlige ører vil se så kunstige ut som kuperte. Det er bedre at naturen skaper rare ører iblandt, enn at vi mennesker gjør det. Naturlige rare ører får sin sjarm syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...