Gå til innhold
Hundesonen.no

Musikk i bilen


MonicaT

Recommended Posts

Jeg kjører en del bil og hører både på cd og radio

På favoritt sangene hender det rett som det er at volumet skrues opp litt.

Tenker du på og tar hensyn til hunden og musikk volum når du kjører ?

Hører hunden musikk lyden på samme måte som oss ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er jo ikke gammel nok til å kjøre bil selv, men det er uansett alltid jeg som styrer med musikken.

Når vi kjører uten hund så står volumet på rundt 35-40, og da er bassen koblet inn.

Kjører vi med hund så står volumet sjeldent på over 20, og bassen er av.

Så ja, vil si vi tar hensyn til bikkjene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å virkelig ha volum på musikken og bassen på for fullt, men hvis hunden er med, tar jeg absolutt hensyn. Den jeg har nå er mer ømfintlig for lyder, så da har jeg ikke så veldig høyt. Jeg ser på hunden om volumet er ok. Den forrige hunden brydde seg ikke om høy lyd og lå og sov, selv med mye musikk. Men hun reagerte på hjemmekinoanlegget de første gangene, og ble litt redd, men så ble hun vandt til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM
Spiller aldri så høy musikk i bilen at jeg trenger å tenke over om bikja er med eller ikke.

Samme her :) Kjører ikke bil enda selv da, men moren min er ikke akkurat den typen som har på musikk på full guffe, og ikke faren min heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg er en person som liker lyd. Både i stuen og i bil. På stuen så forflytter ikke dyrene seg fra høytalerene en gang. (men altså jeg spiller ikke ekstrem volum, ikke kunne snakke sammen lyd).

For øyeblikket prøver jeg å finne ut hvordan jeg skal koble ut høytalerene bak i bilen. Finner ikke knappen på bilanlegget.

Så nei, jeg kan egentlig ikke si at jeg tar hensyn, jeg spiller så høyt jeg vil og inne kan dyrene forflytte seg og dem velger å ikke gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ahr en sånn finfin "fader" knapp på stereoanlegget i bilen, sann at når bikkja er med kan jeg spille kun på høytalerene fremme rundt hodet mitt, og ikkenoe bak hos vovan, Når jeg gjør dette så dør også bassen, så jada, jeg tar nok hensyn. Ikke at jeg tror det har så mye å si egentlig da, for bikkja stresser livskiten av seg uanset i bil hu.. Er faktisk nesten roligere når jeg har på litt lyd, for da hører hun ikke "suset" utenifra så godt..:)

Når jeg kjører alene så dunker det godt til tider, for jeg er en liten "skapråner":lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, subwoofer "off" når hundene er med. Ellers er det full guffe :) men ja, tar hensyn til hundene og spiller ikke høyt med dem i bilen, basseren er som sagt også slått av, men så står den også bak der sammen med hundene og syns det er vel drøyt og utsette dem for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiller musikk både hjemme og i bilen med hund. Bridie bryr seg ikke nevneverdig. Sku jeg se at hun bryr seg når hun ligger bak i bilen (nærmest høyttalere og basskasse) får hun ligge på gulvet fremi bilen.

Men Bridie må nok tåle litt bråk ja. Noe hun gjør uten store problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bil er så lang frem i framtiden at det gidder jeg ikke tenke på enda (men komme nok til å ta hensyn, jeg pleier liksom det). Men her hjemme hører jeg på hva jeg vil. Er ikke noen stor rfan av vondt-i-hodet-styrke, så tviler sterkt på at hundene bryr seg noe særlig om det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar noe hensyn. Har en dyr 10" i baggasjen og to 6x9" i hatthylla. Når jeg kjører alene har jeg det så høyt at jeg får litt vondt i øra innimellom, men med hunden med har jeg det på normalt nivå, med bassern på.

Har forresten to veldig bråkete biler (en uten eksos og en med 2,5" strakt rør), så de er vandt med bruldring og bråking.

Tar ikke hensyn til dem hvis jeg spiller musikk eller ser på film hjemme. Da står subben på fullt. Blir det for ille, er det ingen som tvinger dem til å være i stua.

Tror denne "taktikken" er fin, for ingen av dyra reagerer på torden/lyn, veiarbeid eller fyrverkeri, selv om vi er på tur når det står på. De sover vanligvis som steiner, uansett hvor bråkete det er rundt dem :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar litt hensyn. Kommer an på om jeg hører rock eller lettere ambient.. Dessuten tror jeg min fantastiske karaokesynging i bilen er verre enn volumet :ahappy: Det får hun jaggu leve med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar litt hensyn ja.. Bass er av, og det er kun de to fremste høytalerene som er på, de bakerste (som går "rett inn" i dobbeltburet) er kun på når ingen hunder er med meg. Nå kjører vi en god del langturer i løpet av året, og det sier seg selv at man blir litt sliten og lei etter 7-10t i bil.. Så musikken blir nok høyere og høyere etter hvert som jeg blir vandt til lydnivået og trenger det litt høyere for å "holde meg oppe"...

Hjemme har vi ofte "vaskemusikk" på høyt, men da kan hundene gå å legge seg et annet sted om de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar ikke så mye hensyn. Hunden er vant til høyt volum og har ingen problemer med det. Men dersom jeg ser at hun reagerer eller har med andre hunder som ikke er like trygge så skrur jeg selvsagt ned lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar hensyn i bilen, for der kan ikke hundene gå unna.

Så selv om jeg etter sigende skal ha veldig bra høytalere i bakluka (Stasjonsvogn), så kjører jeg lyden over fabrikkmoterte høytalere i dashbordet. Og det gir ikke spesielt bra lyd.

Inne kan jeg godt guffe på av og til. Hundene legger seg lenger bak i stua hvis de synes det blir høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ikke spesielt hensyn til hunden, fordi jeg for det første ikke hører alt for høyt på musikk uansett, og i alle fall ikke så høyt at det er ubehagelig (for verken meg eller noen av de andre som er i bilen). Dessuten liker jeg - som når jeg går eller sykler - å ikke ha musikken for høyt, slik at jeg er i stand til å høre noenlunde hva som foregår rundt meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skylder på hundene. :-P Tar kjempehensyn til de og spiller ikke høy musikk hverken i bil eller hjemme, men det er fordi det egentlig er jeg som ikke utstår det... :-P (men mye lettere å si at folk skal ta hensyn til hundene, og når jeg først har de, må jeg da kunne bruke de til noe....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min hund elsker å høre på musikk i bilen. han sitter å piper hvis vi ikke hører på musikk, så fort det er på, slutter han. Og han legger seg rolig ned og lukker øynene! Men nå har vi aldri musikken så veldig høyt på. men det er nok over gjenomsnittet til tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er klart jeg tar hensyn til hunden - både hjemme og i bilen.

I biler som har høytalere forran og bak, regurerer jeg lyden så den bare spiller forran - og i min nåværende er det bare høytalere forran.

Jeg har ofte på musikke eller radio hjemme, og jeg setter alltid på radioen, på lavt volum, før jeg går. Jeg innbiller meg at det blir litt mindre ensomt når det ikke er helt stille hjemme (også fordi det uansett er sjelden der er det), og så slipper hun høre på smålydene fra naboene som ellers kunne satt i gang litt vaktmurring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...